Kap 1 + 2 Flashcards
(36 cards)
Hva er en bedrift?
Det blir alltid drevet en eller annen form for virksomhet i en bedrift. Denne virksomheten kan for eksempel være å reparere biler, lage møbler, klippe hår eller selge varer.
I tillegg krever vi at bedriften har som formål å tjene penger på virksomheten.
Virksomheter med ikke-økonomiske formål, for eksempel idrettslag og musikkorps, er ikke bedrifter.
Bedrift definisjon
En bedrift er en fysisk og organisatorisk enhet hvor det drives forløpende økonomisk virksomhet.
Typer bedrifter
Alt etter hvilken type virksomhet bedriften driver, kan vi skille mellom • tjenesteytende bedrifter • handelsbedrifter • industribedrifter • håndverksbedrifter
Tjenesteytende
Tjenesteytende bedrifter selger tjenester.
Bedriftene kan være svært forskjellige når vi tenker på størrelsen eller typen tjeneste bedriften tilbyr.
Eksempler på tjenesteytende bedrifter er banker, forsikringsselskaper, hoteller, transport bedrifter, frisørsalonger, regnskaps kontorer, arkitekter, advokater og tannleger.
Handelsbedrifter
Handelsbedrifter kjøper inn varer og selger dem videre.
Engrosbedrifter kjøper inn varer fra ulike produsentbedrifter, setter sammen et vareutvalg og selger videre til detaljister.
Engrosbedrifter finner vi innenfor mange forskjellige bransjer, for eksempel dagligvarer, sport, elektriske artikler og klær.
Detaljistbedrifter selger til forbrukere, det vil si til privatpersoner, eller til andre bedrifter.
Detaljistbedriftene kaller vi ofte forretninger eller butikker.
Industribedrifter
Industribedrifter kjøper inn råvarer eller halvfabrikata som blir bearbeidet til nye produkter. Masseproduksjon av en vare eller noen vareslag er ofte et typisk trekk ved en industribedrift.
Bearbeidingen skjer vanligvis ved hjelp av maskiner og avansert datateknisk utstyr. Som eksempel på industribedrifter kan vi nevne møbelfabrikker, oljeraffinerier, papirfabrikker og produsenter av næringsmidler.
Håndverksbedrifter
Håndverksbedrifter er ofte små bedrifter med bare en eller noen få personer ansatt i hver bedrift.
Det produseres ofte bare en enhet eller noen få enheter av hver vare.
Varene er ofte spesialtilpasset til kundens behov.
Produksjonen skjer ofte etter håndverksmessige
tradisjoner og er ikke så automatisert som i en industribedrift.
Håndverkeren bruker ofte maskiner og andre tekniske hjelpemidler.
I byggfagene har vi særlig mange håndverkere. Vi kan nevne snekkere, elektrikere, rørleggere og malere. Eksempler fra andre bransjer er gullsmeder, urmakere, skreddere og buntmakere.
Forskjeller i regnskap mellom bedrifter
I utgangspunktet er det ingen stor forskjell mellom regnskapene i bedrifter i ulike typer virksomheter.
En del kontoer er forskjellige, men hovedprinsippene for føring og avslutning av regnskapet er de samme uansett hvilken type bedrift vi fører regnskapet for.
Organisasjonsformen
Bedriftene er organisert på ulike måter.
Organisasjonsformen sier noe om hvor mange eiere en bedrift har, og hvor mye ansvar disse eierne har.
Mange bedrifter har en forkortelse i navnet. Denne forkortelsen forteller hvilken juridisk form bedriften har, for eksempel ANS (ansvarlig selskap) og AS (aksjeselskap).
Enkeltpersonforetak
Enkeltpersonforetak forkortes EPF. Det er ikke noe krav om at denne forkortelsen er med i navnet på bedriften.
Enkeltpersonforetak er den vanligste organisasjonsformen for personer som starter en virksomhet, og som ønsker å eie og drive virksomheten alene.
Dette er næringsvirksomhet som drives for en enkelt persons regning og risiko. Det er ikke noe krav til egenkapital. Den som starter en slik virksomhet, behøver altså ikke å skyte inn kapital i bedriften.
Leverandører
Bedriften er avhengig av leverandører.
Handelsbedriftene kjøper inn varer og industribedriftene kjøper råvarer. Alle bedrifter kjøper for eksempel elektrisk kraft og teletjenester.
Bedriften er også avhengig av at det finnes kunder som etterspør de varene eller tjenestene den produserer.
Det går altså en strøm av varer og tjenester inn til bedriften fra mange ulike leverandører. Tilsvarende går det en strøm av varer eller tjenester fra bedriften til kundene.
Figur 1.1
Varer og tjenester må betales. Det går derfor pengestrømmer den andre veien, fra kundene til bedriften og fra bedriften videre til leverandørene. Dette økonomiske kretsløpet kan vi illustrere slik
Vi ønsker å registrere begge disse strømmene i regnskapet. Strømmen av varer og tjenester blir registrert når vi kjøper fra leverandørene og når vi selger til kundene. Pengestrømmen blir registrert når vi mottar innbetalinger og foretar utbetalinger.
Definisjon regnskap
Norsk Standard har definert regnskap slik:
Regnskapet er et system for registrering, vurdering, bearbeiding og analyse av
økonomiske data for informasjon, styring og kontroll.
Formålet med regnskapsføringene
Formålet med regnskapsføringene er i hovedtrekk å skaffe oversikt over
• den økonomiske stillingen på et bestemt tidspunkt
• det økonomiske resultatet av virksomheten for en bestemt periode
Internt bruker vi denne informasjonen til styring og kontroll av bedriftens virksomhet.
Regnskapet vil dessuten være et viktig dokument for ekstern bruk: som for eksempel banker og Skatteetaten.
Om vi driver en kiosk eller en stor bedrift, er formålet med regnskapsføringen stort sett det samme.
Hovedprinsippene i det systemet bedriften bruker i regnskapsføringen er også de samme uansett hva slags bedrift det dreier seg om.
Åpningsbalanse
Alle som start er egen bedrift , må sette opp en oversikt over den økonomiske stillingen ved oppstarten. Denne oversikten kalles åpningsbalanse.
Eiendeler
Eiendeler er alt bedriften eier, og som den kan disponere i sin økonomiske virksomhet.
Man kan ikke få eiendeler uten at han har nødvendig kapital.
Kapital kan skaffes på to
måter:
Eieren tilfører egne midler (egenkapital)
Bedriften tar opp lån (gjeld)
I et regn skap kan vi også bruke denne oppstillingen : figur
Vi legger merke til at begge sidene av balansen er like store.
Slik må det være fordi det er den samme kapitalen som er ført opp to ganger.
Balansen forteller oss
• hvordan bedriften har anskaffet kapital (høyre siden )
• hvordan bedriften har anvendt kapitalen (venstre siden)
Balanseligningen
Vi legger merke til at begge sidene av balansen er like store.
Slik må det være fordi det er den samme kapitalen som er ført opp to ganger.
Balansen forteller oss
• hvordan bedriften har anskaffet kapital (høyre siden )
• hvordan bedriften har anvendt kapitalen (venstre siden)
Fordi begge sidene er like store, ser vi at oppstillingen balanserer.
Vi kan sette opp denne balanseligningen:
(I) Eiendeler = egenkapital+ gjeld
Ved å snu på balanseligningen fokuserer vi på egenkapitalen:
(II) Egenkapital = eiendeler – gjeld
Det er nyttig å holde fast ved at egenkapitalen er differansen mellom eiendelene og
gjelden, og ikke kontante penger eller bankinnskudd.
Vi kan sammenligne egenkapital
med begrepet formue, som har et tilsvarende innhold.
Endring i balansen
I balanseoppstillingen må vi alltid sørge for at summen av eiendelene er like stor som summen av egenkapital og gjeld. Det betyr at en endring i balansen alltid må gjennomføres på minst to poster. Disse enkle balansereglene er grunnlaget for all regnskapsføring.
En økonomisk hendelse
Hver eneste dag inntreffer det vanligvis en rekke økonomiske hendelser.
En økonomisk hendelse er noe som skjer og som fører til endring i eiendeler, gjeld eller egenkapital
Kontoer
Når vi skal registrere en økonomisk hendelse, bruker vi kontoer.
En konto har to sider, debet og kredit (forkortet D og K).
Venstre side av kontoen er debet.
Høyre side av kontoen er kredit.
Vi opprett er en konto for hver post i balansen.
Regnskapet må i tillegg vise det økonomiske resultatet av virksomheten. For å gjennomføre en resultatberegning må vi ha flere kontoer enn dem vi oppretter ut fra balansen.
Vi trenger egne inntekts- og kostnadskontoer.
Hovedtypene av kontoer
Vi far dermed disse hovedtypene av kontoer i et regnskap:
Balansekontoer Kontoer for eiendeler Kontoer for gjeld Kontoer for egenkapital ------ Kontoer for inntekter ------ Kontoer for kostnader
Linjene illustrerer at kontoene for inntekter og kostnader egentlig er underkontoer til egenkapitalen.
Regnskapsarbeid faser
Regnskapsarbeidet for en periode kan vi dele inn i disse fasene:
1 Vi åpner kontoene.
2 Vi bokfører (registrerer) økonomiske hendelser på kontoene.
3 Vi avslutter kontoene.
Vi åpner kontoene ved å føre inn tallene fra balansen i begynnelsen av perioden. Denne balansen kaller vi inngående balanse - ofte forkortet til IB.
Vi registrerer de økonomiske hendelsene i perioden ved å føre beløp på debet- og kreditsiden av kontoene.
Vi avslutter når vi setter opp balansen i slutten av perioden. Balansen i slutt en av perioden kaller vi utgående balanse - ofte forkortet til UB.
Av praktiske hensyn plasserer vi kontoene på en rekke. Vi bruker kontokolonner.
Tallene fra balansen fører vi inn på hver sin konto.
Eiendelene henter vi fra venstre side i balansen og fører tallene inn på venstre side av kontoen - debet. Egenkapital og gjeld henter vi fra høyre side i balansen og føre r tallene inn på høyre side av kontoen - kredit.
Som tekst bruker vi IB.
Kontokoder
Alle kontoene har en kontokode. Vi legger merke til at alle eiendelskontoene har et nummer som begynner med et 1-tall, mens egenkapital- og gjeldskontoene har 2 som første siffer.
Inntektskontoer har et nummer som gjerne begynner med et 3-tall, mens kostnadskontoene vanligvis begynner med 4, 5, 6 eller 7. I kontoklasse 8 er det både inntekts og kostnadskontoer.
Kontoplan
En kontoplan er en systematisk oversikt over alle kontoene vi bruker i regnskapet.
Kontoene er ordnet systematisk etter kontokode. I et regnskapsprogram er det helt nødvendig
å ha en konto plan og bruke konto koder.
