Kap 1 Flashcards
Bedriftsøkonomi
Bedriftsøkonomien har sitt teoretiske fundament i mikroøkonomien, men skiller seg fra den ved at den kombinerer ulike former for bedriftsledelse sammen med økonomien.
Bedriftsledelse går ut på å planlegge, organisere og ta beslutninger med hensyn til bruken av bedriftens ressurser, og det på en slik måte at den oppnår ulike mål med minst mulig ressursbruk, hvorav det viktigste målet normalt vil være lønnsomhet.
Bedriftsøkonomi kan beskrives som det fagområdet som kombinerer styringsmessige beslutninger med økonomiske analyser knyttet til bruken av bedriftens knappe ressurser med det formål å skape størst mulig lønnsomhet.
Figur 1.2: Bedriftsøkonomien og dets viktigste disipliner.
Operasjonsanalyse:
Lineær programmering Beslutningsmodeller Prognoser
Finans:
Investeringer
Finansiering
Finansregnskap (årsregnskap):
Resultatregnskap
Balanseregnskap
Regnskapsanalyse
Bedriftsøkonomisk analyse:
Kostnader og kalkulasjon Driftsregnskap Nullpunktsanalyser Beslutningsanalyser
Budsjettering:
Målfastsettelse
Tiltaksplaner
Strategi:
Utvikle vedvarende konkurransefortrinn
Produkt- og markeds-valg
Markedsføring:
Etterspørsel
Valg av konkurransemidler Priselastisitet
To grunnleggende forutsetninger i økonomisk teori
Det økonomiske fagområdet omhandler det å tilpasse seg i en verden med knapphet på de fleste ressurser med det formål å skape størst mulig verdier eller velferd.
Forutsetningen om knappe ressurser er en av to fundamentale forutsetninger i økonomisk teori.
Forutsetning 1:
Samfunnets materielle og immaterielle ønsker, det vil si de varer og tjenester som ønskes av dets innbyggere og institusjoner, er i prinsippet ubegrensede eller umettelige.
Forutsetning 2:
Det er knapphet på økonomiske ressurser.
Forutsetning 1
“Samfunnets materielle og immaterielle ønsker er i prinsippet ubegrensede eller umettelige”
Materielle og immaterielle ønsker har, som kaninen, en særdeles høy reproduksjonsrate!
Våre egne ønsker for materiell velstand er også ubegrensede i omfang.
De samlede materielle og immaterielle ønskene er det ikke mulig å tilfredsstille fullt ut, men det endelige mål for all økonomisk aktivitet er å forsøke å få dem tilfredsstilt.
Ser vi denne forutsetningen ut fra den enkelte bedrifts synspunkt, blir bedriftens utfordring å vite hva kundene etterspør, og hvordan bedriftens produkter eller tjenester best kan tilfredsstille kundenes krav og ønsker. Tilfredse kunder kjøper igjen og igjen.
Forutsetning 2
“Knapphet på økonomiske ressurser”
La oss først klargjøre nærmere hva vi legger i begrepet økonomiske ressurser. Vi deler gjerne ressursene i tre kategorier:
1 Naturressurser
Dette er de ressursene som naturen har gitt oss, som råolje, skog, vann, fossefall, fisken i havet, metall, mineraler og landarealer som benyttes til produksjon av mat, skog eller rekreasjon.
2 Arbeidskraft
Den omfatter både manuell og kunnskapsbasert arbeidskraft fordelt på et utall yrker og profesjoner.
3 Produserte produksjonsmidler
Dette er ressurser som vi mennesker selv har skapt gjennom produksjon. De omfatter produksjonsanlegg, maskiner, bygninger, inventar, utstyr, biler osv. som benyttes i produksjonen og distribusjonen av varer og tjenester som kjøpes av forbrukerne (husholdningene).
Vi kaller også naturressursene og de produserte produksjonsmidlene for realkapitalen.
Penger
I makroøkonomisk forstand er penger ingen ressurs, men et verdimål som verdsetter de nevnte økonomiske ressursene i forhold til hverandre. For deg, meg, eller bedriften - altså i mikroøkonomisk forstand - er imidlertid penger i form av kontantbeholdninger eller lånemuligheter (finanskapitalen) i høyeste grad en ressurs. Og den ressursen vil normalt alltid være knapp!
Vi kaller disse økonomiske ressurskategoriene for produksjonsfaktorene. De må være til stede for at en produksjon skal kunne finne sted. Hvordan produksjonsfaktorene kombineres, varierer med ulike typer produksjon og hvordan den er organisert.
Produksjonsfaktorene
Produksjonsfaktorene har imidlertid alle én ting felles: de er begrenset i tilgjengelighet. De ytterst få som er fornybare, har sin begrensning i f.eks. antall damanlegg eller beliggenhet hva gjelder vann og elektrisitet, eller tiden det tar for at skoger igjen vokser opp og kan høstes. Likeledes vil det alltid være knapphet på de beste hjernene, mens høy økonomisk aktivitet hører til generell knapphet på arbeidskraft og andre innsatsfaktorer.
I tillegg til knapphet på økonomiske ressurser erfarer vi også at tid er begrenset. Det er den samme tankegangen som ligger bak: Du har lyst til å delta på krokveld, men bør bruke kvelden til å gjøre ferdig en innleveringsoppgave.
Valg
Siden de økonomiske ressursene er begrenset i tilgjengelighet, vil vi ikke ha nok ressurser til å fremskaffe alle de varer og tjenester som ønskes. Vi må velge hva vi skal benytte ressursene til. Ulike samfunn, bedrifter og enkeltpersoner kan velge forskjellig, men nødvendigheten av å velge er felles for alle.
Alternativkostnaden forbundet med valget
Dette siste representerer en tapt mulighet i forhold til det å benytte alle ressursene på veianlegg - det er med andre ord det vi taper i form av sykehussenger ved å bruke alle ressursene til utbygging av veier. Denne tapte muligheten kaller vi alternativkostnaden forbundet med valget. Og den opptrer som alltid når vi foretar valg mellom ulike alternativer. Vi ofrer noe når vi velger bort ett mulig alternativ til fordel for et annet alternativt valg. I dette tilfellet ofret vi sykehussenger til fordel for veier.
En sentral målsetting både for bedrifter og for samfunnet er som tidligere nevnt å utnytte de knappe ressursene best mulig, slik at vi får mest mulig igjen for ressursbruken i forhold til bedriftens eller samfunnets samlede behov. Vi bør derfor alltid trekke inn vurderinger med hensyn til alternativ bruk av de samme ressursene. Uten at vi gjør det, vil vi ikke vite hvor effektivt vi benytter de ressursene vi har tilgjengelig.
Effektivitetstap
På tilsvarende måte kan vi, ved hjelp av produksjonsmulighetskurven, illustrere hvordan politiske inngrep kan påvirke ressursbruken. La oss anta at en politisk ønskelig løsning hva gjelder antall veianlegg og sykehussenger vil ligge på innsiden av mulighetskurven.
Det kan være mange gode forklaringer på at det antall veianlegg og sykehussenger som kombinasjonen, men kombinasjonen medfører betydelig sløsing med ressursene, det vi med økonomisk terminologi vil kalle effektivitetstap. Det blir derfor et spørsmål om hvor mye vi som samfunn er villig til å betale for de effektivitetstapene offentlig inngrep i en blandingsøkonomi kan medføre.
Økonomisk teori
Økonomisk teori beskriver mekanismer som allokerer begrensede ressurser til alternativ bruk.
Tilvirkning
Innen bedriftsøkonomien kaller normalt produksjon av fysiske varer for tilvirkning
Risikokapital
Både offentlige fond, private virksomheter og fond samt private investorer har spesialisert seg på å stille risikokapital til rådighet for både nye og gamle virksomheter som trenger ekstra kapital for å realisere ulike prosjekter. Dette gjør de for på sikt å tjene penger på sin investering. Det betyr at de fremtidige inntektene fra salget av virksomhetens produkter må være større enn hva det har kostet både å utvikle, tilvirke og markedsføre produktene.
Resultatregnskapet
Resultatregnskapet viser virksomhetens inntekter og kostnader og det økonomiske resultat for en gitt periode, for eksempel for året, og har følgende prinsipielle oppstilling:
Drifts (salgs) inntektene
- Kostnadene (de kostnadene som har medgått for å oppnå inntektene)
= Resultatet (fortjenesten ev. tapet)
Balanseregnskapet
Balanseregnskapet viser hva og hvor mye som er investert i selskapet i form av produksjonsanlegg, varebeholdning og andre driftsmidler (eiendelene), og hvordan disse investeringene er finansiert (kapitalkildene fordelt på lån og egenkapital). Det avlegges på regnskapsperiodens siste dag.
