Kap 1: Kjemiske bindinger

Question 1

Mikronivå

Answer 1

Noe som skjer på atomnivå, og som ikke er direkte observerbart.

Question 2

Makronivå

Answer 2

Når vi kan observere noe som skjer med stoffene.

Question 3

Beskriv oppbygningen til et atom

Answer 3

Protoner (p+) og nøytroner (n) danner atomkjernen, mens elektroner (e-) befinner seg i et område som er stort sammenliknet med denne.

Question 4

Grunnstoff

Answer 4

Kjennetegnes av atomnummeret. Oppfører seg forskjellig ut fra antall elektroner. Består kun av ett type atom.

Question 5

Isotop

Answer 5

Varianter av samme grunnstoff som har like antall protoner, men ulikt antall nøytroner.

Question 6

Nevn ulike modeller

Answer 6

Kulepinnemodeller, Skallmodellen, Orbitalmodellen.

Question 7

Hva forteller periodesystemet oss?

Answer 7

Gir informasjon om egenskaper og om reaktivitet, og om metaller, ikke-metaller og halv-metaller.

Question 8

Hvordan er periodesystemet bygd opp.

Answer 8

Vannrette perioder (stoffer med samme antall hovedskall), og loddrette grupper (stoffer med samme antall valenselektroner).

Question 9

Hva er oktettregelen?

Answer 9

Stoffer med fylt skall (8 e-), er spesielt stabile. Med unntak av første skall (2 e-).

Question 10

Hva forteller et elektrontetthetskart?

Answer 10

Kan si noe om polariteten til et stoff. Rødt = elektronrikt, Blått = elektronfattig, Grønn = jevnt fordelt.

Question 11

Elektronegativitet

Answer 11

Evnen til å trekke på elektroner i en binding. Øker fra venstre mot høyre, minker med antall skall. Ikke metaller har generell høy elektronegativitet, mens metaller har lav.

Question 12

Hva er en sterk binding, og hvilkne har vi?

Answer 12

• En sterk binding er en binding mellom atomer eller ioner i et stoff.
• De holder kjemiske stoffer sammen.
• Kalles også intramolekylære bindinger.
  • Tre hovedtyper:
    ○ Ionebinding.
    ○ Kovalent binding (elektronparbinding).
    ○ Metallbinding.

Question 13

Ionebinding

Answer 13

• Mellom et Ikke metall, og metall.
• Kalles salter.
• Ionegitter.

Question 14

Ionegitter

Answer 14

• Ioner stables oppå hverandre og danner en krystallstruktur.
  
  • Her er avstanden mellom ioner med lik ladning så store som mulig, (siden like ladninger frastøter hverandre).

Dermed får vi forskjellig strukturer avhengig av ladningen og størrelsen på ionene.

Question 15

Hydrater

Answer 15

• Saltkrystaller med vann inni.
• Vannet inni kalles krystallvann.
• Prikken mellom formelen til saltet og molekylformelen til vann, betyr ikke multiplikasjon, men at det inngår 5 vannmolekyler for hvert salt-enhet.
• Vi bruker greske tallord for å betegne antallet vannmolekyler.

Question 16

Kovalent binding

Answer 16

• 2 Ikke-metall reagerer.
  -Ingen klarer å ta, eller gi fra seg et elektron, så de deler!

    - Kalles Molekyler
    -

Question 17

Polare og u polar-kovalente bindinger.

Answer 17

○ Upolar-kovalente = trekker likt på elektronene, ingen poler.
○ Polar-kovalente = De har 2 poler (dipol), ut ifra elektronegativiteten til atomene i molekylet.

Polaritet blir påvirket av geometrien til molekylet!

Question 18

Metall binding

Answer 18

• Siden de har få elektroner i det ytterste skallet, må de gjøre noe “spesielt” for å binde seg sammen og oppfylle oktettregelen.
  
  • De deler valenselektronene deres med så mange atom som mulig.
  • Kalles en elektronsjø.
    
    • Elektronene her er delokaliserte.

Question 19

Navnsetting av salter

Answer 19

• Det positivet ionet navngis først.
  
  • Det negative ionet får “-id” som ending.
    ○ Ofte får det også forkortet navnstamme. (Eks: oksid, sulfid og nitrid).
  • Bruker romerske tall for innskuddsmetaller.

Question 20

Navnsetting av molekyler

Answer 20

• Bruker greske tallord for å illustrere hvor mange det er av atomet i molekylet.
  ○ Men man bruker ikke mono hvis det står først!
  
  • Slutter på “id”, og får forkortet navnestamme.
  • Vi skriver ofte rekkefølgen på atomene etter stigende elektronegativitet.

Question 21

De greske tallordene (1-10)

Answer 21

Mono, di, tri, tetra, penta, heksa, hepta, okta, nona, deka

Question 22

Hva er kjennetegnet på en kjemisk reaksjon?

Answer 22

Når vi bryter de sterke bindingene mellom atomer endres den kjemiske strukturen til stoffene.

Question 23

Hvilke bindinger kreves det mest energi for å bryte?

Answer 23

Sterke bindinger.

Question 24

Hva er de 3 typene van der waals-bindingene?

Answer 24

○ Dipolkrefter.
○ Induserte dipolkrefter.
○ Dipol-indusert dipol-krefter.

Question 25

Dipolkrefter

Answer 25

Når delvis negative ladningene i et molekyl trekker på de positive ladningene i et annet molekyl.

Question 26

Induserte dipolkrefter

Answer 26

Alle atomer og molekyler, til og med de som ikke er dipoler, kan danne midlertidige dipoler.

Question 27

Hva kalles kreftene mellom midlertidige dipoler?

Answer 27

○ Induserte dipolkrefter. ○ Dispersjonskrefter. Londonkrefter.

Question 28

Dipol induserte dipol krefter

Answer 28

- Permanente ladninger, som ioner eller permanente dipoler, kan også danne induserte dipolkrefter. - Det oppstår en egen type binding mellom en permanent dipol og en indusert dipol.

Question 29

Ion-dipolkrefter

Answer 29

○ Det dannes en binding mellom ioner og dipoler.

Question 30

Hydrogenbindinger

Answer 30

- En spesiell type dipolbinding som er så sterk at den har fått eget navn. - Den sterkeste av de svake bindingene. - Oppstår mellom de ledige elektronparene til et lite, sterkt elektronegativt atom og et hydrogenatom som er bundet til et annet lite atom med høy elektronegativitet. ○ Typisk oksygen, nitrogen og fluor.