Kap 1. Samfunn, barndom og barnevern Flashcards
Når forandret synet på barn seg?
Enighet blant forskere om at det var på 1600-tallet. Barns særskilte behov fikk økende oppmerksomhet, og skolegang ble mer vektlagt.
Hva er viktige kjennetegn på det moderne samfunnet?
år 1500 - representerer et tidsskille mellom middelalderen og det moderne samfunnet.
Gradvise forandringer.
Store oppdagelser, nye vitenskaper og den kapitalistiske produksjonsmåten.
Innebærer også en fristilling av mennesker fra normer og tradisjoner som tidligere hadde gått fra generasjon til generasjon.
Mellom 1500 og 1850 ble folketallet i Norge tidoblet.
Det var produktivitetsøkning i jordbruket, og eksportindustrien begynte å vokse.
Men det var også perioder med sterk konjunkturnedgang.
I disse årene ble det opprettet fattigstuer for å hjelpe de minst privilegerte.
På første del av 1800-tallet bodde over 90 % av befolkningen i Norge på landet og levde av jordbruksarbeid.
Hva menes med merkantilismen?
Tida fra slutten av 1500-tallet til begynnelsen av 1800-tallet.
Kjennetegnes ved at den nasjonale handelen og statsmakta ble styrket.
Vi fikk etterhvert flytting fra landsbygda og inn til byer og tettsteder.
Jordbruksarbeideren måtte omstille seg til lønnsarbeider, noe som krevde nye ferdigheter, andre livsmønstre, autoritetsrelasjoner og en annen arbeidsdisiplin.
I denne perioden kan vi finne kimen til en moderne sosialpolitikk. Både økt sentralstyring og større behov for hjelp var med på å framskynde dette. Det var fattigstuer i omtrent samtlige byer på begynnelsen av 1800-tallet. Disse tok inn gamle og fattige.
Skillet mellom hospitalene og fattigstuene var ikke alltid helt klart.
Reformasjonen i 1537 førte til langt verre vilkår for de fattige og underprivilegerte. Kirka ble fratatt makt.
I tillegg til dette skjedde det strukturelle endringer fra 1600-1700-tallet som førte til stor arbeidsløshet.
Familiens situasjon :
Levealderen var svært lav.
Bestemmende for barns oppvekstbetingelser.
Dårlige sanitære forhold, feilnæring og underernæring.
Omtrent halvparten av befolkningen besto av barn.
Barn og voksne levde tett sammen.
Veksling i naturforholdene medførte svikt i avlinger, epidemier, pest og kriger i deres nærområder.
Barn som var ulydige kunne blir arveløse, oppkjeftige barn skulle få livsvarig straffarbeid, og dødsstraff ventet barn som slo foreldrene sine.
Foreldre kunne få hjelp fra staten med å anmelde barna sine.
I 1842 - den kriminelle lavalder ble nå satt til 10 år.
Barn var maktesløse, et objekt, og grodd som arbeidskraft. De ble sendt bort om de ikke var bruk for dem hjemme.
Når barna var over 7 år, ble de sett på som voksne
Holdningen til barn endret seg opp gjennom 1700-1800-tallet. Færre barn per familie, mer betraktet som egne individer. Boligforholdene og hygienen ble bedret, færre sykdommer og hungersnøden inntraff ikke så ofte.
Når begynte den offentlige barneomsorgen?
Landslov av 1274.
Barna skulle tas hånd om av de nærmeste arvingene. Foreldre fikk dermed status som omsorgspersoner.
Fattige og uforsørgede barn skulle tas hånd om på gårdene.
Kirka drev sosiale instutisjoner, omsorg til barn.
1600-tallet :
tukthus - bestemte oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av den obligatoriske allmueskolen.
I teorien - både drive pedagogisk arbeid og sosialt arbeid. I praksis fungerte de som fengsler. Oppsamlingssteder for forskjellige avvikere.
Skulle virke forebyggende mot kriminalitet.
Lærer opp til flid og arbeidsomhet.
Sterkt religiøst preget.
Kroppsarbeid og plikter. Arbeidsdag på 10 timer.
Etterhvert hard kritikk - mot tukthusene som pedagogiske instutisjoner. I 1813 ble de omgjort til straffeanstalter.
I begynnelsen av det 19.århundre :
Det vokste frem en rekke sosiale tiltak mot nød og fattigdom.
Erfaringer fra andre land.
Ulike motiver for å hjelpe.
Idealene for veldedighetsarbeidet var individualisme, hjelp til selvhjelp og avvisning av statlig intervensjon.
Som en reaksjon mot de uverdige forholdene arbeiderklassen levde under, så en spirer til kollektiv organisering.
Det sosiale opprøret - det ble viktig å støtte de underpriviligerte gjennom veldedighet. Dette var med på å styre samfunnsutviklingen.
Både det medmenneskelige og det religiøse motivet var sterkt til stede. Barn ble sett på som uskyldige ofre for negative sider ved samfunnsutviklinga.
Barneredning ble sentralt. Spesielt i byene ble barna en belastning - Inn på anstalter utenfor byene.
Når vi nærmer oss industrisamfunnets gjennombrudd, kommer staten sterkere inn i bildet i barneomsorgen. De private institusjonene fikk statsstøtte, både i form av statsbidrag og som betaling til det enkelte barn. Statlige myndigheter fikk mer kontroll med hva som var innholdet i institusjonene.
Fortell om industrisamfunnet og denne påvirkningen på samfunnet.
1860 - kapitalismens frigjørende fase.
Sysselsettinga i industrien økte sterkt. Arbeidsgiverne bestemte det meste.
For bøndene - befridde seg fra husmannsvesenet - tok i bruk maskiner, meieri, og produserte redskaper i fabrikker. Flyttet mer til byene. Mange utvandret også.
umenneskelige forhold i arbeidet - vokste det frem fagforeninger.
Denne fasen varte til 1920.
Tida etter 1935 - den organiserte kapitalismens epoke.
Fagforeninger fikk maktfaktor i samfunnet. I årene fra 1921 til 1931 var det mange store arbeidskamper. Etter hvert ble makta flyttet fra den enkelte bedrift over til sentrale organisasjoner. En sentral oppgave å holde på oppnådde rettigheter, blant annet ferie med lønn og organisasjonsrett. Sosial likhet, syketrygd, barnetrygd og alderstrygd, men også fritt skolemateriell, ernæringspolitikk og forebyggende helsepolitikk.
Når ble barndommen oppdaget?
1860
Mer oppmerksomhet, omsorg og frigjøring.
Egen individualitet, med egne klær, bøker og leker.
Dette betydde både større selvstendighet og avhengighet av familien. Barnet i borgerfamiliene ble idyllisert og ble sett på som en modningsperiode. Kjønnsforskjellene ble mer markerte.
Arbeidsklassens barn ble mer utnyttet enn før - barnearbeid - lange arbeidsdager og skole.
1892 - forbød industriarbeid for barn under 12 år.
Hva kjennetegner etterkrigstida?
siden 1905
likeverd, rasjonalitet og framtidstro.
Sterk urbanisering.
Oljealderen fra 1970 - sterk økning av offentlige inntekter.
Handel, omsorg og utdanning vokste.
Kvinner ut i arbeid.
Fra grunnskole til universitet.
Organisasjonssamfunn - lag og foreninger skulle ivareta innbyggernes økonomiske, kulturelle, ideologiske og sosiale interesser.
1999 “forsvar velferdsstaten”
Forhandlingsfamilien, kollektivt uavhengige individer.
Nye lover, flere instutisjoner.
Individuell behandling og reparasjon.
Spesialskoleloven ble i 1975 opphavet og integrert i grunnskoleloven.
Barnevernsnemndene ble nedlagt og integrert i den kommunale sosialomsorgen.
Integrering ble et sentralt begrep i 70 og 80-årene.
Hva kjennetegner det postmoderne samfunnet?
Sent på 1900-tallet.
Forskjellige betegnelser - Senmoderne samfunn, Kunnskapssamfunnet, Informasjonssamfunnet og det digitale samfunn.
7 dimensjoner, postmoderne paradokser :
- Fleksibilitet, 2. Globalisering, 3. Kulturell og nasjonal usikkerhet, 4. Organisasjoner i endring, 5. Det menneskelige selv, 6. Det digitale, TV, video osv,
- Avstander blir uinteressante og tid et dyrebart gode.
Hva handler fleksibiliteten om? (1 av 7 dimensjoner i det postmoderne samfunn).
- Fleksibilitet - økt bruk av deltidsarbeid, engasjementsstillinger og mer fleksible lønnsordninger. Kunnskap og informasjon er langt viktigere enn før. Fleksibiliteten er tilpasset barn som har hatt individuelle oppdragelses- og sosialiseringsformer. Preget av trekkene fra det industrielle samfunnet, som la mer vekt på felles verdier og holdninger. Disse voksne vil ha problemer med å forholde seg til barns tenkning, argumentasjon og handling i det postmoderne samfunnet.
Hva handler globaliseringa om? (1 av 7 dimensjoner i det postmoderne samfunn).
- Globalisering, sentralt for næringslivet. Produksjonen er ikke lenger bestemt ut fra tradisjoner og lokale behov. På det kulturelle området fører globalisering til at det blir vanskeligere å verne om lokale kulturer og identiteter. Som resultat er det mange som leter etter lokale identiteter. Oppvekst med få faste holdepunkter.
Globaliseringa kan også skjule nye maktforhold.
Kan svekke velferdsstaten fordi den internasjonale konkurransen tvinger stater til å redusere de offentlige utgiftene.
Globalisering angår den enkeltets liv, og den er et sentralt grunnlag for å forstå barns og voksnes atferd. For sosialiseringa kan dette føre til at det enkelte menneske må leve sitt eget liv uten å ha kontroll over betingelsene som styrer dette livet.
Hva handler kulturell og nasjonal usikkerhet om? (1 av 7 dimensjoner i det postmoderne samfunn).
- Kulturell og nasjonal usikkerhet,
med forskyvning fra stabile basiskunnskaper til fragmenterte oppfatninger.
Tilliten til religioner og politiske ideologier svekkes, samtidig som nye retninger dukker opp.
Samfunnets mangel på fellesskapsverdier er erstattet av reklamepsykologiens verdier.
Samfunnet har forskjellige standarder og normer.
Nødvendig at den enkelte yrkesutøver har avklart hvilke verdier og menneskesyn arbeidet hviler på.
Hva handler organisasjoner i endring om? (1 av 7 dimensjoner i det postmoderne samfunn).
- Organisasjoner i endring, De som er preget av fleksibilitet, tilpasningsevne, kreativitet og evne til å gripe muligheter, vil lykkes.
Medfører at dagens unge vil arbeide i organisasjoner som er i endring, og som er lite forutsigbare.
Vil overfører til andre livsområder og gjøres til generelle verdier. Oppvekstmiljøer og sosialisering vil preges av at den enkelte må innrette seg på endringer, endre seg selv, treffe nye valg og beslutninger. Sosialpedagogikk : arbeid med danning med sikte på frigjøring og evne til selvforvaltning.
Barn som konsumenter. Aggressiv reklame.
Hva handler “det menneskelige selv” i endring seg om? (som 1 av 7 dimensjoner i det postmoderne samfunn).
- Det menneskelige selv, “selvet blir skiftende tekster som kan leses og feilleses, konstrueres og dekonstrueres etter ønske”. Noe som vises fram, og som andre mennesker fortolker, ikke noe som har egen varig og indre substans. Selvrealisering og egenutvikling! Noe som kan føre til kreativitet og positiv forandring men også til usikkerhet og sårbarhet. Kan videre skape mange stressende situasjoner for barn og familier med prøving og feiling.
Forhandlingsbarna- og familier. Barn må av den grunn lære å tolke ulike normer og verdier for å kunne oppnå selvaktelse og identitet. Hvordan de skal forhandle på de ulike arenaene de oppholder seg på, for ikke å bli ekskludert fra sitt eget oppvekstmiljø. Både inkluderende og ekskluderende. Mer opptatt av menneskets funksjoner, og i liten grad mot mennesket som person med verdighet, ære og respekt.
Hva handler det digitale, TV, video osv seg om? (1 av 7 dimensjoner i det postmoderne samfunn).
- Formidling gjennom bilder ved bruk av TV, video, Nintendo-spill og computerspill. Forholdet mellom bilde og virkelighet blir komplisert ved at bildet bare gir fragmenter av denne. Bildet kan ha flere funksjoner. Det kan avspeile en grunnleggende realitet, det kan fordreie realiteten, det kan maskere fraværet av en realitet, eller det har ingen sammenheng med noen realitet. Fører til en ny form for sosialisering som kan virke frigjørende, men som også kan få altfor stort preg av instrumentell læring og sosialisering. En sentral faktor for å kunne forstå barns og unges tenkning og opplevelse av seg selv og andre.
Hva handler “Avstander blir uinteressante og tid et dyrebart gode” seg om? (1 av 7 dimensjoner i det postmoderne samfunn).
- Avstander blir uinteressante og tid et dyrebart gode. Bruk av nye teknologiske virkemidler. Endringene skjer i så stort tempo og på så kort tid at det kan medføre skyldfølelse, belastning og små muligheter til å nå egne mål. Når kunnskapene produseres, utbres og erstattes i høyt tempo, skapes usikkerhet. Større behov for tid til refleksjon for å finne sammenhenger, mening, egen identitet og selvaktelse. Den høye hastigheten gjør dette vanskelig.
