Kap 1, Verden som en kjemiker ser den Flashcards

(33 cards)

1
Q

Mirkonivå

A

Beskrive ved forklaringer og modeller

Atomer, molekyler, ioner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Makronivå

A

Beskrive det man kan observere

Aggregattilstand, farge ,lukt , temperatur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Definisjon Stoff

A

alt som har masse

minste partikkelen som alene kan bygge opp et stoff, er atomet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Rent stoff

A

Grunnstoff (bare en type atomer) eller en kjemisk forbindelse ( to eller flere atomtyper bundet sammen)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Grunnstoff

A

Består av en type atomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Kjemisk Forbindelser

A

To eller flere atomtyper bundet sammen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Blanding

A

To eller flere rene stoffer ( enten grunnstoff eller en kjemisk forbindelse)

enten jevnt fordelt eller ujevnt fordelt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hetrogen blanding

A

en blanding som er ujevn fordelt på makronivå

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Homogen blanding

A

en blanding er jevnt fordelt på mikronivå

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Faser og faseovergang

A

Fast, væsker eller gass

Når et stoff går fra en fase til en annen pga temeraturendring er det en faseovergang , ikke en kjemisk reaksjon.

Hvilken fase et stoff er i bestemmes av trykk og temperatur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Aggregattilstander

A
  1. Fast (s)
  2. Væske (l)
  3. Gass (g)
  4. Løst i vann (aq)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Atomer (oppbygning)

A

Atomer er nøytrale, siden de inneholder like mange elektroner som protoner.

  • Består av proton kjerne som er positiv med nøytroner som ikke har ladning (kjerne partikkler), holdes sammen av kjerne krefter. Massen til atomet er sentrert i kjernen.
  • Elektroner som svirrer rundt med negativ ladning
  • Et elektron og et proton har like stor ladning, men motsatt fortegn.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Atomnummer

A
  • Antall protoner i kjernen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Atomnummer

A

Antall protoner = antall elektroner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Nukleontall

A

antall kjernepartikler (protoner+nøytroner)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Isotoper

A

Atomer av samme grunnstoff, men med ulikt antall nøytroner

  1. protium
  2. deuterium
  3. trtium

ulike isotoper av samme grunnstoff

17
Q

Atommasse

A

Massen til kjernen eller bestemmes av kjernepartikklene (protoner + nøytroner)

enhet u

1u = 1,66 x 10-24 g

18
Q

Ioner

A

Er et elektrisk ladet atom, overskudd/underskudd av elektroner

Anioner- motatt elektroner, negativ ladning

Kationer- gitt fra seg elektroner, positiv ladning

19
Q

Elektronfordeling, fordeling på skall, orbitaler og spinn

A

Skall: K, L, M , N, O, P og Q ( p og q er ikke fylt med de grunnstoffene vi kjenner til i dag)

elektronene i det innerste skallet har lavest energi og det ytterste mest.

2n2 , for å finne ut hvor mange elektroner det er plass til i et skall , eks skall nr 1 K: 2x12 = 2

Orbitaler:

elektroner innenfor samme skall kan ha ulikt energinivå, de forskjellige nivåene kalles orbitaler.

s, p, d og f

Regler

Elektronet plasseres i et ledig orbital med lavest energi.

Maksimalt to elektroner per delorbital.

Sett elektroner i separate delorbitaler før du setter to elektroner i det samme delorbitalet.

To elektroner i samme delorbital skal ha motsatt spinn.

20
Q

Periodesystemet grupper

A

En gruppe omfatter grunnstoffer som reagerer ganske likt og har mange felles egenskaper.

Tallet til hovedgruppa forteller hvor mange elektroner det er i ytterste skall.

hovedgrupper:

  1. Alkaliemetallene
  2. Jordalakliemetallene
  3. Borgruppen
  4. karbongruppen
  5. Nitrogengruppen
  6. Oksygengruppen
  7. Halogenene
  8. Edelgassene

3-12 Innskuddsmetallene

21
Q

Periodesystemet perioder

A

Nummeret på perioden et grunnstoff står i forteller hvor mange skall det finnes elektroner i.

22
Q

Historiske utviklingen av atombegrepet

A
  1. Demokrit
    - Innførte atombegrepet, mente at alt var laget av usynlige byggesteiner
  2. Aristoteles
    - De 4 elementene ( luft, ild, vann og jord), kombineres på ulike måter
  3. Lavosier/ Dalton
    - Grunnstoffbegrepet , noen stoffer er grunnstoffer andre stoffer er forbindelser
  4. Dalton
    - Atommasse, atomene i grunnstoff er like og veier like mye
    - første atommodellen
  5. Thomson
    - Rosin i bolle, oppdaget elektronet (minste partikkelen, negativladning og like mye positiv som negativ ladning)
  6. Rutherford
    - Gullfolie eksprimentet, oppdaget protoner/ oppdaget kjerne med positiv ladning
  7. Bohr
    - elektronskall modellen
  8. schrødinger
    - elektronsky modellen
  9. Chadwick
    - Oppdaget nøytroner, nøytrale partikkler som finnes i kjernen
    - nøytronene virker som et slags lim som stabiliserer kjernen
23
Q
  1. Demokrit
A
  • Innførte atombegrepet (atomos = udelelig), mente at alt var laget av usynlige byggesteiner
  • mente at alt var bygget opp av sin type atomer at det fantes fryktelig mange typer, fks jern bygget opp av jernatomer og vann av vannatomer
24
Q
  1. Aristoteles
A

De 4 elementene

mente at alt er laget av fire ulike atomtyper/elementer

ild, luft , vann og jord kunne kombineres på ulike måter

Finnes noen få grunnstoffer som alt er bygget opp av.

25
4. Dalton
alt er laget av atomer, som er den minste partikkelen grunnstoff: like atomer forbindelser: atomer med andre atomer Atommasse - atomene i et grunnstoff er like og veier like mye - første atommodellen
26
3. Lavosier
Innførte grunnstoffbegrepet
27
5. Thomson
Utførte et ekspriment for å finne ut hva atomet besto av katode-stråle ekspriment Oppdaget elektronet ( miste partikkelen og negativ ladet) - Rosiner i bolle modellen /plummer i pudding mente at atomet besto av en diffus positiv del og negative ladninger( elektronet)
28
6. Rutherford
Gullfolie eksprimentet - atomet, med mye tomrom - atomet består av en liten kopakt kjerne/ hard kjerne med postiv ladning (protoner) - de negative elektronene er ikke i kontakt med kjernen
29
7. Bohr
- kom med en foklaring på hvordan elektronene er organisert Elektronskall modellen: elekronene oppholder seg i skall og beveger seg rundt kjernen, kan ikke være andre steder. Jo flere elektroner atomet har, jo flere skall.
30
8. Schrødinger
mente at elektronene i var i skalll men i "diffuse" skyer, og de beveger seg kaotisk. Elektronsky modellen
31
9. Chadwick
Prøvde å finne ut hva som gir massen til atomet. Oppdaget nøytronet - nøytrale partikkler som finnes i kjernen - virker som et slags lim som stabiliserer kjernen
32
Beskriv og sammenlign Bohrs og dagens atommodell
Bohr: - kjerne med protoner , elektroner, like mange P og e i et "normalt" atom - elektronene er i definerte/ avgrensede skall Schrødinger/ dagens - kjerne med protoner , elektroner, like mange P og e i et "normalt" atom - elektronene er i diffuse skyer
33
Atomradius
Mindre og sterkere øverst til høyre i periodesystemet Avstanden fra kjernen til det ytterste elektronet. Jo flere skall jo større radius jo flere elektroner innenfor samme periode et grunnstoff har jo mindre blir radiusen eks H og He