Kap 11. Immunforsvaret

Question 1

Immuncelller

Answer 1

• hvite blodceller
• de to viktigste: Fagocytter og Lumfocytter ( B og T celler)

Question 2

Annet ord for brisselen

Answer 2

thymus

Question 3

Fagocytter kan også kalles…

Answer 3

spiseceller

• Hvite blodceller som går til angrep på mange ulike mikroorganismer
• Ved behov kan de flytte seg fra kapilærårene til vevet rundt

Question 4

Hva er interferoner?

Answer 4

protein som blir skilt ut av en virusinfisert celle, som varsler nabocellene o, at det en en virusinfeksjon på gang

Question 5

Hva betyr apoptose?

Answer 5

celledød

Question 6

Det ervervede immunforsvaret og spesifikke immunforsvar

Answer 6

Det ervervede immunforsvaret gir en mye sterkere respons ved infeksjon.

Det spesifikke immunforsvaret er et fleksibelt forsvar som bruker tid på å tilpasse seg til hvert nytt smittestoff.

Hvis du har vært infisert av et smittestoff, husker det spesifikke immunforsvaret det. Dermed blir responsen raskere og kraftigere neste gang du blir infisert av det samme smittestoffet.

Cellene er “spesialister”. Hver av dem kan gjenkjenne ett spesifikt smittestoff.

Question 7

Det uspesifikke/medfødte immunforsvaret

Answer 7

Det medfødte forsvaret reagerer på infeksjon umiddelbart.
Det medfødte forsvaret har ingen hukommelse og gir lik respons hver gang.

• de fleste tilløp til infeksjoner blir stanset av det uspesifikke forsvaret.
  Dette forsvaret består av ytre barrierer, flere typer hvite blodceller og aktive stoffer i blod- og vevsvæske.

Det uspesifikke forsvaret har lymfocytter som kan drepe virusinfiserte celler og kreftceller. Disse drepecellene kalles NK-celler (NK står for “Natural Killer”).

Question 8

Virus bruker to ulike formeringsmekanismer:

Answer 8

lysogen formering

lytisk formering

Question 9

Lysogen formering

Answer 9

Kort forklart : arvestoffet settes inn i vertscellas arvestoff

Ved lysogen formering setter viruset arvestoffet sitt inn i arvestoffet hos vertscella, og nye virus blir produsert hver gang vertscella deler seg. Dette kan påvirke vertscellas eget arvestoff og dermed gi cella nye egenskaper, men det tar ikke livet av den.

Virusene slippes ut av cella ved eksocytose, eller ved at en utbuktning på cellemembranen snøres av. De nye virusene er omgitt av cellemembranen til vertscella, og de kan dermed mistolkes av andre celler. Innebygde virus kan føre til flere sykdomsutbrudd hos vertsorganismen.

Question 10

Lytisk formering

Answer 10

Kort forklart:
viruset kaprer vertscellas produksjonsapparat

Viruset tar kontrollen over vertscella og bruker enzymer, ribosomer og aminosyrer hos vertscella til å lage kopier av seg selv. Den kaprede cella blir tvunget til å produsere virus helt til den sprekker. Dermed dør vertscella, og de nye virusene spres til andre celler.

Question 11

Patogene mikroorganismer

Answer 11

Mikroorganismer som trenger inn i kroppen til en annen organisme og forårsaker skade eller sykdom, kalles gjerne patogene mikroorganismer.

Question 12

Hva er Infeksjonssykdommer forårsaket av og hva heter de?

Answer 12

bakterier eller andre mikrober (encellede organismer) kalles mikrobielle sykdommer

virus kalles virale sykdommer

Question 13

Virulensfaktorer

Answer 13

de sykdomsframkallende egenskapene til en mikroorganisme.

Question 14

I mars 2020 erklærte WHO at utbruddet av covid-19 var en pandemi. For å hindre spredning ble det lagt fram to hovedstrategier:

Answer 14

Brems-strategien
- Denne strategien går ut på å la smitten spre seg mer eller mindre ukontrollert i befolkningen uten store inngripende tiltak, i håp om at flokkimmunitet vil stoppe smittespredningen på en effektiv måte. Denne strategien vil gi mange syke og døde på kort tid.

Slå-ned-strategien
- Målet med denne strategien er å kvele epidemien og deretter holde smittespredningen på et lavt nivå. Denne strategien bygger på at det etter hvert vil bli utviklet en vaksine eller andre effektive medisiner mot sykdommen. Strategien krever inngripende tiltak og nedstenging av samfunnet.

Question 15

Hva er Antiviralia?

Answer 15

Antiviralia er stoffer som hindrer virus i å komme inn i eller formere seg i en vertsorganisme.

Question 16

Antibiotika (entall: et antibiotikum)

Answer 16

samlebetegnelse på giftstoffer som hemmer vekst hos prokaryote celler.

Question 17

Bredspektrede antibiotika

Answer 17

antibiotika som svekker eller dreper mange ulike arter av mikroorganismer samtidig.

Question 18

Smalspektrede antibiotika –

Answer 18

antibiotika som kan svekke eller drepe bare noen få arter av mikroorganismer.

Question 19

Mikrobielle sykdommer

Answer 19

infeksjonssykdommer forårsaket av bakterier eller andre mikrober (prokaryote organismer).

Question 20

Antibiotikaresistens

Answer 20

er motstandsdyktighet mot antibiotika. Prokaryote celler som har blitt resistente, vil ikke lenger bli påvirket av giftstoffet i antibiotikumet.

Question 21

Multiresistent organisme

Answer 21

er en organisme som er motstandsdyktig mot mer enn én type antibiotika.

Question 22

Plasmid

Answer 22

er et lite, ringformet DNA-molekyl. Et plasmid inneholder få gener og er ikke livsnødvendig for organismen, men kan gi organismen egenskaper som kan være nyttige under ulike miljøforhold.

Question 23

Horisontal genoverføring

Answer 23

er overføring av genetisk materiale mellom prokaryote organismer.

Question 24

Vi skiller gjerne mellom ulike R-tall:

Answer 24

R0 står for nullnivåreproduksjonstall og tar utgangspunkt i at ingen individer i populasjonen er immune mot sykdommen.

Reff står for effektivt reproduksjonstall og tar utgangspunkt i at noen individer er immune mot sykdommen enten fordi de har gjennomgått sykdommen, fordi de er vaksinert, eller på grunn av andre tiltak som reduserer smittespredning.

Question 25

Hva er det permanente forsvaret (hos planter)

Answer 25

I likhet med dyr har planter permanente, fysiske barrierer som mikroorganismer må passere for å gjøre skade på planten. Noen eksempler er celleveggen, barken på trær og busker samt det voksaktige laget (kutikula) som finnes på ytterhuden til bladene. Mer: Planter produserer giftstoffer, såkalte toksiner, som utgjør et permanent kjemisk forsvar mot enkelte mikroorganismer. Slike stoffer er lagret i vakuolene, på planteoverflaten eller i jorda rundt planten

Question 26

Hva er det induserte forsvaret (hos planter)

Answer 26

"motsetning til dyr har ikke planter egne forsvarsceller som kan transporteres med et sirkulasjonssystem og komme det infiserte vevet til unnsetning. Dette betyr at hver enkelt plantecelle må kunne reagere på mikroorganismer." Plantecellene har et overvåkingssystem bestående av reseptorer som gjenkjenner mikroorganismer. Felles for reseptorene er at de gjenkjenner molekyler som finnes hos større grupper av mikroorganismer, og som det er vanskelig for mikroorganismen å endre på. Dette er en egenskap som plantecellene deler med fagocyttene i vårt uspesifikke immunforsvar. Alle planteceller har for eksempel en reseptor som binder seg til proteinet flagellin, som bygger opp flagellene til bakterier. forsterkning av fysiske barrierer - Kallose brukes for å mure igjen plasmodesmata produksjon av antimikrobielle stoffer - stoffer som hemmer veksten til mikroorganismer. programmert celledød - hypersensitiv respons (ofter seg)

Question 27

systemisk ervervet motstand.

Answer 27

Ved en hypersensitiv respons dannes det store mengder av et signalmolekyl, salisylsyre, som transporteres til andre deler av planten. Signalmolekylet påvirker cellene til å gå i forsvarsmodus, slik at hele planten blir beskyttet i en lengre periode. Dette kalles systemisk ervervet motstand.

Question 28

Kjemotaksi

Answer 28

Fagocyttene navigerer mot bakterier ved hjelp av kjemiske spor, såkalt kjemotaksi.

Question 29

B - celler

Answer 29

- gjenkjenner antigener direkte - produserer antistoffer mot antigener - danner hukommelsesceller

Question 30

T - drepeceller

Answer 30

- gjenkjenner antigener som presenteres av kroppens egne celler - dreper virusinfiserte celler - danner hukommelsesceller

Question 31

T - hjelpeceller

Answer 31

- gjenkjenner av antigener som presenteres av fagocytter og B - celler - regulerer responsen til de andre cellene - danner hukommelsesceller

Question 32

Hukommelsesceller

Answer 32

- lang levetid - gir varig beskyttelse (immunitet)

Question 33

Fagocytter

Answer 33

- "spiser" mikrorganismer og aktiverer T-celler gjennom presentasjon av antigener - "spiser" mikroorganismer som er merket med antistoffer

Question 34

Antistoff

Answer 34

- binder seg til antigener og nøytraliserer dem - kan gi varig beskyttelse (immunitet)

Question 35

Cytokiner

Answer 35

signalmolekyler som brukes til kommunikasjon mellom cellene i immunforsvaret

Question 36

MHC - protein

Answer 36

MHC-proteiner er en type overflateproteiner som finnes på alle kroppsceller med cellekjerne, og som har en avgjørende rolle i det spesifikke immunforsvaret. Kroppsceller bruker MHC-proteiner til å vise fram produkter fra proteinsyntesen i cellen. Dette gjør det mulig for cellene i immunforsvaret (T-celler) å gjenkjenne og drepe celler som bygger virusproteiner. Fagocytter "spiser" mikroorganismer og bruker MHC-proteinene til å presentere antigener for T-celler, som dermed aktiveres. MHC-proteiner er samtidig en form for identitetsmarkører. Med unntak av eneggede tvillinger er det ingen som har helt like MHC-proteiner. Immunforsvaret gjenkjenner celler med fremmede MHC-proteiner, og dette skaper utfordringer ved organtransplantasjoner

Question 37

allergener

Answer 37

Stoffer som framkaller allergiske reaksjoner

Question 38

Mastceller

Answer 38

er en type hvite blodceller som finnes i hud og slimhinner, nær blod- og lymfeårer. Mastcellene har flere viktige funksjoner i immunforsvaret. Blant annet bidrar de i immunresponsen mot flercellede parasitter som flatormer og rundormer.

Question 39

autoimmunitet

Answer 39

En sjelden gang kan det spesifikke immunforsvaret gå til angrep på kroppens egne celler. Denne tilstanden kalles autoimmunitet. Autoimmunitet forhindres blant annet ved at lymfocytter som har reseptorer mot egne celler, gjennomgår programmert celledød.