Kap 13 - Sosial og emosjonell utvikling

Question 1

Hvordan kan vi forstå spedbarns følelser?

Answer 1

Selv om spedbarn ikke kan beskrive deres følelser, så kan man ved å se på ansiktsuttrykket deres forstå end el av deres følelser. For eksempel når de smiler eller gråter. Vi forstår at de har en følelse av både tilfredshet og ubehag. Når de stirrer på ting, kan man se på det som et tegn for interesse.

Question 2

Hva har fMRI fortalt oss om hvordan barn føler emosjoner?

Answer 2

fMRI har vist oss at hjerneområdene som blir aktivert når voksne føler smerte, blir også aktivert hos nyfødte som får små nålestikk.

Question 3

Hva skjer med de generelle følelsene når spedbarnene blir eldre?

Answer 3

Når spedbarn blir eldre, vil disse mer generelle følelsene dele seg inn i mer distinktive følelser. Omtrent seks måneder etter fødsel, vil spedbarn begynne å vise at de føler på glede og overraskelse. Og følelse av ubehag deler seg opp i separate følelser som avsky, sinne, frykt og tristhet. Dette gjør det enklere for de rundt å forstå babyens følelser.

Det siste her kom tydelig fram i en studie der man observerte spedbarn mellom 2 og 8 måneder når de skulle få vaksine. De yngste barna viste en er generell negativ følelse, mens de eldre barna viste uttrykk for sinne.

Question 4

Hvordan utvikles følelsen av selvet hos små barn?

Answer 4

En følelse av selvet kommer til uttrykk tidlig, men utvikler seg gradvis de første leveårene. Det begynner med at barnet oppfatter sine egne kropper. En viktig milepæl i utviklingen av forståelsen av selvet er når barnet begynner å respondere passende til å se seg selv i speilet, dette begynner rundt 18 måneder. Denne voksende selvbevisstheten legger til rette før følelsene av misunnelse, flauhet og empati. Litt senere vil de også uttrykke stolthet, skam og skyld ettersom de lærer om hva som forventes av de og regler de skal følge.

Question 5

Hvordan regulerer små barn emosjoner?

Answer 5

Akkurat som at små barn får flere følelser etter hvert, begynner de også med emosjonsregulering, altså prosessen hvor vi evaluerer og modifiserer våre emosjonelle reaksjoner. Små spedbarn vil kanskje sutte på tommelen eller på en smokk, snu seg vekk fra noe ubehagelig eller klenge seg på en voksen eller bamse for å trøste seg selv. Når de får språk, kan de redusere ubehag ved å snakke til seg selv eller til andre.

Question 6

Hvordan forholder spedbarn seg til andres følelser?

Answer 6

Spedbarn har også evnen til å kjenne igjen andres følelser.

Question 7

Hva er social referencing?

Answer 7

Det er en atferd der spedbarn eller barn bruker den emosjonelle responsen av en annen person, ofte omsorgspersonen, til å veilede deres handlinger.

Question 8

Hva er temperament?

Answer 8

Temperament er en biologisk basert generell måte for å reagere emosjonelt og atferdsmessig på miljøet. Noen barn er rolige og galde, andre er irritable og masete, noen er utadvendte og sosiale, mens andre sjenerte og forsiktige.

Question 9

I hvilke grupper kan man dele inn barn i basert på deres temperament?

Answer 9

Thomas og Chess delte barn inn i tre grupper: Lette barn, vanskelige barn og barn som varmer opp sakte.

Lette barn spiser og sover etter planen, er lekne og aksepterer nye situasjoner uten mye oppstyr.

Vanskelige barn er irritable, vanskelige i forhold til mat og søvn, og reagerer negativt i nye situasjoner.

Barn som varmer opp sakte er spedbarnene som er minst aktive, har milde negative reaksjoner til nye situasjoner, men tilpasset seg sakte over tid.

Question 10

Hvordan kan temperament brukes for å predikere barns fremtidige personlighet?

Answer 10

De fleste små barn er godt tilpasset og viser kun milde til middels sterke temperamentstrekk. Forskjeller i temperament blant disse barna preger bare svakt hvordan de vil fungere som voksne. Men for de gjenværende barna kan deres sterke temperamentstrekk gi bedre innsikt i hvordan de vil fungere i voksenlivet. Mange faktorer påvirker utviklingen, og selv i barndommen blir sterke temperamenter ofte mildere.

For eksempel så er sjenanse er en del av en mer generell temperamentstil kalt atferds hemming. Hemmede spedbarn er stille og engstelige, og de trekker seg tilbake når de utsettes for ukjente mennesker, steder, gjenstander eller lyder. Uhemmede spedbarn er mer omgjengelige, verbale og spontane. En studie viste at de aller fleste, de som bare var mildt til moderat hemmet eller uhemmet mellom 1 og 2 år, så ville ikke deres temperament forutsi hvor sjenerte eller utadvendte de ville være som eldre barn. Men for spedbarn som var sterkt hemmet eller uhemmet, var funnene annerledes. Svært uhemmede spedbarn hadde en tendens til å bli mer omgjengelige og pratbare 7-åringer, mens sterkt hemmede spedbarn utviklet seg til stille, forsiktige og sjenerte 7-åringer.

Question 11

Hva gjorde Erik Erikson?

Answer 11

Psykoanalyktikeren Erikson mente at personlighet utvikler seg gjennom å konfrontere en serie av åtte store psykososiale stadier, som innebærer en “krise” over hvordan vi ser på oss selv i forhold til andre mennesker og verden. Hver krise er til stede gjennom hele livet, men får spesiell betydning i en bestemt aldersperiode.

Question 12

Hva er et psykososialt stadie?

Answer 12

Et stadie innebærer en “krise” over hvordan vi ser på oss selv i forhold til andre mennesker og verden.

Question 13

Hvilke 8 stadier mente Erikson at vi alle går gjennom i livet?

Answer 13

1. Tillit eller mistillit (0-1 år)
2. Grunnleggende selvstendighet eller skam og tvil (1-2 år)
3. Initiativ eller skyldfølelse (3-5 år)
4. Arbeidsiver eller underlegenhet (mindreverdighet) (6-12 år)
5. Identitet eller rolleforvirring (12-19 år)
6. Nærhet eller isolasjon (20-30 år)
7. Produktivitet eller stagnering (40-64 år)
8. Jeg-integritet eller fortvilelse (65+)

Question 14

Forklar det første psykososiale stadiet.

Answer 14

Tillit eller mistillit (0-1 år):
Avhengig av hvor godt våre behov blir dekket, og hvor mye kjærlighet og oppmerksomhet vi får i løpet av det første leveåret, utvikler vi en grunnleggende tillit eller grunnleggende mistillit til verden.

Question 15

Forklar det andre psykososiale stadiet.

Answer 15

Grunnleggende selvstendighet eller skam og tvil (1-2 år):
I løpet av de neste to årene blir barna klare til å utøve sin individualitet. Hvis foreldre unødig begrenser barn eller stiller harde krav under toalettopplæringen, utvikler barna skam og tvil om sine evner, og mangler senere mot til å være selvstendige.

Question 16

Forklar det tredje psykososiale stadiet.

Answer 16

Initiativ eller skyldfølelse (3-5 år):
Fra 3 til 5 år viser barn stor nysgjerrighet på verden. Hvis de får frihet til å utforske og få svar på spørsmålene sine, utvikler de en følelse av initiativ. Hvis de blir holdt tilbake eller straffet, utvikler de skyldfølelse for sine ønsker og undertrykker nysgjerrigheten.

Question 17

Forklar det fjerde psykososiale stadiet.

Answer 17

Arbeidsiver eller underlegenhet (mindreverdighet) (6-12 år):
Fra alder 6 til puberteten utvides barnets liv til skole- og fritids aktiviteter. Barn som opplever stolthet og oppmuntring i å mestre oppgaver, utvikler en streben etter å oppnå og mestre. Gjentatt fiasko og mangel på ros for å prøve fører til en følelse av underlegenhet.

Question 18

Forklar det femte psykososiale stadiet.

Answer 18

Identitet eller rolleforvirring (12-19 år):
Dette er en fase med store endringer og utfordringer for individet. Her skal man finne ut av hvem man er og kunne akseptere seg selv for å få det godt. Konflikt mellom ulike roller man opplever at man har kan føre til rollekonflikt, eller det at man ikke finner ut av sin identitet kan føre til rolleforvirring.

Question 19

Forklar det sjette psykososiale stadiet.

Answer 19

Nærhet eller isolasjon (20-30 år):
Identiteten er grunnlagt, og man er klar for vennskap og kjærlighet på et dypere plan. Dersom man mislykkes i nære forhold til andre, kan en oppleve en følelse av isolasjon.

Question 20

Forklar det syvende psykososiale stadiet.

Answer 20

Produktivitet eller stagnering (40-64 år):
Voksne mennesker har behov for å føle at de er til nytte, for eksempel ved å gi omsorg til mennesker man har et nært forhold eller ved å ha en meningsfull jobb. Når mennesket kjenner at det er til nytte på ett eller flere områder opplever det å være i utvikling. Det motsatte er en følelse av å stagnere eller stoppe opp. Noen opplever det når barna flytter ut, hvis de mister jobben eller ikke lenger er i stand til å delta i fritidsaktiviteter.

Question 21

Forklar det åttende psykososiale stadiet.

Answer 21

Jeg-integritet eller fortvilelse (65+):
Eldre voksne vurderer livet sitt og vurderer dets mening. Hvis de store krisene i tidligere stadier har blitt løst, opplever personen integritet: en følelse av fullstendighet og fullbyrdelse. Eldre voksne som ikke har oppnådd positive resultater på tidligere stadier, kan oppleve fortvilelse og angre på at de ikke hadde levd livene sine på en mer tilfredsstillende måte.

Question 22

Hvilke andre sosiale ferdigheter har små barn enn smiling og gråting?

Answer 22

En annen sosial ferdighet som små barn har, som ikke er gråting eller smiling er at de foretrekker å se på ansikt over andre stimuli. Det er også blitt vist at barn foretrekker å se på ansikt som ser på dem, istedenfor andre steder. Så nyfødte er ikke bare predisponert for å se på andre, men å se på andre som kommuniserer med dem. Noen mener at dette er en medfødt predisposisjon for å lære om verden fra andre.

Barn imiterer ofte andres ansiktsuttrykk, men det er ulike teorier om hvorfor de gjør dette. Noen mener at det hjelper barn med å forstå andres følelser, mens andre mener det hjelper barn med å lære nye ferdigheter. Andre mener at dette er en lært ferdighet, ikke en medfødt.

Question 23

Hva er pregning (imprinting)?

Answer 23

Pregning er en plutselig, biologisk grunnet form for tilknytning.
Det forekommer hos none fuglearter, inkludert hos ender og gjess, og hos noen pattedyr. Det er slik at den nyfødte følger etter en person eller et objekt. Pregning involverer en kritisk periode. I en type ender, så vil den sterkeste pregningen skje innen en dag etter klekking, og etter to dager er kapasitet til pregning borte.

Question 24

Hvordan ble Bowlby påvirket av observasjonene av imprinting?

Answer 24

John Bowlby var påvirket av etologiske observasjoner av imprinting da han foreslå en lignende biologisk programmert prosess som forekommer hos mennesker. Han mente at spedbarn søker nærhet hos omsorgsgiveren, og at dette utvikles til et tilknytningsbånd.

Question 25

Hva er tilknytning?

Answer 25

Tilknytning er det sterke følelsesmessige båndet som utvikler seg mellom barn og deres primære omsorgsperson.

Question 26

Hva er en forskjell på tilknytning hos mennesker og imprinting hos gjess?

Answer 26

Mennesker preges ikke automatisk av omsorgsgiveren, og det er heller ikke en umiddelbar kritisk periode etter fødsel, der kontakt er nødvendig for å utvikle et bånd mellom den nyfødte og omsorgspersonen. Men det er heller slik at de første leveårene er en sensitiv periode der vi kan enklere utvikle et trygt bånd med omsorgspersonene som forbedrer vår tilpasning senere i livet.

Question 27

Hvordan endret synes på tilknytning seg av Harlow?

Answer 27

Tidligere så trodde man at tilknytning mellom et barn og omsorgsgiveren var et resultat av at moren kunne dekke behovet for næring. Men dette ble motbevist av Harlow.
Harlow separerte nyfødte rhesus-aper fra deres biologiske mødre rett etter fødsel. Hver ape ble så oppvokst i et bur med to kunstige «surrogat-mødre». Den ene var bestod av metall med en tåteflaske festet til “brystet”. Den andre var dekket med myk frotté rundt «kroppen», og hadde ikke tåteflaske.
Når apene ble utsatt for skremmende situasjoner, løp apene til «moren» med frotté rundt seg og hang på den. De holdt seg også fast i denne moren, samtidig som de fikk melk fra den andre. Harlow viste dermed at fysisk kroppskontakt var mer viktig enn næring i tilknytning.

Question 28

Hva mente Bowlby om tilknytning?

Answer 28

Basert på Harlows arbeid med rhesus-aper og hans egne observasjoner, så foreslå John Bowlby at tilknytning i spedbarnsalderen ikke dukker opp som svar på et behov for næring, men heller som et biologisk programmert behov for en sikker base for å utforske og lære om miljøet fra, og likevel returnere for beskyttelse dersom noe skremmende skulle skje. Bowlby foreslo at tilknytning utvikler seg i fem faser:
1. Udiskriminerende tilknytningsatferd
2. Diskriminerende tilknytningsatferd
3. Spesifikk tilknytningsatferd
4. Målkorrigert tilknytningsatferd
5. Redusering av tiknytning

Question 29

Beskriv udiskriminerende tilknytningsatferd.

Answer 29

Udiskriminerende tilknytningsatferd: nyfødte gråter, vokaliserer og smiler mot alle, og denne atferden fremkaller omsorg fra voksne.

Question 30

Beskriv diskriminerende tilknytningsatferd.

Answer 30

Diskriminerende tilknytningsatferd: rundt 3 måneders alder retter spedbarn sin tilknytningsatferd mer mot kjente omsorgspersoner enn mot fremmede.

Question 31

Beskriv spesifikk tilknytningsatferd.

Answer 31

Spesifikk tilknytningsatferd: Ved 7 eller 8 måneders alder utvikler spedbarn en meningsfull tilknytning til spesifikke omsorgspersoner. Omsorgspersonene blir en trygg base der spedbarnet kan utforske sine omgivelser.

Question 32

Beskriv målkorrigert tilknytningsatferd.

Answer 32

Målkorrigert tilknytningsatferd: Ved 3 års alder kan barnet nå ta hensyn til omsorgspersonens behov når det uttrykker tilknytning. For eksempel begynner de å være i stand til å vente alene til omsorgspersonen kommer tilbake, for å la omsorgspersonen oppnå noe selvstendig. Slik sett blir tilknytningsforholdet mer et “partnerskap”.

Question 33

Beskriv redusering av tilknytning.

Answer 33

Redusering av tilknytning: I skolealder blir barn glade for å tilbringe betydelige mengder tid lenger unna omsorgspersonen. På dette tidspunktet antydet Bowlby at forholdet blir mer basert på abstrakte forestillinger om tilknytning, inkludert tillit og hengivenhet.

Question 34

Hva mente Bowlby ville oppstå når spedbarns tilknytning blir mer fokusert?

Answer 34

I følge Bowlby, når et spedbarns tilknytning blir mer fokusert, oppstår to typer angst. Fremmedangst og separasjonsangst.

Question 35

Hva er fremmedangst?

Answer 35

Fremmedangst som er angst over kontakt med ukjente mennesker, oppstår ofte rundt 6 eller 7 måneders alder og slutter ved 18 måneders alder. Når de blir kontaktet av, berørt av eller overlevert til en fremmed, blir spedbarnet redde, gråter og gråter etter omsorgspersonen.

Question 36

Hva er separasjonsangst?

Answer 36

Separasjonsangst som er angst over å være separert fra en primær omsorgsperson, begynner vanligvis litt senere, topper seg rundt 12 til 16 måneder og forsvinner mellom 2 eller 3 år. Her blir spedbarnet engstelig og gråter når omsorgspersonen er ute av syne. Dette kan forklare hvorfor små barn gråter når foreldre leverer i barnehagen.

Question 37

Hvordan bygget Ainsworth et al. opp under Bowlbys teoretiske rammeverk omkring tilknytning?

Answer 37

For å måle tilknytningsforhold utviklet Mary Ainsworth og kollegaer «den merkelige situasjonen» eller «fremmedsituasjonen», en standardisert prosedyre for å undersøke spedbarns tilknytning. Ainsworth fokuserte på de formene for angst som Bowlby beskriver i tilknytning: fremmedangst og separasjonsangst. «Den merkelige situasjonen» var altså spesifikt en metode for å undersøke spedbarns reaksjon på fremmede og på seperasjon fra deres tilknytningsfigur. I «den merkelige situasjonen» oppstår en rekke hendelser mens spedbarnet blir observert i det skjulte. Spedbarnets reaksjoner på de ulike overgangssituasjonene brukes til å klassifisere dem i flere tilknytningstyper.

Question 38

Hvilke typer tilknytning definerte Ainsworth? Og hvilken ble lagt til senere?

Answer 38

Ainsworth definerte tre typer tilknytning. Disse var sikker tilknytning (Secure attachment), utrygg-unnvikende tilknytning (anxious-avoidant) og utrygg-ambivalent tilknytning (anxious-resistant). Senere forskere la til en fjerde type tilknytning kalt utrygg-desorientert tilknytning. Ainsworth hevdet at de ulike typene tilknytning er assosiert med bestemte kraketrikker hos mødre.

Question 39

Beskriv de fire tilknytningstypene og hvordan de oppfører seg i «fremmedsituasjonen».

Answer 39

De spedbarnene som er “sikkert knyttet” viser den beste bruken av moren som en sikker base for læring, de utforsker lekerommet og reagerer positivt på den fremmede. De er fortvilet når moren forlater rommet og hilser glad når hun kommer tilbake. Derimot er de tre andre tilknytningstypene typer “utrygt knyttet” spedbarn, hvis forhold til foreldrene tillater mindre optimal utforskning av miljøet. Sikre tilknyttede barn ser ut til å være bedre tilpasset sosialt i barndommen. Det ser også ut til at disse barna har bedre kapasitet for å vise medfølelse og altruisme som blir med de videre i livet.

“Utrygg-ambivalent” spedbarn er redde når moren er til stede, krever hennes oppmerksomhet og er bekymret når hun drar. De blir ikke beroliget når hun kommer tilbake og kan i sinne motstå hennes forsøk på kontakt.

“Utrygg-unnvikende” spedbarn viser få tegn på tilknytning, gråter sjelden når moren lever og søker ikke kontakt når hun kommer tilbake.

“Utrygg-desorienterte knyttet” spedbarn virker desorienterte og usikre på hva de skal gjøre i den “merkelige situasjonen”, spesielt når omsorgspersonen kommer tilbake.

Question 40

Hvordan påvirker arv og miljø tilknytningstype?

Answer 40

Studier antyder bare en beskjeden genetisk arvelighet av tilknytningstype, noe som da betyr at miljømessige faktorer er mer viktig i utviklingen av tidlige tilknytnings-relasjoner.

Ainsworth og kolleger mente foreldres responser på barnas atferd var viktig for utviklingen av tilknytningstype. Men nyere studier viser at foreldres evne til å vurdere barnas indre følelsesmessige tilstand, er like viktig som deres respons på barnets adferd.

Question 41

Hva er hypotesen om morsdeprivasjon som Bowlby foreslo?

Answer 41

Det er Bowlbys hypotese om at tilknytningsbånd mellom et spedbarn og en foreldre i de første leveårene er nødvendige for å sikre en bra tilpasset sosioemosjonell utvikling. Han studerte 44 barn mellom 5 og 17 år som var tatt i å stjele. Disse hadde alle normal IQ og sosioøkonomisk status, men de hadde til felles at alle hadde hatt en eller annen grad av fravær av følelsesmessig omsorg i oppveksten. Bowlby mente at fravær av følelsesmessig omsorg førte til denne atferden hos tyvene. Altså at fravær av følelsesmessig omsorg er skadelig for sosial utvikling.

Question 42

Hva skjedde når Harlow plasserte rhesus-apene tilbake til apekolonien? Hva mente han dette viste?

Answer 42

Han returnerte apene når de var 6 måneder gamle. Når de ble eksponert for de andre apene, så var «isolat» apene likegyldige, redde og aggressive. Når de ble eldre ble de kvinnelige «isolat» apene, kunstig inseminert, og disse var svært voldelige mot deres førstefødte. Harlow konkluderte at å vokse opp uten en sikker tilknytning til en ekte, interaktiv omsorgsperson produserte langvarig sosial svekkelse.

Question 43

Når mener man det er en sensitiv periode for tilknytning? Og hva skjer med depriverte barn som plasseres i et omsorgsfullt miljø?

Answer 43

Barndom ser ut til å være en sensitiv periode der en første tilknytning til omsorgsgivere dannes lettest. Langvarig tilknytningsdeprivasjon skaper utviklingsrisiko, men når depriverte barn blir plassert i et omsorgsfullt miljø i ung nok alder, blir mange knyttet til omsorgspersonene sine og vokser opp til veltilpassede voksne.

Question 44

Hva sier utviklingspsykologien om forskjellige former for foreldrestil?

Answer 44

Foreldrestiler varierer etter to dimensjoner.
Den første er varme versus fiendtlighet. Varme foreldre formidler kjærlighet og omsorg for barnet. Fiendtlige foreldre uttrykker avvisning og oppfører seg som om de ikke bryr seg om barnet. Den andre dimensjonen er restriktiv versus tillatende. Foreldre er forskjellige i den grad de lager og håndhever regler. Å kombinere disse dimensjonene gir fire foreldrestiler som er assosiert med ulike mønstre for barns utvikling. Der er autorative forelde, autoritære foreldre, ettergivende foreldre og forsømmende foreldre.

Question 45

Beskriv autorative foreldre.

Answer 45

Autorative foreldre er kontrollerende, men varme. De etablerer klare regler, håndhever dem konsekvent og belønner barns etterlevelse av varme og hengivenhet. De kommuniserer høye forventninger, omsorg og støtte. Denne stilen antas å være assosiert med de mest positive barndomsutfallene. Barn med autoritative foreldre har en tendens til å ha høyere selvtillit, presterer bedre på skolen og har færre atferdsproblemer.

Question 46

Beskriv autoritære foreldre.

Answer 46

Autoritære foreldre utøver også kontroll, men gjør det i et kaldt, ufølsomt eller avvisende forhold. Deres barn antas å ha lavere selvtillit, være mindre populære blant jevnaldrende og prestere dårligere på skolen enn barn med autoritative foreldre.

Question 47

Beskriv ettergivende foreldre.

Answer 47

Ettergivende foreldre har varme, omsorgsfulle forhold til barna sine, men gir ikke veiledning og veiledning som hjelper barn å lære ansvar og omsorg for andre. Barna deres antas å være mer umodne og selvsentrerte.

Question 48

Beskriv forsømmende foreldre.

Answer 48

Forsømmende foreldre gir verken varme eller regler eller veiledning. Barna deres er mest sannsynlig å være usikkert knyttet, ha lav prestasjonsmotivasjon og forstyrrede jevnaldrende forhold, og å være impulsive og aggressive. Forsømmende foreldre er imidlertid forbundet med de mest negative utviklingsresultatene.

Question 49

Hva er kjønnsidentitet?

Answer 49

Foreldreskap påvirker barns utvikling i å utvikle en kjønnsidentitet. Kjønnsidentitet er en følelse av kvinnelighet og mannlighet som blir en sentral del av ens personlige identitet. Dette utvikles ofte rundt 2-3-års alderen.

Question 50

Hva er kjønns-konsistens?

Answer 50

Det er forståelsen av at å være mann eller kvinne er en permanent del av en person. Dette utvikles rundt 6-7-årsalderen.

Question 51

Hva er gender typing?

Answer 51

Det er å behandle andre forskjellig basert på om de er jente eller gutt. Fra spedbarns-alder så blir gutter og jenter behandlet forskjellig. Dette er noe mange foreldre gjør. De kan snakke annerledes til gutter og jenter, gjøre forskjellig aktiviteter, og de kjøper forskjellige leker til gutter og jenter.

Question 52

Hva går Kohlbergs teori om moralsk utvikling ut på?

Answer 52

Kohlberg utviklet en innflytelsesrik teori om moralsk utvikling gjennom hele levetiden, der han tok utgangspunkt i Piagets stegvise kognitive utviklingsmodell. Han presenterte barn, ungdom og voksne for hypotetiske moralske dilemmaer, og analyserte deres svar på ulike moralske dilemmaer. Han identifiserte tre hovednivåer av moralsk resonnement, med to understadier innenfor hvert nivå.
Pre-konvensjonell moral
Konvensjonell moral
Post-konvensjonellmoral

Question 53

Hva går pre-konvensjonelle moralske resonnementer ut på?

Answer 53

Pre-konvensjonelle moralske resonnementer er basert på forventet straff eller belønning, heller enn internaliserte verdier. I trinn 1 fokuserer barn på å følge regler og å unngå straff. I trinn 2 bedømmes moral ut fra forventede gevinster og å gjøre det som er i personens egen interesse. Veldig egosentrisk måte resonnere på.

Question 54

Hva går konvensjonelle moralske resonnementer ut på?

Answer 54

Konvensjonelle moralske resonnementer er basert på samsvar med sosiale forventninger, lover og plikter. I trinn 3 stammer samsvar fra ønsket om å få folks godkjennelse og opprettholde gode relasjoner med andre. I trinn 4 tror barn at lover og plikter må følges rett og slett fordi regler er ment å følges.

Question 55

Hva går post-konvensjonelle moralske resonnementer ut på?

Answer 55

Post-konvensjonelle moralske resonnementer er basert på gjennomtenkte, generelle moralske prinsipper. Trinn 5 innebærer å anerkjenne viktigheten av sosiale lover, men også ta hensyn til individuelle rettigheter. I trinn 6 er moral basert på abstrakte, etiske rettferdighetsprinsipper som blir sett på som universelle.

Question 56

Hva mente Kohlberg at fremgang i moralsk resonnement var avhengig av? Og hva mente han, som også Piaget mente?

Answer 56

Kohlberg mente at fremgang i moralsk resonnement avhenger av utviklingen av kognitiv evne. På samme måte som Piaget, mente han at logiske evner ligger til grunn for barns kompetanse på en lang rekke områder, inkludert deres moralske oppførsel.

Question 57

Hva viser studier om moralske resonnementer?

Answer 57

Det viser at fra barndom og gjennom ungdomstiden så endres moralsk resonnering fra pre-konvensjonell til konvensjonelle nivåer.

I ungdomstiden, og også i voksenlivet, så er post-konvensjonell resonnering relativt uvanlig.

En persons moralske vurderinger reflekterer ikke alltid det samme stadiet, eller nivåer innenfor et stadie.

Question 58

Hva går kritikken mot Kohlberg ut på?

Answer 58

Kritikk mot Kohlbergs teori er at den har et vestlig bias. Rettferdighet er Kohlbergs post-konvensjonelle idealer, men i mange kulturer så er de høyeste moralske verdiene respekt for dyreliv, kollektiv harmoni og respekt for de eldre.

Andre mener at det er mannlige verdier som reflekteres i idealene, eller kriteriene. At kvinner legger mer vekt på omsorgsverdier og vurderer derfor annerledes.

Question 59

Hvordan henger moralsk resonnering sammen med moralsk atferd?

Answer 59

Moralsk resonnering henger ikke nødvendigvis sammen med moralsk oppførsel. Måtene barn gjør moralske vurderinger på er ofte ikke relatert til deres faktiske oppførsel, og dette gjelder spesielt for yngre barn.

Question 60

Hva er noen andre syn på hvordan moralsk resonnering og moralsk atferd henger sammen?

Answer 60

B.F. Skinner mente at vi lærer hvilken oppførsel som er bra og dårlig gjennom assossiasjon med forsterkning og straff.

Andre mener at for at barn skal tilpasse seg kulturens moralske standarder, må de forstå at det finnes moralske regler, være i stand til å kontrollere sine impulser til å engasjere seg i forbudt oppførsel, og oppleve noen negative følelser når de bryter disse reglene.

Når barn når 2-års alderen, så begynner barn å forstå at det er regler for oppførsel, og at deres emosjonelle uttrykkelser viser at de opplever skyldfølelse når de bryter en kjent regel. Barns evne til å stoppe dem fra å gjøre ting som ikke er moralsk riktig utvikles sakte. Det er samvittighet som ofte gjør at individer unngår å opptre på antisosiale eller destruktive måter når de ikke blir overvåket av andre.

Freud mente at barn utvikler en samvittighet ved å identifisere seg med foreldrene sine. Få utviklingspsykologer holder seg til Freuds teori om hvordan identifikasjon skjer, men de erkjenner at internalisering av de samfunnsmessige verdiene som overføres av foreldre eller andre omsorgspersoner utgjør grunnlaget for moralsk samvittighet.

Andre mener at moralsk utvikling underbygges tidlig i livet av en tidlig predisposisjon for prososial atferd. Forskere har funnet at både små barn og unge sjimpanser vil gripe inn i ulike situasjoner for å hjelpe voksne. For eksempel å strekke seg for å gi et objekt som er utenfor rekkevidde. Fordi disse atferdene ikke ble belønnet eller hyllet på andre måter, og ikke kunne læres fra imitasjon, argumenterer de for at dette er en medfødt bias til prososial atferd.

Question 61

Hva er forskjellen på pubertet og ungdomstiden/tenårene?

Answer 61

Puberteten er biologisk definert periode, det er en periode med rask modning der personen blir kapabel til seksuell reproduksjon. Mens ungdomsårene er en bredere sosial konstruksjon, som er perioden av utvikling og gradvis overgang til voksenlivet. Pubertet er en viktig del av ungdomsårene, men ungdomsårene er også preget av endringer i tenkemåte, interesser, sosiale omgivelser og forventinger fra foreldre og miljøet.

Question 62

Hvor faller ungdomstid innenfor Piaget og Eriksons teorier?

Answer 62

Ungdomstid faller inn under Piaget formelle-operasjonelle stadiet, og i Eriksons teori stadiet som karakteriseres av identitet versus rolleforvirring.

Question 63

Beskriv hvordan Eriksons identitetsdannelsen til Erikson har blitt videreutviklet.

Answer 63

Innen personlighetsutviklingen i denne perioden har Marcia utdypet identitetsdannelsen til Erikson, og beskriver ulike identitetsstatuser på ulike alderstrinn.

Identitetsdiffusjon
Disse tenåringene og voksne har ennå ikke gått gjennom en identitetskrise. De virker ubekymrede angående identitetsspørsmål og er ikke forpliktet til et sammenhengende sett med verdier.

Utelukkelse
Disse personene hadde ennå ikke gått gjennom en identitetskrise heller, men av en annen grunn: de har forpliktet seg til en identitet og et sett med verdier før de opplevde en krise. For eksempel tar de til seg noen automatiske jevnaldrende- eller foreldreverdier uten å tenke mye over disse verdiene.

Moratorium
Disse personene ønsket å etablere en klar identitet, og opplever for tiden en krise, men hadde ennå ikke løst den.

Identitetsoppnåelse
Disse personene har gått gjennom en identitetskrise, vellykket løst den og komet ut med et samstemt sett av verdier.

Question 64

Hvor i identitetsutviklingen mente Marcia at ungdom er?

Answer 64

Marcia fant ut at de fleste yngre ungdom er i identitetsdiffusjon eller utelukkelse, altså at de har enda ikke opplevd en identitetskrise. Men i tenårene så begynner flere å tenke mer på hvem de er, eller de re-evaluerer de verdiene de har. Dette leder ofte til en identitetskrise, og flere en halvparten løser dette suksessfullt før tidlig voksenalder.

Question 65

Hvilke komponenter har vår følelse av identitet? Og oppnås disse samtidig?

Answer 65

1. Vårt kjønn, etnisitet og andre og andre egenskaper som vi definerer oss selv som medlemmer av sosiale grupper, for eksempel datter, student eller idrettsutøver.
2. Hvordan vi ser på våre personlige karakteristikker, som for eksempel sjenert eller vennlig.
3. Våre mål og verdier.

Som regel så oppnår vi en stabil identitet innafor noen av komponentene før andre, og endrede sitasjoner kan utløse nye kriser og få oss til å re-evaluere våre mål og verdier.

Question 66

Hvordan kan kultur påvirke identitet?

Answer 66

Om man hører til en individualistisk eller kollektivistisk kultur kan påvirke vår identitet. For de som hører til en kollektivistisk kultur, vil oftere identitet være preget av relasjoner til andre. Mens i individualistisk kultur så vil identitetsfølelsen være mer basert på at jeg er et autonomt menneske, og følelsen av selvet handler mer om deg selv, ikke andre.

Question 67

Hvordan utvikles forhold til jevnaldrende og foreldre i ungdomstiden?

Answer 67

Relasjoner til jevnaldrende øker i ungdomsårene, men de aller flest ungdommer liker å bruke tid sammen med foreldrene sine.

Question 68

Hvordan utvikler emosjoner seg i ungdomstiden?

Answer 68

En studie viste at stort sett var jenter og gutters daglige følelsesmessige opplevelser mer positive enn negative. Likevel ble tenåringenes daglige emosjonalitet mindre positiv etter hvert som de beveget seg inn i og gjennom tidlig ungdomstid, med endringer som flatet ut og ble mer stabile i slutten av ungdomsårene.

Question 69

Hvordan definerer man at en person er voksen? Når ser personer på seg selv som voksne?

Answer 69

Ulike mennesker vil ha ulike definisjoner på når man regnes som voksen. I mange kulturer ses giftemål på som en viktig milepæl for å bli voksen. Noen vil regne mennesker som voksne når de er kapable til reprodusering, andre når de får sin første fulltids-jobb eller bli ferdig med utdanning, mens noen ser på dem som når man er økonomisk uavhengig av foreldrene sine.

Når mennesker i ulik alder har blitt spurt om de regner seg selv som voksne, så fikk man ulike svar. Det var kun mennesker i middels voksenalder at flertallet så på seg selv som voksne. I 20-årene var svarene mye mer blandet.

Question 70

Hvilke av stegne fra Eriksons teori om psykososial utvikling skjer i voksenlivet?

Answer 70

Nærhet eller isolasjon (20-30 år)
Produktivitet eller stagnering (40-64 år)
Jeg-integritet eller fortvilelse (65+)

Question 71

Hvordan mente Bowlby at tilknytningstypen vi har som barn påvirker oss senere?

Answer 71

En av Bowlbys ideer angående tilknytning var at arten av tidlige tilknytningsforhold har en dyp effekt på måtene ungdom og voksne danner relasjoner senere i livet.

Question 72

Hvilke tilknytningstyper har vi i voksenlivet?

Answer 72

Forskere har beskrevet fire ulike tilknytningstyper vi har hos voksne.
Selvstendig
Voksne som klarer å reflektere objektivt og åpent om deres tidligere tilknytnings-relasjoner, selv om disse ikke alltid har vært positive opplevelser.

Avvisende
Voksne som aviser viktigheten av tilknytnings-relasjoner

Innviklet
Voksne som tenker mye på deres avhengighet av foreldrene og bekymrer seg mye for å tilfredsstille dem.

Uløst
Voksne som har opplevd en traumatisk tilknytning, eller tap av en tilknytnings-figur, og som fortsatt løser sine tanker om dette.

Question 73

Hvordan henger tilknytningstypen man har som barn sammen med tilknytningstypen som voksen?

Answer 73

Det er noen sammenhenger mellom tilknytningstypen som barn og som voksen.
Det er en kontinuitet mellom:

Sikker tilknytning i barndommen og en selvstendig tilknytning som voksen.

Utrygg-unnvikende tilknytning i barndommen og avvisende tilknytning som voksen.

Utrygg-engstelig tilknytning i barndommen og innviklet tilknytning som voksen.

Question 74

Beskriv litt om ekteskap og tilfredstillhet.

Answer 74

Suksessfulle giftemål karakteriseres av emosjonell nærhet, positiv kommunikasjon og problem-løsning, enighet på generelle verdier og forventninger, og villighet til å akseptere å støtte endringer hos partneren.
Gjennomsnittlig så ser man at ekteskapelig tilfredsstillhet synker etter de første årene, men det betyr ikke at de ulykkelige.
Det å få barn, endrer også på ekteskapet. Ekteskapelig tilfredsstillhet synker i de første årene etter at første barnet er født. Uenigheter om delingen av arbeid og foreldreskap er en stor faktor i reduseringen av ekteskapelig tilfredsstillhet.
Ekteskapelig tilfredsstillhet har en tendens til å øke etter at barna har flyttet ut, dette kan handle om at de får mer tid til hverandre og fritidsaktiviteten.
Funn fra studier viser at gifte mennesker opplever en bedre subjektiv følelse av velvære enn ugifte, og har en tendens til å være lykkeligere og å leve lengre.

Question 75

Hva er noen kjønnsforskjeller i karriere?

Answer 75

Kvinner som har en utdanning, har en tendens til å ha flere «karrierehull» enn menn. Dette har en tendens til å forsinke faglig avansement og lønnsnivå.

Familieforpliktelser er en stor grunn til disse hullene, at flere går over til deltidsstillinger eller at de kommer i jobb senere.

Question 76

Hvordan påvirker pensjonisttilværelsen eldre mennesker sosialt og emosjonelt?

Answer 76

De aller fleste pensjonister blir ikke engstelige, deprimerte eller ulykkelige med livet på grunn av pensjonisttilværelsen i seg selv.

Question 77

Si litt om syn på døden.

Answer 77

Mange uhelbredelig syke pasienter opplever lignende psykologiske reaksjoner når de takler sin forestående død, men tro og følelser rundt døden varierer med kultur og alder.