Kap 3

Question 1

Samfunn

Answer 1

En samling individer som over tid lever i en form for fellesskap innenfor et nærmere geografisk område

Question 2

De fem bæresøylene i et samfunn

Answer 2

Rekruttering
• Fødes inn i samfunnet
• innvandring

Sosialisering
• Lære lover og regler

Produksjon
• Delta i samfunnet

Fordeling
• “belønning” for produksjon

Regulering av atferd

Question 3

Globalisering

Answer 3

• Flere utviklingstrekk som har ført til at større deler av verden trekkes inn i verdensomspennende prosesser på flere områder, som politisk, økonomisk, kulturelt, religiøst, sosialt og når det gjelder kommunikasjon og informasjon.

Question 4

Normer

Answer 4

• Når en forventning er varig og stabil, får vi en norm. En norm er forventninger som regelmessig opptrer i ulike sosiale situasjoner. Normene sier noe om hva vi skal og ikke skal, hva vi må og ikke må, eller hva vi bør og ikke bør gjøre. Det kan være påbud (du skal), forbud (du skal ikke) og tillatelser.

Question 5

Formelle normer

Answer 5

Normer som er skrevet ned, regler og lover

Question 6

Uformelle normer

Answer 6

Ikke skrevet ned, bordskikk og tradisjoner

Question 7

Internalisering av normer

Answer 7

Normene blir en del av oss gjennom sosialisering

Question 8

Sanskjoner

Answer 8

Reaksjoner på atferd eller holdninger. Kan være positive og negative. Hensikten med positive sanksjoner er å forsterke ønsket atferd, mens hensikten med negative sanksjoner er å korrigere uønsket atferd. Bruk av sanksjoner er en form for sosial kontroll.

Question 9

Formelle sanskjoner

Answer 9

Kan bli gitt av dem som har formell myndighet, f.eks. kan domstolene dømme kriminelle til fengselsstraff

Question 10

Uformelle sanskjoner

Answer 10

Reaksjoner fra f.eks. foreldre eller venner, som klapp på skulderen, avvisning og lignende. Brudd på formelle normer medfører gjerne formelle sanksjoner, mens brudd på uformelle normer møtes med uformelle sanksjoner.

Question 11

Sosial kontroll

Answer 11

Det å sørge for at samfunnsmedlemmene følger normene for akseptert atferd.

Question 12

Sosialisering

Answer 12

• Mennesket fødes uten kunnskap, men med instinkter
• Vi må læres opp til å bli medlemmer i samfunnet
• Individet må lære seg normer, verdier, kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å kunne leve i felleskap, og for at fellesskapet skal kunne bestå

Question 13

Personlig sosialisering

Answer 13

Sosialisering som skjer i direkte kontakt med andre mennesker – ansikt til ansikt

Question 14

Upersonlig sosialisering

Answer 14

Det skjer en form for påvirkning uten at vi møter den som sender budskapet, senderen, ansikt til ansikt, for eksempel sosialemedier

Question 15

Sosialiseringsaktører

Answer 15

De personene eller institusjonene som påvirker oss gjennom sosialiseringsprosessen

Question 16

Primærsosialisering

Answer 16

Den delen av sosialiseringen som handler om å lære grunnleggende normer og verdier i den kulturen barnet tilhører.

Question 17

Sekundærsosialisering

Answer 17

Prosessen der vi lærer mer spesifikke ferdigheter. Kommer senere i barndommen, i ungdomstiden og som voksen. Her lærer vi hvilke normer og verdier som er viktige iblant annet skolen og arbeidslivet.

Question 18

Primærgruppe

Answer 18

Medlemmene i en primærgruppe møtes ofte, og de har mye kontakt ansikt til ansikt. De er stabile og er bundet sammen med sterke følelser. Medlemmer betyr mye for hverandre. Det er i slike grupper de som oftest får tilfredsstilt følelsesmessige og sosiale behov.

Question 19

Sekundærgruppe

Answer 19

Mens en primærgruppe er knyttet sammen med sterke følelser, kan vi si at sekundærsosialiseringer finner sted i mer interessebaserte grupper, som for eksempel et idrettslag. En sekundærgruppe er med andre ord satt sammen for å ta seg av mer spesifikke oppgaver. Lærere, kollegaer og medelever kan være viktige her.

Question 20

Referansegruppe

Answer 20

• En gruppe vi sammenligner oss med, for eksempel idrettsstjerner eller kjendiser som vi ser opp til og ønsker å sammenligne oss med.

Question 21

Positiv referansegruppe

Answer 21

En gruppe vi ser opp til og ønsker å sammenligne oss med, kaller vi en positiv referansegruppe.

Question 22

Negativ referansegruppe

Answer 22

En gruppe vi ikke vil sammenligne oss med, er en negativ referansegruppe.

Question 23

Uformell sosialisering

Answer 23

Vi påvirkes uten at dette er hensikten med samværet. Vi lærer av hverandre og påvirker hverandre gjennom lek, rundt matbordet eller gjennom andre former fro sosialisering

Question 24

Formell sosialisering

Answer 24

Sammen for å lære, for eksempel på skolen. Hensikten med skolen er nedfelt i skriftlige planer.

Question 25

Rolle

Answer 25

Summen av de forventningene og normene som er knyttet til en bestemt oppgave eller stilling. Som elev møter du et sett av forventninger og normer for hvordan du skal oppføre deg. Rolleatferden er hvordan en spiller sin rolle.

Question 26

Tildelt rolle

Answer 26

Roller vi er født inn i. Eksempler på det kan være rollen som bror eller datter

Question 27

Ervervet rolle

Answer 27

Andre roller har vi tilegnet oss selv, som elev eller lærer.

Question 28

Rollekonflikt

Answer 28

Oppstår hvis de ulike forventningene eller motstridende forventninger til en posisjon eller posisjoner vi har. Rollekonflikt oppstår med andre ord når rolleinnehaveren opplever forventninger som er kryssende eller uforenlige med den rollen vedkommende har.

Question 29

Kjønnsroller

Answer 29

Ulike forventninger basert på kjønn

Question 30

Kulturell frisetting

Answer 30

Brukes for å beskrive en situasjon hvor sosialisering i stor grad er blitt preget av medier og annen teknologi, altså sekundærsosialisering.

Question 31

Sekularingsprosess

Answer 31

En utvikling som innebærer at religiøse normer og verdier styrer indre av vår atferd enn før

Question 32

Sosialt system

Answer 32

- Et sett av roller som står i bestemt forhold til hverandre - Skolen, familien, arbeidsplasser, kan være store eller små systemer - Kjennetegn: - Gjentakelse av samhandling og dermed varighet (over tid) - Et felles fokus - felles interesser som samhandlingen dreier seg om - En felles problemforståelse som danner grunnlag for et visst indre samhold og avgrensninger mot omgivelsene

Question 33

Kommunikasjon

Answer 33

- Utveksling av menings- eller betydningsinnhold mellom individer og grupper ved hjelp av et felles system av symboler. Kommunikasjon kan være verbal eller ikke-verbal og omfatter også kroppsspråk som smil eller sinne. Felles system av symboler. - Kommunikasjon gjennom tidene: fra runer, helleristninger, røyksignal til snapchat og facebook. - Språk o Verbalspråket  Det som blir kommunisert med ord og lyder • 30% av kommunikasjonsprosessen o Kroppsspråket  Det som blir kommunisert via bruk av kroppen • 70% av kommunikasjonsprosessen - Verbal - Ikke-verbal - Skrift - Bilder - Symboler - Kroppsspråk

Question 34

Personlig kommunikasjon

Answer 34

- Personlig - mellom mennesker | o Utveksling av informasjon

Question 35

Massekommunikasjon

Answer 35

- En indirekte form for kommunikasjon hvor senderen og mottakerne ikke møter hverandre eller er på samme sted. Budskapet blir formidlet til større grupper gjennom massemedier av ulike slag, uten at det er blitt tatt hensyn til individuelle trekk hos mottakeren. - Teknologisk meddelelsesmiddel som gjør det mulig å nå et stort og sammensatt publikum på kort tid (innen et geografisk vidt område) o Enveisformidling - fra tv, internett, instagram etc. o Men det finnes andre måter å kommunisere tilbake på, men spørsmålet er om det blir lest

Question 36

Massemdeier

Answer 36

- Teknologiske meddelesmidler som gjør det mulig å nå et stort og sammensatt publikum på kort tid innenfor et geografisk vidt område. Massemedier som aviser, tv og radio er masseproduserer stoff for et stort publikum og kan nå mange på en gang.

Question 37

Homogeniseringsprosess

Answer 37

- En lik verdenskultur, det handler om kulturell endring når man skiller mellom form og innhold. At ting blir homogenisert vil si at man tar ting fra andre kulturer og viderefører det til sin egen. Som for eksempel kjeder som coca cola og mcdonalds. - Den teknologiske utviklingen og internett bidrar til økt kontakt på tvers av landegrensene. Barn og unge i store deler av verden sitter og ser på mye av det samme. Vi blir i første rekke påvirket av amerikansk kultur. Denne prosessen heter homogeniseringsprosessen og den handler om at vi blir likere hverandre.

Question 38

Mediens påvirkning på sosialisering

Answer 38

- En lik verdenskultur, det handler om kulturell endring når man skiller mellom form og innhold. At ting blir homogenisert vil si at man tar ting fra andre kulturer og viderefører det til sin egen. Som for eksempel kjeder som coca cola og mcdonalds. - Den teknologiske utviklingen og internett bidrar til økt kontakt på tvers av landegrensene. Barn og unge i store deler av verden sitter og ser på mye av det samme. Vi blir i første rekke påvirket av amerikansk kultur. Denne prosessen heter homogeniseringsprosessen og den handler om at vi blir likere hverandre.

Question 39

Teorier om medie påvirkning (ulike teorier)

Answer 39

- Mediepanikk - filmer og spill påvirker barn og unge - Mye omdiskutert og forsket på - Vold i filmer - gjør det oss voldelige? - Kropp i filmer - påvirker det oss? o Seksualisering? - Frykten for at film, tegneserier, dataspill og lignende påvirker oss til å bli mer voldelige gjennom stor tilgang ti meier med mye vold - De avmektige medier - intens bruk av reklame eller store kampanjer har ikke like stor påvirkningskraft på oss som man skulle tro, f.eks. Valg i USA o Personlig påvirkning har større kraft - De mektige medier - mediene har en viss påvirkningskraft, men vi er i stand til å velge hva vi vil påvirkes av, vi kan velge kilder (hvilke aviser vi leser, hva vi ser på etc.) - Sakene som media velger å sette fokus på -> de får mest oppmerksomhet - Frank Løke "ute av Skal vi danse" o Får ikke delta på tv-dating o TV2 sjokkert over hendelsen o Hva går dette på bekostning av? - Forsterkningsteorien - barn som i utgangspunktet er aggressive blir mer påvirket av filmer enn andre barn, her virker vold i filmer og spill mer forsterkende - Katansisteorien - vi får utløp for vår aggresjon gjennom å leve oss inn i aggressive filmer, dermed slipper vi å være voldelige i egne liv - Stimuleringsteori - voldelige spill og filmer øker spenningstilstanden hos oss alle, da kan alle bli mer aggressive enn de ellers ville ha vært

Question 40

Kommersielle aktører

Answer 40

- Vi kan skille mellom kommersielle aktører og offentlig finansierte medier. De kommersielle mediene, som ukeblader og aviser, betaler vi for når vi kjøper dem. De får også inntekter fra annonser og reklame.

Question 41

Informasjonskløft

Answer 41

- Større forskjell på folk når det kommer til evne og mulighet til å bearbeide informasjon - Noen kan tolke, bearbeide og nyttiggjøre informasjon - For andre kan det bli for mye - godtar alt som er "sannheten" - Viktig med et kritisk blikk - kildekritikk!