KAP 4: CELLER Flashcards
Dyrecellens oppbygning
Plantecellens oppbygning
Cellekjernen
- Cellens kontrollsenter
- Inneholder arvestoffet DNA
- Har en kjernemembran som er dobbelt. Den beskytter DNA og kontrollerer hva som slipper inn og ut av cellen
Cellekjernen og DNA
- Et DNA-molekyl pakket inn i proteinerutgjør et kromosom
- Eukaryote celler har lineære kromosomersom inneholder hundrevis av gener
- Kroppsceller har parvise kromosomer –de er diploide
- Kjønnsceller har enkeltkromosomer –de er haploide
Mitose og meiose
Mitose – vanlig celledeling
En diploid morcelle blir til to diploide datterceller
Gir opphav til nye kroppsceller
Meiose – reduksjonsdeling
En diploid morcelle blir til fire haploide datterceller
Gir opphav til kjønnsceller
Ribosomer
- Små organeller som består av RNA og proteiner
- Flyter fritt i cytosol eller er festet til ER (endoplasmatisk retikulum)
- Ribosomene deltar i proteinsyntesen DNA → RNA → polypeptid → protein
Mitokondriene
Her skjer celleåndingen:
glukose + oksygen → karbondioksid + vann + ATP
- Dobbelt membran, en indre og en ytre. Den indres er foldet og har stor overflate. Her dannes ATP
- Celler med høyt energibehov har mange mitokondrier
Cytoskjelettet
•Et nettverk av proteinfibre
•Stiver opp cellen og holder organellene
på plass. Også viktig for biokjemisk
aktivitet i cellen
•Tre hovedtyper av fibre
–Mikrofilamenter (bygd av proteinet aktin)
–Mikrotubuli (tubulin)
–Intermediære filamenter (keratiner)
–Mikrotubuli danner bl.a. cilier
og flageller, eks. halen hos
sædceller og cilier i luftrørene
Endomembransystemet
- Et system av membraner og blærer, cellens transportsystem
- Består av
–Kjernemembranen
–Det endoplasmatiske nettverket
–Golgiapparatet
–Vakuoler
–Lysosomer
–Cellemembranen
- Samarbeider om biokjemiske prosesser
- Blærer blir overført fra en organell til en annen
Endoplasmatisk nettverk ER
- Et nettverk av membraner som slipper fra seg blærer
- Noen av membranene er dekket av ribosomer og kalles ru ER. Membranene som ikke er dekket av ribosomer kalles glatt ER
Golgiapparatet
•En bunke med blærer og tallerkenformede,
sekker som er lagt oppå hverandre
•Blærer avsnørt fra ER smelter sammen
med den øvre delen av golgiapparatet.
Derfra sendes innholdet i blærene
videre mens det endres
•Organiske molekyler, særlig proteiner
og lipider, sorteres, omdannes og
transporteres
Peroksisomer og lysosomer
- Peroksisomer:
–blærer som inneholder enzymer som bryter ned fettsyrer, samtidig dannes det hydrogenperoksid
–De delvis nedbrutte fettsyrene overføres så til mitokondriene der nedbrytingen fullføres
- Lysosomer:
–inneholder mange enzymer, bl.a. lysozym, som kan bryte ned store organiske molekyler i cellene
–Bryter ned bl.a. utslitte organeller, virus og bakterier
–Viktige for resirkulering av stoffer cellene trenger
Vakuoler
- Store, væskefylte rom i cytoplasmaet hos
- planteceller
- Blir ofte kalt cellesaftrom
- Viktige for å opprettholde trykket i
- cellen og stive opp planten
- Kan fungere som lagringsplass for stoffer som planten ikke trenger eller som kan skade cellen hvis de er løst i cytosol
Kloroplaster
- Inneholder klorofyll som fanger lysenergi og omdanner den til kjemisk energi ved å produsere ATP, glukose og oksygen i fotosyntesen
- Dobbelt membran som omgir det væskefylte rommet stroma
- Et indre membransystem, tylakoidene, ligger i stroma. Tylakoidene er sekkeformet og ligger en stabel kalt granum (flert. Grana)
- Hver sekk er omgitt av en membran vi kaller tylakoidmembran. Her finner vi klorofyllet.
- I fotosyntesen fanger klorofyllet opp solenergi, og det blir dannet oksygen og glukose:
vann + karbondioksid + solenergi → glukose + oksygen
- Planteceller inneholder også andre pigmenter enn klorofyll. Disse blir synlige om høsten om høsten når klorofyllet brytes ned for å resirkuleres
Celleveggen
- Hos planter, sopper, bakterier og noen protister
- Celleveggen beskytter cellen, gir støtte og hindrer at cellen sprekker
- Består av forskjellige organiske molekyler. Hos planter inneholder celleveggen mye cellulose
- Celleveggen er forsterket med lignin (ligner på cellulose)
- Den er porøs slik at vann og mindre
- molekyler slipper igjennom
- Mellom naboceller er det kanaler som forbinder cytosol og gjør det mulig for cellene å kommunisere
Prokaryote celler
- Rike: Bakterier
- Rike: Arkeer
- Har ingen kjerne med membran som beskytter arvestoffet eller andre membrandekte organeller
- Har en cellevegg utenpå cellemembranen
- Svært små, men ekstremt tallrike
- Spiller en viktig rolle i alle kretsløp i naturen
Cellestruktur
Bakterier
- Kan være produsenter, konsumenter og nedbrytere
- Avgjørende betydning for jordas økosystemer og kretsløp (bryte ned organisk materiale, fotosyntese og nitrogenfiksering).
- Finnes overalt også under ekstreme forhold
- Ekstremt tallrike (i en menneskekropp er det ca. 10 ganger flere bakterieceller enn menneskeceller!)
- Mange bakterier spiller en stor økonomisk rolle for oss og derfor er de nyttige:
1) Produserer antibiotika
2) Bryter ned oljesøl
3) Gjæring brød og melkeprodukter
4) Til å lage medisin for eksempel insulin
- Men noen er også sykdomsfremkallende (patogene)
- Mange bakterier lever i symbiose med andre arter
- I tarmen finnes det en milliard bakterier per gram avføring.
Inndeling hos bakterier
Etter form:
Spiriller, kokker, staver
Etter levevis:
- Autotrofe: Produserer organiske forbindelser av uorganiske.
- Fotoautotrofe, driver fotosyntese (blågrønnbakterier).
- Kjemoautotrofe, bruker uorganiske forbindelser som energikilde.
- Eksempel på kjemoautotrofe bakterier er de nitrogenfikserende bakteriene (klarer å omdanne N₂ i lufta til NH₃ som kan brukes til å lage organiske forbindelser).
- Heterotrofe: Er konsumenter (bruker organisk materiale for å dekke energibehovet). Eks er de sykdomsfremkallende bakteriene (patogene) og vår vanlige tarmbakterie E.coli er forbrukere
Bakteriens oppygning
- Ett, sirkulært DNA-molekyl som ligger løst i cytoplasmaet
- Plasmider, små ringformede DNA-biter
- Cilier eller flageller for bevegelse
- Cellevegg av peptidoglykaner (karbohydrater og aminosyrer), er ulik den vi finner i planteceller og arkeer
Bakteriens formering
- Ukjønnet, ved todeling (binær fisjon)
- Dattercellene er like morcellen (kloning)
- Formerer seg svært fort
- Kan dele seg hvert 20. minutt
- Etter fem timer, 32 000 individer!
Genetisk variasjon
- Stadige mutasjoner i DNA øker den genetiske variasjonen
- Mutasjoner som gir best tilpasning vil raskt bli mer vanlige pga seleksjon (eks.antibiotika resistens)
- Arvestoff blir hele tiden overført mellom bakterier i naturen, mellom individer av samme art og ulike arter.
Arvestoff overføres ved konjugasjon
1. Konjugasjon
en bakterie danner en tråd som trekker en annen bakterie inntil. Deretter kan bakterien med tråden overføre arvemateriale (deler av DNA og plasmider) til den andre. Overføring av gener,
bla for antibiotikaresistens er vanlig mellom
individer og mellom bakteriearter.
Overføring av arvestoff ved hjelp av transformasjon
Transformasjon:
bakterier i en løsning med
DNA kan ta opp DNA-biter. DNA-bitene passerer gjennom cellemembranen og tas opp.
Brukes bl.a. til å overføre fremmede gener
til en bakterie.
