Kap. 4 Materialer Flashcards

0
Q

Hva må metaller utvinnes av, og hva kalles dette ofte?

A

De må utvinnes av mineraler, eller malmer. De blir ofte kalt stein.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
1
Q

I hvilken rekkefølge kom bronsealderen, jernalderen og steinalderen?

A

Først steinalderen, så bronsealderen og til slutt jernalderen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er forskjellen på mineraler og malmer?

A

Malmer er mineraler bare at det inneholder et verdifullt metall.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Kan man se hva slags metaller som gjemmer seg i en stein?

A

Nei, det må oppstå kjemiske reaksjoner for at metallet skal kunne komme fram.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Er all kunnskapen vi har om naturen, kommet etter at vi har tenkt oss det?

A

Nei, mange oppdagelser kommer av ren tilfeldighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva får malakittsteinen til å ha så sterk farge? (Grønn)

A

Det er kobbermineralene som ofte har sterke farger. Malakittsteinen inneholder kobbermineraler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva må skje for at kobbermetall skal framstilles?

A

Du må blande karbon (kull) med kobbermineralet, for å få en kjemisk reaksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Er kobber hardt eller mykt? Og er det lett eller vanskelig å forme?

A

Kobber er et lett metall som er lett å forme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er en legering?

A

En legering er en jevn blanding av metaller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva må kobber blandes med for å bli sterk og hard?

A

Det må blandes med litt tinn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva kalles blandingen av kobber og tinn?

A

Denne blandingen kalles bronse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva var det som gjorde bronse til et nyttig materiale?

A

Den kunne smeltes og støpes i former, men ble hard og sterk når den størknet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva ble bronse ofte brukt til?

A

Ofte våpen og redskaper. Det er også funnet fine bronsesmykker i gamle graver.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan ble kobbergjenstander støpt?

A

De lagde en form i to klebersteinbiter som ble bundet med et tau. Så helte de bronse i hulrommet. Hvis det skulle være en hul gjenstand, tok de litt leire så helte de bronse mellom leiren og klebersteinen. Når det hadde tørka tok de ut gjenstanden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva blandes gull og sølv med for at det skal bli sterkere?

A

Det blandes med kobber.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvorfor blir gull alltid stemplet med tallet 585 i Norge?

A

Det betyr at 585 promille av vekta til gjenstanden er laget av gull, og resten av kobber for å styrke den.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvorfor stemples sølv med 830S?

A

Det betyr at 830 promille av gjenstanden er laget av sølv, og resten av kobber for å styrke den.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvor mye er 1 promille?

A

1 promille er 1/1000.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er så spesielt med kobber? Hint: strøm.

A

Kobber er en meget god leder for varme og elektrisk strøm.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er grytebunner ofte laget av, og hvorfor?

A

De er ofte laget av kobber mens resten er av annet metall. Det pga. varmen ledes raskt fra kokeplata til maten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva brukes i ledninger for å lede strømmen? Og hvorfor?

A

Kobber. Det er nemlig det nest beste metallet i verden til å lede strøm, etter sølv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva betyr det at kobber irrer?

A

Det betyr at kobber mister glansen, og får et grågrønt belegg. Det er pga. at metallet reagerer med stoffer i lufta, og det dannes et kobbersalt som legger seg som et beskyttende lag utenpå kobberet og hindrer resten av metallet i å reagere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er messing?

A

Det er en legering av kobber og sink. Det er en hard legering som ikke irrer. Den ruster heller ikke, så den brukes til masse sjøutstyr. Hardheten gjør at den kan brukes til fjærer og patroner i skytevåpen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvorfor kom jernalderen etter bronsealderen?

A

For det krever mye høyere temperatur og mye mer energi for å framstille jern fra jernmalm, enn kobber fra kobbermalm.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvordan ble jern formet i begynnelsen?

A

Den ble framstilt som en hard klump, siden den ikke kunne komme ut flytende. Deretter måtte den varmes opp og deretter hamres eller bøyes for å få riktig form. (Dette kalles å smies)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvordan ble gjern utvinnet i gamle dager?

A

Man lagde en grop i jorda (blestergrop) fylte den med trekull og tente på. Når den var varm nok ble jernmalmen strldd over. For å holde på varmen ble det blåst luft inn ved hjelp av blåsebelger. På bunnen ble det dannet et jernklump som ble hentet opp med tang. Den ble banket og hamret for å få bort urenheter(slagg). Deretter ble det smidd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvordan lages trekull?

A

Man varmer opp trevirke med lite luft så det forkulles i stedet for å brenne opp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

I jernalderen kom de første smedene. Hva var de “spesialisert” i?

A

De hadde spesialkunnskap om hvordan man framstiller og bearbeider jern.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva var råvarene som bruktes for å lage jern?

A

Myrmalm-som inneholder mye jern- og trekull.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva brukes i dag for å framstille jern?

A

Det brukes store masovner som kan være opptil 40m lange.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hvordan fungerer en masovn?

A

Den fylles vekselvist med kull og jernmalm. Varm luft blåses inn nede. Oksygengassen får kullet til å brenne, og det blir så varmt at metallet smelter. Det dannes også co2 og slagg(urenheter fra malmen) men det tas vekk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

er jernet som kommer ut av masovnen rent?

A

Nei, det inneholder 4% karbon. Det gjør at det er stivt. Hvis du tar det vekk blir det veldig mykt så det kan brukes til ting som binders.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hvordan lages stål?

A

Hvis du tar rent jern og blander med litt karbon blir det legeringen stål. Den kan også inneholde litt av andre typer metaller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hvor høy kan temp. til en glødende masovn bli?

A

Den kan bli over 2000 grader.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hvordan lages rustfritt stål?

A

Du tar stål og blander det med små mengder krom og nikkel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hvorfor egner rustfritt stål seg mest til små gjendstander?

A

Siden rustfritt stål kan fort bli 5-6 ganger så dyrt som normalt stål.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hvordan kan du legge til både styrke og hardhet til rustfritt stål?

A

Du kan blande det med små mengder molybden eller mangan.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hva må man gjøre i tilegg til å legge til stoffer for å lage stål av gid kvalitet?

A

Du må også fjerne stoffer som små rester av oppløst glass, svovel eller fosfor.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hva er datamakinenes rolle i dagens stålindustri?

A

De overvåker nøye produksjonen og passer på riktig temperatur og sammensetning i den smeltede massen. Det tas ut prøver under prosessen som analyseres for å bestemme det nøyaktige innholdet av de ulike stoffene. De justerer også produksjonen etter kravspesifikasjonene fra kundene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hvem er vanskeligst å feamstille. Jern, eller aluminium?

A

Aluminium.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hvordan framstilles aluminium?

A

Du kan ikke framstille aluminium med kull. Du må bruke elektrolyse. Det innebærer at du må sende elektrisk strøm gjennom smeltet aluminiumminerall fo r å få ut metallet. Det klarte man først for snaut 200år siden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hvorfor ble aluminium raskt populært?

A

Siden den var hvit som sølv, holdt seg godt i luft, og hadde bare en tredjedel av tettheten til kobber eller jern. Det betyr at det er lett som er en god egenskap i mange sammenhenger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hva må du gjøre for at aluminium skal bli sterkt?

A

Du må legge til noen få prosent kobber for at det skal bli duraluminium. Det er like sterkt som stål og bare litt tyngre enn aluminium.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Hva kan duraluminium være et godt materiale for?

A

Det kan egne seg godt til flyskrog og felger. Selv om biler skal holde seg på bakken bør de være lette slik at den bruker mindre drivstoff.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Brukes titan oftere eller mindre?

A

Stadig oftere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Hvorfor kom titan sent på markedet?

A

Siden det i likhet med aluminium er komplisert å framstille.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Hva er titan godt for?

A

Til alt som skal være lett og sterkt som sykler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Hva brukes titan ofte som en erstatning for?

A

titan brukes ofte som en erstatning for nikkel i legeringer som klokker og alt som kommer i kontakt med hud.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Hvorfor kan man bruke titan istedenfor nikkel i produkter som berører huden?

A

Siden nikkel kan fremkalle allergi mens det gjør ikke titan.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Hva er bra med titan?

Hint: korrosjon

A

Det er ganske motstandsdyktig mit korrosjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Hva er korrosjon?

A

At metaller reagerer med stoffer i lufta.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Hva kalles korroderingene til jern og kobber?

A

Kobber irrer og jern ruster.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Korroderer gull?

A

Nei

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Hvor lenge kan natrium holde seg blankt i luft.

A

Bare i noen få min.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Hva skjer når aluminium og titan begynner å korrodere?

A

Det dannes en tynn sterk hinne av metalloksid på overflaten av metallet som forhindrer resten av metallet i å korrodere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Hva er forskjellen på når kobber irrer og når aluminium og en rekke andre metaller korroderer.

A

Man kan se hinna på kobberen men ikke på aluminium osv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

Kan jern korrodere opp? Og hvordan?

A

Ja. Den brune hinna faller alltid av og korrosjonen trenger lenger inn i metallet. Så hvis vi ikke beskytter det, kan det korrodere opp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

Hva kan man gjøre for å forhindre jern i å ruste?

A

Man kan gjøre det rustfritt, man kan dekke det med et eller annet metall (galvanisering), eller med maling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

Hvordan lages glass?

A

Det lages av fin sand som er blandet med noen mineraler som kalles metalloksider.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

Hva er en metalloksid?

A

En kjemisk forbindelse mellom et metall og oksygen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
60
Q

Hva må man gjøre med metalloksider og fin sand for å lage glass?

A

Man varmer opp blandingen av sand og oksid til den smelter, så kan den blåses til glass og krukker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
61
Q

Hvordan kan man få ulike farger på glasset?

A

Man kan blande sand med ulike typer metalloksider.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
62
Q

Hva slags metalloksid brukes for å lage blått eller gult glass?

A

Blå: koboltoksid

Gul: kromoksid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
63
Q

Hvordan lager man glass til brusflasker og vinduer?

A

Man støper det inn med flytende glassmasser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
64
Q

Hvorfor kan glass være gjennomsiktig?

A

Lyset kan passere inni det. Siden partiklene er bygd opp som i væske. De beveger seg i forhold til hverandre og lager ikke en fast struktur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
65
Q

Hva slags glass er det simpleste og hva kjennetegner det?

A

Vindusglass. Det kan lett knuses og egner seg ikke til røffere bruk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
66
Q

Hva skak tilsettes til glass for å lage laboratorieutstyr?

A

Boroksid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
67
Q

Hva er bra med lab utstyrglass og hva kalles det.

A

Det er dyrere men tåler varmesjokk og sterke kjemikalier. Det kalles herdet glass.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
68
Q

Hva er krystallglass og hva kjennetegner det.

A

Det er ekstra fint og dyrt glass, der det ofte slipes inn fine mønstre. Det inneholder blyoksid som gjør glasset tungt. Det gjør også at det er lettere å risse i, og det skinner ekstra blankt pga. lyset brytes opp på en bestemt måte. Den tåler dårlig raske temperatursvingninger, og anbefales å ikke vaskes i oppvasksmaskin.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
69
Q

Hva er glassfiber

A

Det er et nett av syltynne tråder som danner et sterkt materiale.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
70
Q

Glassfiber brukes ofte med materiale, særlig plast. Men hvorfor?

A

For å gi dem styrke.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
71
Q

Hva er glassfiberarmert plast?

A

Det er plast forsterket med glassfiber.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
72
Q

Hva er et komposittmateriale?

A

Det er når man blander to eller flere stoffer slik at de drar nytte av begge stoffene i blandingen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
73
Q

Nevn to eks på produkter som drar nytte av komposittmaterialer.

A

Glassfiberski og fiskestenger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
74
Q

Hva kjennetegner komposittmaterialer.

A

De er sterke fleksible og lette

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
75
Q

Hva slags kategori går glass innenfor.

A

Væske

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
76
Q

Hvorfor har gammeldagse glass et punkt i midten

A

Det er der de blåste glasset ut fra.

77
Q

Hvorfor er gamle glass tykkest nederst.

A

Siden gjennom årene har glasspartiklene synket sakte nedover pga. tyngdekraften

78
Q

Hva bruktes opprinnelig til murarbeid.

A

En blanding av knust kalkstein og vann som ble rørt til en mørtel. Når blandingen inneholdt bare kalk og bindemiddel kalles den kalkmørtel, og den kan brukes til å lime sammen steiner i en mur.

79
Q

Hvor og når stammer de eldste sporene av murarbeid fra?

A

Middelhavet for 7-8000 år gamle.

80
Q

Nevn to gamle folkegrupper som brukte kalkmørtel i byggverkene sine

A

Egypterne og romerne.

81
Q

Forklar hva kalstein må gå gjennom flr den blir brukt til å mure med.

A

Den blir først knust og varmet opp, og da gir den fra seg co2. Da ligger det et fast stoff kalt brent kalk. Den røres ut med vann til en tynn flytende masse kalt lesket kalk. Nå denne blandingen blir tilsatt sand så får vi kalkmørtel. Den smøres mellom steinlageneog når den tørker går den andre vei. Den gir fra seg vann og tar opp co2. Den går i en runde men den nye kalksteinen er finfordelt og blandet med sand til et sterkt bindemiddel.

82
Q

Hva er en ulempe med kalkmørtel

A

Det er at den herder sakte og må være i kontakt med luft for å stivne.

83
Q

Hva merket romerne med kalkmørtelen.

A

De merket at den kunne bli sterkere hvis de blandet inn vulkansk aske

84
Q

Hvorfor blir kalkmørtelen sterkere med vulkanaske.

A

Siden det inneholder aluminiumoksid som det finnes i sement som vi murer mest med i dag.

85
Q

Hva inneholder det i sement som har aluminiumoksid.

A

Leire.

86
Q

Hva er forskjell og likheter mellom kalkmørtel og sement

A

De røres ut med vann og sand, men sement herder fortere, og enda fortere i vann.

87
Q

Hva kan man blande i sement for å gjøre den sterkere og hva kalles det.

A

Småstein og dette kalles betong.

88
Q

Hva er ulempen og fordelen med betong.

A

Den er kjempesterk men er ikke elastisk slik at den minste bevegelse under den kan sprekke opp hva det nå enn blir brukt til.

89
Q

Hva kan man gjøre for at betongen ikke skal sprekke.

A

Man kan støpe inn stenger eller matter av stål i betongen. Da sier vi at betongen er armert.

90
Q

Er tre lett eller vanskelig å hugge og skjære i.

A

Lett

91
Q

Hvordan bøyes vikingskip

A

Man kan bøye og forme fuktige trebord og hvis det holder den bøyde formen lenge nok vil de fortsette å være bøyd

92
Q

Hva vil det si at tre trutner

A

Det betyr at tre trekker til seg vann og bli tettet igjen. Det gjør at de kan flyte.

93
Q

Hva er limtre

A

Bærende konstruksjoner av tre, som lages ved å lime sammen flere tynne lag av planter.

94
Q

Hva kan limtre brukes til.

A

Til å lage ting som solide bjelker med både rette og bøyde former.

95
Q

Hva slags tre sort er de viktigste i Norge.

A

Gran og furu. Begge er myke tresorter.

96
Q

Hva slags trær er mye hardere enn gran og furu. Og hva brukes i parkettgulv.

A

Lauvtrær, og det brukes oftest eik ask eller bøk i parkettgulv.

97
Q

Hva egner trær med naturlig olje seg for.

A

Utebdørs bruk

98
Q

Hva er teak og hva brukes det til

A

Det er en dyr tresort som brukes til utemøbler og fritidsbåter.

99
Q

Hvorfor slutter mange å kjøpe møbler av teak

A

Siden det bare vokser i tropiske områder og det fører til at masse regnskog hogges ned

100
Q

Hvor mye av treet som hugges i norge blir laget til tremasse og hva viderelages det til.

A

Omtrent halvparten og det viderelages til papir og kartong

101
Q

Hvor langt tilbake strekker papirens historie seg.

A

Flere tusen år tilbake

102
Q

Hva vokste for omtrent 5000 år siden ved kanten av nilen og hva brukte egypterne den til.

A

En flere meter høy sivplante som de brukte til å lage et slags papir kalt papyrus.

103
Q

Hvordan lages papyrus

A

Det er et tidkrevende arbeid. Margen fra papyrusplanten ble kuttet i strimler på lags. De ble banket og bløtet i vann før de ble lagt på kryss og tvers i en ramme, slik at de dannet et tett lag. Dette papyrusarket ble lagt i press og tørket i sola. Den seige plantesaften holdt strimlene sammen og den ferdiglagde papyrusen var et sterkt og holdbart materiale.

104
Q

Hva besto blekket de brukte til å skrive med.

A

Det besto av sot som var rørt ut i en blanding av vann og planteoljer. Selv etter flere tusen år kan vi lese hva som står på papyrusrullene.

105
Q

Hvordan har måten forandret seg

A

På mange måter men mye av prinsippet er det samme. Plantefibre males opp eller knuses. Fibrene må så bløtes eller kokes med vann. Og den massen man får da må presses og tørkes.

106
Q

Hvor vokste bare papyrus plantene

A

I sumpområder

107
Q

Hvem lærte andre å lage papir av gamle klesfiller og andre tekstiler.

A

Gjennom kontakt med kineserne.

108
Q

Hva betyr å stampe tekstilfibrene.

A

At man knuser dem på samme måte som krydder i en morter.

109
Q

Hva slags måte ble innført for å stampe tekstilfibre lettere og av hvem.

A

Italienerne. De lagde mekaniske stampere som brukte vannkraft, og slik oppsto papirmøllene. De sto ved fossefall for å drive møllehjulet og de hadde store tørkeloft. Papirene ble laget ark for arknog hengt opp til tørk.

110
Q

Hvem var det som kunne lese og skrive i gamle dager

A

De velstående.

111
Q

Det var dyrt å produsere papir, men hvorfor ble det billigere og når

A

Pga. Boktrykkerkunsten i 1445

112
Q

Etter boktrykkerkunsten var det vanskelig å skaffe nok klesfiller. Hvem fant på løsningen og hva var løsningen.

A

En mann fra Tyskland kom på å lage papir av oppmalte trær.

113
Q

Hvor fikk mannen fra Tyskland ideen om å lage papir fra oppmalte trær fra.

A

Vepsebol som er lagd av et papiraktig stoff. Vepsen tygger tre og barnåler blander det med spytt og bygger papirhus av blandingen.

114
Q

Hvorfor gikk papirframstillingen fra å være et håndverk til å bli en industri.

A

Siden etter hvert kom det maskiner som kunne produsere papir på ruller i stedet for ark.

115
Q

Hva blir papir laget av i vår tid.

A

Enten av tremasse eller cellulose.

116
Q

Hva er tremasse

A

Det er ved som blir finslipt sammen med vann og deretter presset og tørket.

117
Q

Hva blir papir som er laget av tremasse.

A

Det blir dårlig kvalitet og brukes ofte til avispapir eller papp

118
Q

Hvordan lages cellulose

A

Ved å kole treflis i en sterk sur løsning. I prosessen fjernes stoffet lignin som er ca. 1/4 av veden.

119
Q

Hva blir papir laget av cellulose

A

Det blir bedre kvalitet men det avhenger av lengden på papirfibrene

120
Q

Hva gir sterkere papir. Lange eller korte fibre

A

Lange

121
Q

Hvordan lager man farget eller hvitt papir.

A

Farget: fyllstoffer
Hvitt: blekemiddel.

122
Q

Hva skjer med ubehandla papir og gi et eks på et ubehandla papi

A

Det er porøst og har ujevn flate. Tørkepapir er ubehandlet papir.

123
Q

Nevn en måte å gjøre slik at papir får bedre skrivekvalitet.

A

Hvis det presses mellom ruller med stort trykk får papiret en blank og mer ugjennomtrengelig overflate. Noen papirtyper får et tynt belegg (film) på overflaten enten det skal bli bedre å trykke på eller om det skal bli mindre gjennomtrengelig for vann eller fett

124
Q

Hva skjer når papir resirkuleres om og om igjen

A

Det blir dårligere kvalitet for hver gang.

125
Q

Hvor mye av papiret som blir produsert i Norge blir resirkulert

A

Ca halvparten (250 000 tonn).

126
Q

Hvor mange prosent av retur papiret går til nytt avispapir

A

70% mens resten går til toalettpapir og eggekartonger.

127
Q

Hva var steinaldermenneskenes første klesplagg laget av.

A

Av huder til dyr de hadde felt.

128
Q

Hva brukte de første steinaldermennene til å sy flere skinnlapper sammen

A

Nåler av bein

129
Q

Når begynte de steinaldermennene å lære å lage tekstil.

A

Da de begynte å bosette seg og hadde huadyr og åkre

130
Q

Hvordan lærte de første steinaldermennene seg å lage tekstiler.

A

De lærte å spinne ull og linfibre sammen til lange tråder og veve trådene sammen.

131
Q

Hva brukte vikingene til å lage klær og seil.

A

De brukte ull og lin

132
Q

Hva kledde inderne seg i

A

Bomull

133
Q

Hva brukte kineserne til klær

A

Silke

134
Q

Hva lærte alle å bruke til å lage klær

A

De lærte å lage tekstiler fra fibre som de fant i sitt nærmiljø.

135
Q

Hva bruker vi ofte til klær i dag

A

Kunstfibre som ikke stammer fra planter eller dyr. Noen lages av cellulose mens andre framstilles av råolje

136
Q

Hvorfor blir ikke ull kald når den blir våt

A

Siden vannet ikke trekker inn i fibrene men som holder seg som små dråper utpå.

137
Q

Hva ser ull ut som i mikroskop

A

De har en skjellete overflate og og en skags spiralform. Den ligner veldig på menneskehår.

138
Q

Hva er grunnen til at ullkær er varme.

A

Det er at det er mye luft imellom fibrene, og lufta isolerer mot kulde.

139
Q

Hva er det som gjør ull så elastisk

A

Det er spiralformen

140
Q

Hvorfor ødelegges ull hvis vi vasker det i for varmt vann, eller gnir det for hardt.

A

Siden da hektes fibrene seg sammen på en måte slik at vi ikke får dem fra hverandre igjen.

141
Q

Hvordan føles bomull mot kroppen

A

Det føles myk og behagelig.

142
Q

Hvorfor må vi raskt skifte bomullstrøya når vi har svettet mye

A

Siden fibrene trekker til seg fuktighet nesten som en svamp

143
Q

Hva stjeler bomullsfibrene mens de tørker

A

Varme

144
Q

Er plagg av bomull elastiske når de er tørre eller våte

A

Våte: elastiske

Tørre: krøller seg lett sammen

145
Q

Hva kan man sammenligne en ulltrøye som er elastisk når den er våt og krølker seg lett sammen når den er tørr

A

En våt t-skjorte som bare ligger og tørker uten å ha blitt strukket ut først

146
Q

Hvordan kan bomullsstoffer bli like pene igjen etter å ha krøllet seg

A

Ved å stryke den eller at den rulles

147
Q

Hvor kan man utvinne lin fra

A

Den sitter mellom barken og den innerste veden i linstrå

148
Q

Tar det kort eller lang tid å utvinne lin, og hvem gjør det

A

Lang tid. Flr ble det gjort for hånd mens nå er det maskiner som gjør det.

149
Q

Hva er egenskapene til lin

A

De har mange like egenskaper som bomull, men har ekstra fin glans.

150
Q

Pga. denne fine glansen til lin, hva brukes det til.

A

Ofte til gardiner og ekstra fine duker. I tillegg til klær.

151
Q

Hvem tåler å vaskes i varmest vann, lin eller bomull fibre

A

Bomull, siden ellers vil linfibrene gå i stykker.

152
Q

Hvor kommer silke opprinnelig fra

A

Kina

153
Q

Hva har silje alltid blitt sett på

Som

A

Eksklusive

154
Q

Hvordan lages silke

A

En sommerfugllarve som lever på morbærtrær spinner en kokong av silketråd rundt seg før den går inn i puppestadiet. Det er denne silketråden kineserne har lagd silkestoffer av i flere tusen år.

155
Q

Hva er egenskapene til silke

A

Selv om silkefiberen er tynn er den både sterk og elastisk, og den krøller seg lite.

156
Q

Hvordan kjennes silke mot kroppen

A

Den kjennes kjølig siden den holder varmen ute.

157
Q

Hva kan ødelegge silkefibrene og hvordan kan de holde seg lenger pene.

A

Sterke vaskemidler ødelegger fibrene, og den holder seg best hvis den renses.

158
Q

Når fant forskerne ut hvordan de naturlige fibrene var bygd opp

A

I begynnelsen av forrige århundre.

159
Q

Hva prøvde en amerikansk kjemiker å lage syntetisk og hvordan gjorde han det. Til slutt, hva fikk han

A

Han skulle lage silke ved å etterligne molekylene i silketråder. Han endte opp med et stoff han kalte nylon.

160
Q

Hva var det første syntetiske som ble spunnet til tråd og vevd til tekstiler

A

Nylon

161
Q

Hvorfor vakte nylonstrømoer stor oppsikt under lanseringen i verdensutstillingen i New york.

A

Siden de forrige tynne damestrømpene var laget av silke og de var dyre

162
Q

Hvor mange par strømper ble solgt innen ett år

A

64 000 000 par strømper

163
Q

Hvorfor varte ikke gleden av nylon lenge

A

Siden 2.verdenskrig kom og all nylonen ble brukt til å lage fallskjermer til soldatene

164
Q

Hvordan var nylonproduksjonen etter 2.verdenskrig

A

Da startet den på full gass. Menn hadde nylonskjorter, og damene hadde strømper, undertøy og bluser av nylon.

165
Q

Hvorfor begynte nylon å gå ut av moten.

A

Siden stoffet er tett og føles klamt mot kroppen. Nylon endrer fort farge, og nylonskjortene så fort grågulet ut. I 70 og 80 årene vendte folk tilbake til naturlige fibre igjen.

166
Q

Det er blitt laget en rekke nye syntetiske fibre med forskjellige egenskaper. Nevn to av dem.

A

Akryl og gore-tex

167
Q

Hvorfor starter mange syntetiske stoffer med poly, som i polyester

A

Siden poly betyr mange og står for at fibrene i stoffet er bygd opp av lange kjeder med mange små like molekyler

168
Q

Hva er stoffene i syntetiske stoffer i slekt med.

A

Stoffene i syntetiske stoffer er i slekt plaststoffene som kalles polymerer.

169
Q

Hvorfor brukes det i dag plaststoffer til svørt mange formål

A

Siden de er lette å forme og har mange andre gode egenskaper.

170
Q

Mineraler

A

Grunnstoffer og kjmeiske forbindelser som finnes i jordskorpa.

171
Q

Malmer

A

Bergart med så mue metall at det lønner seg å utvinne det, for eksempel jernmalm og kobbermalm

172
Q

Legering

A

Jevn blanding av metaller

173
Q

Råjern

A

Jern som kommer ut av masovnen med 4% karbon

174
Q

Korrosjon

A

At metaller reagerer på stoffer i lufta og vann

175
Q

Rust

A

Navnet på jern som korroderer

176
Q

Irr

A

Navnet på kobber som korroderer

177
Q

Metalloksider

A

En kjemisk reaksjon mellom et metall og oksygen

178
Q

Komposittmaterialer

A

En blanding av to eller flere ulike materialer som drar nytte av det beste i hverandre.

179
Q

Mørtel

A

En blanding av bindemidler som knust kalk og vann, som brukes til muring, og blir fast når den herder

180
Q

Brent kalk

A

Fast stoff somner igjen etter at kalkstein er knust og varmet opp

181
Q

Lesket (kalk)

A

Brent kalk som er rørt ut til en tynn flytende masse

182
Q

Betong

A

Byggemateriale av sement, sand og stein som blandes med vann

183
Q

Armere

A

Styrke et materiale med fibre eller stenger. For eks. Legge inn stålstenger i betongen når man støper en bro.

184
Q

Trutner

A

At tre trekker til seg vann så det tetter seg utvider seg og blir flytende

185
Q

Stampe tekstilfiber

A

Å knuse tekstilfibre som du gjør med krydder i en morter.

186
Q

Tremasse

A

Ved som er finslipt med vann, så presset og lagt ut i sola for å tørke

187
Q

Cellulose

A

Lages ved å koke treflis i en sur løsning og fjerne lignin som er ca. 1/4

188
Q

Kunstfiber

A

Fiber framstilt på en kunstig måte fra råolje eller cellulose. Brukes bl. a. til å lage tekstiler.

189
Q

Tove ull

A

Hdj

190
Q

Syntetisk fiber

A

Kunstfibre framstilt fra råolje.