Kap. 8 Arv Flashcards
(21 cards)
Hva er DNA? (oppbygging, innhold..)
Alle levende organismer har DNA som arvestoff, og for oss mennesker er DNA arvestoffet vi har i alle celler i kroppene våre. I hver cellekjerne er det 46 DNA-molekyler. DNA-molekyler er bygd opp av sukkermolekyler, fosforsyremolekyler og fire baser. A (adenin), T (tymin), C (cytosin) og G (guanin). De fire basene er festet sammen i en viss rekkefølge og danner basepar mellom A og T, og C og G. Parene er festet med hydrogenbindinger til kjedene med sukker- og fosforsyremolekyler danner en spiral (helix, er nesten alltid høyrevridd), og man kan sammenlikne det med en vridd stige, eller en vindeltrapp.
Hva et kromosom?
Kromosomer er DNA-molekyler kveilet opp, og disse i motsetning til DNA-molekyler, kan vi se i mikroskop. Så egentlig er den eneste forskjellen strukturen, og man kan se det ene i mikroskop.
Hva er DNA-syntesen?
DNA-syntesen er når DNA-molekylene kopierer seg selv. Hver gang en celle skal deles, må de to “dattercellene” få med seg en kopi hver av DNA-molekylene i den “originale” cellen. Prosessene i syntesen styres begge av enzymer.
1. Bindingene mellom baseparene brytes, for at DNA-molekylet så åpnes på langs.
2. Hver halvdel blir så bygd opp igjen til et helt, så man får to hele, identiske, DNA-molekyler. De to nye kopiene blir også kalt kromosomkopier.
Hva er et gen?
DNA-molekylene inneholder arveanleggene, genene. Gener er oppskrifter på proteiner som cellene våre lager. Det er omtrent 20 000 gener i en menneskecelle. Genene gir oss egenskapene vi har. Genene våre og resten av arvematerialet som finnes i en organisme blir kalt organismens genom.
Hva er proteiner? (oppbygging, viktige oppgaver)
Proteiner er bygd opp av organiske syrer, aminosyrer, koblet sammen i lange kjeder. Det er 20 (vanlige) forskjellige aminosyrer i levende organismer, og i et protein er det fra 50 til flere tusen aminosyrer. Egenskapene til proteinene blir bestemt av hvilke aminosyrer det er bygd opp av, og rekkefølgen av aminosyrene. Proteiner har viktige oppgaver i kroppen vår, blant annet har vi enzymer som er viktige for at cellene våre skal kunne utføre prosesser. Vi har også proteiner som er antistoffer og signalstoffer.
Hva en triplett/tripletter?
- Triplett = tre baser
- Tre og tre baser i DNA er kode for én bestemt aminosyre
- De 20 aminosyrene har mer enn én kode hver, og noen tripletter fungerer også som start- og stoppsignaler
Hva er proteinsyntesen?
Proteinsyntesen er prosessen når protein dannes ved hjelp av genene våre.
Prosessen:
1. først lages det en kopi (i cellekjernen) av halvparten av den delen av DNA-molekylet som utgjør et bestemt gen (dette er transkripsjon), kopien kalles m-RNA og den eneste forskjellen mellom DNA-molekylet og kopien er at m-RNA har U (uracil) der DNA har T.
2. m-RNA blir sendt ut i cytoplasmaet og fester seg til et ribosom. Aminosyrene som finnes i store mengder i cytoplasma, er bundet til hvert til transportmolekyl, t-RNA.
3. t-RNA bringer aminosyrene inn på riktig plass på m-RNA, og når det kommer et stoppsignal på m-RNA er proteinet ferdig laget.
Hva er genetisk variasjon?
Genetisk variasjon oppstår ved at kromosomer blir kombinert på nye måter ved kjønnet formering og ved mutasjoner
Hva er mutasjon(er)?
En mutasjon er en plutselig endring i rekkefølgen av basene i et gen. Mutasjoner er en drivkraft i utviklingen av livet på jorda (evolusjonen), men kan også gi kreftceller eller arvelige sykdommer. Mutasjoner oppstår oftest pga. ytre påvirkning, f.eks. ioniserende stråling og påvirkning av kjemiske stoffer. En mutasjon kan være skadelig, fordi det kan f.eks. skape kreft, men mutasjoner kan også gjøre at individet er bedre tilpasset - genetisk variasjon
Hva er kjønnet formering?
Kjønnet formering handler om da et barn arver halvparten av kromosomene fra mor, og halvparten fra far. Det arver dermed 23 fra mor og 23 fra far. Kromosomene er i par, og et par inneholder gener for de samme egenskapene. Genene opptrer derfor også i par og kalles alleler.
Hva er mitose?
Mitose er når en celle med 46 kromosomer, deles og blir til to nye celler med 46 kromosomer hver. For at dette skal kunne skje må først DNA-molekylene i cellen kopieres. Kjernemembranen løser seg opp, og alle kromosomene legger seg i midten av celle. En kopi av hvert av de 46 kromosomene trekkes til hver sin side av cellen, og det blir dannet en ny kjernemembran rundt kromosomene i hver sin ende av cellen.
Hva er meiose?
Meiose er prosessen da det dannes kjønnsceller. Siden en egg- og sædcelle til sammen skal danne celle med 46 kromosomer, trenger de bare 23 hver. Meiose starte likt som mitose, altså ved kopiering og deling av en celle. Så deles de to nye cellene seg igjen ved en vanlig celledeling, som danner fire datterceller, kjønnsceller.
Hva er kromosommutasjoner?
Kromosommutasjoner er endring i antall kromosomer, som kan føre til store endringer.
Hva er genetikk?
Genetikk (arvelære): er læren om hvordan gener blir overført fra en generasjon til den neste.
Genotype: hvilke gener vi har i genparet.
Fenotype: utseende eller egenskap som genet gir.
Homozygot: to like gener i genparet.
Heterozygot: to ulike gener i genparet.
Dominant: viker ikke, dominerer. Ett gen er nok for egenskap.
Recessiv: viker. Vises bare hvis begge foreldrene “gir” gen for egenskap.
Dominant arv: Nedarving av genutgaver som er dominante, kalles dominant arv. For at den recessive egenskapen skal vises, må individet få denne genutgaven både fra mor og far.
Hva er recessive (arvelige) sykdommer? (+ gi eksempler)
Recessive sykdommer skyldes av recessive sykdomsgener. Dette er mange bare bærere av, og friske, fordi for å faktisk bli syk må man ha “dobbel dose” av genet.
Eks. på sykdommer:
- Føllings sykdom
- Cystisk fibrose
Hva er dominante (arvelige) sykdommer? (+ gi eksempler)
Dominante sykdommer trengs det bare ett sykdomsgen for å få og gi videre til barna sine.
Eks. på sykdom:
- Huntingtons sykdom (oppdages først som voksen)
Hva er kjønnsbundet arv?
Kjønnsbundet arv handler om at genene for en spesiell egenskap kan sitte på x-kromosomet. Siden y-kromosomet er mindre enn x-kromosomet kan derfor jenter få egenskaper gutter ikke har. Eks. til en konsekvens for gutter, rødgrønn fargeblindhet. Jenter kan også blant annet ha “mot-gen” som kansellerer ut egenskapen på det ene genet, mens gutter ikke kan det.
Hva er heterozygot og homozygot?
Heterozygot er når et gen i et genpar er dominant mens det andre er recessivt. Homozygot er da begge genene i et genpar er dominante eller recessive.
Hva er dominant arv?
Dominant arv er nedarvingen av dominante og recessive genutgaver.
Hvem var Gregor Mendel?
Gregor Mendel var den første til å kunne forklare nedarving av egenskaper, og det før han kjente til kromosomer eller celledelinger. Han forsket på krysninger av erteplanter, og fant bland annet bestemte forhold som stadig gjentok seg mellom antallet gule og antallet grønne frø.
Hva er epigenetikk? (hva handler det om)
Epigenetikk og epigenetiske forandringer handler om hvordan miljøet er med på å påvirke genene våre. Hvordan vi ser ut og hvordan vi oppfører oss er et resultat av både genene våre og av miljøet vi lever i. Gener kan bli skrudd av og på gjennom påvirkninger fra miljøet, og slike forandringer kan i noen grad blir overført til neste generasjon. Det kan ha betydning for hvordan det går med helsa vår. Når det gjelder å forstå og behandle mange sykdommer, for eksempel, er forskningen på epigenetikk blitt viktig
