kap4 Flashcards
grønne ressurser
kjennetegnes ved at det tar kort tid å fornye eller danne dem, og som ikke brukes opp. Fornybar ressurser som er alltid der. Eksempel vann, luft og hav.
Ressurser knyttet til plante- og dyrebestander.
hva er vær og klima?
- Vær = Fellesbetegnelse for temp., skydekke, nedbør og lufttrykk på et bestemt tidspunkt i et område.
- Troposfæren = Der været dannes i de nederst 10-12 km av atmosfæren.
- Biosfæren = Alle steder på og nær jorda der det lever organismer.
- Atmosfæren = Luftlaget rundt jordkloden.
- Klima = Det typiske værmønsteret i en tidsperiode, ofte på 30 år (normalperiode). Styres av varmestråling fra sola og klimasystemet.
- Normal = Tidperiode på 30 år. Brukes for å sammenligne gjennomsnittstemp. for et bestemt år med normalperioden (langsiktige trenden). 1961-1990 (gammel) og 1991-2020 (ny).
- Økosystem = Naturområde med levende organismer som påvirker hverandre og påvirkes av miljøet rundt. Bestemt av klimatiske forhold. Eks. regnskog, savanne og ørken.
- Vær og klima spiller en viktig rolle for landskap, økosystemer og mennesker. Vind og vann er med på å forme landskapet. Kraftig vind ute ved kysten kan gi store ødeleggelser.
Klimaet har særlig betydning for matproduksjonen pga. det er styrt av temperatur og nedbør.
klimasystemet
Et komplekst system som regulerer temp. på jorda og styres av energien fra sola. Består av atmosfæren, havet, landområdene, snø og is, og biosfæren. Temp. på jorda styres av energibalansen og drivhuseffekten.
temperatur
er et mål for hvor varmt eller kaldt det er. Det er flere forhold i klimasystemet som bestemmer temperaturen på jorda, blant annet er inneholdet av gasser i atmosfæren viktig, Noen av disse gassene, drivhusgassene eller klimagassene, er spesielt viktige for temperaturen. Eks. vanndamp, karbondioksid og metan. Også oksygen og nitrogen som utgjør den største andelen.
energibalansen
o Når jorda mottar like mye energi fra sola (kort bølgelengde) som den selv sender ut i form av varmestråling (lang bølgelengde). Solstrålingen absorberes i atmosfæren, bl.a. av skyene, mens en del reflekteres tilbake. Ca. 50% av solstrålingen kommer igjennom atmosfæren. Lyse flater (snø og is) vil reflektere, mens mørke flater (hav) vil absorbere.
drivhuseffekten
o Drivhusgassene (bl.a. CO2 og metan) absorberer varmestrålingen fra jordoverflata og sender det ut i alle retninger. Hvis det sendes tilbake til jorda vil varmen beholdes og atmosfæren og jorda vil varmes opp. Pga. dette er det i gjennomsnitt +15 °C på jorda, mens uten hadde det vært -18 °C.
Dypere nivå: * Alle ting sender ut stråling. Både mengden energi som sendes ut per kvadratmeter og bølgelengden er avhengig av temperaturen. Varme objekter som solen sender ut mye energi med korte bølgelengder, mens kaldere objekter som jorden sender ut mindre energi med lengre bølgelengder.
* Mens drivhusgassene slipper kortbølget solstråling relativt uhindret gjennom atmosfæren, absorberer de samme gassene langbølget strålingen (noen ganger kalt varmestråling eller terrestrisk stråling) som sendes ut fra jordoverflaten og atmosfæren.
* Kort fortalt er drivhuseffekten forskjellen i mengden langbølget stråling som prøver å nå ut til verdensrommet fra overflaten og den totale mengden langbølget stråling fra overflaten og atmosfæren som faktisk greier det.
* Når atmosfæren absorberer langbølget stråling (varmestråling) fra jorden, blir også atmosfæren varmet opp og sender ut mer langbølget stråling – både ned mot jorda og ut i verdensrommet. Men fordi atmosfæren er kaldere enn jordoverflaten, sender atmosfæren mindre stråling mot verdensrommet enn det bakken ville gjort hvis strålingene hadde gått rett ut. Dermed blir strålingstapet ut til verdensrommet mindre enn det ville vært uten atmosfæren. For å ha en effektiv drivhuseffekt er det altså ikke nok at atmosfæren har drivhusgasser, atmosfæren må også være kaldere enn jordoverflaten for at drivhuseffekten skal ha en oppvarmende effekt.
Vind
Luftmasser som beveger seg fra høytrykksområder til lavtrykksområder, for å kompensere luftforskjellen. Ved oppvarming vil luftmolekylene bevege seg raskere, få mindre tetthet, og stige. Dette gir lavtrykk (mangel på luft) ved jordoverflaten. Ved avkjøling vil luftmolekylene bevege seg mindre, bli tettere, og synke. Dette gir høytrykk (overskudd av luft) ved jordoverflaten. Oppstår siden jordoverflaten varmes opp ulikt.
corioloiseeffekten
Vindretningen påvirkes av jordas rotasjon. Vinden er avbøyd mot høyre på den nordlige halvkula og venstre på den sørlige halvkula. Nord: blåser mot klokka ved lavtrykk og med klokka ved høytrykk. Sør: motsatt. Gjør at vinden beveger seg i spiraler.
pålandsvind
Om dagen. Bakken varmes opp raskere enn havet, lufta stiger og det blir lavtrykk, mens ved havet er det høytrykk. Luft strømmer inn mot land fra havet.
fralandsvind
Om natta. Bakken avkjøles raskere enn havet og gir høytrykk, mens det er svakt lavtrykk ved havet. Luft strømmer inn mot havet fra land.
lokal vindsirkulasjon
Lokale områder (på- og fralandsvind).
global vindsirkulasjon
Større områder og kontinenter (vestavind).
skyer
Vann fordamper ved bakken, stiger og avkjøles. Vanndamp kondenserer ved doggpunktet og små vanndråper samler seg til skymasser.
doggpunktet
Punktet der vanndamp kondenserer og blir til skyer.
nedbør
vanndråpene i skyene vil samle seg til større dråper og når de kommer høyt nok i atmosfæren blir de til iskrystaller. Etter hvert vil de ikke kunne holde seg svevende og faller ned som nedbør. Type nedbør bestemmes av temp. ved bakken. Skilles mellom tre typer nedbør som har ulike årsaker for kondensasjon.
konvektiv nedbør
Oppstår på ettermiddag en varm dag (østlandet). Lufta ved bakken varmes opp, stiger og avkjøles. Vanndamp kondenserer til nedbør. Blir ofte byger, lyn og torden. Kortvarig og kraftig.
ortografisk nedbør
Betyr fjell. Oppstår ved fjell når fuktig luft møter fjellene og blir presset til værs og avkjølt. Vanndamp kondenserer og blir til nedbør. Blir nedbør ved støtsiden, mens resten av luften vil gli over fjellet, synke og varmes opp. Da blir det fønvind (varm og tørr vind). I vest er det mye nedbør pga. fjeller, mens på østlandet er det varmere siden vinden glir over fjellene og gir oss varm vind.
frontnedbør
Nedbør som oppstår der varme og kalde luftmasser møtes. Enten kaldfront eller varmfront. Kaldfront: varm luft er lettere og presses rett opp til værs. Lufta vil avkjøle og kondensere. Da blir det kraftig og kortvarig nedbør (regnbyger). Kald luft er sterkest. Varmfront: varm luft legger seg oppå kaldfronten over en lengre strekning, avkjøler og kondenserer, og gir langvarig regn (vanligst i Norge). Varm luft er sterkest.
polarfronten
Området der kald luft fra polarområdene (de østlige polarvindene) og varm luft fra vestavinden møtes. Ved ca. 60 breddegrader. Kysten langs Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge er utsatt for nedbør og sterk vind forårsaket av polarfronten. Gir lavtrykk. Polarfronten flytter seg sørover.
lyn og torden
= Iskrystaller gnisser mot hverandre og lager elektrisk ladning. Luft/skyer på vei opp møter luft/skyer med motsatt ladning.
Kummulusskyer
Enkeltstående haugskyer. Ofte lengre i høyden enn bredden.
hva bestemmer klimaet?
- Faktorer som bestemmer klima: Hvilken breddegrad området ligger på, høyde over havet, beliggenhet i forhold til luftstrømmer, hav, havstrømmer, fjell og fjellkjeder.
- Breddegrad = Horisontal/parallel linje med ekvator. Temp. avtar jo større breddegrad er pga. skrå solinnstråling. Norge ligger på 60.
- Ekvator = Midten av jorda. Får mest solinnstråling. Ca. 27-30 °C i gjennomsnitt. Lite forskjell mellom årstidene.
- Hvor mye avtar temp. jo høyere man går opp? Synker 1°C for hver 100m man går opp.
det globale vindsirkulasjonssystemet
= Luftstrømmer som transporterer varme fra ekvator mot polene i et kretsløp. Ekvator varmes opp mest. Lufta vil stige (L), avkjøle, kondensere, og gi nedbør ved ekvator. En del av denne lufta vil spre seg videre og synke mot 30 breddegrader (H). Her vil lufta både bevege seg tilbake mot ekvator der det er lavtrykk (passatvindene) og videre nordover til 60 breddegrader der det også er lavtrykk (vestavindene). Alt dette påvirkes av corioliseffekten.
* Vestavinden = Luft beveger seg fra 30 til 60 breddegrader, fra vest mot øst. Gir varmere og fuktigere klima i Norge, og gjør det mulig å dyrke bestemte matplanter.
* 30 breddegrader = Den subtropiske høytrykkssonen. Mange ørkenområder her, f.eks. Sahara.
Hvordan bestemmer hav/havstrømmer klimaet?
o Vind vil skyve overflaten av havvannet med seg i samme retning som luftstrømmene, fra ekvator til polene, og føre med seg enorme mengder varme. Eks. er den nordatlantiske strømmen, en utløper av Golfstrømmen, som går langs kysten av Norge.
o Varmt havvann transporteres nordover og varmer opp lufta over. Dette, sammen med Vestavinden, fører til at Norge har et mildere klima enn breddegraden skulle tilsi. Uten disse to faktorene ville klimaet vært omtrent det samme som på Grønnland. Fører også til mindre variasjon i lufttemp. gjennom året.
o Havvanet oppvarmes og avkjøles saktere enn bakken. Dette gir milde vintre og kalde somre ved kysten.
o I nord/Polhavet er det kaldt og salt havvann. Dette har større tetthet og vil synke. Det dannes dyphavsstrøm som beveger seg sørover før den oppvarmes, stiger, og beveger seg tilbake.
