Kapitell 4 Flashcards
(46 cards)
været
det vi opplever av temperatur. nedbør og vind på et bestemt sted til et bestemt tidspunkt
klima
et mål for de gjennomsnittlige værforholdene over en lengre perioda, vanligvis 30 år
atmostfæren
gasslaget rundt jordkloden
Troposfæren: 12-14km, vanndamp og bestemmer værforhold
Stratosfæren: 50km, ozonlaget
Mesosfæren
gassene i tørr luft
78% nitrogen
21% oksygen
drivhuseffekt
Kortbølget stråling fra sola, Langbølget fra jorda vanskeligere å slippe tilbake ut
strålingsbalanse
For hele jorda kommer like mye stråling inn som ut. Hvorfor kaldere da ved polene enn ved ekvatoren? Strålene kommer inn mer skrått mot bakken, sprer seg over større areal Ved ekvatoren, treffer nesten lodrett.
temperatur kysten og innlandet
Temperaturen varier mindre ved kysten enn innlandet fordi det krever mer energi å varme opp vannflater enn å varme opp en overflate av stein, jord eller vegetasjon. Landjorda blir derfor raskere oppvarmet og raskere avkjølt enn havflaten.
hva påvirker temp forhold
solstråling, vind, havstrømmer og fordeleing av land)kysten og innland)
lufttrykk
:tyngden av luftsøyle fra bakken opp til toppen av atmosfæren Gjennomsnitt: 10 tonn per kvadratmeter ved havoverflaten
Synker jo høyere vi er
Måles i Bar av barometer
isobarer
linier som går gjennom punkter med samme lufttrykk
isotermer
linjer som går gjennom punkter med samme temperatur
lufttrykket på et sted endrer seg over tid
luftmasser varmes opp og stiger til værs, eller at kald luft synker ned mot gbakken.
vind
når lufta varmes går den opp, når den avkjøles synker den.
det er lavtrykk
det er vannligvis LAVTRYKK nær ekvatoren. i høyre lag strømmer lufta mot nord og mot sør fra ekvatoren Omkring 30° N og 30° S synker lufta mot bakken igjen Nå er den tørr siden ble kvitt fuktigheten da steg opp… Derfor er klima varmt og tørt i subtropiske høytrykksområder gjennom hele året.
jorda har kalde ørkener
ved polene, kald luft holder ikke fuktighet
passatvinder
) Det blåser inn mot ekvator både fra nord og sør fordi vind fra høytrykksområder møter vind fra lavtrykkssområder, det kalles passatvinder.
corioliseeffkten
Corioliseffekten er jordrotasjonens avbøyende virkning som fører til at luft og havstrømmer bøyes av mot høyre på den nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige, de går ikke nord eller sør
polarfronten
Polarfronten er grenseområder der kalde polare luftmasser møtes varmere luftmasser fra subtropene. Det utvikles stadige lanvtrykk med påfølgende nedbør langs polarfronten.
vestavindsbelt
Områdene som er preget av de sørvestlige vindene kalles for ”Vestavindsbelt” I nord møter de varme vestavindene fra subtropene kald vinden fra polararområdene:
Hva er forskjellen på kort- og langbølget stråling og hvordan påvirker disse strålingene drivhuseffekten?
uv stråling er kortbølget fra sola, det meste slipper inn
infrarød stråling er langbølget, noe blir reflektert tilbake av drivhuseffekten
Hvor og hvorfor oppstår tropiske orkaner, og hvilke skadevirkninger kan de ha?
Oppstår ved vanntemperatur over 27 grader. ved 10-20 breddegrader fra ekvator. Der er det varmt nok vann og corioliseffekten er ikke sterk nok rett ved ekvator til å danne slike virvelsystemer. Skader orkaner kan forårsake store ødeleggelser som oversvømmelser langs kytsten og intense regnskyll kan resultere i jordras eller flom i elver.
Regntid vs. tørketid
Mønsteret endrer seg med årstider – sommer i Nord = vinter i sør Sommer i Nord: forsterker trykk og vindsonene seg nordover. Om vinteren: blir de forsjøvet mot sør. Derfor får områder utenfor utkanten av lavtrykksonen ved ekvatoren store variasjoner i nedbør. når ligger innenfor lavtrykksonen: regntid (sommer) når ligger utenfor lavtrykksonen: tørketid (vinter)
Vindstyrke
Kan oppgis i knopp, m/s el. km/t. • Kan også bruke Beauforts skala • Inndeling fra 0 – 12, med navn ”svak bris”, ”stiv kuling” og ”full storm” som vist i tabellen s. 93 • Tropisk storm: eks. en tropisk syklon, vindhastighet 62- 117 km/t. • Tropisk orkan - > 117 km/t. • Hva er de mest fryktede? • tropisk orkan! (kalles ”taifuner” i Øst-Asia)
hovedtyper av nedbør
Konvektiv nedbør
Orografisk nedbør
Frontnedbør ved kaldfront
Frontnedbør ved varmfront
Konvektiv nedbør
Konvektiv nedbør får vi når lufta ved bakken blir oppvarmet og stiger til værs (= byger. Lufta blir etter hvert avkjølt så mye at den ikke lenger kan holde på vanndampen. Noe av vanndampen kondenserer, og det blir skyer og nedbør. Konvektiv nedbør gir kortvarige og ofte kraftige regnbyger.