Kapittel 2 Flashcards

1
Q

Hvorfor er det viktig å studere mål og strategier i organisasjoner?

A

Motivasjon
Styring
Legitimitet
Effektivitet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er mål?

A

Generelt kan man si at det er en beskrivelse av en ønsket fremtidig tilstand. Mål kan ha ulikt tidsperspektiv, inneholde ulike grader av realisme og ha ulik konkretisering. Dette kan illustreres i et målhierarki.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er formål?

A

Hvorfor er organisasjonen til? Hvilken samfunnsmessig funksjon skal organisasjonen være med å oppfylle? Formålet sier også hva som gjør at det organisasjonen driver med, ikke like gjerne kunne vært gjort av andre. Hovedpoenget er at formål inneholder det som gjør organisasjonen forskjellig fra andre organisasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er visjon?

A

den ideelle situasjon for organisasjonen i fremtiden. Visjonen blir formet på grunnlag av formålet. En visjon skal beskrive hva organisasjonen ønsker og tror at den i beste fall kan bli og oppnå i fremtiden. Visjoner er sjeldent tidfestet med årstall. Visjoner vil ofte være kjennetegnet av et spesielt språk, ofte mindre konkret, med et betydelig innslag av metaforer og symboler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er hovedmål?

A

for at visjonene ikke bare skal bli ønsketenkning, må det utledes mer konkrete mål for aktiviteter som må gjennomføres for å realisere visjonen. Hovedmålet er det første nivået av konkretisering.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er delmål?

A

Hovedmålene konkretiseres ytterligere i delmål.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Målenes tidshorisont

A

Mål varierer med hensyn til hvilken tidshorisont de har og med hensyn til hvor mulige de er å avgrense i tid. Jo lengre tidsperspektiv målene har, desto mer uklare blir retningslinjer og holdepunkter for hva som må gjøres. Langsiktige målsettinger kan – fordi de er såpass vage – gi handlefrihet som fremmer improvisasjon og nytenkning innenfor visse rammer. Slik kan langsiktige målsettinger være med på å fremme fleksibilitet og innovasjon.
Klart tidsavgrensede mål finner man som oftest i prosjekter og prosjektorganiseringer.
Mål er stadig i utvikling. Når man ett mål, setter man som regel nye mål.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Sammenhengen mellom mål og midler

A

Uklar sammenheng mellom mål og midler – også kalt uklar instrumentell innsikt eller teknisk rasjonalitet – er et spesielt problem for organisasjoner som driver med kompleks tjenesteyting (når organisasjonen har som mål ikke bare å tilby en tjeneste til andre, men også at denne tjenesten skal endre mottakeren av tjenesten på en spesiell måte).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er strategi?

A

Strategi er en beskrivelse av hva man tenker å gjøre for å realisere målene. Strategien beskriver veien mot målene, eller hvilke prioriteringer organisasjonen legger til grunn for den videre utviklingen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilke strategier kan man skille mellom?

A

Man kan skille mellom to ulike perspektiver på strategi: generiske strategier (knyttet til hvordan en organisasjon posisjonerer seg i forhold til sine konkurrenter) og ressursbasert (retter fokus mot interne forhold i organisasjonen, de trekk ved organisasjonen som gir den et fortrinn fremfor andre organisasjoner). Det er en sterk overlapping mellom perspektivene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Michael Porter definerte tre hovedtyper strategier, hvilke?

A

kostnadsledelse (lavest mulig pris), differensiering (lage noe som fremstår som unikt) og fokusering (organisasjonen skal konsentrere seg om en liten del av markedet/et segment).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Miles og Snows strategiske valg

A

1) Oppfinnere (prospectors) – først ute med det siste (innovasjonsstrategi)
2) Analytikere (analyzers) – analyserer nøye hva de andre i bransjen gjør, følger godt med på innovasjoner som blir utviklet, og tilpasser seg raskt til innovasjonene som kommer i bransjen.
3) Forsvarere (defenders) – baserer seg på å forsvare sin posisjon i markedet. Utvikler en så effektiv produksjon som mulig, eller bruker store summer på markedsføring
4) Etternølere (reactors) – ingen klare strategier. Tilpasser seg endringer i omgivelsene når de er nødt til det.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Kritikk mot Porter og Miles/Snow

A

Kritikken gikk på at det ikke kan gi varige konkurransefortrinn. Dermed hevder enkelte at kilden til langvarig effektivitet og konkurransefortrinn ligger i de ressurser organisasjonen kontrollerer, ikke i de strategier som velges.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva mener kritikerne av strategiene at man heller burde gjøre?

A

Det viktigste strategiske valget å opparbeide seg spesielle ressurser som ingen andre i bransjen har. Disse ressursene kan være av tre ulike typer:

1) Fysiske ressurser – maskiner, data, bygninger tilgang til råmaterialer og fysisk lokalisering, samt tilgang på kapital
2) Menneskelige ressurser – kompetanse, innsikt, erfaring og intelligens hos ansatte og ledere
3) Organisatoriske ressurser – knyttet til formelle elementer som struktur og systemer, og uformelle elementer som relasjoner mellom medlemmene i organisasjonen

For at disse ressursene skal utgjøre et strategisk fortrinn i forhold til konkurrentene, må disse ressursene tilfredsstille tre krav:

1) De må være viktige
2) De må være knappe
3) De må være vanskelige å kjøpe, etterligne, kopiere eller finne erstatninger for

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva menes med effektivitet og produktivitet?

A

I offentlig sektor brukes ofte begrepet formålseffektivitet som viser til i hvilken grad ressursbruken gir de ønskede resultater.
Produktivitet er tett knyttet opp mot effektivitet. Produktivitet er ressursene som går med til å produsere en enhet, eller kostnader per enhet. Jo mindre ressurser en organisasjon benytter for å produsere en enhet, jo mer produktiv er den. For å være effektiv må man altså være produktiv. I offentlige organisasjoner anvendes ofte begrepet kostnadseffektivitet som dreier seg om at offentlige tjenester blir produsert til lavest mulige kostnader.
Men organisasjoner trenger ikke å være effektive selv om de er produktive.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Problemer knyttet til mål og strategi

A

1) Formelle vs. fremvoksende mål og strategier
Det kan være hensiktsmessig å skille mellom formelle og fremvoksende (uformelle) mål og strategier. De formelle er vedtatt i organisasjonens beslutningsorganer. Empiriske studier viser at det ikke alltid er samsvar mellom den formelle strategien og den strategien organisasjonen faktisk arbeider etter. Formelle strategier blir ofte ikke vedtatt. Når ansatte hele tiden tar større eller mindre beslutninger som får betydning for hvordan organisasjonen arbeider snakker man om den fremvoksende strategien. Organisasjonsforskning viser at fremvoksende mål og strategier kan støtte opp under hverandre, og de kan stå i konflikt med hverandre.
2) Målkonflikter
Det vanligste er at det er en konflikt om hva som er den beste veien til målet, det som kalles en mål-middel-konflikt. I enkelte organisasjoner er noen personer eller grupper så sterke at de kan tvinge igjennom sine foretrukne målsettinger. Men i mange tilfeller vil organisasjoner bestå av flere omtrent like mektige grupper. I slike tilfeller må man kunne håndtere målkonflikter på en annen måte. Teoretisk finnes det to muligheter. Man kan ta hensyn til flere gruppers mål, der alle gruppene får litt og gir litt. Eller så kan man forholde seg sekvensielt til mål, altså at man på ett tidspunkt tilfredsstiller den ene gruppens målsettinger, for i neste periode tilfredsstille en annen gruppe.
3) Målforskyvning
Målforskyvning går på at organisasjonens egentlige mål blir skjøvet til side til fordel for andre mål. Man finner tre slike former i mange organisasjoner:
a) Suboptimalisering – ansatte vil heller jobbe mot hva som er deres eget beste, heller enn hva som er til beste for organisasjonen
b) Overdreven regelfokusering – klare retningslinjer for arbeidet kan fremme målforskyvning, fordi de ansatte blir så opptatt av å anvende retningslinjene korrekt at det for den enkelte blir et mål i seg selv å tolke dem rigid.
c) Overmåling – man måler kun de indikatorene som lett lar seg måle, selv om de ideelt sett kanskje ikke er de viktigste. Data som er kvantifisert og lett tilgjengelig kan øke faren for overmåling