Kapittel 4.7 Flashcards
Morfologiske skilnader mellom norrønt og moderne norsk
I nominalbøyingen (subst, adj, pron): 4 kasus i norr, m.n. kun små restar av kasus i pers. pron.
Verb: i norr 3 modi og kongruens med tal og person. mn ikkje konjunktiv og kongruensbøying.
Morfologiske endringar: Substantiv, kasus
Kasus: Borte (s-genitiv er ikkje kasus). Gammal genitiv og dativ finst i faste uttrykk. Dativ lever i ein del dialektar, men berre i bestemt form.
Morfologiske endringar: Substantiv, numerus
Numerus har halde seg. Ulik i eintal og fleirtal. Mange ord som var endingslause i norr har fått analogisk fleirtalsending.
Talet på ulike fleitalsformer har minka sterkt i mange former av norsk (BM, austlandsk, sørlandsk, bergensk)
Morfologiske endringar: Substantiv, genus
I prinsippet uendra i norsk folkemål, bortsett frå bergensk, der hokjønn har falle saman med hankjønn. BM vaklar mellom 2 og 3.
Morfologiske endringar: adjektiv
Kasusbøying er borte
Genus borte (med unntak av restar i vestlandsmål)
Skillet mellom sterk/ubestemt og svak/bestemt finst fortsatt
Ubestemt form einmal har framleis skille mellom han/ho og inkjekjønn.
I fleirtal og bestemt form ei form (unntak sørvest)
Komparativ, superlativbøying uendra, men einskilde ord har analogiske endringar.
Morfologiske endringar: personlege pronomen
Har halde på restar av kasusbøying: subjekt, objekt, og eigeform som dels blir kongruensbøyd.
Dialektar med dativ kan ha dativ av pronomen
Dei særskilde subjektsformene svarar til norr nominativsformer. Dei avhengige formene går attende på oblike former.
Særskilde kasusformer av pronomen
Vanlegare i eintal enn fleirtal, og meir vanleg i 1. og 2. person enn i 3.
BM: Kasusskilje i 3.pers fl.tl
NN: motsatt
Pronomen: klitiske former
I mange dialektar: trykktunge og trykklette (klitiske) former. Spes. 3.pers ent.
Pronomen: fleirtalsformer
Norr. hadde dualis
Grunnen til at alle former av 2.pers-pronomen har d i framlyd på moderne norsk
Spor av den gamle personendinga i verbet har hoppa over på pronomenet.