Kapittel 9 - Innføring i politivitenskap Flashcards
Hvordan er politiet ambvilent?
Politiets arbeid skal skje i overensstemmelse med rettstatens prinsipper. Man er demokratiets beskyttere, men også de som truer demokratiet.
Hvordan skal politiets legitimitet bedømmes?
Eurosonesn krise er både økonomisk og konstitusjonell krise.
“Den profesjonelle balansen” - Balansegangen mellom bruk og misbruk av politimyndighet er “kjernespenningen” i det konfliktfylte politiarbeidet. Oppmerksomheten må rettes mot handlinger, hendelser og virkemåter.
Politiets oppdrag tolkes av samfunnet, politikere, politiorganisasjoner og utøvende tjenestepersoner.
Hva menes med Politiets legitimitet?
Felles for mange instutisjoner er at de er avhengige av legitimitet.
For at politiet skal være legitime må politimyndigheten og makt utøves slik det er fastsatt i lovgivningen og øvrige regler.
Det er to ytterpunkter i politiet, overkontroll og underbeskyttelse.
Problematisk er det når tvangsmidlene bruks for mye og ikke “etter boka” på for svak mistanke.
Det er “politiets eiendom” og ikke “ de vanligvis lovlydige borgere” som utsettes for repressivt politiarbeid.
Begge ytterpunkter reiser legitimitetsproblemer.
Forskning viser at rettferdighet, upartiskhet, høflighet og ærlighet er viktig for å bygge tillit mellom myndigheten og befolkningen.
Hva menes med råtne epler, eplekasser eller eplehage?
Det er tre ulike innfallsvinkler. Det råttene eplet peker mot politibetjenter som er moralsk defekte. Råttne eplekasser er problemer i politiorganisasjonen, subkulturer, ledelse og arbeidskultur. Råtten eplehage er grunnleggende systemsvikt.
Problematisk med dette er at det er sviktende ledelse, veiledning, systemisk inkompetanse, kronisk unnasluntring, alvorlig systemisk regeltøying og regelbrudd.
Hvordan skal man kontrollere ulovlige og uønskete politihandlinger?
Man har aldri tilstrekkelig ressurser til å håndheve alle lover. Den mest tydelige regelen tolkes slik at den kan anvendes i konkrete situasjoner. En konsekvent håndheving av alle lover vil være et alvorlig angrep på rettferdighetsbetraktninger.
Skjønnet reguleres på to nivåer politikkutformingen og daglig politiarbeidet.
Interaksjonistene vektlegger politiets subkultur er nøkkelsen til å forstå politipraksis.
Strukturalisten mener at årsaken til politiavvik er regler som er vagt formulert slik at politiet skal utnytte handlingsrommet.
Interne og eksterne kontrollmekanismer må virke sammen med felles formål.
Den eksterne og uavhengige kontrollen må forankres i menneskerettsprinsippene.
Ekstern kontroll uavhengig av hvor profosjonell den er trenger ikke dypt nok inn i politiet.
Hvordan fungerer eksterne kontrollmekanismer?
Et historisk gjennomgangstem er det manglende uavhengighet av politiet i eksterne kontroller. Eksterne kontroller blir akutt forsterket etter tragiske hendelser.
Man har tosporsystemet i norge; straffesakssporet og klagesporet.
Spesialenheten er underlagt Sivilavedlingen og faglig underlagt riksadvokaten.
Klagesporet er det politimesteren og sjefer som har oppgaven å undersøke klagene.
Tosporordningen fører til høy henleggelsesprosent.
Spesialenheten er avhengig av etterforskningskompetanse og kunnskap om politiets virksomhet.
Nøytraliseringsteknikker blir bruk i saker om fysisk maktbruk.
Handlingsrommet for skjønnsutøvelser gjør at vanlig kriminalitet straffes strengere enn rene tjenestehandlinger.Skjønnets betydning er helt sentralt.
Stortinget og domstolee har lagt listen høyt for hva som regnes som straffbart for politi.
Det at det er vanskeligere å dømme skjønnsutøvelse enn vanlig kriminalitet er forklaring på en høy henleggelsesprosent.
Spesialenhetene må prøve grensene for domstolenes skjønnsmessige vurdering.
Hva er spesialenhetens oppgave?
Å etterfoske, påtaleavgjøre og iretteføre saker der ansatte i politiet og påtalemyndghetene er anmeldt for å ha begått straffbare handlinger i tjenesten.
Utdyp hva som menes med Politiet som lærende organisasjon.
Det er enkeltpersoner som handler og lærer, men det er organisasjonen som tilbyr rammer som kan hemme eller fremme individuell og organisatorisk læring.
Enkeltkretslæring er forklaringen at problemene skyldes avvik som skal korrigeres. Mens dobbelkretslæring er kritisk granskning av underliggende normer, og utfordrer standarder, rutiner og vaner.
En åpen og tydelig ledelse må etablere gode systemer sentralt og lokalt for å lære av feil, og medarbeiderne må involveres aktivt.
Erfaring fra spesialenheten er at en engasjert og tydelig daglig ledelse er faktoren som best vil forebygge straffbare handlinger innad i politiet. Politimestere involverer seg varierende grad.
Spesialenheten er et viktig organ for å styrke samspillet mellom ekstern og intern kontroll for at politiet skal lære.
Spesialenheten benytter seg av foretaksstraff når et lovbrudd er begått av noen som handlet på vegne av politiet, altså tjenestepersoner.
Feil og potensielle lovbrudd er ubehagelig, skambelagt og vanskelig å snakke om.
Hva inngår i Politiets taushetskode som hinder for læring?
Taushetskoden handler om lojalitet og samhold som beskytter politiet “brorskap”. Taushetskoden historisk sett har vært preget av macho-kultur.
At man går tjenestevei og rapporterer kritikkverdige forhold er ikke en selvfølge.
Det finnes en smertegrense mellom mindre og mer alvorlige lovbrudd.
det er teng som peker mot at taushetskoden er en av de mest standhaftige kjennetegnenen ved politiets yrkeskultur.
Hva er løsningen til politiet som lærende organisasjon?
Forskning bygger på empirisk testing av hypoteser om kriminalitetsreduksjon og vise hva som er kostnadseffektivt.
Hva ilegges Verdien av prosessrettferdighet?
Dialog og kommunikasjon med befolkningen er grunnleggende for politiets legitimitet, tilliten til politiet og samarbeidsprosjektet.
Folk føler seg personlig forpliktet til å være lovlydig. Motivasjonen til lovlydighet påvirkes av om myndighetsutøvelsen oppleves som legitim. Legitimiteten er avhengig av at politiet opptret nøytralt, ikke-diskriminerende og rettferdig.
Enkelthendelser, det politiet og andre gjør har langsiktige juridisk binnende konsekvenser. Derfor utgjør “små krenkelser” og “fillesaker” en legitimitetsrisiko.
Når borgere behandles urettferdig, sendes budskapet “du blir ikke verdsatt av samfunnet” som er uønskelig. Når borgere tviler, svekkes politiets legitimitet.
Dette gjelder folk flest som begår kriminelle handlinger ved mindre lovbrudd og gråsoner.
