kontrakt Flashcards
(150 cards)
Hva er en offentlig anskaffelse?
Anskaffelsesprosessen er alle aktiviteter som skal foretas for å dekke et nærmere angitt behov for varer, tjenester og BA, eller en kombinasjon av disse. I det offentlige gjelder Lov og Forskrift om offentlige anskaffelser, som regulerer de aktiviteter som skal/bør gjennomføres i en bestemt rekkefølge og med et bestemt innhold frem til etablering av en kontrakt om kjøp av varer, tjenester og bygg og anleggskontrakter.
Kontrakt, jf. foa § 4-1 a, er en gjensidig bebyrdende avtale som inngås skriftlig mellom en eller flere oppdragsgivere og en eller flere leverandører. Etter kontraktsinngåelse omfatter regelverket også kontrakts endringer av en viss karakter dvs. tilleggs og endringskontrakter som representerer en vesentlig endring.
Hvilke aktiviteter kan og bør inngå i en anskaffelse?
Ⅰ Anskaffelsesstrategi
først sette seg inn i selskapets overordnede anskaffelses strategi. Denne vil gi føringer vi må ta hensyn til (hva skal kjøpes lokalt sentralt etc)
Deretter må vi etablere en anskaffelse-strategi for denne anskaffelsen. Arbeidet med anskaffelses strategien gjøres gjerne i 4 nivåer og vi har ofte nytte av følgende for å få med oss de vesentlige punktene (det her skal være en jævla pyramide faen).
Ⅱ konkurranse grunnlag
utarbeidelse av konkurransegrunnlag, dette underlaget som utarbeides selve grunnlaget for anbudskonkurranse ansen, og sendes ut til leverandører. (Eventuelt publiseres på doffin/ted alt etter hva foa krever) Konkurranse grunnlaget kalles ofte på engelsk invitation to tender eller itt
Ⅲ evaluering av tilbud
Svare på spørsmål fra leverandører IHT retningslinjer for den aktuelle typen konkurranse
Åpne tilbud, evalueres tilbud
Velge tilbyder som vinner basert på tildelingskriterium
Ⅳ inngålse av kontrakt
kontrakt med vinneren av konkurransen, her kan det være mange fallgruver får både leverandør og tilbyder gjøres ofte i samråd med advokater.
Ⅴ kontraktsoppfølging
oppdragsgiver ønsker gjerne å følge opp at entreprenør/leverandør leverer IHT kontrakt MPT:
HMS & kvalitet
Fremdrift
Økonomi
Dokumentasjon
Ofte vil det i denne fasen være både variation orders (VO) og amendments som man må følge opp.
Blir ofte oppnevnt en Company Representative (CR) som har ansvaret for hovedkontrakten og oppfølging av leverandøren.
Del offentlige anskaffelsesprosessen inn i tre faser?
Pre-bid: Identifisere behov, etablere tverrfaglig innkjøpsteam og utarbeide konkurransegrunnlag.
Bid: Gjennomføre konkurransen.
Post-bid: Inngå kontrakt, kontraktsstyring og oppfølging
Hva regnes som pre bid?
Identifisering av behov / innkjøpsanalyser, Kategoriserer innmeldte behov, Etabler innkjøpsplan for perioden, Avklar regional og nasjonal koordinering, Andre rammer for anskaffelsen/ressurs- og tidplan, Etablering av tverrfaglig innkjøpsteam, Gjør vurdering av kompetansebehovet for anskaffelsen, Sett sammen team med rett kompetanseprofil, Avklar mandat og roller for teamet og anskaffelsen, Gjennomfør første strategimøte og etabler anskaffelsesprotokoll, Utarbeide konkurransegrunnlag, Behovsverifikasjon, Utarbeidelse av krav- og ytelsesspesifikasjoner (minimumskrav og tilleggskrav), Gjennomfør leverandør-markedsanalyse, Formuler anskaffelsesstrategi, Valg av anskaffelsesprosedyre, Etabler utvelgelseskriterier og tildelingskriterier, Etabler utkast til kontrakt, Sammenstill konkurransedokumentene
Hva regnes som bid fasen?
Gjennomføre konkurranse, Kunngjøring av anskaffelsen på Doffin/TED, Besvare leverandørenes spørsmål, Kvalifisere (og avvise) leverandører, Motta å åpne tilbud, Evaluering av tilbud, Forhandlinger (når dette er aktuelt) og avklaringer, Tildele og begrunne, Evaluere anskaffelsen mot måloppnåelse/rapportere disse.
Hva regnes som post-bid?
Inngå kontrakt, Ferdigstille kontrakt (leveransebeskrivelse/vilkår), Signer kontrakt (hvem har fullmakt til å signere?), Kunngjøre kontraktstildeling, DOFFIN/TED, Kontraktstyring, Registrer kontrakt i kontraktssystemet, Klargjør kontrakt for publisering i kontraktssystem/webbutikk, eller på annen måte gjøre kontrakten kjent blant brukerne, Arkiver kontrakten i arkiv/arkivsystemet, Følge opp kontrakt/leveranse, Avvikshåndtering, Endringer/tillegg
Hva avgjør hvilket lovverk som gjelder for den offentlige anskaffelsesprosessen
offentlige anskaffelsesprosessen må følge Beregning av terskelverdier og regelverkets anvendelsesområde, samt krav til kunngjøring. Hvordan terskelverdien skal beregnes avhenger av hvilket kjøp som skal gjennomføres:
Engangskjøp: Oppdragsgiver skal beregne kontraktens verdi på grunnlag av et anslag over den samlede betalingen. Alle former for transaksjoner skal inkluderes. Beregningen skal være forsvarlig på tidspunktet for kunngjøring av konkurransen.
Kjøp av varer og tjenester ved flere tilfeller: Dersom arbeidsgiveren består av flere atskilte driftsenheter, skal den samlede verdien anslås.
Over en gitt rammeavtale/periode: Ved rammeavtale skal oppdragsgiver legge til grunn den maksimale verdien av alle kontraktene som forventer å inngå i løpet av avtalt periode.
Terskelverdier er eksklusive moms. Gitte terskelverdier gjelder for kunngjøring: Dette spørsmålene krever langt svar. Svare skal innholdet svare i de neste 5 spørsmålene
Hva er hovedreglene for offentlige anskaffelser?
Regelverket knyttet til Offentlige anskaffelser regelverket (§1)
Lov om offentlige anskaffelser av 16. Juli 1999 nr 69 (Loa), Forskrift om offentlige anskaffelser av 07. April 2006 (Foa), Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene, Anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren (ARF), Forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser (Kofa)
Hvorfor er det regler for anskaffelser?
Formålet – lov om offentlige anskaffelser § 1: Bidra til økt verdiskapning, Sikre effektiv ressursbruk, Forretningsmessighet og likebehandling, Loven skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Den skal også bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.
Offentlig anskaffelsesregler etablerer ett rammeverk for ett stort felleseuropeisk marked for offentlige anskaffelser alminnelige prinsipper som kan utledes av EØS avtalen Prinsippet om ikke-diskriminering Likebehandlingsprinsippet Gjennomsiktighet (transparens) Proporsjonalitetsprinsippet/Forholdsmessighet Prinsippet om gjensidig anerkjennelse Konkurranseprinsippet Prosedyrekravene i lov og forskrift er detaljregler som skal sikre at målsetninger og prinsipper blir gjennomført Konkurranseprinsippet i offentlige anskaffelser Alle anskaffelser uavhengig av verdi skal gjennomføres ved konkurranse mellom leverandører
Effektiv konkurranse på markedet, Økt integrasjon og samhandel, herunder tilgang for leverandører fra andre EU/EØS-land, Likebehandling og forutberegnelighet, Forhindre korrupsjon og styrke allmennhetens tillit til den offentlige økonomistyringen, Profesjonalisering/forretningsmessig og standardisering
Gjør kort rede for brudd konkurranseprinsippet?
Brudd på konkurranseprinsippet gir en ulovlig direkteanskaffelse. Definisjonen på en ulovlig direkteanskaffelse er «Med ulovlig direkte anskaffelse menes en anskaffelse som ikke er kunngjort i henhold til reglene om kunngjøring i forskrifter gitt i medhold av loven» (Loa §7b), og kjennetegnes altså av fraværet av forutgående kunngjøring av kontraktsmuligheten i de offentlige databasene TED og DOFFIN. Dette gjelder også dersom en kontrakt forlenges, utvides eller endres til tross for at det ikke foreligger opsjoner i den opprinnelige kontrakten til å gjøre dette, og dersom man bevisst splitter opp en anskaffelse i den hensikt å komme under beløpsgrensen på NOK 1.100.000.
Klageinstansen heter KOFA (Klagenemd for offentlige anskaffelser). De tolker og forklarer reglene. Dette er en prosess som tar tid og koster penger. Det er heller ikke alltid like lett å bevise at det er gjord feil i tildelingsprosessen. KOFA kan ilegge offentlige oppdragsgivere et gebyr opp til 15% av kontraktens verdi dersom KOFA finner at vilkårene for å ilegge gebyr er tilstede.
Gjør kort rede for konkurranseprinsippet som står sentralt i offentlige anskaffelsesprosesser?
Konkurranseprinsippet står sentralt og alle konkurranser bygger på dette prinsippet. Alle anskaffelser over NOK 100.000 skal så langt det lar seg gjøre gjennomføres med konkurranse. Oppdragsgiver skal opptre med god forretningsetikk, sikre rettferdighet i den interne saksbehandlingen og sikre at alle leverandører behandles likt. De skal sikre forutberegnelighet, etterprøvbarhet og ikke diskriminere. Oppdragsgiver skal ikke bruker standarder eller tekniske krav som virkemiddel for å utelukke leverandører. De skal heller ikke dele opp, splitte eller forlenge avtaler som egentlig krever ny konkurranse. Dette er brudd på konkurranseprinsippet. Brudd på prinsippet gjenkjennes ofte ved ingen kunngjøring i henhold til reglene (på TED og DOFFIN) eller at avtaler deles opp for å komme under EØS-terskelverdier. Anskaffelser over NOK 1.100.000 ekskl. mva skal gjennomføres i henhold til bestemte prosedyrer i regelverket. Unntak hvor anskaffelser er unntatt konkurranseprinsippet er angitt i regelverket
Gjør rede for kravet til konkurranse som gjelder for offentlige anskaffelser?
Direktivet for offentlige anskaffelser er ett felles regelverk for land tilhørende EØS, og dagens direktiv har eksistert siden 1994. Bakgrunn for opprettelse var hovedsakelig å øke verdiskapningen i samfunnet, gjennom økt konkuranse ved at anskaffelsene blir billigere. Før direktivet ble opprettet ble ofte nasjonale leverandører fortrukket ved utdeling av offentlige kontrakter. Et av hovedformålene med regelverket var å øke den grenseoverkridende handelen.
Grunnleggende prinsipper:
* Ikke diskriminerende
* Hjennomsiktighet
* Etterprøvbart (Prosessen protokollføres)
* Likebehandling
* Konkurranse
Forskriften om offentlige anskaffelser (Foa) deles inn i ulike deler basert på terskelverdier:
Del I: Generelle bestemmelser. gjelder uansett verdi på anskaffelsen. Den sier følgende: Frivillig kunngjøring i DOFFIN, Kunngjøring på oppdragsgiver sin hjemmesidene og i media, Protokollplikt for alle anskaffelser over NOK 100.000 ekskl. Mva., Likebehandling, Etterprøvbarhet, Gjennomsiktighet, Krav til konkurranse
Del II: Anskaffelser under EØS-terskelverdi. Kunngjøring i DOFFIN (nasjonal kanal)
Del III: Anskaffelser over EØS-terskelverdi. Kunngjøring i TED (internasjonal kanal)
Del IV: Spesielle bestemmelser.
Del V: Ikrafttredelse.
Regelverket gjelder for det offentlige – herunder kommuner, fylkeskommuner og statlige anskaffelser og anskaffelser der det offentlige utgjør mer enn 50% av anskaffelsens verdi.
* Det er ikke tillat å dele opp en kontrakt for å snike seg under terskelverdiene.
* Alle offentlige anskaffelser skal kunngjøres i den norske databasen DOFFIN, evt den europeiske TED.
* Det er ikke tillatt å spesifisere en anskaffelse i slik grad at den diskriminerer utenlandske tilbydere.
* For alle anskaffelser med verdi over 100 000 skal anskaffelsesprosessen protokollføres.
* All informasjon til tilbydere skal være skriftlig og gis til samtlige samtidig.
Hva er de ulike delene av FOA?
Del 1: Må kunngjøres i media og på hjemmeside.
Kan om en vil kunngjøre i DOFFIN.
Tildelingskriterier må opplyses, hvis ikke vinner laveste bud.
Protokollplikt (etterprøvbarhet)
Begrunnelsesplikt
Kan klage til KOFA. Kan tas videre til domstolen.
Del 2: Må kunngjøres i DOFFIN.
Tildelingskriterier må prioriteres.
Del 3: Må kunngjøres i DOFFIN og TED.
Tildelingskriterier må vektlegges.
Gjør rede for beregning av terskelverdier og regelverkets anvendelsesområde, samt krav til kunngjøring.
Foa § 5-4. Beregning av anskaffelsens anslåtte verdi
Oppdragsgiveren skal beregne kontraktens verdi på grunnlag av et anslag over den samlede betalingen ekskl. mva., inkludert enhver form for opsjon som er fastsatt i anskaffelsesdokumentene. Eventuelle betalinger eller premier til leverandørene skal tas med i beregningen. Beregningen skal være forsvarlig på tidspunktet for kunngjøringen av konkurransen. For anskaffelser som ikke krever kunngjøring, skal beregningen være forsvarlig på det tidspunktet oppdragsgiveren innleder anskaffelsesprosessen.
(3) Dersom oppdragsgiveren består av flere atskilte driftsenheter, skal den samlede anslåtte verdien for alle driftsenhetene legges til grunn for beregningen. Dette gjelder likevel ikke når en driftsenhet selv er ansvarlig for sine anskaffelser eller visse kategorier anskaffelser.
(4) Oppdragsgiveren skal ikke velge beregningsmåte eller dele opp en kontrakt med det formål å unnta kontrakten fra forskriften
5) Ved rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger skal oppdragsgiveren legge til grunn den maksimale verdien av alle kontraktene som han forventer å inngå i løpet av avtalens eller ordningens varighet.
(9) Ved vare- og tjenestekontrakter som oppdragsgiveren inngår regelmessig eller som skal fornyes innenfor et bestemt tidsrom, skal oppdragsgiveren beregne kontraktens verdi på grunnlag av
a) den samlede faktiske verdien av liknende kontrakter som er tildelt i løpet av de foregående 12 månedene eller det foregående regnskapsåret, om mulig justert for forventede endringer i løpet av de 12 etterfølgende månedene, eller
b) den samlede anslåtte verdien av de kontraktene som vil bli tildelt i løpet av 12 måneder fra den første leveransen, eller i løpet av regnskapsåret dersom dette er lengre enn 12 måneder.
Anvendelsesområde for de ulike bestemmelsene i forskriften
§ 1-1. Anvendelsesområde for forskriftens ulike deler Del I gjelder anskaffelser som er lik eller over 100 000,- jfr. (1) Del I og II – Anskaffelser under EØS-terskelverdiene og særlige tjenester (Nasjonale regler) for : 1,300.000,- kroner eks. mva – 2 millioner Del I og III - Den anslåtte verdi på anskaffelsen overstiger (1,3) 2 mill. kroner eks. mva. og 44 mill. bygg og anlegg (EØS regelverket) Oppdragsgivere som utøver aktivitet som er omfattet av forsyningsforskriften § 1-3 (aktiviteter som er omfattet av forskriften), kan benytte kvalifikasjonsordning i tråd med forsyningsforskriften § 7-7 (kvalifikasjonsordning) jf. 8-4 (kunngjøring av kvalifikasjonsordning). Tilsvarende kan oppdragsgiver benytte unntakene i forsyningsforskriften § 1-4 (unntak for visse aktiviteter) første ledd og § 1-6 (kontrakter som er omfattet av forskriften) første ledd bokstav b, c og d. Disse oppdragsgiverne kan også benytte konkurranse med forhandling uten at vilkårene i denne forskrift § 14-3 (konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring) er oppfylt (8)
§ 2-2. Terskelverdier
Hhv. 1,300 000,- eks.mva, 1,3/2 mill. (EØS) og 51 mill bygg og anlegg Kunngjøring i hhv. Doffin og/eller TED avhengig av terskelverdiene. Anbudskonkurranse og gjennomføringen av en konkurranse med forhandling – redegjør for forskjeller og likheter.
Forhandlingsforbud gjelder.
Forhandlingsforbudet ved anbudskonkurranser
(1) Ved åpen og begrenset anbudskonkurranse er det ikke tillatt å endre tilbudene eller forsøke å endre tilbudene gjennom forhandlinger. Det er herunder ikke tillatt å endre pris, leveringstid eller andre forutsetninger som har betydning for konkurranseforholdet.
(2) Det er adgang til følgende avklaringer av tilbudene: oppdragsgiver kan innhente nærmere opplysninger hos leverandørene for å få klarlagt uklarheter og ufullstendigheter i tilbudene. Avklaring skal unnlates dersom uklarhetene og ufullstendighetene er slike at tilbudene skal avvises i henhold til § 20-13 (avvisning på grunn av forhold ved tilbudet), Dersom oppdragsgiver blir oppmerksom på åpenbare feil i tilbudet, skal disse rettes dersom det er utvilsomt hvordan feilen skal rettes.
(2) Oppdragsgiveren kan bruke konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring og konkurransepreget dialog bare når vilkårene i § 13-2 er oppfylt. anskaffelsesprosedyre hvor oppdragsgiver i en eller flere runder fører en dialog med leverandører om alternative løsninger før det gis konkurrerende tilbud, Krav om kunngjøring, krav om konkurransegrunnlag, kontraktutkast, frister gjelder, håndhevingsreglene gjelder, krav til miljø osv gjelder begge konkurranseformer.
Redegjør for betydningen av begrunnelsesplikten til oppdragsgiver og klagerett til leverandøren sett i forhold til regelverkets §5 og §3-1?
Oppdragsgiver har begrunnelsesplikt. Begrunnelsesplikten skal: Sikre etterprøvbarhet og forutsigbarhet. Sikre likebehandling og objektivitet. Meddeles alle deltakere i rimelig tid før kontrakten inngås. Være skriftlig. Ut til alle parter samtidig. Inneholde tilstrekkelig informasjon om valgt tilbud slik at de andre kan vurdere om valget var saklig og forsvarlig. Være økonomisk mest fordelaktig. Angi relativ vekting eller prioritering. Bidra til at leverandøren(e) forbedrer sin konkurransekraft. Gi en reell mulighet til klage.
Kunngjøring av tildeling av kontrakt skal inneholde begrunnelse av tildeling. Dette er fordi leverandørene skal kunne vurdere om oppdragsgivers valg har vært saklig og forsvarlig i samsvar med angitte tildelingskriterier. Det skal også bidra til at leverandøren forbedrer sin konkurranseevne. Begrunnelsen gir en reell mulighet for leverandøren til å klage om de mener tildelingen er i strid med tildelingskriteriene, eller er urettferdig på noen måte.
Karenstid gir leverandører som ikke fikk tildelt kontrakten mulighet til å klage. Når vinner av anbudskonkurransen kunngjøres, får de andre tilbyderne en begrunnelse på hvorfor de ikke fikk tildelingen. Dette sikrer konkurransekraft og gjør at leverandører kan utvikle seg på bakgrunn av tilbakemeldingene, som gir bedre produkter og tilbud senere. Begrunnelsen skal gis i god tid før kontrakten signeres slik at eventuelle klager rekker å bli levert og evaluert. Det er mulig å klage dersom man mener det har skjedd en urettferdig tildeling eller ved brudd på prinsippene eller liknende.
Hva er Vedståelsesfristen?
Vedståelsesfristen forteller hvor lenge tilbudet er bindende. Data og klokkeslett skal oppgis. Det er viktig ikke å sette denne fristen for langt fram i tid, men ta hensyn til behandlingen av tilbudet. Om ikke annet er spesifisert er vedståelsesfristen kl. 24:00 30 dager etter innlevering. Dersom tilbudet er gitt i tråd med gjeldende lover og regler kan det ikke trekkes tilbake. Dette for å unngå manipulering av tilbud. Det er derimot lov med små endringer på tilbudet.
Gjør kort rede for vedståelsesfristens funksjon og konsekvenser ved eventuelt utløp av denne i offentlige anskaffelser.
§ 20-6. Vedståelsesfrist
Oppdragsgiveren kan fastsette en vedståelsesfrist, som angir hvor lenge tilbudene skal være bindende. Fristen skal ikke settes lenger enn det som er nødvendig. Dersom oppdragsgiveren ikke har fastsatt en vedståelsesfrist, gjelder en frist på 30 dager regnet fra utløpet av tilbudsfristen.
Før utløpet av vedståelsesfristen kan oppdragsgiveren spørre leverandørene som har gitt tilbud, og som ikke er avvist og ikke har fått sine tilbud forkastet etter § 23-11, om å forlenge fristen. Oppdragsgiveren kan også innen rimelig tid etter utløpet av fristen spørre disse leverandørene om å fastholde tilbudet.
Vedståelsesfristen kan bare forlenges, og tilbudet bare fastholdes etter utløpet av fristen, når dette ikke fører til en vesentlig endring av grunnlaget for konkurransen eller leverandørens opprinnelige tilbud. Tilbyderen kan gjøre endringer på tilbudet sitt, gitt at de ikke er av vesentlig grad, inntil tilbudsfristens utløp. Når denne fristen utløper er tilbyderen bundet av sitt tilbud. Så lenge tilbudet er gitt i henhold til gjengjeldene lover og er i samsvar med kjøpers tilbudsetterspørsel, kan ikke tilbudet endres eller trekkes tilbake.
Hensikten med vedståelsesfrister er å unngå stadig manipulering av tilbudet og anbudskonkurransen.
Hvilke oppdragsgivere er omfattet av anskaffelsesregelverket?
Loven gjelder for følgende oppdragsgivere:
statlige myndigheter, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, offentligrettslige organer, sammenslutninger med en eller flere oppdragsgivere som nevnt tidliger, offentlige foretak som utøver forsyningsaktivitet som definert i internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av og andre virksomheter som utøver forsyningsaktivitet på grunnlag av enerett eller særrett som definert i internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av.
Lov og forskrift om offentlige anskaffelser er et regelverk som omfatter alle kommuner, fylkeskommuner, statlige etater eller bedrifter som handler på vegne av/med konsesjon fra en av disse. I tillegg omfatter det kontrakter/prosjekter hvor en av de overnevnte offentlige etatene eier mer enn 50%.
Gjør kort rede for bakgrunnen for dannelsen anskaffelsesregelverket.?
På 1980-tallet så man i Europa en økt økonomisk trussel fra handelsstormaktene USA og Japan innen høyteknologiske produkter og fra industriland innen masseproduksjon. For å motstå og bekjempe disse landene ble det indre europeiske marked etablert. Mye handel går gjennom offentlige anskaffelser og markedet er derfor stort. Økt internhandel i EU skulle på denne måten skape konkurransedyktige leverandører i Europa.
Målet var konkurranseevnen til EUs industri på det globale markedet. Det var også er mål å fjerne intern EU-handel og fremme grenseoverskridende handel ved å fjerne fysiske, tekniske og fiskale handelshindringer.
Cecchini-rapporten sa at leverandørene til det offentlige i EU var suboptimaliserte. Det vil si at de var lite effektive, hadde høye kostnader og var lite produktspesialiserende. Dette var et resultat av liten konkurranse, ettersom nasjonale myndigheter ofte prioriterte lokale eller nasjonale leverandører ved å bevisst motarbeide utenlandsk konkurranse.
Norge og EFTA tilsluttet seg det indre marked gjennom EØS-avtalen i 1992.
Hva er Kvalifikasjonskrav/kvalifikasjonskriterier?
Kvalifikasjonskrav er minimumskrav som stilles til leverandørene som ønsker å delta i en konkurranse om en offentlig kontrakt. Hensikten er å sikre at leverandørene er egnet til å gjennomføre den kontrakten som konkurransen gjelder. Kravene er enten oppfylt eller ikke oppfylt, og leverandører som ikke oppfyller alle kravene skal avvises. Etter regelverket er det ingen kvalifikasjonskrav en oppdragsgiver må stille annet enn at det for anskaffelser over NOK 500.000 ekskl. mva er krav til skatteattest av den valgte leverandøren, men det er likevel noen krav for at kvalifikasjonskravene skal være lovlige (blant annet objektive krav som er tilgjengelige for alle og som står i forhold til anskaffelsen). Det er vanlig å stille krav til leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet, samt tekniske og faglige kvalifikasjoner med tilhørende dokumentasjon.
Gjør rede for håndhevingsreglene som gjelder for offentlige anskaffelser?
For offentlige anskaffelser er det viktig å ha definerte kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier, for å gjøre det mulig å håndheve reglene som gjelder for offentlige anskaffelser.
Kvalifikasjonskrav
Tildelingskriterier
Vedståelsesfristen.
Begrunnelsesplikten / Klagenemd for offentlige anskaffelser
Hvilke lover ligger til grunn for Kvalifikasjonskrav?
a) at han oppfyller kvalifikasjonskravene
b) at det ikke foreligger grunner for avvisning
c) at han oppfyller eventuelle utvelgelseskriterier
(1) Oppdragsgiveren kan stille krav til leverandørens kvalifikasjoner. Kravene kan bare gjelde registrering, autorisasjoner mv., jf. § 16-2, økonomisk og finansiell kapasitet, jf. § 16-3, og tekniske og faglige kvalifikasjoner, jf. § 16-5. Kravene skal ha tilknytning til og stå i forhold til leveransen.
(2) Oppdragsgiveren kan bare kreve attester, erklæringer eller andre typer dokumentasjon som angitt i § 16-2, § 16-4, § 16-6 eller § 16-7 som dokumentasjon for oppfyllelse av kvalifikasjonskravene.
(3) Oppdragsgiveren skal angi kvalifikasjonskravene sammen med de tilhørende dokumentasjonskravene i kunngjøringen eller invitasjonen til å bekrefte interesse.
– Det europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD) som foreløpig bevis på oppfyllelse av kvalifikasjonskrav
Redegjør for betydningen av begrunnelsesplikten og klageretten til leverandøren
Formålet med begrunnelsen: Bidra til at leverandører forbedrer sin konkurranseevne Bidra til at leverandøren skal kunne vurdere om riktig tildeling har funnet sted
Utgangspunkt: Reell mulighet til forbedringer/klage Knyttes direkte til kriteriene for valg av tilbud som er tilkjennegitt i konkurransegrunnlaget Konkret og fyllestgjørende om det vinnende tilbud Tilbudets egenskaper og fordeler sammenlignet med de øvrige tilbud Vise tydelig på hvilke områder og ut fra hvilke tildelingskriterier det vinnende tilbudet var bedre enn tapernes
Klageretten skal gjennom håndhevingsreglene og domstoler samt Klagenemnda for offentlige anskaffelser skal sikre at reglene følges på en kostnadseffektiv måte slik at leverandørenes konkurranseevne utvikles.
I forhold til prosjekteringsleveransen som anses som kritisk, hvordan vil du sikre at leverandøren har tilstrekkelig kompetanse?
For å sikre at en leverandør har tilstrekkelig kompetanse på kritisk prosjekteringsarbeid er det viktig å lage kvalifikasjonskrav som går på kompetanse, for eksempel erfaring fra liknende prosjekter. På denne måten eliminerer du leverandører som ikke sitter på den riktige kompetansen. Samtidig er det mulig å lage et tildelingskriterium som går på sammensetningen av personer som skal jobbe med arbeidet. Det er vanlig å oppgi navn og CV til personer i teamet, herunder nøkkelpersonell, hvilke andre prosjekter de er involvert i, og hvor mye tid de har satt av til dette prosjektet (100% eller 50%?). I Vedlegg (administrasjonsbestemmelser) legger man inn tabell med alt nøkkelpersonell, og ber om at de legger inn organisasjonskart. Straff for å trekke ut nøkkelpersonell (flytter de på et annet prosjekt etc.). I tilfeller med uforutsette ting må man erstatte med liknende kompetanse, som oppdragsgiver må godkjenne. Vanlig med overlapsperiode ved for eksempel svangerskap, hvor oppdragsgiver kun betaler for én. Prosjektleder er helt avgjørende. MPP (Man Power Plan) hvor man forlanger navn på alle, hvilken rolle de er tiltenkt i prosjektet og hvor mange timer de skal jobbe på prosjektet.