Kretsløpsregulering

Question 1

Hvor mange prosent av kroppsvekten utgjør blodet?

Answer 1

Ca. 7 %. (Det vil si rundt 5 liter hos en mann som veier 75 kg.)

Question 2

Hvor stor andel av 5 liter blod utgjøres av blodceller? Hvor stor andel utgjøres av plasma?

Answer 2

2 liter av blodet utgjøres av blodceller.

3 liter av blodet utgjøres av plasma.

Question 3

Oppholder det meste av vannet i kroppen seg intracellulært eller esktracellulært?

Answer 3

Intracellulært.

Question 4

Oppholder det meste av blodvolumet seg i arteriene eller i venene?

Answer 4

I venene. (Ca. 64 % av blodvolumet er i venene.)

Question 5

Nummerer alternativene a) til d) fra 1 til 4, der 1 er størst og 4 minst vaskulær motstand.
a) Store arterier, b) små arterier og arterioler, c) kapillærer, d) vener.

Answer 5

Nr. 1: b) Små arterier og arterioler.
Nr. 2: c) Kapillærer.
Nr. 3: a) Store arterier.
Nr. 4: d) Vener.

Question 6

Hvordan regnes pulstrykk (PP) ut?

Answer 6

PP = SBP - DBP.

SBP: Systolisk blodtrykk. DBP: Diastolisk blodtrykk.

Question 7

Hva er mean arterial pressure (MAP)? Hva er formelen for MAP?

Answer 7

Gjennomsnittlig artieretrykk igjennom en enkelt hjertesyklus.
MAP = DBP + 1/3 PP.

Question 8

Hva er kretsløpsregulering?

Answer 8

Manipulering av alle faktorer som til enhver tid bestemmer minuttvolum, blodtrykk, og blodstrøm til kroppens ulike organ.

Question 9

Hvilke faktorer bestemmer minuttvolum?

Answer 9

Kontraktilitet, relaksasjon, preload, afterload, hjertefrekvens og hjerterytme.

Question 10

Hva tidskalaen ved korttidsregulering av arterielt blodtrykk?

Answer 10

Sekunder til minutter.

Question 11

Hva er tidskalaen ved langtidsregulering av arterielt blodtrykk?

Answer 11

Timer til dager.

Question 12

Hvilken effekt har langtidsreguleringen av artierielt blodtrykk?

Answer 12

Kontroll av ekstracellulært væskevolum.

Question 13

Hva er de primære og sekundære sensorene i korttidsreguleringen av arterielt blodtrykk?

Answer 13

Primære sensorer: Baroreseptorer. Mekanoreseptorer eller strekkreseptorer som registerer strekk/distensjon i karveggen.

Sekundære sensorer: Kjemoreseptorer. Sentrale kjemoreseptorer som registrerer PCO2. Perifere kjemoreseptorer som registrerer PO2.

Question 14

Hvilke organ/celler er effektorer i korttidsreguleringen av arterielt blodtrykk?

Answer 14

Arterier og vener. Glatt muskulatur i karveggene.
Hjertet. Pacemakerceller og hjertemuskelceller.
Binyremarg, produksjon av katekolaminer.

Question 15

Hvilke signaler sender fra baroreseptorene dersom høy distensjon registeres?

Answer 15

Inhibitoriske signaler til vasomotorisk senter.

Question 16

Gjennom hvilke nerver går impulsene fra høytrykksbaroreseptorene i aortabuen og sinus caroticus?

Answer 16

Gjennom n. vagus fra baroreseptorer i aortabuen,

Gjennom n. herings (som er del av n. glosspharyngeus) fra baroreseptorer i sinus caroticus.

Question 17

Hva er høytrykksbaroreseptorene sensitive for?

Answer 17

De er mest sensitive for endring i trykk, men er også sensitive for MAP og PP.

Question 18

I hvilket område er høytrykksbaroreseptorene sensitive?

Answer 18

50-200 mmHg.

Question 19

Hva vil det si at høytrykksbaroreseptorene er adaptive?

Answer 19

At de kan endre setpunkt. Dette skjer subakutt, dvs. etter 1-2 dager.

Question 20

Hva er effekten av korttidsreguleringen av arterielt blodtrykk gjennom høytrykksbaroreseptorer?

Answer 20

Holde blodtrykket relativt stabilt gjennom dagens gjøremål. (“Bufrer blodtrykket”)

Question 21

Hva er lavttrykksbaroreseptorer?

Answer 21

Blottlagte endinger fra myelinisert nerver plassert på strategiske lavtrykksplasser.

Question 22

Hva gjør at lavtrykksbaroreseptorer merker fullstendigheten av sirkulasjonen?

Answer 22

Distensjon/strekk i disse reseptorene er først og fremst avhengig av venøs tilbakestrømming.

Question 23

Hva er funksjonen til lavtrykksbaroreseptorene?

Answer 23

Kontrollerer det effektivt sirkulerende volumet og bidrar til å regulere minuttvolumet. (Dette har en indirekte effekt på MAP.)

Question 24

Hva er atrial volum-reseptorer? Hvor ligger de?

Answer 24

Lavtrykksbaroreseptorer. (Vagale myeliniserte nerveender.)

Ligger i endokard i mellom venstre artium og pulmonal venens, og høyre artium og vena cava.

Question 25

Hva er funksjonen til A- og B-fibre fra atrial volum-reseptorene?

Answer 25

A-fibre: Fyrer synkront med den atriale systolen. Overvåker dermed hjerterytmen. B-fibre: Øker sin fyringsrate når atriene fylles opp. Overvåker dermed CVP, effektivt sirkulerende blodvolum og venøs returnering.

Question 26

Hva er effekten av økt fyring fra B-fibre i atrial volum-reseptorene?

Answer 26

Økt hjertefrekvens. Vasodilatasjon. Reduksjon i ADH.

Question 27

Hva er effekten av redusert fyring fra B-fibre i atrial volum-reseptorene?

Answer 27

Vasokonstriksjon. (Lite effekt på hjertefrekvens.)

Question 28

Hva vil det si at atriestrekk gir en non-neural respons (i tillegg til responsen fra atrial volum-reseptorene)?

Answer 28

Strekk av cellene i atriene gjør at myocyttene frigjør atrial natriuretic peptid (ANP). ANP virker kraftig vasoldilaterende, og øker eksresjonen av natrium i nyrene slik at diuresen blir større.

Question 29

Hva er totaleffekten av ANP?

Answer 29

Senker effektivt sirkulerende blodvolum.

Question 30

Hva er brain-brigde-refleksen?

Answer 30

Respondsen fra lavtrykks atrie volum-reseptorer.

Question 31

Hvilket faktorer er del av samspillet som bestemmer minuttvolum i sammenheng med effektivt sirkulerende blodvolum?

Answer 31

Brain-brigde-refleksen. Baroreseptor-refleksen. Starlings lov.

Question 32

Hvilken effekt har parasympatisk stimuli på hjertets pumpefunksjon og blodgjennomstrømming til kroppens organer?

Answer 32

Reduserer pumpefunksjonen. | Økt blodgjennomstrømning til indre organer.

Question 33

Hvilken effekt har sympatisk stimuli på hjertets pumpefunksjon og blodgjennomstrømming til kroppens organer?

Answer 33

Øker pumpefunksjonen. | Økt blodgjennomstrømning til skjelettmuskulatur.

Question 34

Hvilken effekt har frigjøring av noradrenalin fra postganglionale fibre på hjertet?

Answer 34

Øker kontraktilitet og hjertefrekvens.

Question 35

I hvilken side av hjertet har sympatisk input størst betydning for hjertefrekvens? Og i hvilken del er betydningen størst for kontraktilitet?

Answer 35

I høyre del av hjertet er betydningen størst for hjertefrekvens. I venstre del av hjertet er betydningen størst for kontraktilitet.

Question 36

Til hvilke reseptorer i hjertet binder adrenalin og noradrenalin seg?

Answer 36

Beta-1-adrenerge-reseptorer. (Både på myocytter og pacemakerceller.)

Question 37

Hvilken effekt har frigjøring av acetylcholine fra postganglionale fibre på hjertet?

Answer 37

Senker hjertefrekvensen, gir langsommere konduksjon gjennom AV-knuten, og noe reduksjon i kontraktilitet.

Question 38

Til hvilke reseptorer binder acetylcholine seg i hjertet?

Answer 38

Muskarin-2-reseptorer.

Question 39

I hvilken del av hjertet har parasympatisk input størst betydning for ledningen gjennom AV-knuten?

Answer 39

Venstre side av hjertet.

Question 40

Til hvilke deler av kroppen går det flest vasokonstringerende sympatiske nervefibre?

Answer 40

Huden og viscerale organer.

Question 41

Hva er spesielt med placenta i sammenheng med sympatisk vasokonstriksjon?

Answer 41

Det er ingen vasokonstringerende sympatiske fibre i placenta.

Question 42

Hva skjer ved binding av adrenalin til beta-2-reseptorer?

Answer 42

Vasodilatasjon.

Question 43

Hva skjer ved binding av noradrenalin til alfa-1-reseptorer?

Answer 43

Vasokonstriksjon.

Question 44

I hvilket vev fører stimulering av beta-2-reseptorer til vasodilatasjon?

Answer 44

Skjelettmuskelvev.

Question 45

Hva er vanligst av parasympatisk vasodilaterende og sympatisk konstringerende nervefibre?

Answer 45

Sympatisk konstringerende nervefibre. | Vasodilatasjon i de fleste kar skyldes redusert fyringsrate fra sympatiske nervefibre.

Question 46

I hvilke organer påvirkes blodkar av parasympatisk vasodilaterende nervestimuli?

Answer 46

Ytre genitalia, spyttkjertler og noen gastrointestinale glandler.

Question 47

Hvilket kation er helt essensielt i langtidsreguleringen av arterielt blodtrykk?

Answer 47

Na+.

Question 48

Hvilken effekt har inntak av isoton væske på det arteriale blodtrykket?

Answer 48

Gir økning i ekstracellulærvæsken, som igjen fører til økt blodvolum. Dette fører til økt venøs tilbakestrømming, økt minuttvolum og økt arterialt blodtrykk.

Question 49

Hva er hovedsaklig årsaken til kronisk hypertensjon?

Answer 49

Utilstrekkelig natriurese/diurese.

Question 50

Beskriv de to fasene ved volumindisert hypertensjon?

Answer 50

Fase 1: Høyt blodtrykk pga. økt minuttvolum. Perifer motstand synker pga. respons fra baroreseptorer. Fase 2: Høyt blodtrykk pga. høy total perifer motstand og baroreseptoradaptasjon. Minuttvolum returnerer normalt.

Question 51

Hva utgjør tilsammen langstidsreguleringen av arterielt blodtrykk, både subakutt og kronisk?

Answer 51

Subakutt: Myogene egenskaper i karvegg. Omfordeling av ekstracellulært væskevolum. Angiotensin-II-vasokonstriksjon. Kronisk: Hormonstyrt natriumreabsorpsjon (aldosteron). Kardiorenal respons (RAAS).

Question 52

Hva er responsen ved CNS-iskemi?

Answer 52

Økt blodgjennomstrømning til CNS. Perifer vasokonstriksjon.

Question 53

Hva Cushing-refleksen?

Answer 53

Nervesystemets fysiologiske respons på forhøyet intrakranialt trykk. Høyt intrakranialt trykk fører til CNS-iskemi fordi artierier klemmes av. Kompensatorisk høyt blodtrykk, sympatisk vasokonstriksjon, i et forsøk på å få tilbake blodgjennomstrømning til CNS. Bradykardi oppstår når parasympatikus aktiveres grunnet hypertensjon.