Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Kvalitativ metode > Kvalitativ metode > Flashcards

Kvalitativ metode Flashcards

1
Q

Intervju

A

Forsker styrer innsamlingen
Gir subjektive perspektiver
Informasjon om erfaringer, opplevelser osv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Observasjon

A

Forskeren styrer i mindre grad
Ser hva mennesker gjør
Informasjon om handlinger, situasjoner, samhandling osv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Misforståelser når det gjelder casestudier

A

Generell kunnskap er bedre enn kunnskap om 1 gruppe
Egner seg ikke til å teste hypoteser
Bidrar ikke til vitenskapelig utvikling
Tendens mot verefikasjon
Vanskelig å si noe generelt, men det er heller ikke poenget

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Intervjuets/prosjektets 7 stadier

A 
Valg av tema
Planlegging
Intervju/innsamling av data
Analyse 
Transkribering/etterarbeid
Verifisering
Rapportering
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva hjelper tidligere teori med?

A 
Oversikt over feltet
Overbevise oss om at vi fyller et hull
Forteller oss hva andre har funnet ut
Valg av definisjon for begreper
Oversikt over metoder som er brukt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Planlegging: Ekstreme caser

A

Vi velger caser som skiller seg fra resten, ved at de f.eks. kan mye om det vi undersøker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Planlegging maskimal variasjon

A

Vi velger caser utifra en tanke om at de skal være forskjellige.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Kritiske caser

A

Vi velger caser slik at vi kan gjøre slutninger som: siden dette ikke gjelder for x vil det ikke gjelde for y heller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Paradigmatiske caser

A

Vi velger case utifra at de er veldig gode, f.eks. en skole som gjør det bra.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Valg vi må gjøre under planleggingen av intervju

A

Strukturert/ustrukturert
Intervjuguide
Notater/lyd
Samtykke NSD/GDPR

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Valg vi må gjøre under planleggingen av observasjon

A

Deltagende/ikke-deltagende
Observasjonsfokus
Notater/lyd/video
Informert samtykke NSD/GDPR

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva må man tenke på når det gjelder informanter i et intervju?

A

Fokusgruppe/Enkeltintervju
Hvor mange
Utvalg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Intervjutyper

A

Faktuelle, Begreps, narrativ, oppgavebaserte, videostøttede.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva må man tenke på under planleggingen av intervjuguide?

A 
Enkle spørsmål først
Ikke ja/nei
Unngå kompliserte ord
Vente med ledende spørsmål
Spørre om man har oppfattet det samme som den som blir intervjuet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva må man tenke på under planleggingen av observasjon?

A

Egen deltagelse, elevene kan bli tryggere på deg og du kan få andre funn som belyser.
Elevene kan bli påvirket av det du gjør.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Observasjonsnotat

A

Enkle notater om det som konkret skjer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Teoretisk notat

A

Analyse av observasjonene. Tolke og knytte til teori.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Metodologisk notat

A

Dine egne følelser og tanker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Iscenesettelse. Hva er viktig med utførelsen av selve intervjuet.

A

De første par minuttene er avgjørende. Intervjuer må vise at man er oppmerksom og at man bryr seg om svarene. Hvordan man svarer på det enheten svarer kan også være ledende. Prøve å unngå ledende språk så mye som mulig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Observasjonsskjema inneholder

A

Tidspunkter underveis
Hendelser, ikke tolkninger
Egne felt for det viktigste
Om noe kan krysses av.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Viktig når man intevjuer barn

A

Spørsmålene må være på en form som barna forstår. Spørre om konkrete erfaringer. De er tilbøyelig til å svare det de tror at du vil at de skal svare. Derfor ekstra viktig med ikke-ledende spørsmål. Trygge omgivelser og stadige bekreftelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva må man konkret gjøre med den innsamlede dataen?

A 
Organisere
Anonymisere
Lyd-Transkribere
Egne notater - Digitalisere og renskrive
Andre dokumenter - Digitalisere
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Tenke på under transkribering

A

Alt må ikke tas med, utvalg. Detaljer, ta med pauser, ordlyd. Vil påvirke hvordan man tolker det som sies.

23
Q

Analyse

A

Det du gjør med dataene dine for å svare på problemstillingen. Starter når du begynner å samle data, stopper når teksten er ferdig.

24
Q

Analysemetode

A

Du må kunne beskrive og begrunne analysemetoden din. Andre skal kunne gjenta metoden, og du må overbevise om at dette er riktig metode.

25
Q

Induktiv analyse

A

Empirinær. Analyserer empirien for å trekke slutninger.

26
Q

Deduktiv analyse

A

Teorinær. Tolker empirien ut ifra teori, ofte før å “teste” teorier.

27
Q

Abduksjon

A

Ser på teori og empiri i sammenheng. Ser etter det som er “uventet” ut fra teorien og prøver å finne en forklaring. Andelen vil variere.

28
Q

Koding ulemper

A

Man putter forskjellige ting i samme kategori.

Hopper over interessant info som ikke kan kategoriseres.

29
Q

Koding fordeler

A

Oversikt
Tydelige arbeidsoppgaver
Mulige opptelinger

30
Q

Grounded theory fase 1

A

Empirinær analyse av data. Skaper kategorier som kan beskriver situasjoner, fenomener eller relasjoner i dataen.

31
Q

Grounded theory fase 2

A

Bruker kategoriene på hele datasettet og ser om kategoriene blir “mettet”. Utvikler empirisk substansiell teori eller abstrakte teoretiske kategorier.

32
Q

Grounded theory fase 3

A

Prøve ut kategoriene på nye felt og se om de passer. På dette stadiet kalles det empirisk formell teori.

33
Q

Kritikk av grounded theory

A

Forskningen har allerede spennende funn. Kategorier kan gjøre at vi hopper over noen av disse funnene. Vanskelig å se kategorier vi ikke finner. Forskere skjuler forforståelse. Tidskrevende.

34
Q

Tematisk analyse

A

Bli kjent med dataene
Generere koder
Samle koder som passer sammen i overordnede temaer
Sjekker om temaene er dekkende for dataen man har samlet
Lager klare definisjoner og navn på temaene, analyserer og drøfter disse i lys av teori
Skrive en rapport
Man går hele tiden tilbake i analysen

35
Q

Fangens (3 faser for analyse) første fase

A

Førstegrads fortolkning. Beskrive hva som skjer nøytralt, bruke samme begreper som deltagerene.

36
Q

Fangens andre fase

A

Annengrads fortolkning. Generalisere, tolke, se sammenhenger. Trekke frem perspektiver deltageren ikke selv har. Flere mulige tolkninger.

37
Q

Fangens tredje fase

A

Tripper hermeneutikk
Faktorer som påvirker både forsker og deltager. Forsker egne fordommer. Skjulte betydninger. Mistankes hermeneutikk (Vi mistenker at deltager lyver).

38
Q

Eklektisk analyse

A

Velge selv hvordan du vil analysere

Brikolasje, å velge fra flere metoder

39
Q

Meningsanalyse

A 
Selvforståelse
Kritisk forståelse basert på sunn fornuft
Teoretisk forståelse
Koding + Telling eller meningsfortetning
Hermeneutisk meningsfortolkning
40
Q

Konversasjonsanalyse

A

Ikke opptatt av hva som sies, men hvordan en samtale foregår. IRE er eksempel.

41
Q

Narrativ analyse

A

Finne historiene som fortelles i et intervju

42
Q

Diskursanalyse

A

Analysere hvordan det snakkes om et tema.

43
Q

Analyse av språktrekk ved fagtekster

A

For eksempel å telle ord. Kan gjøre forsker bevisst på ordbruk.

44
Q

Teoretisk analyse

A

Analysen skjer i samsvar med ulike teoretiske tilnærminger. Eklektisk.

45
Q

Fenomenografi

A

Studerer hvordan fenomener oppfattes. Ikke objektivt, men si noe om hvordan f.eks. et begrep oppfattes.

46
Q

Konstruktivistisk dokumentanalyse

A

Analysere hvorfor noe er skrevet og hvilke syn som kommer til uttrykk.

47
Q

Reliabilitet og Validitet, transkripsjon

A

Transkripsjonen stemmer overens med det som er sagt/observert

At man tar med det som er viktig for å svare på problemstillingen.

48
Q

Kommunikativ validitet

A

Å sjekke validiteten gjennom å snakke med andre.
Spørre informanter, fagfolk eller legfolk.
Informanter -> kan ikke validere men sjekke om oppfattelse stemmer
Fagfolk ->Kan ha andre syn enn deg og vurdere andre ting enn validiteten
Legfolk-> mer opptatt av om dette passer med det de vet.

49
Q

Katalytisk/pragmatisk validitet

A

Om forskningen fører til en endring er den valid. F.eks. om noen blir gjort bevisst på deres posisjon.

50
Q

Epistemologisk validitet

A

Validiteten ligger i om tolkningene er rimelige.
Vi får etterhvert et inntrykk av om tolkningene er rimelige eller ikke.
Hermeneutiske sirkel del-helhet-del.
Intuisjonen vs tradisjonen, bruke begge.

51
Q

Håndverksmessig validitet

A 
Samme som epistemologisk.
Hele tiden:
Kontrollere at det ikke er noen feilkilder. 
Stille spørsmål
Teoretisere, justere teorier?
52
Q

Kvalitativ reliabilitet

A

Reliabiliteten gjennomsyrer hele prosjektet.

Omfatter og egen forforståelse.

53
Q

Intervjuerens kvalifikasjoner

A 
Kunnskapsrik
Åpen
Erindrende 
Tolkende
Styrende
Strukturerende
Følsom
Klar 
Vennlig
54
Q

Naturalistisk generalisering

A

Leseren knytter selv prosjektet til sine erfaringer.

55
Q

Statistisk generalisering

A

Hovedsakelig forbeholdt kvantitativ metode

56
Q

Analytisk generalisering

A

Lesers forståelse av forskjeller og likheter av kontekstene.

Kvalitativ metode (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions