Kvantitativ Flashcards
basert på hva boka mener var viktig (157 cards)
1
Q
Hva er kvantitativ metode
A
Vektlegger målinger og tall, ofte en større gruppe. Er objektivitet og generaliserbar. Kan lage en test som måler depresjon- får oversikt over hvor mange i Norge som har det.
2
Q
Logisk positivisme
A
Verden er deterministisk, og all kunnskap om verden gir en mulighet til prediksjon og kontroll. Observasjon og måling er viktig i forskning- er som regel den beste metoden da man kan formulere sikker kunnskap om kausale sammenhenger gjennom manipulasjon av variabler og observasjon av effektene til manipulasjonen.
3
Q
Måling av egenskaper (francis Galton
A
Mål er å kunne sammenlikne med andre objekter og fenomener. Galton mente at en persons intelligens var bestemt av personens evne til å sanse omgivelsene. Kunnskap om verden er basert på sansing. Mente at intelligens ville være arvelig da sanseevner er medfødt.
4
Q
Operasjonisme
A
Et vitenskapelig begrep defineres ut fra de operasjonene som gjennomføres for å måle begrepet. Et begrep ble sett på som meningsløst hvis det ikke hadde disse operasjonene. Et begreps meningsinnhold må identifiseresmed de operasjonene (handlingene) som det angir. En setning er meningsfull når den kan etterprøves av praktisk muntlige kontrolloperasjoner.
5
Q
Positivisme
A
Den eneste fullverdigekunnskapen vi kan ha, er kunnskap som stammer fra erfaring. Altså en form for empirisme. Får denne kunnskapen KUN via data som er innsamlet og vurdert i tråd med vitenskapelig tenkning. Datane må være observerbare og målbare.
6
Q
Prediksjon
A
en antagelse eller beregning som gjelder et fremtidig forhold basert på sannsynlighet. Ofte basert på erfaring eller kunnskap.
7
Q
Rasjonalisme
A
Kunnskap oppnås gjennom tenkning, og er uavhengig av erfaring. Kalles top down, og er det motsatte av Bottom up. Bruker deduksjon som en avledning av en konklusjon fra premisser. Korrekt avledede konklusjoner er sanne. Alle vinklene i en trekant er ALLTID 180 grader. Hvis denne trekanten har en vinkel på 90 og en på 30, må siste være på 60 grader
8
Q
Teoretiske briller
A
begrenser hva forskeren faktisk observerer, og også utelukke andre forhold om kunne vært registrert. Da kan det teoretiske utgangspunkt “konstruere” fenomener, og ikke bare registrere. Vedlig viktig at forkere må være oppmerksomme på hvordan egne forventninger og forståelsesformer kan farge verden de ser. Viktig med en kritisk innstilling.
9
Q
Wilhelm Wundt:
A
Grunnla det første psykologiske laboratorium. Kaldte det for eksperimentell selvobservasjon- forskningspersonene ble satt i en situasjon og bedt om å rapportere sin umiddelbare opplevelse av bestemte former for stimuli. Dermed kunne vi studere bevissthetens elementer.
10
Q
Albert Bandura
A
bobo doll eksperimentet. “ut fra en mer generell teori om observasjonslæring formulere spesifikke hypoteser om fire uavhengige faktorer som gjør at aggressive modeller påvirker observatører, nemlig hypoteser om observatørens oppmerksomhet, hukommelse, ferdighet og motivasjon. Ut fra dette kunne Bandura si at aggressive modeller ikke automatisk gir økt aggresjon hos observatør. Dette avhenger av om spesifiser bare forhold relatert til disse fire faktorene er til stede.”
10
Q
Attribusjonsstil
A
hvordan en person vanligvis forklarer negative hendelser.
11
Q
Begrepsvaliditet
A
handler om hvor godt et måleinstrument måler begrepet det skal måle. avhenger av hva som legges i det konstruktet som måles.
12
Q
Divergent og konvergent validitet
A
to typer validitet som brukes for å vurdere kvalitet. Konvergent- hvor godt en måling samsvarer med andre målinger om samme konstrukt, hvor godt de måler samme fenomen. Divergent- En måling burde ikke korrelere høyt med målinger av konstrukt som er ulike. Testen skal skille mellom det den måler og andre, relaterte, men forskjellige konstrukt.
13
Q
Falsifikasjon
A
Handler om at vi skal prøve å avkrefte teorier. Viktig prinsipp i utviklingen av teorier.
14
Q
Hypotetisk konstrukt
A
abstraksjoner som er legitimert på faglig grunnlag? Begrep eller ide som ikke kan observeres direkte, men som brukes for å forklare eller å forstå et fenomen. Feks intelligens, eller stress.
15
Q
Law of parsimony
A
en god teori er så enkel som mulig. Det er mer sannsynlig at en enkel teori er korrekt, og kravet om indre konsistens blir også lettere å overhode hvis en teori er enkel
16
Q
Lovmessigheter
A
beskriver relasjon mellom variabler som atas å være godt empirisk dokumentert.
17
Q
to betydninger av begrepet modell
A
1: en begrepsmessig konstruksjon, en forenklet fremstilling av en prosess eller et system.
2: betegne en forenklet representasjon av en struktur elle prosess.
18
Q
Nominal fallacy
A
en antakelse om at det å navngi et fenomen forklarer det. -lee gir diagnose hypertensjon, det er ingen forklaring, men å gi navnet, som da trenger forklaring.
19
Q
Operasjonalisering
A
- en av flere måter vi kan måle et begrep på. Noe må omgjøres til målbare eller observerbare variabler. Stress kan måles ved nivåer av kortisol.
- angivelser av hvordan en variabel måles eller manipuleres. Er en konkretisering av en variabel som er tilpasset formålet med målingen og den situasjonen fenomenet studeres i. Finnes sjeldent en riktig operasjonalisering.
20
Q
Operasjonell definisjon
A
en måte å definere et begrep på ved å knytte det direkte til de metodene som brukes for å måle eller observere det.
21
Q
Reduksjonisme
A
en forklaring av et observert fenomen ved å vise til en underliggende mekanisme. -innebærer at begreper eller teorier på et nivå kan forklares ved begreper eller teorier på et annet nivå
22
Q
Reifisering, tingliggjøring
A
det et teoretisk begrep vises til, har en reel og selvstendig eksistens. - adjektiver og adverb endres til et substantiv. Problem kan være at man kan tro at den tingliggjorte egenskapen forklarer atferd. At noen husker godt fordi de har god hukommelse feks
23
Q
Reliabilitet
A
betyr konsistens. Hvis samme måling gjentas flere ganger, er målet reliabelt hvi samme resultat oppnås hver gang. En klokke er reliabel hvis den måler tid riktig. Altså at den ikke går for sakte én dag og fort en annen.- handler om hvorvidt resultatet blir det samme ved gjentatte målinger under like betingelser. Handler om konsistens, en klokke kan være reliabel selv om den viser feil tid. Kan altså være reliabelt uten å være valid.
an sjekkes på to måter. Innen observatøren og mellom observatører.
○ Innen: hvis det er over tid, vil den som observerer få trening med kategoriene og gjennomfører dermed skåringene på en bedre måte. Hvis dette gjør at skåringen endres, vil reliabiliteten svekkes- kalles observer drift.
○ Mellom: skåring av samme materiale bør gjennomføres av to uavhengige observatører enten i trenings fasen eller i selve skåringen- kalle interrater-reliabilitet.
24
Validering
prosessen med å undersøke eller bekrefte noe
25
Validitet (Gyldighet)
Hvor godt noe måler det det er ment å måle. kvaliteten av å være godt begrunnet på fakta, eller etablert på sunne prinsipper, og grundig anvendelig på saken eller omstendighetene; soliditet og styrke
26
Sir Cyril Burt
et av de mest kjente eksemplene på fusk. Han publiserte en rekke undersøkelser av eneggede tvillinger som var oppvokst i ulike miljøer. Hans materiale viste at parenes IQ viste høy graf av samsvar, noe som indikerer at arv er utslagsgivende på IQ. - flere rapporter mangler informasjon om hvilken IQ test som var blitt brukt, og det var tvil om testen hadde blitt gjennomført i det hele tatt. Sunday Times påpekte at Burts medarbeidere aldri eksisterte. Dette gjorde at han ble beskyldt for fusk
27
Bystander effect
handler om hvordan man reagerer når det skjer noe i offentligheten. Kitty Genovese ble drept utenfor hjemmet sitt, og kjempet i over en halv time, fikk hun ikke hjelp og ingen ringte politiet. Det var altså 38 naboer som ikke gjorde noe. Mange tenker at noen andre vil gjøre det, og fraskriver seg ansvaret.
28
Debrifing
hvis forsøkspersonene ikke får vite alt om hva de er med på, er det utrolig viktig med Debrifing, dette er at de skal få all informasjon etter at undersøkelsen er fullført. Viktig hvis det er gitt villedende informasjon eller hvis de har gjort eller sagt noe de vanligvis ikke ville. Da de ble manipulert
29
deduktiv logikk
brukes når implikasjoner avledes fra en teori eller fra et godt etablert funn. Tar ofte utgangspunkt i et premiss med formen "hvis...så..:"
30
Evidensbasert praksis
forskning må være basert på et bredt metodologisk grunnlag? Handler om å ta beslutninger basert på tilgjengelig kunnskap, kombinert med ekspertise og pasientens behov.
31
Falsk hukommelse:
det er lett å produsere falske minner hos normale personer.
32
Forskningsetikk
viktig å ta hensyn til forsøkspersoner. Viktig å ta hensyn til personens privatliv, velferd og verdighet, informert samtykke, rett til å trekke seg, osv.
33
Fusk i forskning
kan være ulikt, fabrikasjon av data, manipulasjon av data, stjele andres åndverk, osv.
34
Hypotese
faglig begrunnet forventning som lar seg undersøke empirisk. Formuleres som variabler. Blir formulert enten på grunnlag av teorier eller blir avledet av teorier, tidligere forskning eller andre former for kunnskap.
35
Illusorisk korrelasjon
eksempel på hvordan vi ser sammenhenger uten reelt grunnlag. Chapman og Chapman konkluderte at to mekanismer kunne forklare illusorisk korrelasjon. Forventninger etablert ved meningssammenheng (to ting henger sammen, løve og tiger) og fellestrekk (to ord var lange). Dette kan skape en illusjon av sammenheng mellom ord
36
Induktiv logikk
ser på regelmessigheter, tendenser og sammenheng i observasjoner, som må generaliserers til tilfeller som så langt ikke er observert
37
Informert samtykke
det er viktig å gi informert samtykke når man skal være med på et forsøk, ekspåeriment osv. Det handler om at du skal vite hva du skal være med på.
38
Elisabeth Loftus
jobbet med hukommelse. Mest kjent for arbeid om falske minner og hvordan minner påvirkes over tid
39
Stanley Milgram
Ønsket å vise at det å adlyde ordre fra andre er noe de fleste vil gjøre. Forsøkspersonene ble ledd i et eksperiment om "læring og hukommelse". De skulle gi elektriske støt til en annen hvis de svarte feil. Dette var arrangert, og den andre fikk aldri støt. Målet var å se hvor langt man vil gå for å lytte til autoriteter. 2/3 var villig til å gi det sterkeste støtet.
40
Prediksjon
spesifikke og knyttet til en bestemt operasjonalisering
41
Risky predictions
bekreftende evidens bør innhentes for hypoteser som har stor mulihet til å bli falsifisert. En mer spesifikk hypotese, er mer utsatt for falsifikasjon, og er mer risky.
42
Skepsis
viktig å være på vakt ovenfor alternative fortolkninger av observasjoner og funn. Viktig i vitenskap. Viktig å eliminere mulige, men feilaktige konklusjoner. Fusk kan forekomme så e viktig å ikke ta alt for god fisk.
43
Synestesi
ornemmelse av fargeopplevelser knyttet til bokstaver, navn og tall
44
Atferdsmål
dimensjoner ved observerbar atferd. Eks at en operasjonalisering av disposisjonell/situasjonell atferd kan være hvorvidt en person salter maten før eller etter at hun har smakt på den
45
Automatisert datainnsamling
Datainnsamling i laboratoriestudier er ofte gjort på en automatisert måte. Forskeren styrer eksperimentet, datainnsamlingen og analysen fra en datamaskin. Fordel: gjennomføringen blir ikke påvirket av forsøksleder, slik at feilkilder kan utelukkes. Gjør det mulig å gjennomføre undersøkelser som aldri ville vært utført uten hjelp av datamaskiner. Ulempe: programmet som styrer, må utformes for hvert enkelt eksperiment. Dette kan være krevende og innebærer et stort forarbeid
46
Bias
når et mål er systematisk skjevt. En målefeil gir en endring i gjennomsnittet
47
Central limit theorem
selv om en egenskap ikke skulle være normalfordelt i populasjonen vil gjennomsnittene fra ulike utvalg hentet fra populasjonen være normalfordelt?
48
Data
forskningens råmateriale. Informasjon som kan besvare et forskningsspørsmå
49
Fysiologiske mål
anvender en rekke mål på fysiologiske prosesser som kan være relatert til psykologiske tilstander og prosesser
50
Gulveffekt og takeffekt
- Gulveffetk: hvis måleinstrument er dårlig tilpasset og testen er for vanskelig
- takeffekt: Hvis et måleinstrument er dårlig tilpasset, og testen blir for lett
51
Implicit association test (IAT)
nest kjente metoden for implisitte mål. Skal blottlegge forhold respondenten selv ikke kan svare på, enten for seg selv eller overfor andre. Den blottlegger holdninger personen skjuler for andre, men også som den er lite bevist over selv.
52
Implisitte mål
Ser på en variabel indirekte, slik at respondenten svarer på noe ens forskeren konsentrerer seg om noe annet som ikke er åpenbart for respondenten
53
Intervallskala
forskjellen mellom to enheter er like, uansett hvor på skalaen vi er. Feks gradestokken
54
Kalibrering
handler om å justere målingene vi gjør, slik at de samsvarer med standarden
55
Likert skala
får bestemte utsagn man skal si seg enig eller uenig i. Basert på spørsmål av samme type, kan man etablere en indeks. Har fem svar alternativer.
56
Nominalskala
hendelser klassifiseres ut fra kategorisering eller navn. Navn gjør det mulig å skille en gitt enhet fra en annen.
57
Normalfordeling
teoretisk kurve som beskriver data fra store utvalg eller populasjoner.
58
Nøyaktighet
foreligger når målet samsvarer med en standard.
59
Ordinalskala
gir mulighet for rangering
60
Ratioskala
i tillegg til faste intervaller er det et absolutt nullpunkt. Feks metermå
61
Reaktivitet
skjer når den som studeres, blir påvirket av å bli studert. Måling av blodtrykk, kan gjøre at blodtrykket stiger
62
Slevrapport
brukes for å måle psykologiske variabler som holdninger vurderinger, emosjonelle tilstander, attribusjoner osv. Feks rating skalaer
63
Standardavvik
Mål på hvor mye skårene i et utvalg varierer rundt gjennomsnittet.
64
Variabel
viser til noe som kan variere. Klasser eller kategorier av objekter, hendelser osv, som kan spesifiseres som interessant for forskning. Har minst to mulige verdier. Skilles mellom ulike typer.
○ Situasjonelle: dreier seg om forhold ved situasjon
○ Subjekt: karakteristika ved personer
○ Respons: atferd vist i en situasjon
65
Visual analouge scale (VAS)
en skala hvor det ikke er forhåndsdefinerte svarkategorier. Består bare av en kontinuerlig linje med definerte ytterpunkter. Antas å gi omtrent samme informasjon og like nøyaktig som skalaer med forhåndsdefinerte svarkategorier.
66
Biografisk tilnærming
konsentrerer seg om et individ, der interessen først og fremst er å vise betydningen av individets personlige historie og opplevelser.
67
Deltakende observasjon
handler om at observatøren skal delta i den observerte aktiviteten. Handler det feks om juletradisjoner, vil observatøren bli med og gjøre det sammen. Gir mulighet for en utenforstående til å komme innenfor en bestemt kultur eller subkultur.
68
Etnografisk observasjon
data, typisk innhentet fra observasjon av få deltakere, brukes for å kaste lys over bestemte fenomener i en kultur.
69
Fenomenologisk tilnærming
tar utgangspunkt i et fenomen eller en hendelse og forsøke å kartlegge opplevelser knyttet til denne
70
Fokusgrupper
en mindre gruppe diskuterer et bestemt tema under ledelse av en moderator. Kan handle om et produkt, problem, begrep osv. Som regel mellom 3-12 deltakere.
71
Jane Goodall
studerte sjimpanser i deres naturlige miljø i mer en 30 år. Hun kartla ulike sider ved sjimpansenes sosiale liv, bla deres aggressive atferd
72
Grounded theory
induktiv tilnærming, der fortolkninger og teorier er basert på de observasjoner og data man får i datainnsamlingen. Ofte forhold mellom datainnsamling og analyse. Starter med data i stedet for hypotese. Har flere trekk
○ Samspill mellom data og tolkning: basert på en ide om at tolkning kan starte når data er hentet, tolkningen kan da påvirke hvilke data som samles senere.
○ Memos: forskeren kontinuerlig noterer ned tanker relatert til analyse.
○ Utvalg: fleksibel i størrelse på utvalget og i hvordan utvalget er sammensatt.
○ Kontinuerlig sammenligning: data sammenlignes systematisk for å få frem variasjon i kategorier.
Vent med ytterligere lesning: er eksplisitt frarådet å starte med en grundig gjennomgang av litteraturen i det relevante området.
73
Henry Gustav Molaison
fikk som ledd i behandlingen av epilepsi, fjernet deler av tinning lappen på begge sider, innebar at deler av hippocampuskomplekset ble fjernet. Hyppigheten av epileptiske anfall ble redusert, men det ble også en påtakelig hukommelsessvikt. Gikk helt fint å tilegne seg ny informasjon.
74
Innholdsanalyse
kan gjennomføres på kommunikasjon og en rekke andre uttrykksformer, som feks video, kunst, litteratur og spill. Deles i tre ulike tradisjoner:
- Tradisjonell- observasjon- kategorier identifisert i løpet av analysen- kategorier avledes fra data.
- Fokusert- teori- kategorier identifiserer både før og ila analysen- Kategorier avledet fra teori og eller tidligere forskning.
- summativ- bestemte ord eller hendelser- kategorier identifisert både før og ila analysen- kategorier avledet fra teori og eller tidligere forskning.
75
Insidens
statistisk risikobegrep og viser til antall nye tilfeller av en sykdom i populasjonen som i utgangspunktet er utsatt.
76
Kasusstudier
tar for seg et kasus, der formålet er å beskrive dette på en inngående måte med tanke på å utvikle mer generell kunnskap. Forskeren vil kartlegge spesifikke psykologiske prosesser, egenskaper eller trekk hos individer. Brukes om studier av en avgrenset situasjon, så som en bestemt arbeidsplass. Freuds psykoanalyse piagets kognitive utviklingsteori.
77
Koding
første trin i transkribering. Innebærer at elementer i teksten avmerkes etter nærmere bestemte regler. Må gjøres av mennesker. Hvis man snakker om hell og uhell, vil råflaks være det samme som hell, og man er derfor nødt til å gjøre det selv. Grunnlag for tolkning.
78
Kvantitative data
numeriske, frekvenser og prosentandeler
79
Naturalistisk observasjon
observerer direkte hva folk sier og gjøre. Kan gjøres i mange settinger. Ofte brukt i utviklingspsykologi og sosialpsykologi. Har høy økologisk validitet.
80
Prevalens
viser til den utbredelse en sykdom har i befolkningen.
81
Davis Rosenhan
fikk åtte medarbeidere til å oppsøke tolv forskjellige mentalsykehus med angivelige hallusinasjoner, uten om dette oppførte de seg helt normalt. Alle ble lagt inn med diagnosen schizofreni. Ila oppholdet fikk de gode muligheter til å gjøre observasjoner av sine medpasienter og behandlere. Noen av pasientene skjønte hva som skjedde, men personalet tolket atferden ut fra diagnosen de hadde.
82
Skjult observasjon
observatøren kan være fysisk skjult for aktørene, eller så kan observasjonen foregå ved hjelp av video
83
Økologisk validitet
hvis formålet er å beskrive og forstå aktiviteter som kan studeres der de naturlig forekommer, er naturalistisk observasjon en velegnet metode. Er vi interessert i å finne ut om gutter og jenter for forskjellig feedback av lærere i klasserom situasjonen vil det være mest hensiktsmessig å studere dette i situasjonen det skjer naturlig.
84
Big five
estår av fem faktorer. Åpenhet, kontroll, utadvendthet, godlynthet (agreeableness), engstelighet-
85
Close-ended og open-ended
- Close-ended: spørsmålene i et spørreskjema har begrensede svarmuligheter, og er forhåndsbestemte
-Open-ended: spørsmål i et spørreskjema er åpne, og kan besvares fritt.
86
Cohens kappa
måler grad av enighet i kvalitative avgjørelser mellom to personer. Forskning viser at det faktum at observatørene er klar over at skåringene vil bli sjekket, øker kvaliteten på observasjonene
87
Cronbachs alpha
brukes for å se hvor godt variabler henger sammen, og hvor godt de representerer faktoren. Skala fra 0-1. Hvis de er over 0,7 representerer det faktoren bra. Måler grad av intern konsistens i et sett av svar som ingår i samme gruppe items
88
Ikke-sannsynlighetsutvalg
deltakerne er valgt ut på en mindre formalisert måte. Deltakerne er ofte valgt før undersøkelsen starter. Mulighetene for generalisering er mer problematisk.
○ Bekvemmelighetsutvalg: bruker individer vi har for hånden. De rekrutteres med liten omtanke. Usystematisk sampling er vanlig i forskning.
○ Kvoteutvalg: deltakere rekrutteres i andeler etter gitte kriterier tilsvarende populasjonen.
○ Snowball sampling: brukes når forskeren ikke har god oversikt over populasjonen som skal undersøkes.
89
Konfidensintervall
verdier som vi tror inneholder det sanne svaret, med en viss sikkerhet. Forteller hvor riktig anslaget sannsynligvis er. Eks: spørreundersøkelse og ser at 71% foretrekker ordning a. Vi aksepterer en feilmargin på +/. 5%, vil da kunne innebære at mellom 66-76% foretrekker ordning a.
90
Minesota Multiphasic Personality Inventory (MMPI)
psykologisk test om personlighet (avvik). Hovedmål å diagnostisere. Består av ti skalaer
91
NEO PI-R
psykologisk test om personlighetstrekk. Personen sjal vurdere korte påstander om seg selv.
92
Nettbaserte undersøkelse
undersøkelser gjøres via nettet. Har tre store fordeler:
1. Lettere å få mange til å svare.
2. Skåring og analyse er forenklet, i og med at resultatene automatisk overføres til et analyse program.
3. Feil i skåring er nærmest eliminert.
○ Ulemper:
1. Lett å miste kontrollen på hvem som svarer og under hvilke betingelser svarene gis.
2. Svarprosenten er vanskelig å beregne.
93
Norges samfunnvitetnskapelige datatjeneste (NSD)
dataarkiver som inneholder regionale data, individdata og data om det politiske systemet.
94
Normering
innebærer at skåren en person oppnår, kan sammenlignes med skåren til noen andre. Normering av en test er arbeidskrevende. Intelligenstester er et eksempel
95
Observatørfeil
tilfeldige feil, ofte ikke kritiske. Kan være å notere i feil rubrikk, overse en atferds kategori osv. Systematiske observatørfeil er derimot av større betydning. Kan komme fra forventninger, fordommer og holdninger. Kan gi skjevheter i data.
96
sampling
sannsynligheten for at et gitt individ vil bli inkludert i et utvalg er kjent. Flere metoder for å oppnå dette:
○ Enkel randomisert utvelgelse: alle i en populasjon har lik sjanse for å bli med.
○ Stratifisert og randomisert utvalg: deltakere rekrutteres i andeler ut fra subgrupper. Først definere de aktuelle populasjonene før det velges like mange deltakere tilfeldig fra de to populasjonene uavhengig av den relative fordelingen i populasjonen.
○ Klyngeutvalg: etablere klynger og velge tilfeldig ut fra disse. Randomisering er på gruppenivå og ikke individnivå.
Systematisk utvalg: oversikt over populasjonen og plukker en n-te person fra listen.
97
Standardisering
kreves for alle tester. Betingelsene for å gjennomføre testen er de samme for alle som tar den.
98
Test-retest-reliabilitet
Gjennomfører en test to ganger. Høy korrelasjon mellom skårene indikerer god reliabilitet. Problem er at man kan huske hva man svarte på den første testen, og replikere det. Blir da kunstig reliabilitet.
99
Thematic Apperception Test (TAT)
psykologisk test om personlighet. Veldig kjent projektiv test. Består av bilder av personer i ulike situasjoner, personen som testes, må fortelle om bilde, hva som ledet opp til situasjonen og hvilket utfall situasjonen får.
100
Unobtrusive metoder
Viser til metoder som ikke påvirker den som studeres. Altså metoder der reaktivitet ikke antas å være noe problem
101
Wechsler Adult intelligence Scale (WAIS)
psykologisk test om intelligens. Ble utviklet før andre verdenskrig. Rekke deltester som gjennom faktoranalyse grupperes i to. En verbal og en utføringsdel.
102
Wechsler Intelligence Scale for Children (WISC)
psykologisk test om intelligens, for barn
103
Werther-effekten.
Skrev en bok hvor hovedpersonen Werther begikk selvmord. Dette førte til en selvmordsbølge i Europa.
104
Faktoranalyse
metode som brukes for å avdekke mønstre i data ved å gi en mest mulig økonomisk beskrivelse av observerte relasjoner mellom ulike variabler.
105
Formativ evaluering
En evaluering av tiltaksgjennomføringen. Ble tiltaket implementert korrekt? Vurdering av kompetanse hos de som gjennomførte tiltakene. Flere delmål:
- Behovsanalyse og målgruppe: hvem har nytte av tiltaket og hvor stort er behovet?
- Kan tiltaket evalueres? Kan man evaluere det og hvordan gjør man det best?
- Implementering: hvordan gjennomføres det, er det god kvalitet på elementene?
106
Kohort sekvens-design
av longitudinelle og kryss-seksjonelle design. Samme gruppe studeres over tid, men det er flere aldersgrupper. Dette kan vise generasjonseffekter og utvikling over tid for samme person i en undersøkelse.
107
Korrelasjonskoeffisient
Utrykker både hvor sterk en observert sammenheng er og hvordan to variabler samvarierer. Kan ha verdier fra -1,0 til +1,0. Brukes når vi skal gi en kort og presis beskrivelse av relasjon mellom to variabler.
- sjekk side 310 for å se hvordan det regnes.
107
Kryss-seksjonelle design
tester grupper av individer innenfor ulike aldersspenn. Her sammenliknes forskjellige deltakere fra samme aldersgruppe med andre deltakere fra andre aldersgrupper. Største svakheten er at man sammenligner individer som er født og oppvokst i forskjellige perioder, og da kan det være vanskelig gå vite om forskjellene man observerer har med alderen å gjøre eller om det er ulike oppvekstbetingelser. Problemet er større i store aldersspenn.
107
Mixed methods-design
Inkluderer både kvalitative og kvantitative metode data. Antas å kunne gi en dypere og mer nyansert forståelse av et fenomen enn hvis man bare bruker en av datatypene. Finnes i en rekke varianter. Frode er at man kan belyse temaet fra ulike perspektiver
108
Multippel regresjon
Kan predikere en variabel ut fra to eller flere prediktorvariabler, og samtidig angi hvilket bidrag hver av de antatte variablene har.
109
Samvariasjon
Relasjoner kan undersøkes på mange måter, men kalles en grunnleggende relasjon. Betyr at to ellerflere variabler varierer sammen. MEN det må ikke bety at den ene variabelen er årsak til den andre.
109
Partiell korrelasjon
en teknikk som gjør det mulig å kontrollere for effekten av en tredje variabel i korrelasjonen mellom to variabler.
109
Retningsproblemet
Hvilken av de to variablene er den kausale faktoren? er det slik at barn blir voldelige fordi de ser på voldelig tv, eller velger voldelige barn å se på voldelig tv?
109
Retrospektive undersøkelser
folk gir informasjon om seg selv eller andre fra tidligere faser i livet. Interessant hvis man vil kartlegge utvikling av en lidelse. Er noen ganger den eneste måten man kan få nødvendig informasjon på.
110
Signifikans
Signifikansnivå er et tallmessig uttrykk for hvor sannsynlig det er at en observert samvariasjon kan oppstå tilfeldig.
110
Summativ evaluering
Evaluering av effekt, vurdering av om det faktisk var tiltaket som ga den ønskede effekten, vurdering av kostnader ved gjennomføringen av tiltaket i forholdt til utbyttet. Flere delmål:
- Effekt: Hadde tiltaket effekten vi trodde?
- Konsekvenser: Var det andre konsekvenser enn for ventet, som hadde betydning for vurderingen?
- Kostnadseffektivitet: er effekten verdt det i forhold til kostnadene?
111
Tredjevariabelproblemet
en observert korrelasjon kan skyldes en tredje, ikke observert variabel. et barn kommer fra et miljø der vold er vanligere enn ellers, årsaken til at de ser mer på voldelig tv enn andre og at de er mer aggressive enn andre, kan være pga en tredje utenforstående variabel vi ikke har observert.
112
Effektstørrelse (d, ES)
Hvor markant en effekt er. Hvor stor en observert gruppeforskjell er. Måles i forhold til standardavviket, gruppegjennomsnittet dividert med standardavviket. Kan angis på ulike måter, eks i form av en korrelasjon eller ved gjennomsnitts forskjellen mellom to grupper sett i forhold til standardavviket.
113
Eksperimentelle design
Kan gjennomføres hvor som helst, dreier seg om strategien for undersøkelsen, og ikke hvor det gjennomføres. Er en plan for et eksperiment, der forskeren beskriver hvordan variabler manipuleres og måles, og hvordan kontroll gjennomføres. To vanlige: randomisert posttest-design og randomisert pretest-posttest-design
114
Feil varians
Ikke noe galt med variansen, men viser at det er en varians som ikke er relatert til manipulasjonen i eksperimentet.
115
Hawthorne-effekten
formålet var å kartlegge faktorer som var av betydning for produktiviteten hos samlebåndarbeidere. Ble rapportert at produksjonen steg uansett hvilken faktor som ble manipulert. En endring i prestasjon fordi folk vet at de blir observert.
116
Historie
En annen viktig hendelse i tillegg til manipulasjon også inntraff. Hvis det er e kampanje om røyking, og det blir redusert med 30%, virker som om det hadde en god effekt. Men om en av de ansatte i bedriften døde pga røyk, kan det være dette som påvirket.
117
Kausale mekanismer
hvordan og hvorfor en årsak fører til en virkning. Handler om å forklare hvilke prosesser som kobler en bestemt årsak til e bestemt effekt.
118
Kausalitet
Hvis eksperimenter viser at en variabel påvirker en annen, er en kausal forbindelse påvist.
119
Manipulasjon og manipulasjons sjekk
- manipulasjon: Gjør noe med situasjonen og observerer hvilken virkning dette har. resten av situasjonen må være lik.
- Manipulasjons sjekk: se om manipulasjonen slår ut på den avhengige variabelen. ofte vil man ha mer direkte info, eks manipulerer stress i to nivåer: høyt og lavt, og måler oppgave prestasjon som en avhengig variabel. For å se om manipulasjonen fungerer som den skal, kan forskeren måle effekten av stress på en direkte måte, som ved fysiologisk eller ved spørreskjema.
120
Pilotstudier
en utprøving av en eksperimentell prosedyre. Gjennomføres både for å sjekke at den eksperimentelle situasjonen fungerer etter hensikten, og også for å undersøke om manipulasjon av den uavhengige variabelen faktisk har noen effekt
121
Randomisering
fordele deltakerne tilfeldig til betingelsene. En viktig forutsetning for å trekke slutninger om hvordan en variabel påvirker en annen. To måter det kan gjennomføres på. Enkel randomisering, feks ved å kaste kron og mynt, og matchet randomisering
122
Robert Rosenthal
Ga et tankevekkende eksempel på eksperimentator feil. To gripper med forsøkspersoner skulle gjennomføre et læringseksperiment med rotter En gruppe ble informert om at deres rotter var avlet over generasjoner for å utvikle intelligente rotter. En annen gruppe fikk vite at deres rotter var alver for å utvikle dumme rotter. Rottene var egentlig hentet fra samme populasjon og var tilfeldig fordelt. resultatene viste at gruppen som trodde deres rotter var dumme, fikk dårligere resultater enn gruppen som trodde de var intelligente. Eneste forskjell som kunne forklare var forventningene.
123
Sammensatte årsaker
Typisk vil mange årsaker virke sammen på mer eller mindre komplekse måter. Viktig å forholde seg til at atferd er kontrollert av sammensatte årsaker, som kan være av mange typer.
En årsak kan forsterke en annen, en årsak kan svekke en annen, en årsak kan virke avhengig av en annen, en årsak kan virke komplekst på en annen.
124
Solomon four group design
Kombinere posttest-designet med pretest-posttest-designet. Kan da direkte sammenligne hva det betyr for resultatene å gjennomgå en pretest versus å ikke gjennomgå en pretest. Koster mer og trenger flere deltakere så blir ikke brukt så ofte. Kan være nødvendig, feks ved utprøving av et medikament
125
Statistisk regresjon
en endring som man kunne tro skyldes manipulasjon. Ekstreme observasjoner normaliserer seg. Gitt at den første observasjonen er ekstrem, vil den neste observasjonen sannsynligvis være mindre ekstrem. Eks hvis en pilotstudent har en perfekt landing, vil neste være normal (dårligere) og hvis de har en elendig landing, vil neste være normal (bedre)
126
Svikt i måleinstrument
systematiske endringer i testprosedyren ila eksperimentet. Gjelder ofte situasjoner hvor medhjelpere skal observere eller skåre atferd. Tretthet, uoppmerksomhet eller økt rutine kan føre til at den måten man gjennomfører observasjon på kan endres over tid.
127
ABAB- design
innenfor N=1 design. (en deltaker om gangen) Forskeren observerer en måle atferd vekselvis uten manipulasjon og med manipulasjon. Hvis atferden endres i fasene med manipulasjon i forhold til fasene uten, kan man trekke en slutning om at endringene skjer pga manipulasjon. Kan være vanskelig etisk, hvis atferd endres under manipulasjon er det ikke alltid man kan reversere den. (av ulike grunner). Et alternativ er amputert AB design: et design som ikke inkluderer noen kontrollfase etter at tiltaket første gang er introdusert.
128
Carryover effects
Det som skjer i en betingelse, påvirker senere betingelser i eksperimentet. Ofte tidsavhengig.
129
Faktorielle design
manipulere to eller flere variabler i samme undersøkelse.
130
Kvasi-eksperimentelle segin
Tilstreber kravene eksperimentelle design har, men klarer ikke fut å tilfredstille det. Kan være randomisering eller manipulasjon.
131
Latin square-design
hver betingelse inntreffer like ofte i hver rekke som i hver kolonne i en krysstabell.
132
Mellomgruppedesign
Manipulasjon innføres for forskjellige grupper. Gjennomføres for å sikre at rekkefølgen på betingelsene ikke slår ut i resultatet, og ike truer den indre validiteten.
133
Motbalansering
Forskeren lar halvparten av deltakerne få en sekvens av belønningstypene, den andre halvparten får motsatt sekvens. Innebærer at rekkefølgen av betingelsene varieres systematisk, slik at effekten av rekkefølge utlignes over gruppene som deltar i eksperimentet.
134
N=1-design
eksperimentelle situasjoner hvor data fra en deltaker undersøkes om gangen. Baseres på at eksperimentelle betingelser kan strekkes ut i tid, og at personens data på ulike tidspunkter og under ulike betingelser kan gi informasjon om eksperimentelle effekter. Ikke det samme som kasusstudier.
135
Randomized controlled trial (RCT)
en gruppe er kontrollgruppe, men alle gruppene blir randomisert.
136
Yerkes-dodsons lov
Lov om at aktivering øker prestasjonen, og at det optimale nivået foraktivering avhenger av vanskelighetsgraden på den oppgaven som utføres. Jo vanskeligere oppgaven er, desto lavere vil den optimale aktiveringen være.
137
Alfa-nivå
0,05 eller 0,01 utrykker sannsynligheten for å forkaste nullhypotesen når den er sann. Setter en standard for hva som kreves for at en forsker skal kunne hevde at det foreligger et fenomen.
138
Ènhalet test
en hypotese predikerer at en forskjell i gjennomsnittet skal gå i en bestemt retning, og da forventer forskeren at utvalgsgjennomsnittet skal befinne seg i en bestemt retning mot ytterverdene på normalfordelingskurven. Da plasseres alfa nivået ved ytterverdien og testen er Enhalet.
139
Type 1 feil (falsk positiv) og Type 2 feil (Falsk negativ)
-Negativ: Tror ikke at noe skjer når det faktisk gjør det. "Ulv ulv, nå har han ropt falsk positiv mye, så da tror man ikke på det lenger. Selvom de faktisk kommer ulv"
-Postitiv: tror at det skje noe når det ikke skjer. "Ulv Ulv, første gang gutten roper tror man det kommer ulv, men det gjør ikke det."
140
Frihetsgrader
hvor mange verdier et utvalg er frie til å variere når vi enten vet hvor mange verdier det er snakk om, og/eller når vi vet gjennomsnittet av alle verdier.
- mer info på forelsning om statestikk.
141
Peter Killeen
argumenterer for at vi i stedet for å signifikans teste nullhypotesen bør teste hvor sannsynlig det er at effekten vi observerer i en undersøkelse kan replikeres.
142
Nullhypotesen
tester sannsynligheten for at de to gjennomsnittene vi sammenlikner, er hentet fra samme populasjon. Brukes innenfor hypotese-testing og er det motsatte av den hypotesen man tester
143
Post hoc- analyse
brukes hvis forskeren ikke hadde en hypotese, og bare lurer på om nivåene er forskjellige.
144
Standardfeil
det estimerte avviket. Har sammenheng med størrelsen på utvalget, men også med standardavviket i utvalget. SE= s/√n
145
Systematisk varians
variansen som skjer pga manipulasjon. Viser til forskjellen mellom hvert gruppegjennomsnitt og grand mean (gjennomsnitt for alle deltakerne)
146
Tohalet test
brukes hvis forskere ikke har en bestemt predikasjon. Alfanivået halveres og hver halvdel plasseres på hver side av normalfordelingskurven. Alfanivået for predikerte forskjeller er da mindre strengt, men predikasjonen går i en bestemt retning.
147
T-test:
undersøker om to gruppegjennomsnitt er signifikant forskjellige. Viser til forhold mellom variasjon mellom gruppene og variasjon innen gruppene.
148
variansanalyse
test som sammenligner flere gruppegjennomsnitt samtidig. Må sammenligne tre eller flere gjennomsnitt og relatere eventuelle forskjeller mellom dem til manipulasjonene. Prinsippet: all variasjon i skårer i et eksperiment beregnes, vi har da et uttrykk for total varians i skårene. Ut fra gjennomsnittskåren for alle som deltar i eksperimentet, kan vi beregne total varians ved å kvadrere alle enkeltskårers avvik fra gjennomsnittet, summere og så dele på antall som deltar i undersøkelsen. Denne kan splittes i to. Den variansen som er forbundet med manipulasjonen, og den som ikke er det. Kalles systematisk varians og feilvarians.
149
Metaanalyse
en annen metode for å oppsummere empiriske artikler. Viser til statistiske teknikker som brukes for å oppsummere forskningsresultater fra empiriske rapporter på et tematisk område. Resultatene fra undersøkelsene inngår som data i analysen, og ikke forskerens konklusjoner.
150
