Lab

Question 1

Uavhengig variabel

Answer 1

Den faktoren man ønsker å analysere/studere effekten av i forsøket. Denne faktoren endres/varierer underveis i forsøket

Question 2

Avhengig variabel

Answer 2

Faktorer som representerer effekten av den varible faktoren (Målt faktor) Enzymproduktmengde (hvor mye skum)

Question 3

Kvalitativ undersøkelse

Answer 3

Når den variable faktoren inndeles i kategorier, typer eller “kvantiteter” feks surt, nøytralt, basisk Mindre nøyaktig

Question 4

Kvanitativ undersøkelse

Answer 4

Når den variable faktoren kan tallfestes. Feks pH 2, 4, 8, 10. Mer nøyaktig

Question 5

Skriv likningen for katalase katalysen

Answer 5

2H₂O₂ –> 2H₂O + O₂

Question 6

Hva heter stoffet som katalyseres av katalase?

Answer 6

Hydrogenperoksid

Question 7

Hvilket stoff fungerer som inhibitor i katlase ekspriment? Hvorfor?

Answer 7

Blyintrat.

Blyioner er en kofaktor inhibitor. Det er fordi den tar plassen til jern (Fe3+) i det aktive sete til katalase. Resutlatet er at katalase hemmes indirekte. Jernionene har en vitkitg oppgave i å formidle elektroner videre i katalysen. Blyioner har ikke samme egenskap. Det at bly forhinderer elektronoverføring vil forhindre hele katalysen.

Question 8

Hvilken graf skal du tegne i katalaseforsøket?

Answer 8

Question 9

Hvordan påvirker katalase av substratkonsentrasjon?

Answer 9

Sammenheng mellom konsentrasjon og produkt. Vi hadde en forventning om at vi skulle få halvert skummnenge når vi halverte konsentrasjonen

Question 10

Hvordan påvirker katalse av surhet?

Answer 10

Følger en kurve for surhet og aktivitet Se graf

Katalse har pH-optimum på 7 og da er konsentrasjonen av H+ = OH-(hydroksid). Enzymer i våre celler trives best der fordi kroppen vår er nøytral.

H+ og OH- virker negativt på katalase: de hemmer strukturen (feks hydrogenbindingene og de elektrostatiske bindingene) Enzymet endrer sturkur slik at det aktive sete endres.

Basiske eller sure ioner kan danne bindinger til selve substratet- har ikke lengre samme bindingskraft til det aktive sete. Da skjer det ikke noen katalysering.

Question 11

To former for denaturering

Answer 11

Midlertidig denaturering: svake bindinger brytes. Her kan enzymet konformasjon gjenskapes ved avkjøling (ved feks feber) Hydrogenbindingene finner sammen igjen

Permanent denaturering: Vi trosser en kristisk temperaturterskel. I tilegg til at svake bindinger brytes får vi en så høy aktiveringsenergi at nye sterke bindinger dannes. Sterke vanligvis i form av elektronparbindinger kan ikke brytes igjen ved nedkjøing. Da får vi en ny konformasjon på enzymet peramnent. Slutter å virke.

Question 12

Hva er Papirkromatografering

Answer 12

Kromatografering er en seperasjonsteknikk som gjør oss i stand til å skille fargestoffene fra hverandre. Nært beslektet med gelektroforese. V

i skal her sparere pigmenter utifra løslighet i et orgnisk løsemiddel (løpevæske) Vi skal sende disse pigmentene gjennom et porøst papir (filterpapir) da får vi hjelp av kapilærvæske til å trekke løpevæske igjennom og transportere med seg fargestoffer. De vil bli avsatt på ulike punkter etter grad av løslighet.

Question 13

Hvilke pigmenter vil være med opp vs ned på filterpapiret?

Answer 13

De mest Fettløslig vil følge løpevæsken, men jo mer tungtløslig de blir jo lengre bak vil de bli avsatt.

Question 14

Hvilke pigmenter vil bli fordelet på filterpapiret? Hvilken farge

Answer 14

Karoten er gulaktig (fettlølig og går derfor opp)

Xantofull er også gulaktig (den andre delen)

Nærmere aplikasjonsstedet finner vi mindre løslige pigmenter:

Klorofyll A: blågrønt

Klorofyll B: lavest løslighet olivengrønn

Question 15

Rf-verdiene

Answer 15

Karoten har en Rf verdi på 0,95 altså 95%

De fremste Xantofyllene har en Rf på 0,75

Klorofyll A: 0,65

Klorofyll B: 0,45

Skulle det vært noe fiolett rødt stoff der også så er dette Antocyan. De lar seg ikke trekke av løpevæska fordi de er vannløslige stoffer.

Alle de andre er hydrofobe

Question 16

Perleforsøket: Hvilken H+W kriterie peker det på?

Answer 16

kriterie at det må være tilfeldig krsyninger

En av svakhetene er at populasjonen er liten

Question 17

Perleforsøket: Hvordan kan vi utvide for å legge til flere kritierier?

Answer 17

Vi kan peke på naturlig seleksjon ved at personen som teller kikker ned i glasset og feks foretrekker rød. Da får vi flere rød kombinasjoner. Feks seksuell seleksjon altså at rød vil ha barn med rød, men kan også demonstrere at rød allel har et konkuransefortrinn. Blå kan dermed forsvinne som populasjon

Vi kunne også tatt med gule= mutasjoner. Da går vi mot et annet kriterie

Question 18

Hvordan skal du komme frem til antall individer i populasjonen ved fangst-gjenfangst?

Answer 18

Question 19

Hvilke hensyn må du ta i Fangst-gjenfangst?

Answer 19

• Husk å ikke lokke (Da har du sansynligvis plukket ut de som ikke er sjenert eller veldig sluten, da er det sansynlig at når du kjører gjenfangst så får du de samme. Da får du veldig underestimat)
• Ikke Skremme (Dersom du er så brutal så har de en tendens til å huske fella og skyr unna, Overestimat)
• Ta også hensyn til generasjonstid: venter vi for lenge er de fleste merkede døde. Kjør derfor gjenfangst innenfor generasjonstiden

Question 20

Hvorfor bruker vi kiwi eller jordbær i DNA-isolering?

Answer 20

Hvorfor er disse egnet til isolering av DNA? Fordi begge har masse DNA

Både kiwi (heksaploidi) og jordbær er kunstig selektert (Dekaploid- 10 kromosomsett som et resultat av poliploidering): er en krysning mellom nærtstående arter. Begge er poliploidi

Gignat bær egentlig

Question 21

Hva er såpe sin funksjon i DNa forsøkt?

Answer 21

10% såpe, 90% vann. Såpe er emulgator: De har en vannløslig og fettløslig side. Såpe vil påvirke fosfor lipider som danner membraner slik at den hydrofile(vannløslige) delen på såpe vil binde seg til fosfat på fosfolipid mens den hydrofobe(den fettløslige) vil binde seg til fettsyrehalene på fosfolipidet. Dette vil utslette fosfolipidmateriale som danner cellemembraner og kjernemembraner.

Måte å få frigjort dna fra cellekjernen.

Question 22

Salts funksjon i DNA-utfellingen?

Answer 22

NatriumKlorid: Når DNA er frigjort vil de møte på salt. NaCl består av ionene natriumklorid hvor Na ionene er postivie Na+. De danner binding til de negative fosfatdelene på 5’. Da får vi saltet natrium-dna. Dette saltet har en helt egen løslighetsdel i etanol enn vanlig DNA har.

Vi gjør DNAet langt mindre løslig i vann og ekstremt lite løslig i etanol. Saltet hjelper også å frigjøre histonproteiner fra DNA.

Question 23

Hvorfor bruker vi kald etanol?

Answer 23

Vi må hente etanolen fra fryseren slik at den er kaldes mulig fordi ved lav temperatur vil molekylbevegelsene også svekkes. Da får vi størst mulig DNA samlinger

Question 24

Hva brukes for å mikroskopiere mitose?

Answer 24

Tuppene på løk er det vi skal studere: der er det stor delingsaktivitet det er jo der røttene forlenges. Egnet til å studere mitose.

Question 25

Hvilken type dominans er blodtype?

Answer 25

Kodominans

Question 26

Hva er en Rhesustest?

Answer 26

: relevant i graviditet. Dersom mor har allelet for proten D og barn ikke, så kan barnet inneholde antistoffer for dette. Kan agglutinere mors blod.

Question 27

Hvilken type antistoff har blodtype A. Hvorfor?

Answer 27

B. Vil ikke reagere med A reseptorene. Aglutinere

Question 28

Answer 28

Profasen

Question 29

Answer 29

Metafasen

Question 30

Answer 30

Anafasen

Question 31

Answer 31

Telofasen

Question 32

Answer 32

Interfasen

Question 33

Hvordan kan vi påvise Co2 i forsøket om celleånding?

Answer 33

Man kan påvise Co2 ved å la det bli eksponert for kalkvann. Om man tilsetter Co2 ved å feks blåse ut luft vil vi få en hvit utfelling. Kalsiumioner reagerer med syrerestene av karbon som dannes her (karbonater) Vi få utflet kalsiym karbonat (kalk) og vann. Kalk er uløslig og derfor får vi hvitt vann.

Question 34

Skriv likningen for celleånding?

Answer 34

Question 35

Hvordan hadde det gått med kalkutfelling dersom du hadde vært i en anarob tilstand?

Answer 35

Da vil det være lite Co2 i pusten Anarobe forhold vil det være anarob respriasjon: Pyrdoruessyre vil være elektreon motaker fra NADH og bli redusert til melkesyre. Under anarobe forhold vil vi sette en solid strek over alt som har med mitokndrieaktivitet å gjøre. Da setter vi en strek over Co2 produksjon også. Vist du er melkesyreholdig pga anarboe forhold i kroppen så vil man streve voldsomt til å få lakket kalkvannet i fravær av karbondioksid.

Question 36

Hvilke planter undersøker vi i forsøket med måling av O2? Hvorfor?

Answer 36

Akvarieplanter har stengeler med luft. De må la oksygenen de har lagd gå ned i stengelen til røttene. Rota tenger mye oksygen til å drive aktiv transport av saltioner fra jorda. Det krever cellånding som krever oksygen. De har en tilpasning at de har egne luftkanealker i stengel som driver ogsygen ned i røttene. Dette kan vi dra fordel av ved et forsøk. Vi kan klippe av en gren og sette den opp ned. Vi skal telle hvor mange oksygenboble som kommer opp pr minutt.

Question 37

Hvilke variabler har vi i fotosyntese forsøket?

Answer 37

**Uavhengig**: Lysintensitet. Den vi endrer på underveis. **Kvalitativt** (0, 1, 2) Vi få en tendens som resultat. **Avehngig**= O2 antall pr min. **Kontrollerte**= Temp, Co2, pH, plante. Det vi skal holde uendret. Vi må temperatureksponere det hele. Vi må holde Co2 konstant (kan legge natrium i vannet) Vi brukte det samme planteindividet hele tiden. +++

Question 38

Hvorfor produserer planten mer o2 ved høy lysintensitet?

Answer 38

Øker du lysmengde, tilsetter du mer energi , den absorbette energien til blir ATP og NADPH. Desto mer ATP og NADPH deso mer glukose kan lages og dermed Oksygen.

Question 39

Tegn en grafisk fremstilling av fotosyntese forsøket

Answer 39

Question 40

Hva er kompansasjonspunktet (fotosyntese)

Answer 40

Kompensasjonpunkt: I denne lysintensenen er fotosynteseproduksjonen likeverdig med celleånding. Forbruk av okgsygengass = produksjon av O2 OG forbruk av CO2 = produksjon av Co2 Altså vil produksjon av organisk stoff vil være lik forbruk av organsik stoff. Når planten er på dette punktet vil den ikke vokse i det hele tatt.

Question 41

Hvorfor flater kurven ut på fotosyntese forsøket?

Answer 41

Kurven vil flate ut: Vi har nådd plantens lysmettingspunkt. Kan ikke drive mer fotosyntese fordi det settes begrensing. I naturen er det tilgjengelighet av Co2 (0,04% tilgang) Enzymene har ikke kapasitet til å drive mer katalysering.

Question 42

Hvorfor går kurven ned igjen?

Answer 42

Den går i null igjen: Ved for høy lysintensitet vil den gå til null igjen. Det blir så høy energiabsorpsjon at det skader pigmentmolelkylene, sånn at evnen til å absorbere evenen svikter helt. Hos landplanter vil høy lysintensitet være paralet med høy temp og dermed sterkere og sterkere fordampning. En nødvenig strategi er å stenge spalteåpning. Hindrer tilgag på Co2 dette svekker evenen til å drive fotosynteseaktivitet.

Question 43

Hvordan ville du gått frem for å beregne kompansasjonspunkt og lysmettingspunkt for en plante?

Answer 43

Vi gjorde dette som et kvantativt ekspriment og ikke et kvalitativt, det er veldig lite nøyaktig å måle med høy, middels og lav lysintensitet. Vi må operere feks lux. Lux er en lysmåløer. Vi målt hvor mye lys som treffer vs fotosynteseprodukt. Hvordan måle konpansasjonspunkt? Senke belysning gradivs helt til 0 bobler da finner man et mål på kompansasjonspunkt. Hvordan måle lysmetning? Motsatt øke gradvis til et viss punkt. Antall bobler ville være de samme.