Landformer dannet av isbreer

Question 1

Hvilke steder i dag gir oss en god forestilling av hvordan landet vårt så ut under istidene?

Answer 1

Dagens Grønland eller Antarktis gir oss en god forestilling.
Spisse fjelltopper som stikker opp og landskaper skjult av store breer. Ismassene glir langsomt nedover i daler og ut i fjorder og her er det kraftige krefter som ganger seg lenger ned i landskapet. I Skandinavia har isbreene vært en sentral del i de ytre kreftene som har vært med å forme landskapet vårt.

Question 2

Hva er en isbre?

Answer 2

En isbre er en masse av is og snø som er i bevegelse.

Question 3

Hva er årsaken til at en isbre former landskapet?

Answer 3

Bevegelsen av ismassen nedover i terrenget er årsaken til at breen former landskapet. Ismassen knuser og river løs stykker av fjellet. Dette løsmaterialet samles inni eller under breer og tas med videre.

Question 4

Hvilke former bidrar isbreer med å forme?

Answer 4

Erosjonsformer og løsmasseformer.

Question 5

Når kan vi kalle en periode for en istid?

Answer 5

Når temperaturen over lengre tidsrom er lavere enn normalen og større områder er dekket av is, kaller vi det en istid.

Question 6

Når var kvartærtiden?

Answer 6

2,6 millioner år siden

Question 7

Ca hvor mange klimasvinginger har det vært siden kvartærtiden?

Answer 7

Siden kvartærtiden har det vært 50 tydelige klimasvinginer hvor istid og varmere perioder vekslet med hverandre.

Question 8

Når var det aller kaldest?

Answer 8

Det var aller kaldest for omtrent 22 000 år siden vokste det en så stor isbre over Skandinavia at brefronten gikk ut til kanten på kontinentalsokkelen i vest og ned til Nederland, Tyskland og Polen i sør.

Question 9

Når kom den milde Golfstrømmen tilbake til sine breddegrader?

Answer 9

For 11 600 år siden

Question 10

Når var det trolig isfritt?

Answer 10

For ca 8000 år siden

Question 11

Når var den lille istid?

Answer 11

I en 250-årsperiode fra slutten av 1500-tallet til midten av 1800-tallt var det spesielt kaldt.

Question 12

Hvordan begynner en bredannelse?

Answer 12

En bredannelse begynner med at en snøfonn ikke smelter bort om sommeren. Nye snøfonn neste vinter gjør at snøfonna vokser frem dersom neste sommer også er kald. Når dette gjentar seg over flere år, vil snøen etter hvert bli trykt sammen til is.

Question 13

Hvordan stoff blir is sett på som?

Answer 13

Is ses på som et sprøtt stoff som knuses når det utsettes for trykk

Question 14

Hva skjer dersom ismassen i breen fortsetter å vokse?

Answer 14

de nederste lagene blir plastiske på grunn av tyngden.

Question 15

Hva betyr det når noe er plastisk?

Answer 15

Ett plastisk stoff er fast, men formbart og når isen i en bre blir plastisk kan det begynne å sige nedover i terrenget.

Question 16

Når er det dannet en isbre?

Answer 16

Når underlagene på ismassen har blitt plastiske.

Question 17

Hvor i isbreen er det bevegelse?

Answer 17

Det er bevegelse i både ismassene i selve berget og i selve isbreen som sklir mot berggrunnen under. Den raskeste bevegelsen skjer i midten av isbreen.

Question 18

Hva er den største hastigheten i brefronten målt i Norge?

Answer 18

I brefronten er 1,25 meter i døgnet den største hastigheten målt i Norge (Engabreen i Nordland).

Question 19

hva er breens massebalanse?

Answer 19

Snømengden om vinteren eller temperaturen om sommeren bestemmer om isbreen vokser eller minker. Forskjellen mellom værforholdene disse to tidene kaller vi breens massebalanse.

Question 20

hva skjer når flere småbreer vokser sammen?

Answer 20

Flere småbreer kan vokse sammen og bli til en stor ismasse som dekker et stort fjellområde, altså, en platåbre.

Question 21

Gi et eksempel på en platåbre.

Answer 21

Jostedalsbreen er et eksempel på en platåbre. Fra den går det dalbreer nedover tilstøtende daler.

Question 22

Gi eksempler på dalbreer.

Answer 22

Nigardsbreen og Briksdalsbreen er eksempler på dalbreer.

Question 23

Hva er innlandsis?

Answer 23

Under svært kalde perioder kan breene vokse sammen til noe vi kaller innlandsis, dette dekker et stort landområde.

Question 24

Hva er breerosjon?

Answer 24

Ren is kan ikke erodere berggrunnen, men på grunn av løsmassene i isen kan det foregå ulike former for erosjon under isbreene. Disse er skuring og plukking.

Question 25

Hva skjer ved skuring (breerosjon)?

Answer 25

Skuring skjer ved at steiner er fastfrosset i bånn og virker som et slags skuremiddel på berggrunnen under. Steinen kan lage langstrakte furer, altså skuringsstriper.
Erosjonskraften er avhengig av hvor mye is det er over steinen, altså bretykkelsen.

Question 26

Gi et eksempel på et sted i Norge det har skuret dypt.

Answer 26

I midten av f.eks. Sognefjorden (Norges dypeste fjord) har isbreene gravd seg 2000 meter ned i berggrunnen.

Question 27

Hva skjer ved plukking (breerosjon)?

Answer 27

Plukking skjer ved at breen plukker stein og transporterer den videre. Dette skjer fordi det ofte finnes vann med temperatur nær frysepunktet i bunnen av isbreen. Hvis dette vannet fryser i bergsprekker, kan det gi frostsprengning. Steinen som da løsner kan da fryse fast i breen, dermed får vi “plukking”.

Question 28

Hva er rundskva?

Answer 28

omformninger av breen, dette skjer når en fjellknatt stikker opp i breen og breen skurer mot den siden vendt mot isbevgelsen mens den blir plukket (og/eller frostforvitra) på andre siden.

Question 29

hva er støsiden og lesiden på en isbre?

Answer 29

Støsiden er der hvor breen skurer og med isbevegelsen beveger den seg mot lesiden der hvor breen plukker.

Question 30

Hvordan begynner dannelsen av alpine landformer?

Answer 30

Dannelsen av dette har begynt med at en botnbre har erodert seg inni fjellkjeden og laget tydelig skålform med bratte vegger i bakkant.
I slik skråninger høy i fjellet er frostforvitringen sterk og løsmassene raser ned breen, som imidlertid transporterer rasmaterialet vekk. Når breen smelter står det igjen en landform, som vi kaller botn.

Question 31

Hva er botn?

Answer 31

Botn er en kort dal, ofte med et lite tjern i bunn.

Question 32

Hvordan dannes et skarpt egg (alpine)?

Answer 32

Hvis et fjellparti har blitt erodert på begge sider av botnbreer som skurer og plukker, kan disse breene erodere så sterkt at bakkekantene møtes. Dette blir til et skarpt egg mellom botnene.

Question 33

hvordan kan fjelltoppen bli stående som en tind?

Answer 33

Der tre eller flere botn-breer eroderer kan fjelltoppen til slutt bli stående som en tind.

Question 34

Hvordan utvikles alpine landformer?

Answer 34

Dersom større deler av landskapet er påvirket av erosjonsformer fra botnbreer utvikles dette til alpine landformer.

Question 35

Hvor i Norge finner vi alpine former?

Answer 35

I Norge finner vi alpine landformer i Jotunheimen, på Sunnmøre og i Nord-Norge.

Question 36

Når ble v-dalene dannet?

Answer 36

Kystlinjen var trolig nokså jevn før istidene satte inn. Elvene hadde her dannet v-daler i det gamle landskapet.

Question 37

Når blir u-daler dannet?

Answer 37

Under istidene gikk de kraftigste brestrømmene gjennom de samme dalene. Breene omformet da de originale v-dalene til u-daler.

Question 38

Hvorfor blir u-daler dannet?

Answer 38

Snittet i en breerodert dal har avrundet U-form av at breen fylte hele dalen og eroderte overalt der isen var i kontakt med undergrunnen, både under og på sidene.
Breen var tykkest og raskest i midten (i bunnen av u-en) og det var der erosjonen var kraftigst.

Question 39

Hva er en fjord?

Answer 39

En fjord har samme type landform som en u-dal, men her har breen gravd seg så dypt at havet kunne trenge inn etter at breen forsvant. Fjorder finnes bare der det har blitt utsatt for iserosjon.