Landformer dannet av isbreer Flashcards

1
Q

Hvilke steder i dag gir oss en god forestilling av hvordan landet vårt så ut under istidene?

A

Dagens Grønland eller Antarktis gir oss en god forestilling.
Spisse fjelltopper som stikker opp og landskaper skjult av store breer. Ismassene glir langsomt nedover i daler og ut i fjorder og her er det kraftige krefter som ganger seg lenger ned i landskapet. I Skandinavia har isbreene vært en sentral del i de ytre kreftene som har vært med å forme landskapet vårt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er en isbre?

A

En isbre er en masse av is og snø som er i bevegelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er årsaken til at en isbre former landskapet?

A

Bevegelsen av ismassen nedover i terrenget er årsaken til at breen former landskapet. Ismassen knuser og river løs stykker av fjellet. Dette løsmaterialet samles inni eller under breer og tas med videre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke former bidrar isbreer med å forme?

A

Erosjonsformer og løsmasseformer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Når kan vi kalle en periode for en istid?

A

Når temperaturen over lengre tidsrom er lavere enn normalen og større områder er dekket av is, kaller vi det en istid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Når var kvartærtiden?

A

2,6 millioner år siden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Ca hvor mange klimasvinginger har det vært siden kvartærtiden?

A

Siden kvartærtiden har det vært 50 tydelige klimasvinginer hvor istid og varmere perioder vekslet med hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Når var det aller kaldest?

A

Det var aller kaldest for omtrent 22 000 år siden vokste det en så stor isbre over Skandinavia at brefronten gikk ut til kanten på kontinentalsokkelen i vest og ned til Nederland, Tyskland og Polen i sør.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Når kom den milde Golfstrømmen tilbake til sine breddegrader?

A

For 11 600 år siden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Når var det trolig isfritt?

A

For ca 8000 år siden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Når var den lille istid?

A

I en 250-årsperiode fra slutten av 1500-tallet til midten av 1800-tallt var det spesielt kaldt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan begynner en bredannelse?

A

En bredannelse begynner med at en snøfonn ikke smelter bort om sommeren. Nye snøfonn neste vinter gjør at snøfonna vokser frem dersom neste sommer også er kald. Når dette gjentar seg over flere år, vil snøen etter hvert bli trykt sammen til is.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan stoff blir is sett på som?

A

Is ses på som et sprøtt stoff som knuses når det utsettes for trykk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva skjer dersom ismassen i breen fortsetter å vokse?

A

de nederste lagene blir plastiske på grunn av tyngden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva betyr det når noe er plastisk?

A

Ett plastisk stoff er fast, men formbart og når isen i en bre blir plastisk kan det begynne å sige nedover i terrenget.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Når er det dannet en isbre?

A

Når underlagene på ismassen har blitt plastiske.

17
Q

Hvor i isbreen er det bevegelse?

A

Det er bevegelse i både ismassene i selve berget og i selve isbreen som sklir mot berggrunnen under. Den raskeste bevegelsen skjer i midten av isbreen.

18
Q

Hva er den største hastigheten i brefronten målt i Norge?

A

I brefronten er 1,25 meter i døgnet den største hastigheten målt i Norge (Engabreen i Nordland).

19
Q

hva er breens massebalanse?

A

Snømengden om vinteren eller temperaturen om sommeren bestemmer om isbreen vokser eller minker. Forskjellen mellom værforholdene disse to tidene kaller vi breens massebalanse.

20
Q

hva skjer når flere småbreer vokser sammen?

A

Flere småbreer kan vokse sammen og bli til en stor ismasse som dekker et stort fjellområde, altså, en platåbre.

21
Q

Gi et eksempel på en platåbre.

A

Jostedalsbreen er et eksempel på en platåbre. Fra den går det dalbreer nedover tilstøtende daler.

22
Q

Gi eksempler på dalbreer.

A

Nigardsbreen og Briksdalsbreen er eksempler på dalbreer.

23
Q

Hva er innlandsis?

A

Under svært kalde perioder kan breene vokse sammen til noe vi kaller innlandsis, dette dekker et stort landområde.

24
Q

Hva er breerosjon?

A

Ren is kan ikke erodere berggrunnen, men på grunn av løsmassene i isen kan det foregå ulike former for erosjon under isbreene. Disse er skuring og plukking.

25
Q

Hva skjer ved skuring (breerosjon)?

A

Skuring skjer ved at steiner er fastfrosset i bånn og virker som et slags skuremiddel på berggrunnen under. Steinen kan lage langstrakte furer, altså skuringsstriper.
Erosjonskraften er avhengig av hvor mye is det er over steinen, altså bretykkelsen.

26
Q

Gi et eksempel på et sted i Norge det har skuret dypt.

A

I midten av f.eks. Sognefjorden (Norges dypeste fjord) har isbreene gravd seg 2000 meter ned i berggrunnen.

27
Q

Hva skjer ved plukking (breerosjon)?

A

Plukking skjer ved at breen plukker stein og transporterer den videre. Dette skjer fordi det ofte finnes vann med temperatur nær frysepunktet i bunnen av isbreen. Hvis dette vannet fryser i bergsprekker, kan det gi frostsprengning. Steinen som da løsner kan da fryse fast i breen, dermed får vi “plukking”.

28
Q

Hva er rundskva?

A

omformninger av breen, dette skjer når en fjellknatt stikker opp i breen og breen skurer mot den siden vendt mot isbevgelsen mens den blir plukket (og/eller frostforvitra) på andre siden.

29
Q

hva er støsiden og lesiden på en isbre?

A

Støsiden er der hvor breen skurer og med isbevegelsen beveger den seg mot lesiden der hvor breen plukker.

30
Q

Hvordan begynner dannelsen av alpine landformer?

A

Dannelsen av dette har begynt med at en botnbre har erodert seg inni fjellkjeden og laget tydelig skålform med bratte vegger i bakkant.
I slik skråninger høy i fjellet er frostforvitringen sterk og løsmassene raser ned breen, som imidlertid transporterer rasmaterialet vekk. Når breen smelter står det igjen en landform, som vi kaller botn.

31
Q

Hva er botn?

A

Botn er en kort dal, ofte med et lite tjern i bunn.

32
Q

Hvordan dannes et skarpt egg (alpine)?

A

Hvis et fjellparti har blitt erodert på begge sider av botnbreer som skurer og plukker, kan disse breene erodere så sterkt at bakkekantene møtes. Dette blir til et skarpt egg mellom botnene.

33
Q

hvordan kan fjelltoppen bli stående som en tind?

A

Der tre eller flere botn-breer eroderer kan fjelltoppen til slutt bli stående som en tind.

34
Q

Hvordan utvikles alpine landformer?

A

Dersom større deler av landskapet er påvirket av erosjonsformer fra botnbreer utvikles dette til alpine landformer.

35
Q

Hvor i Norge finner vi alpine former?

A

I Norge finner vi alpine landformer i Jotunheimen, på Sunnmøre og i Nord-Norge.

36
Q

Når ble v-dalene dannet?

A

Kystlinjen var trolig nokså jevn før istidene satte inn. Elvene hadde her dannet v-daler i det gamle landskapet.

37
Q

Når blir u-daler dannet?

A

Under istidene gikk de kraftigste brestrømmene gjennom de samme dalene. Breene omformet da de originale v-dalene til u-daler.

38
Q

Hvorfor blir u-daler dannet?

A

Snittet i en breerodert dal har avrundet U-form av at breen fylte hele dalen og eroderte overalt der isen var i kontakt med undergrunnen, både under og på sidene.
Breen var tykkest og raskest i midten (i bunnen av u-en) og det var der erosjonen var kraftigst.

39
Q

Hva er en fjord?

A

En fjord har samme type landform som en u-dal, men her har breen gravd seg så dypt at havet kunne trenge inn etter at breen forsvant. Fjorder finnes bare der det har blitt utsatt for iserosjon.