Liv Tone Flashcards
Øving til eksamen (27 cards)
Beskriv smittekjeden
Smittestoff er det stoffet den patogene mikroben tilhører. Smittekilde er personen som bærer denne mikroben. Utgangsport er hvor viruset kommer ut av kroppen på smittekilden, det kan enten være gjennom kroppsåpninger, eller gjennom sår. Smittemåte er hvilken måte mikroben smitter gjennom, om det er kontaktsmitte, dråpesmitte eller fekal-oral-smitte for eksempel. Inngangsport er enten kroppsåpning eller sår hvor mikroben har mulighet til å bryte seg inn i verten. Smittemottaker er personen som nå har blitt utsatt for smitte, og bærer med seg mikroben inni kroppen.
Hvilke smitteveier har vi?
- Dråpesmitte (nærdråpesmitte)
- Kontaktsmitte (direkte eller indirekte)
- Fekal-oral-smitte (endetarm-munn)
- Luftsmitte
- Blodbåret smitte
- Vektbåren smitte
- Mor-barn-smitte
- Seksuell smitte
Hvis bakterien har en kapsel, hva kan vi si om bakterien da?
At en bakterie har en kapsel betyr at bakterien skiller ut polysakkarider eller proteiner som legger seg rundt bakterien som en kapsel. Dette kan være avgjørende for om bakterien er patogen eller ikke. På grunn av denne kapselen, vil det være vanskelig for epitelcellene å kjenne igjen hvilken bakterie det er for å uskadeliggjøre bakterien. Kapselen gjør bakterien mer motstandsdyktig for antibiotika, og uttørking.
Hva er virulens?
Virulens er mikrobens evne til å utnytte mikrobens patogenitet.
Beskriv virus
Virus er enkelt bygget opp uten en kjerne, men med arvestoff flytende inni seg. Det er enten DNA, eller RNA, men aldri begge deler. De har ikke et apparat for metabolisme, og er derfor avhengig av levende celler for det. De er derfor prokaryot. Viruset er beskyttet med en proteinkappe og en proteinmembran. Virus er avhengig av å kunne leve utenfor det levende vesenet. Viruset infiserer cellene, og kan få dem til å endre oppgave gjennom mutasjon av cellen.
Hvordan formerer virus seg?
Virusene formerer seg gjennom først å trenge seg på cellen den har lyst til å formere seg i. Så sender den inn sitt arvestoff(nukleinstyre) inn i cellen, dette blir kopiert opp. Ribosomene i cellen leser de nye nukleinsyren og begynner å produsere de riktige proteinene som viruset trenger. De riktige proteinene og det kopierte arvestoffet blir satt sammen til nye virus. Virusene slipper ut av cellen ved at cellen dør/ sprekker fordi den er overarbeidet, og fordi viruset ødelegger cellen.
Hva er parasitter?
Parasitter er organismer som eksisterer med andre organismer (verter) på bekostning av disse. Typisk får parasitten sine næringsstoffer fra verten, og forbindelsen er ødeleggende for verten.
Parasitten kan forbli i verten livet ut, eller bare gjennom en del av sin livssyklus.
Hva slags parasitter har vi?
Protozer, encellete dyreorganismer, slik som malaria.
Helminter, marker og ormer, som rundormer, bendelormer og ikter.
Artopoder er leddyr som insekter, flått, lus, skabb.
Amøbe, giardia lamblia (diare)
Hva er sopp?
Sopp er levende organismer som enten kan være encellet eller flercellet og ofte multinukleære. De lever i organisk, ofte råtnede eller døde materiale. De er eukaryote organismer. De kan deles opp i gjærsopp eller filamentøse sopper (muggsopper og dermatofytter).
De kan både leve i sammenheng med andre organismer enten symbiotisk (til gjensidig nytte), som kommensaler (til egen nytte, men uten å skade den andre parten) eller som parasitter (til skade for den andre)
Hva er kolonisering?
Kolonisering er det første leddet i infeksjonsfasen, hvor mikroben fester seg til vertens vev gjennom adheranse og formerer seg.
Hva er mutasjon?
Mutasjon er en tilfeldig feil som inntrer når kromosomet kopieres ved celledelingen, og fører til en forandring i DNA-molekylets basesekvens. Mutasjon kan også være når et virus har tilegnet cellen nye egenskaper, og arvestoffet er endret.
Hva vil det si at man er bærer av virus?
Når man er bærer av virus så har viruset kommet på innsiden av kroppen til den smittede og personen er nå i stand til å smitte andre igjen. En bærer har et virus som har forblitt i verten i lang tid, kanskje for resten av livet, etter førstegangsinfeksjonen. Viruset kan være i latent form (inaktivt) over lengre tid, men så aktiveres i senere tid.
En genoverføring kan foregå ved transformasjon, transduksjon og konjugasjon. Beskriv de tre måtene.
Transformasjon: Donorcellen går i oppløsning, DNA fra donorcellen tar opp av mottakercellen – DNA fra donorcellen smelter sammen med mottakercellen.
Transduksjon: Bakteriofag (virus med bakterier som hovedvert) som inneholder DNA fra donorcellen infiserer mottakercellen med DNA fra donorcellen. DNA fra donorcellen smelter sammen med mottakercellens DNA.
Konjugasjon:
- Giverbakterien (den som har plasmid) utvikler sexpilus
- Sexpilus fester seg til mottakerbakterien og forbinder de to cellene
- Et plasmid (inneholder gener som ikke er nødvendige for bakteriens overlevelse, men gjør bakteriet mer robust i ekstreme miljøer) fra giverbakterien trasporteres over til mottakerbakterien.
- Begge cellene lager sexpilus og en ny plasmidring. Begge bakteriene er nå potensielle giverbakterier. Mottakerbakterien har fått nytt genetisk materiale.
Hva er metabolisme?
Samlebegrep for de prosessene cellene bruker for å utvinne energi. Denne energien brukes for å bygge opp strukturer og dekke energibehovet som cellen trenger for å kunne overleve. Det er de kjemiske prosessene som skjer i en celle som dekker energibehovet for bevegelse, oppbygging av strukturer, næringsopptak, celledeling og liknende i driften av cellen.
Hvilke miljøfaktorer påvirker bakteriens formeringsevne?
Bakteriens formeringsevne avhenger av temperatur. Bakteriene har en min og makstemperatur for hva de tåler, men ellers formerer de seg raskere dess høyere temperaturen er. De er også påvirket av PH, oksygen, vann. De fleste bakterier har en aneorob metabolisme, og har ikke nærvær av oksygen.
Hva er antigen og hva er antistoff?
Et antigen er molekyler som fører til at vertens immunforsvar produserer antistoffer for å ufarliggjøre fremmedlegemet.
Antistoff er proteinmolekyler som passer som en nøkkel i en lås til antigenet de skal ufarliggjøre. Det gir individer immunitet for infeksjoner
Hva er normalflora?
Normalflora er kroppens egen sammensetning av godartede bakterier og mikrober, som skal beskytte kroppen. Normalfloraen er viktig for å forhindre sykdomsfremkallende mikrober.
Hvordan er kroppens ytre forsvar? (det medfødte)
Kroppens ytre forsvar er normalfloraen som er medfødt hvert menneske. Det er vår barriere som beskytter oss fra de aller fleste mikrobene som vi forholder oss til i dagliglivet, dette er en naturlig avgrensning fra miljøet rundt. Det er anatomiske og fysiologiske barrierer, hvor anatomiske er selve huden, som nesten ingen mikrober klarer å trenge igjennom, slimhinner. Blant fysiologiske barrierer er det hudens lave pH-verdi, som de fleste mikrober mistrives i. Slim hindrer mikrobene å komme til epitelcellene ved at det produseres ulike enzymer og giftstoffer.
Hvilken smittemottakere blir lett smittet?
Personer med åpne sår, lavt immunforsvar, eldre mennesker, spedbarn/premature barn, pasienter som nettopp har gjennomgått en operasjon, personer med HIV eller AIDS, mennesker som ikke er immun mot sykdommen, personer som allerede er syke.
Hva er endogen smitte og hva er eksogen smitte?
Endogen smitte er smitte fra mikrober som er i kroppens normalflora. Eksogen smitte er smitte som kommer utenfra, som mikrober i miljøet til personen, eller en annen pasient, medikamenter og utstyr kan ha blitt forurenset.
Hvorfor er det viktig å være restriktiv med antibiotika?
Det er viktig å være restriktiv med antibiotika, siden hvis man ikke er det kan det oppstå antibiotikaresistente bakterier. Det oppstår et selektivt press på bakteriene hvor bare de resistente bakteriene overlever, dette gjør at de resistente bakteriene vil spre seg. Det kan de gjøre gjennom transformasjon, transduksjon eller konjunksjon. Resistens kan også oppstå på grunn av mutasjoner.
Hva er spesifikke immunforsvar?
Det spesifikke immunforsvaret er det immunforsvaret som har bygget seg sakte men sikkert opp etter fødsel, ved ulike påkjenninger fra forskjellige mikrober. Kroppen vet etterhvert hvordan å håndtere de ulike mikrobene som kroppen har støtt på før. Det kan bli immun mot spesifikke mikrober.
Hva er prioner?
Prioner er unormale proteiner som produseres i hjernen, og som forårsaker en spesiell form for hjernedegenerasjon. De er foldet på “feil måte”, og kan smitte andre proteiner med samme feile struktur. Er ikke mikrober, men kan likevel være smittestoff. Kan forårsake kugalskap og Creutzfeldt Jakobs-sykdom hos mennesker.
Beskriv bakterier.
Bakterier regnes som verken plante eller dyr, men som et eget rike. De mangler avgrenset cellekjerne og kalles derfor prokaryote. Arvestoffet ligger flytende i cytoplasma. I tillegg kan de ha plasmider, som er ekstrakromosomale gener, som kan overføres til andre bakterier. En bakterie kan tilegne seg nye egenskaper etter de er født. En bakterie består av én enkelt celle. De forekommer i ulike former, kuleformede (kokker), stavformede eller spiralformer. Cellevenner kan være konstruert på to forskjellige måter og inndeles i gramposetive og gramnegative. Noen bakterier tåler ikke oksygen og er anaerobe, mens andre er avhengig av oksygen, aerobe.
