Lungesvulster (kap. 72, Indremedisin 2) Ikke ferdig Flashcards
(66 cards)
Hvilke benigne svulster er vanligst?
Hva er det, og hva inneholder de?
Pulmonale hamartomer.
De er ekte neoplasmer som inneholder minst to mesenkymale komponenter (brusk, fett, bindevev eller glatte muskelceller) sammen med inneklemte biter av lungevev.
Hva slags andre (sjeldne) benigne svulster kan man finne i lungene?
Fibromer, leiomyomer, kondromer og hemangiomer.
Hva er viktige differensialdiagnostikk som og danner noduli på røntgenbilder?
Infeksiøse granulomer (tuberkulomer) og inflammatoriske lesjoner (sarkoidose, revmatoid artritt, rundatelektaser, granulomatøs polyangitt).
Hva er typisk utseende for en metastasesvulst i lungene?
Et kulerundt utseende.
Hva slags kreftyper metastaserer seg til lungene?
Colon, rectum, mamma, hode-hals-kreft, sarkomer og nyrekreft.
Som oftest opptrer metastaser i flertall i lungene.
Hva er primær lungekreft en fellesbetegnelse for?
Kreft som starter i lungene, hvor modersvulsten befinner seg i lungevevet eller bronkiene.
Hvor dannes det særlig metastaser ved lungekreft?
Hilære og mediastinale lymfeknuter.
Også til lymevev i halsen og aksillene.
Hvilke organer metastaserer lungekreft ofte til?
Lungene, leveren, binyrene, hjernen, skjelett og hud.
Hvor stor andel har fjernmetastaser ved diagnosetidspunkt?
Over 70%.
Hvordan deler man inn undergruppene ved lungekreft?
Hvilke betegnelser bruker man ofte i klinisk sammenheng?
Småcellet lungekreft (SCLC = Small celled lung cancer)
Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC = Non-small celled lung cancer).
Hvilke typer lungekreft viser disse bildene?
a. Adenokarsinom; kreftcellene danner kjertelstrukturer
b. Plateepitelkarsinom; hornperle og celler med keratin er typiske funn.
c. Småcellet karsinom; celler med svært sparsomt cytoplasma.
d. Liten biopsi med svært få kreftceller vanskeliggjør typebestemmelse utover uspesifisert NSCLC.
NSCLC er en samlebetegnelse for?
Karsinomer av ikke-småcellet type som hovedsakelig består av adeno- og plateepitelkarsinomer samt en gruppe som ikke lar seg typebestemme i små biopsier eller celleaspirater (cytologi).
- Sistnevnte gruppe kalles ofte bare for NSCLC.
Hvilken krefttype utgjør halvparten av all lungekreft?
Adenokarsinomene.
I hvilken type lungekreft ser man vanligvis en mutasjon? Hvor er mutasjonen?
Adenokarsinom.
Mutasjoner i EGFR og ALK-proteiner.
Forekommer i henholdsvis 9% og 2% med denne histologien.
På verdensbasis; hvor stor andel av nye krefttilfeller er lungekreft, og hvor mye av kreftsdødsfallene skyldes denne krefttypen?
13% og 18%.
Hvor vanlig er lungekreft?
Nest vanligste kreftdiagnosen hos både kvinner og menn etter henholdsvis brystkreft og prostatakreft.
Ved hvilken alder er det vanligst å ha utviklet lungekreft?
Lungekreft er sjelden før 50-årsalderen, og er vanligst i aldergruppen 55-85 år, med en medianalder på 71 år.
Hva er den vanligste årsaken til lungekreft?
Tobakksrøyking. I den vestlige verden regner man at nesten 90% av pasientene som får lungekreft, er nåværende eller tidligere røyker.
Sjansen øker med antall sigaretter man har røykt, og tidsaspektet.
Hvilke stoffer inneholder tobakk?
Inneholder 5000 kjemiske forbindelser, der 250 er skadelige og 50 stoffer blir omtalt som karsinogener; verste er polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og nitrosaminer.
- Ikke-røykere blir og utsatt for dette via passiv røyking. 25% av alle tilfellene av lungekreft hos denne pasientgruppen tilskrives passiv røyking.
Hvilken lungekrefttype er vanligst hos ikke-røykere?
Adenokarsinom.
Hvilken gass regner man med er skyld i 14% av alle nye lungekrefttilfeller?
Radon; siver ut fra enkelte steinsorter.
Radon og sigarettrøyk potenserer hverandre
På hvilken måte fører radon til utvikling av lungekreft?
Inhalert gass gir opphav til “radondøtre” som avgir alfapartikkelstråling –> skader epitelceller i lungeparenchymet.
Hva er partikkelforurensning?
I forbindelse med nærmiljøet
En mikstur av ulike, resbirable partikler i væske- eller solid form med komponenter av i form av syrer, organiske kjemikalier (PAH), metaller, jord og støvpartikler som via interaksjon med ozon og andre atmosfæriske oksidanter danner en organisk aerosol som reagerer med atmosfærsik nitrat, sulfat, ammoniakk og danner en grå dis som kan føre til utvikling av luftveissykdommer og lungekreft.