MED4400 Epilepsi Flashcards Preview

MED4400 Nevrologi > MED4400 Epilepsi > Flashcards

Flashcards in MED4400 Epilepsi Deck (25)
Loading flashcards...
1
Q

Differensialdiagnoser til epilepsi

kun 5-10 % av anfall som presenteres diagnostiseres som epileptisk

A
  • TIA
  • Elektrolyttforstyrrelser (hypokalsemi)
  • Metabolske forstyrrelser (diabetes, lavt bloduskker)
  • Hyperventilasjon
  • Hjerterytmeforstyrrelser
  • Synkope?
2
Q

Synkope = viktigste imitator av epilepsi

Hva er definisjonen på synkop?

A

Tap av bevissthet og postural tonus forårsaket av cerebral hypoperfusjon med spontan bedring
- Mismatch mellom cardiac output og perifer vaskulær tonus?

3
Q

Tre alvorlighetsgrader av synkope

A

Presynkope = 3-4 s, kvalme, blekhet
Synkope = ca. 10 s, tap av bevissthet, øyne ruller opp
Konvulsiv synkope = med rykninger

4
Q

Hvordan skille konvulsive synkoper og GTK-anfall?

A
  • Ved GTK skjer bevissthetstap og rykninger simultant, ved konvulsiv synklope ses rykninger 5-8 s etter
  • Bevegelser ved GTK er rymtiske, bilateralt synkrone, mens ved synkope kan de vare arymtiske og usynkrone
5
Q

Epileptisk anfall vs. epilepsi

A

Epileptisk anfall = kortvarig funksjonsforstyrrelse i hjernen som viser seg ved kliniske fenomener og karakteristiske forandringer i EKG
Epilepsi = tendens til tilbakevendende epileptiske anfall forårsaket av vedvarende intrakranielle patologiske forhold

6
Q

Prevalens av epilepsi i Norge

A

Ca. 0,7 %

35 000 pasienter i Norge

7
Q

Årsaker til epilepsi hos voksne

A
Ukjent - 40 %
Vaskulære lesjoner - 15 %
Medikament-/alkoholmisbruk - 6 %
Neoplasmer - 6 %
Hodeskader - 5 %
Infeksjoner - 2 %
8
Q

Anfallstyper

husk at en epilepsi kan ha flere forskjellige anfallstyper i kombinasjon

A
  1. Fokale anfall = utgår fra spesifisert sted
    - Uten bevissthetpåvirkning
    - Med bevissthetspåvirkning
    - Sekundærisering til GTK
  2. Generaliserte anfall = ingen åpenbare utgangspunkt
    - Absenser
    - Generaliserte tonisk-kloniske
    - Toniske
    - Myoklone
    - Atoniske
  3. Andre, uklassifiserbare
9
Q

Når mistenke epilepsisyndromer?

A
  • Start i barneår
  • Familiær opphopning
  • Fremtrende generaliserte anfall, men ulike typer
  • (Progredierende) nevrologiske symptomer
  • Rask forverring av epilepsi
  • Dårlig respons på antepileptika
10
Q

Juvenil myoklon epilepsi

  • Utgjør ca. 10 % av alle epilepsier
  • Debut
  • Utvikling
  • Provoserende faktorer
A
  • Symmetriske myoklonier i kropp og armer, hyppigst om morgenen
  • 75 % merker første symptomer i tenårene
  • Etter hvert utvikler 90 % GTK
  • Anfall provoseres av søvnmangel, alkohol, menstruasjon og stress
11
Q

Epilepsiutredning

A
  • Grundig anamnese
  • Klinisk undersøkelse
  • MR epilepsiprotokoll (ev. SPECT for blodgjennomstrømning)
  • EEG x 2, søvndeprivert x 1
  • For differensialdiagnostikk: CSF, nevropsykologisk undersøkelse
12
Q

EEG-utredning

  • Alfa-aktivitet?
  • Epileptogen aktivitet?

HUSK: kun epileptiform aktivitet under klinisk epilepsianfall som med sikkerhet bekrefter diagnose

A
  • Alfa-aktivitet = 8-13 Hz “bakgrunnsrytme når man lukker øyenene”
  • Epileptogen aktvitet = skarp eller spiss form, ofte etterfulgt av en langsom bølge (sharp waves, spikes, spike & wave)
13
Q

Førstehjelp ved epileptisk anfall

A
  • Unngå skade under fall
  • Legg epileptanten bekvemt, unngå støt mot hodet
  • Ikke forsøk å stanse anfallet eller gi noe mellom tennene
  • Sikre frie luftveier postiktalt
14
Q

Anfallsutløsende faktorer

unngåelse av disse er god “medisin” = opptil 43 % anfallsfrie

A
  • Søvnamangel
  • Psykisk stress
  • Feber
  • Menstruasjon
  • Blinkende lys?
  • Alkohol
  • MEDIKAMENTSLURV!
15
Q

Kirurgisk behandling ved epilepsi

A
  • Partiell reseksjon: fjerner fokus etter langtids-EEG-registrering (særlig temporallapp)
  • Callostomi: overskjæring av corpus callosum
  • Vagusstimulator: stim. av afferente fibre kan hemme epileptogen aktivitet
  • Dyp hjernestimulering
16
Q

Retningslinjer ved medikamentell behandling av epilepsi

A
  • Riktig medikament til aktuell type (DUH)
  • Tilstreb monoterapi
  • Referanseområder er rådgivende, dose kan justeres til innenfor øvre område av fastlege
  • Start nytt medikament FØR nedtrapping av første medikament ved manglende effekt
  • Vurder langsom seponering etter 2-5 års anfallsfrihet
17
Q

Medikamentell behandling
må tahensyn til alder og kjønn
- kan påvirke effekt av p-piller
- kan gi fosterskade

A
  • Fokale anfall, med ev. generalisering: f.eks. karbamazepin

- Generaliserte anfall: valproat mye brukt

18
Q

Kan AEDs (ant-epileptic drugs) øke anfallsfrekvens?

A

JA, de fleste AED kan øke anfallsfrekvens

Paradoks effekt

19
Q

Bivirkninger av AED

A
  • Doseavhengige: tretthet, svimmelhet, synsforstyrrelser (fra målorganet hjernen)
  • Idiosynkratiske: kløende utslett 2-3 u etter oppstart
  • Kroniske: osteoporose?
  • Teratogene
20
Q

Status epilepticus = gjentatte anfall uten bevissthetsoppklaring mellom eller kontinuerlig anfallsaktvitet (over 5 min)
- kan være dødelig (ca. 3 % mortalitet)

Hvilke hovedtyper?

A

To hovedtyper status epilepticus

  • Konvulsiv (85 %): GTK
  • Non-konvulsiv (15 %): absens, KPA, EPA
21
Q

Behandling ved status epilepticus

A
  • Startes ved vedvarende anfall over 3-5 min
  • Frie luftveier, hindre skade
  • O2 på nesekateter?
  • diazepam 20-40 mg i.v.
  • (ev. diazepam rektalt eller midazolam bukkalt)
22
Q

Epilepsi hos kvinner

A
  • Østrogensvingninger?
  • Katamenial epilepsi = epilepsi i forbindelse med menstruasjon
  • Enzyminduserende ntiepileptika kan gi svekket antikonspesjonell effekt av p-piller
23
Q

Epilepsi og graviditet

A
  • Unngå teratogene anitepileptika til kvinner i fertil alder
  • Monoterapi og lavest mulig dose
  • 2-3 x økt risiko for å føde barn med misdannelse
  • Prenatal diagnostikk tilbys
24
Q

Alkohol og epilepsi

A
  • Kan være anfallsutløsende faktor, gjerne 1-3 dager etter stort inntak
  • Små mengder kan tåles bra
25
Q

Førerkort og epilepsi

A
  • Ordinær førerkort (klasse B): anfallsfri ett år
  • Lastebil 10 år, buss ikke etter 18 års alder
  • MELDEPLIKT VED ANFALL