Mellomkrigstiden Flashcards
(36 cards)
Hva var de dyptliggende årsakene til revolusjonen?
De dyptliggende årsakene til revolusjonen var fattigdom og manglende demokratisering. Russland var et under-industrialisert land, sammenlignet med store deler av Europa, noe som førte til fattigdom og misnøye. Det var heller ikke noe demokrati - tsarfamilien hadde all makt. Tsar Nicolai II var en viktig brikke i den manglede demokratiseringen, da han mente han hadde en guddommelig rett til å styre. På et tidspunkt tillate han valg til duma, en folkevalgt forsamling, men han tok tillatelsen tilbake med en gang de gjorde noe som begrenset tsarens makt.
Hva skjedde i mars 1917?
I mars 1917 skjedde “februarrevolusjonen”. Det startet med streiker og demonstrasjoner i Petrograd, og endte med abdikasjon av tsar Nicolai II. demonstrasjonene kom av matmangel, krigstrøtthet og misnøye med tsarens styre under 1. verdenskrig. Tsaren abdiserte 15. mars 1917, og en midlertidig regjering ble dannet. Denne regjeringen skulle forsøke å styre landet parallelt med sovjetene. De lovet to ting: at krigen skulle fortsette (mistet her mye støtte) og nyvalg. Sovjetene var en sammenslutning av arbeidere og soldater. De tok over fabrikker, jernbanen og matforsyningen til de store byene. Den nye regjeringen måtte samarbeide med disse siden det nå var to maktsentre i Russland.
Hvem var Lenin og hvilken rolle spilte han?
Lenin var en russisk revolusjonær, leder av bolsjevikene. Han ble født i 1870 og døde i 1924. Han spilte en nøkkelrolle i den russiske revolusjonen i 1917 og ble senere grunnleggeren av Sovjetunionen.
* Leder for bolsjevikene: Han utviklet marxismen videre til det som ble kjent som leninisme, som argumenterte for en revolusjon ledet av en liten, disiplinert elite av revolusjonære.
* Oktoberrevolusjonen (november 1917): Lenin ledet bolsjevikene i å styrte den provisoriske regjeringen og etablere sovjetisk styre.
* Sovjetunionens første leder: Han ble leder for den nye sosialistiske staten, hvor han innførte politikk som nasjonalisering av industri og undertrykkelse av politiske motstandere.
* Borgerkrig og “krigskommunisme”: Under den russiske borgerkrigen (1918–1922) styrte han gjennom brutale tiltak for å sikre bolsjevikenes seier.
* Nyes økonomiske politikk (NEP): I 1921 introduserte han en mer markedsorientert økonomisk politikk for å gjenoppbygge landet etter borgerkrigen.
* Død og arv: Lenin døde i 1924 etter flere slag, og etterlot et maktvakuum som til slutt førte til Josef Stalins maktovertakelse.
Hva skjedde under borgerkrigen 1917-1922?
Med en gang etter at Lenin og kommunistene tok over Petrograd, ble det misnøye.
* De hvite:
○ Rester av tsarens hær og andre antikommunistiske grupperinger bevæpnet seg
○ De hvite fikk hjelp av ententmaktene som ville holde Russland inne i krigen mot Tyskland
§ Franske, britiske og amerikanske soldater ble landsatt flere steder
* De røde:
○ Lenin og bolsjevikene
○ Leo Trotskij, en av Lenins nærmeste medarbeidere, fikk ansvar for å reise en hær som kunne ta opp kampen mot de hvite
○ Skulle i utgangspunktet bare bestå av arbeidere, men det ble for få
○ Begynte derfor med en storstilt tvangsutskrivning av bønder for å fylle rekkene i det som fikk navnet Den røde armé
○ De som gjorde motstand, ble skutt
○ Inspirerte de hvite til samme fremgangsmåte
I 1917 begynte kampen. Under borgerkrigen hadde flere av det gamle tsarrikets randområder erklært seg selvstendige. Etter noen få år hadde Den røde armé gjenerobret dem og sovjetrepublikker ble utropt både i Sentral-Asia og Kaukasus. Etter flere år med store tap på begge sider endte krigen i 1922. De røde hadde seiret fullstendig. Samme år ble Sovjetunionen opprettet, formelt var det en sammenslutning av flere republikker som etter grunnloven hadde stor grad av selvstyre. I realiteten var dette selvstyret ikke-eksisterende, alle viktige beslutninger ble fattet i Moskva.
Hva var krigskommunisme og NEP?
Krigskommunisme var en innføring av en beinhard kontroll med all økonomisk virksomhet. Staten overtok fabrikker og butikker. Privat eiendomsrett ble opphevd. Det ble innført arbeidsplikt. Bøndene fikk beholde jorda, men måtte levere ca. alt de dyrket. Som betaling fikk de nytrykte sedler som i praksis var verdiløse. De få varene som fantes delte staten ut i bytte mot politisk lojalitet og arbeidsinnsats. Fordi bøndene ikke kunne bruke pengene de fikk, til noe, falt produksjonen raskt til det halve av 1914-nivået. Folk sultet. Varte i Sovjetunionen fra 1918-1921.
NEP var en helomveltning. Private fikk ikke drive handel eller åpne butikker. Plutselig var det å tjene penger positivt. Bøndene var ikke lengre tvunget til å levere landbruksvarer til staten. Levestandarden steg.
Hvilke følger fikk kollektivisering av landbruket?
Kollektivisering av landbruket gikk ut på at bønder med småbruk ble tvunget sammen til store produksjonsenheter, eid av staten. De måtte gi fra seg jord og husdyr. Dette var for å forhindre svikt i matproduksjon, da det kunne true industrialiseringen. For små gårdsbruk med spredte åkerlapper der avkastningen var liten.
Til tross for sterkt press fra kommunistpartiet klarte ikke brukerne å tiltrekke seg noen medlemmer. For å knekke motstanden, deporterte partiledelsen de rikeste bøndene til Sibir. I Moskva fastsatte det hemmelige politi hvor mange prosent kulakker (rike bønder) det fantes i hver region. De lokale partimedlemmene fikk i oppdrag å bistå politiet i arrestasjonene. Gikk verst utover Ukraina, da det var et rikt landbruksområde.
Kollektiviseringen hadde katastrofale følger, ingen ville stelle jord eller husdyr de ikke eide. Matproduksjonen sank, samtidig som myndighetene sendte væpnede grupper rundt for å konfiskere det lille som ble produsert. Resultatet var sult og massedød.
Hvordan ble Sovjetunionen industrialisert?
Stalin ønsket å stase på rask og omfattende industrialisering av landet, med særlig vekt på tungindustri. Produksjon av kull, elektrisitet, jern og stål gikk fra nesten ingenting til voldsomme mengder på kort tid. Detaljerte femårsplaner for produksjon ble lagd i Moskva. Der lå all beslutningsmyndighet, og bedriftene måtte utføre alle ordrer som kom ovenfra. Industrien var avhengig av energi, råvarer og billig arbeidskraft.
Hvordan var Russland før revolusjonen?
- Russland før revolusjonen var preget av stor fattigdom, spesielt blant bønder og arbeidere.
- Landet var under et autokratisk regime ledet av tsar Nikolaj II, og det var lite politisk frihet.
- Økonomien var svak, industrien var underutviklet, og det var store sosiale ulikheter.
- Første verdenskrig (1914–1918) forverret situasjonen med matmangel, tap av soldater og svekket tillit til myndighetene.
- 1905: russisk-japanske krigen
Hva var februarrevolusjonen? (Når? Hvem sto bak? Hva skjer?)
- Når: Februar 1917 (etter den julianske kalenderen, som tilsvarer mars 1917 i den gregorianske kalenderen).
- Hvem sto bak: Protestene ble ledet av arbeidere, soldater og bønder, uten en klar enkelt leder, men ulike politiske grupperinger som mensjevikene og sosialrevolusjonære deltok.
- Hva skjedde:
○ Startet som streiker og protester i Petrograd (dagens St. Petersburg) på grunn av matmangel og misnøye med tsarregimet.
○ Tsar Nikolaj II abdiserte, og en midlertidig regjering ble opprettet, ledet av Aleksander Kerenskij.
○ Dette markerte slutten på tsarens styre.
Hva var oktoberrevolusjonen? (Når? Hvem sto bak? Hva skjer?)
- Når: Oktober 1917 (etter den julianske kalenderen, tilsvarer november i den gregorianske kalenderen).
- Hvem sto bak: Bolsjevikene, ledet av Vladimir Lenin og Lev Trotskij.22
- Hva skjedde:
○ Bolsjevikene styrtet den midlertidige regjeringen gjennom et væpnet opprør.
○ De tok kontroll over viktige bygninger i Petrograd, inkludert Vinterpalasset.
Dette førte til at Sovjetunionens kommunistiske styre ble etablert.
Beskriv den russiske borgerkrigen.
- Når: 1917–1923 (hovedsakelig 1918–1920).
- Parter:
○ De røde: Bolsjevikene og deres støttespillere.
○ De hvite: En koalisjon av antikommunistiske styrker, inkludert tidligere tsarister, liberale og utenlandske intervensjonsstyrker (som fra Storbritannia, Frankrike og USA). - Hva skjedde:
○ En brutal konflikt som førte til millioner av dødsfall på grunn av kampene, sult og sykdom.
○ Bolsjevikene vant takket være bedre organisering, bruk av propaganda og kontroll over sentrale områder som Moskva og Petrograd. - Resultat: Bolsjevikene sikret makten og grunnla Sovjetunionen i 1922.
- Parter:
Hva var moskvatesene, og hvilke følger fikk de for norsk politikk?
Moskvatesene var en rekke betingelser fastsatt av Den kommunistiske internasjonalen (Komintern) i 1920 for at sosialistiske partier skulle bli en del av den kommunistiske bevegelsen. Disse tesene krevde blant annet streng partidisiplin, en revolusjonær strategi og brudd med reformistiske og sosialdemokratiske retninger. I AP førte kravet om lojalitet til debatter. Flertallet i partiet reagerte på det antidemokratiske innholdet i Moskvatesene. Vedtaket fattet i Moskva kunne ikke uten videre brukes til å løse norske problemer, derfor brøt AP i 1923 med Komintern. Da beslutningen var fattet, gikk et mindretall av moskvatro medlemmer ut av partiet og stiftet NKP (Norges Kommunistiske parti).
Hva var årsakene til Black Thursday i 1929?
Årsakene til Black Thursday i 1929 var:
* Spekulasjonsboble: på 1920-tallet var aksjemarkedet preget av massiv spekulasjon. Investorer kjøpte aksjer på kreditt (marginhandel), noe som drev prisene kunstig høyt.
* Overproduksjon og økonomisk ubalanse: industrien produserte mer varer enn folk hadde råd til å kjøpe, noe som førte til fallende salg og sviktende bedrifter.
* Svakt banksystem: mange banker var uregulerte og hadde lånt ut store summer til spekulanter. Da markedet kollapset, gikk mange banker konkurs, og folk mistet sparepengene sine.
* Panikk og massivt salg av aksjer: da investorer innså at aksjekursene var overpriset, begynte de å selge i panikk. På Black Thursday ble rundt 13 millioner aksjer solgt på én dag, noe som førte til et dramatisk kursfall.
* Internasjonale økonomiske problemer: Europa var fortsatt preget av økonomiske problemer etter første verdenskrig, og USA hadde gitt store lån til europeiske land. Da den amerikanske økonomien sviktet, trakk de tilbake lånene, noe som forverret den globale krisen.
Hvilke virkemidler ble tatt i bruk under New Deal?
Under New Deal var det viktigste innholdet at staten skulle ha en langt mer aktiv rolle. De tok i bruk virkemidler som:
* Å pålegge bedriftene å samarbeide om en felles minstepris. Det ville gjøre det umulig for noen bedrifter å kutte prisene så mye at konkurrentene gikk konkurs.
○ I 1935 erklærte USAs høyesterett at denne forme for regulering ikke var en statlig oppgave. Selv om det satte en stopper for samarbeidet, hadde industriproduksjonen allerede økt med 55 % siden 1993, og antallet konkurser var gått tilbake.
* Regulering av Tennessee-elva: områdene langs elva hørte til de fattigste i USA. Reguleringen skapte arbeidsplasser til tusenvis av arbeidsløse. Mange av dem som jobbet med elvereguleringen, kom fra landsbygda.
* Overproduksjon hadde ført til prisfall på jordbruksprodukter, og fattigdommen var utbredt. Roosevelt fikk Kongressen til å bevilge penger til bøndene for å la jorda ligge brakk. Dermed sank produksjonen av mat, og prisene steg. Sammen med landbruksorganisasjonen fastla myndighetene hvor mye bomull, korn, mais og tobakk som skulle dyrkes.
* Nærmere 10 prosent av hjelpetiltakene var øremerket den afroamerikanske befolkningen. I praksis fikk de likevel ikke hjelp på lik linje med resten av innbyggerne. For eksempel nektet de fleste fagforbundene ikke-hvite å bli medlemmer.
Hvordan nådde krisen Europa?
Amerikanske banker som hadde lånt til europeiske regjeringer og bedrifter etter krigen, krevde pengene tilbake. Rammet spesielt Tyskland hardt, store deler at statens inntekt gikk til nedbetaling. Tysk eksport gikk tilbake etterhvert som USA og andre land økte tollen. Fabrikkene begynte å si opp folk, men gikk ofte konkurs. Dermed falt statens inntekter enda mer.
De europeiske regjeringenes svar på fallende inntekter fra skatter og avgifter, var å kutte statens avgifter. Statlige lønninger gikk noen steder ned med en fjerdedel. Sosiale hjelpetiltak ble skåret inn til beinet eller avviklet helt.
I mange land førte den økonomiske krisen til politisk uro. Den ene mindretallsregjeringen avløste den andre uten at de klarte å stanse den økende arbeidsløsheten. De partiene som tjente mest på krisen, var plasser på de politiske ytterfløyene, fascistiske og kommunistiske partier. De ville erstatte det parlamentaristiske demokratiet med helt andre politiske og økonomiske systemer. I Frankrike klarte sosialister og andre partier på venstresiden i 1936 å gå sammen til det som kalles folkefrontregjering. At denne regjeringen klarte å innføre en ukes lønnet ferie for vanlige arbeidere, vakte oppsikt. Noen mente at det var den sikreste veien til økonomisk kollaps, andre så på det som en måte å knytte bånd mellom arbeidsklassen og demokratiet.
Hva innebar det norske kriseforliket?
Kriseforliket var en avtale mellom AP og Bondepartiet. Kriseforliket innebar at prisene på kjøtt og smør skulle øke og innføring av en ny skatt øremerket industristøtte. Kriseforliket endret statens rolle, fra en passiv tilrettelegger til en aktiv styrer av markedet. AP gikk etter 42% av stemmene.
Kriseforliket viste at AP var innstilt på politisk samarbeid og kompromisser for å få forslagene gjennom Stortinget. Høyresiden hadde hevdet at AP ville innføre sovjetlignende tilstander. Men både kriseforliket og Hovedavtalen betydde at Norge unngikk den polariseringen mellom høyre- og venstresiden som mange land i Europa hadde fått.
Hva gikk Hovedavtalen ut på?
Hovedavtalen var en avtale mellom LO og NHO. Avtalen var et sett med regler for hvordan konflikter skulle løsnes fredelig gjennom forhandlinger. Hvis det var umulig, regulerte avtalen bruken av streik og lockout. Hovedavtalen er siden blitt forandret, men de grunnleggende prinsippene som partene kom frem til er fortsatt gjeldene.
Hvordan ble den norske sosiallovgivningen endret på 30-tallet?
Fra 1936 kom det en rekke nye lover med tydelige ambisjoner. Alderstrygd var den viktigste loven blant dem. Trygden var liten, men betydde at staten tok ansvar for de gamle. Tidligere var det familiens oppgave. I 1938 kom det en lov om arbeidsløshetstrygd. Inntil da hadde det vært lokale arbeidsløshetskasser for enkelte yrkesgrupper. Ytelsene som ble gitt, varierte, men for svært mange hadde det ikke vært noen hjelp å få i det hele tatt.
Også i skolen skjedde det endringer. I 1920 hadde Stortinget vedtatt innføringen av sjuårig skoleplikt. Fysisk avstraffelse ble forbudt. Stadig flere fikk høyere utdanning utover sjuårig folkeskole. Dette kom særlig jenter til gode.
Hva menes med begrepet «The Roaring Twenties»?
Med begrepet The Roaring Twenties refereres det til 1920-tallet. USAs økonomi i en voldsom vekstperiode, de fleste opplevde bedre tider. Forbruksvarer som elektrisk kjøleskap, komfyr og strykejern ble kjøpt på avbetaling. Flere og flere fikk privatbil.
Gi eksempler på nye forbruksvarer skapt av den industrielle utviklingen. Hvordan ble forholdene lagt til rette for at folk kunne skaffe seg varene?
Elektrisk kjøleskap, komfyr og strykejern
Hvorfor økte aksjehandelen kraftig i 1920-årene?
På grunn av en kombinasjon av økonomisk vekst, spekulasjon og økt tilgjengelighet av kreditt.
Utforsk hva som menes med forbudstiden, og hvilke konsekvenser den fikk.
Forbudstiden var en tid alkohol var forbudt. Var i USA og i Norge. Medførte til økt kriminalitet da flere smuglet inn alkohol og staten mistet inntekter.
Hvilke faresignaler så man i amerikansk økonomi i årene fram mot børskrakket?
Faresignaler:
* Overdreven aksjespekulasjon (aksjekursene steg kunstig høyt, langt over selskapenes reelle verdi)
* Overproduksjon
* Nedsatt kjøpekraft frem mot børskrakket (lavere lønninger)
* Økende gjeld og bankproblemer (mange mange mange lånte penger for å kjøpe aksjer.
Bruk lenkene til Store norske leksikon (over), og forklar hva som menes med et børskrakk: Hvilke eksempler på børskrakk i nyere tid nevnes her?
Børskrakk er et stort og plutselig prisfall i aksjene som omsettes på en børs, vanligvis forstått som mer enn ti prosent. eksempler i nyere tid: koronapandemien i 2020, hvor Oslo Børs falt med ni prosent på det meste.
