Mellommenneskelig overtalelse - kap. 10 Flashcards
(31 cards)
Pregiving
Det er sterke sosiale føringer på å gjøre gjengjeld, hvis noen gjør deg en tjeneste, eller gir deg noe.
Vi får en sterk følelse av plikt, at vi må gjengjelde gaven/tjenesten
Nevn noen typiske tilfeller av Pregiving:
Nabotjenesten
– Du hjelper naboen med å male gjerdet, så du kan få hjelp til å bære pianoet opp på loftet
I politikken
– Hvis du gir penger til et politisk parti forventer du å få innflytelse på politikken…?
Vennlighet til salgs
– Hjelpsomme fremmede på gaten som plutselig skal ha betalt
I forretningslivet
– Gaver og tjenester fra forretningsforbindelser, hva forventes i retur?
Pregiving
The liking explination
Vi liker mennesker som gir oss noe:
– Vi ser på den som gir oss en gave/gjør oss en tjeneste som gode, vi liker dem
Pregiving
Physical attractiveness explenation:
Vi synes de er attraktive (Physical attractiveness explanation). De som “gjør godt” blir sett på som mer attraktive
Pregiving
The gratitude explenation
Vi føler takknemlighet (The gratitude explanation)
– Vi får gode vibber, vi får selv lyst til å gjøre gode ting, gi tilbake
OG HUSK: Vi tillegger attraktive mennesker troverdighet, de får dermed påvirkningskraft på oss
Pregiving:
Gjensidighetsnormen (norm of reciprocity)
Å motta gaver og tjenester skaper en følelse av å stå i gjeld til noen
– Impression management: Du gjengjelder tjenesten for å ikke å bli oppfattet som en utakknemlig snylter
– Internalized social norm: Du gjengjelder tjenesten fordi det gjør at du føler deg bra med deg selv
Pregiving
Gjensidighetsnormen - impression management
Du gjengjelder tjenesten for å ikke å bli oppfattet som en utakknemlig snylter
Pregiving
Gjensidighetsnormen - internalized social norm
Du gjengjelder tjenesten fordi det gjør at du føler deg bra med deg selv
Når funker ikke pregiving?
Perceived ulterior motives explanation
Når giveren åpenbart har baktanker med gaven (Perceived ulterior motives explanation)
– Hvis den som gir gaven åpenbart forventer å få noe
tilbake fra deg får gaven mindre effekt, påvirkningskraften blir svekket. (du får en øl av en random på byen = sex)
Warmth appeals
Assosiasjon: produktet kobles opp mot positive følelser som • Familie • Hygge • Trygghet • Nostalgi • Trygghet • Omsorg • Kos • Rustikk • Hjemmelaget • Sjarm
Warmth appeals:
Ingratiatory Behavior: smiger og smisk 3 typer
Smigrende oppførsel: gi komplimenter, fremheve den andre, eksempel:
3. parts strategien, “Ole sa du var hans favorittlærer!”
Meningskonformitet: å si seg enig i andres meninger
eksempel: man er først uenig, men så ”lar man seg overbevise” at den andre har rett
Skryt: Fremstille seg selv i et fordelaktig lys:
Eksempel: ”Jeg skulle gjerne spilt golf med deg , men jeg skal jobbe frivillig for kirkens nødhjelp den helgen.
Warmth appeals
Hva skjer når vi smigrer?
Økt ”liking”: Smiger fører gjerne til økt “liking” og tiltrekning
Økt likhet: smiger øker følelsen av likhet og samhold
Endret oppførsel: Personen som utsettes for smiger begynner gjerne å leve opp til den positive bildet du tenker av ham/henne.
Foot in the door - teknikken
hey baby, can I buy you a drink
Hvis du først har sagt ja til en enkel liten forespørsel, er det stor sjanse for at du sier ja igjen…
…. bare denne gangen til en mye større forespørsel
• Den første forespørselen er bare en «oppvarmning», for å få en ”fot innafor”
• Det er den andre forespørselen som er den EGENTLIGE
forespørselen
Foot in the mouth:
Hvordan har du det i dag?
Hvorfor virker foot in the door?
Selvbilde-teorien - Self-perception theory (Bem 1972)
• Hvis du gjør noen en liten tjeneste opplever du deg selv som en hjelpsom person.
• Dette selvbildet gjør at du lettere sier ja til den andre, større tjenesten.
• Å være hjelpsom passer med det bildet du nå har av deg selv
Vi har behov for sammenheng. Når du sier ja en gang en det vanskelig å si nei neste gang. Det skaper dissonans
Aktiviseringstriggere (FITD)
“Du er så hjelpsom”, “Du er så flink”. Vi er ekstremt svake for disse.
Før vi sier ja gjør vi også en vurdering på om det er noe andre ville gjort. Vi er opptatt av å gjøre som andre. Det er mindre sjanse for at vi sier ja hvis vi tror at andre ville sagt nei.
For at Foot In the Door skal fungere må et par ting på plass, hva er disse:
Første forespørsel må være liten nok til at du sier ja, men ikke virke triviell
Strategien virker best knyttet til en “god sak”
Det bør ikke være penger eller annen smøring involvert
Det trenger ikke være samme person som kommer med 1. og 2. forespørsel.
Merkelapper hjelper (rosa sløyfe, klistremerker osv)
Hvis du har et tydelig selvbilde og sterk behov for sammenheng er det større sannsynlighet for at du sier ja
Door in the face
Kan jeg dra til ibiza? Okai, men hva med hyttetur da?
Først stor, så liten.
Etter å ha bedt om noe stort (og forventet at man vil få et nei) kommer samme person med en mer akseptabel forespørsel
• Det er større sannsynlighet for at du godtar den andre forespørselen, når du først har avslått den første.
• Målet er å få deg til å godta den siste forespørselen. Den første er bare for å gjøre deg “mør
Hvorfor fungerer door in the face?
- Kontrastfenomenet (perceptual contrast phenomenon)
I lys av den første forespørselen ser nummer to bra ut
Hvorfor fungerer door in the face?
- Self presentation explenation
Ønsker å se bra ut i andres øyne. Du vil ikke avslå to forslag, da virker du negativ (ekstern motivasjon)
Hvorfor fungerer door in the face?
- Reciprocal concessons
- Guilt-based explanation
5: Social responsibility position
- Vi føler vi må gjengjelde “tjenesten”
- Følelse av skyld (føler skyld for å si nei første gangen)
- Ansvarsfølelse, Du sier ja fordi du føler det er det riktige å gjøre. (intern motivasjon)
For at door in the face skal fungere:
Den første forespørselen må være så stor av den avslås, men ikke så stor at den er latterlig
Den andre forespørselen må være merkbart mindre enn den første
Strategien fungerer best når det gjelder “en god sak”
Den andre forespørselen må komme rett etter den første
Begge forespørslene må komme fra samme person
DITF fungerer best på personer med en gi-og-ta-personlighet
Low-balling
Når et tilbud er for godt til å være sant
• Du får et kjempetilbud av selgeren! Reisen du ønsker deg er 3000 kroner billigere enn hos konkurrentene. Men…
• Plutselig er det masse ekstrakostnader
– tilbudet gjelder bare på onsdager, og
– bare hvis du bestiller før kollen 0800, og
– bare hvis du betaler med kort
– osv osv osv
Hvorfor fungerer low-balling
• Når vi først har forpliktet oss er det vanskelig å trekke seg
• Den er effektiv fordi:
– Vi føler oss psykologisk forpliktet
– Vi føler også forpliktelse overfor selger