Memory kap 10, 11 og 16 + ekstra spm Flashcards
(25 cards)
Husker vi positive eller negative minner best? Hva kan være grunnen til det?
Generelt husker vi negative minner bedre, fordi de ofte er mer emosjonelt ladet og relevante for overlevelse.
Men over tid husker mange positive minner best, fordi vi har en tendens til å beskytte selvbildet og regulere følelser – dette kalles positivity bias.
Hva er motivert glemsel?
Motivert glemsel er en ubevisst eller bevisst prosess der vi glemmer informasjon som er ubehagelig, truende eller skadelig for selvbildet. Dette kan skje gjennom fortrengning eller ved å unngå å tenke på det.
Beskriv kort faktorene som kan predikere motivert glemsel:
-Emosjonell intensitet: Jo mer negativt, jo mer motivasjon til å glemme.
-Kontroll over tankene: Evne til å undertrykke minner.
-Selvbeskyttelse: Behov for å beskytte identitet og selvbilde.
-Tid: Negative minner kan svekkes over tid for å støtte psykisk velvære.
Kan Elisabeth Janssen (Case One) ha vært utsatt for falske minner? Hvordan?
Ja, det er mulig. Falske minner kan oppstå ved:
Suggesjon: Terapeuter som stiller ledende spørsmål.
Visualisering: Når pasienter forestiller seg en hendelse, kan det oppleves som ekte.
Sosial påvirkning: Hvis en person blir fortalt at noe har skjedd flere ganger, kan det skape en overbevisning.
Hvilke funksjoner har autobiografisk hukommelse?
Selvfunksjon: Skaper en følelse av identitet.
Sosial funksjon: Gjør det lettere å knytte bånd og dele erfaringer.
Direktiv funksjon: Hjelper oss å lære av fortiden og ta valg i fremtiden.
Nevn kort minst to ulike måter å studere autobiografisk hukommelse på:
Cue word-metoden: Deltakere får ord (som “strand”) og beskriver minner de assosierer med ordet.
Livsløpsintervjuer: Kartlegging av minner i forhold til livsfaser (barndom, ungdom, voksen alder).
Hva er sammenhengen mellom ekstraordinære og emosjonelt signifikante minner og hukommelse?
Slike minner er ofte mer levende, detaljerte og varige – særlig når de er knyttet til sterke følelser.
Eksempler: “Flashbulb memories” (som 22. juli eller 9/11).
Sammenlign to ulike bias og kom med eksempler på begge:
Self-enhancement bias: Vi husker fortiden mer positivt enn den var (eks: “jeg var egentlig ganske populær på ungdomsskolen”).
Consistency bias: Vi tror fortiden lignet mer på nåtiden enn den gjorde (eks: “jeg har alltid ment det samme politisk”).
Beskriv kort ulike former for amnesi:
Retrograd amnesi: Mister minner fra tiden før en skade/hendelse.
Anterograd amnesi: Problemer med å danne nye minner etter skade.
Dissosiativ amnesi: Glemsel som ofte skyldes traume, uten fysisk skade.
Forklar kort hva posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er:
PTSD er en psykisk lidelse som kan oppstå etter en traumatisk hendelse. Symptomer inkluderer:
-Gjenopplevelse (flashbacks/mareritt)
-Unngåelse av påminnere
-Negative tanker og følelser
-Økt årvåkenhet (irritabilitet, søvnproblemer)
I hvilke situasjoner forteller vi historiene våre?
Vi forteller historiene våre når vi ønsker å dele erfaringer, skape bånd med andre, forklare hvem vi er, eller bearbeide opplevelser. Det skjer ofte i samtaler med venner og familie, i terapi, i sosiale medier, eller når vi møter nye mennesker og vil presentere oss selv.
Hvor sterkt er minnene våre knyttet til den fysiske verden? (ting, steder osv.)
Minner er ofte tett koblet til fysiske omgivelser. Et sted, en lukt eller en gjenstand kan utløse sterke minner. For eksempel kan lukten av et bestemt parfyme minne deg om en person, eller en skolegård kan vekke barndomsminner. Dette kalles kontekst-avhengig hukommelse.
Hva er gode påminnere for å huske et minne?
Gode påminnere inkluderer:
-Bilder og videoer
-Lukter og lyder (f.eks. en sang)
-Steder man har vært
-Ting man har eid
-Samtaler med andre om felles opplevelser
Alt som aktiverer sansene eller følelsene knyttet til minnet kan være effektive triggere.
Hvem bevarer minnene våre, og hvordan? (familie, venner osv.)
Familie og venner kan bevare minnene våre ved å minne oss på ting vi har gjort sammen, fortelle historier fra fortiden og oppbevare bilder eller gjenstander. De fungerer som “eksterne harddisker” for vår hukommelse, spesielt for hendelser vi har delt.
Hvem bevarer minnene til en gruppe (eller en nasjon)?
Kollektive minner bevares av samfunnet gjennom:
Historiebøker og utdanning
Media og dokumentarer
Minnesmerker og museer
Høytider og markeringer (f.eks. 17. mai, 22. juli)
Fortellinger og tradisjoner som føres videre
Disse hjelper grupper å bevare en felles identitet og forståelse av fortiden.
Hvordan kan en sterk opplevelse (som å overleve en tragedie eller en kulturell endring) endre personligheten vår? Hva er grensene for denne endringen?
En slik opplevelse kan føre til endringer i verdier, holdninger, prioriteringer og hvordan vi forholder oss til andre. Noen blir mer empatiske, andre mer reserverte.
Men grensene ligger i personlighetens stabilitet: Noen trekk er mer stabile over tid (f.eks. ekstroversjon), og ikke alle opplever store endringer. Det er også forskjeller i hvordan folk bearbeider og lærer av opplevelser.
Alzheimers sykdom og hukommelsespåvirkning
En progressiv nevrodegenerativ sykdom som ødelegger nerveceller i hjernen, spesielt i hippocampus (minnesenter) og hjernebarken. Skyldes amyloid-plakker og tau-knuter.
Hvordan påvirkes hukommelsen?
Episodisk minne: Tidlig svikt (glemmer nylige hendelser).
Semantisk minne: Gradvis tap av ord og begreper.
Implisitt minne: Ofte intakt lenge (f.eks. bruk av bestikk).
«Warning signs» (advarselstegn):
Glemmer avtaler eller gjentatte spørsmål.
Vanskeligheter med kjente oppgaver (f.eks. å lage mat).
Desorientering (går seg bort hjemme).
Personlighetsendringer (apati, irritasjon).
Farmakologisk behandling for Alzheimers utfordringer og begrensninger i forsøket på å bremse progresjonen av
sykdommen.
Kolinesterasehemmere (Donepezil): Øker acetylkolin (hjelper med signalering).
Memantin: Regulerer glutamat (bremser symptomforverring).
Utfordringer:
Ingen kur: Medikamenter bremser bare symptomer, ikke sykdomsprogresjon.
Bivirkninger: Kvalme, søvnproblemer.
Begrenset effekt: Virker best i tidlige stadier.
Hvordan bidrar virkelighetsorienteringstrening (ROT) og reminiscensterapi til å
opprettholde en følelse av personlig identitet hos pasienter med Alzheimers
sykdom?
ROT (Reality Orientation Training):
Hjelper pasienter med å holde rede på tid/steder.
Eksempel: Bruk av kalendere eller daglige orienteringsoppgaver.
Ulempe: Kan føre til frustrasjon hvis pasienten ikke klarer oppgavene.
Reminiscensterapi:
Bruk av bilder, musikk eller gjenstander for å utløse positive minner.
Eksempel: Familiealbum for å styrke selvfølelsen.
Fordel: Reduserer isolasjon og bevarer personlig historie.
Hva er forskjellene mellom anterograd amnesi og retrograd amnesi?
Anterograd amnesi:
Kan ikke danne nye minner etter skaden.
Årsak: Hippocampusskade (f.eks. hjernetraume).
Retrograd amnesi:
Mister eksisterende minner fra før skaden.
Mønster: Eldre minner er mer robuste (Ribots lov).
Hva er minnekonsolidering og hvorfor er det spesielt viktig for personer med
hukommelsestap? Hvordan påvirker søvn minnekonsolidering?
Prosessen der kortsiktige minner omdannes til varige lagringer i hjernebarken.
Viktighet ved hukommelsestap:
Uten konsolidering forsvinner opplevelser raskt (f.eks. ved Alzheimers).
Søvns rolle:
Dyp søvn styrker systemkonsolidering (overfører minner fra hippocampus til hjernebarken).
REM-søvn hjelper med å knytte minner til følelser.
Praksis:
Søvnmangel forverrer hukommelsesproblemer.
God søvnhygiene kan støtte behandling.
Hovedtrekk ved humanistisk psykologi
Humanistisk psykologi (1960–70-tallet) reagerte mot både behaviorisme og psykoanalyse, med fokus på:
Det hele mennesket: Subjektiv erfaring, fri vilje og selvrealisering.
Positivitet: Menneskets naturlige streben etter vekst og mening (ikke bare patologi).
Hierarki av behov (Maslow): Selvrealisering som toppunkt.
Terapeutisk fokus: Empati, autentisitet og klient-sentrert tilnærming (Carl Rogers).
Hva var kritikken mot hovedretningen innenfor psykologi på 1960-tallet?
Hvordan inspirerte dette til humanistisk psykologi?
Kritikk av behaviorisme og psykoanalyse:
Behaviorisme: Reduserte mennesker til «stimulus-respons»-maskiner, ignorerte bevissthet og fri vilje.
Psykoanalyse: Overdrevet fokus på ubevisste konflikter og patologi.
Inspirasjon til humanistisk psykologi:
Eksistensialisme: Mennesket skaper mening gjennom valg (Sartre, Kierkegaard).
Fenomenologi: Subjektiv opplevelse som utgangspunkt (Husserl).
Protestkultur: 1960-tallets ønske om individuell frihet og selvutfoldelse.
Hva kjennetegner eksistensiell og fenomenologisk psykologi?
Eksistensiell psykologi:
Grunnleggende spørsmål: Mening, dødsbevissthet, ansvar og ensomhet.
Terapi: Hjelper klienter med å akseptere livets usikkerheter (Viktor Frankl, Rollo May).
Fenomenologisk psykologi:
Erfaringsbasert: Hvordan individet opplever verden, uten forhåndsantakelser.
Metode: Beskrivelse av subjektive opplevelser (f.eks. «Hvordan føles det å være deprimert?»).
