Middelalderen i Europa og Norge

Question 1

Hva deler vi middelalderen inn i?

Answer 1

Tidlig middelalder, høymiddelalder, og senmiddelalder.

Question 2

Når var tidlig middelalder, og hva kjennetegner den?

Answer 2

500-1050
Folkevandring og føydalisme
Økonomisk nedgang
Jordbruk og selvforsyningshushold dominerte

Question 3

Når var høymiddelalder, og hva kjennetegner den?

Answer 3

1050-1300
Byvekst
Strid mellom konge og kirke
Korstog

Question 4

Når var senmiddelalder, og hva kjennetegner den?

Answer 4

1300-1500
Pest
Ny vekst mot slutten
Økonomisk krise for de jordeiende gruppene i samfunnet

Question 5

Hva er føydalisme?

Answer 5

Samfunnet var delt inn i stender med et lite aristokrati og mange bønder (90%). Delt inn i tre grupper: de som arbeider (bønder), de som kriger (krigere og vasaller), og de som ber (prester og andre geistlige). Kjerneområdet var Frankrike. Alt var bestemt av Gud, derfor var det greit å dele folk inn i grupper. Folk bodde og arbeidet på gods. Livegne bønder eide ikke egen jord, de var bundet til godset.

Question 6

Fortell om Karl den Store.

Answer 6

Første juledag i år 800 ble Karl kronet til romersk keiser under en messe i Peterskirken i Roma. Kongen tok kontroll over kirkens eiendom og lovgivning, og utnevnte biskoper. Kongen beskyttet kirken og tvang gjennom en kirkeskatt, biskopene fikk større makt. Karls imperium gikk i oppløsning etter hans død. Det var lojalitet mellom enkeltpersoner og slekter som bandt riket sammen. Det var krangel og uro rundt hvem som skulle arve tronen. Karls posisjon som kirkens mektige beskytter skapte forestillinger om at kongemakten hadde et sakralt, at kongen var valgt av Gud.

Question 7

Fortell om korstog.

Answer 7

Hensikten med korstog var å spre katolsk kristendom og verne den mot hedninger, muslimer eller kjettere. Korstogene var godkjent av paven.
Startet av Pave Urban 2. i 1095. Bakgrunnen var blant annet at tyrkerne hadde erobret områdene rundt Jerusalem. Paven påsto at dette skapte problemer for de kristne pilgrimmene. Keiseren ville ha pavens hjelp til å gjenerobre Lilleasia fra tyrkerne.

Question 8

Fortell om investiturstriden.

Answer 8

Investitur: seremonien når noen innsettes i et kirkelig embete. Krigen handlet om hvem som skulle utnevne biskoper; paven eller keiseren?
Krigen varte fra 1075-1122.
Pavedømmet holdte på å miste sin makt i Italia. Paven ba om hjelp fra den tyske kongen mot lokale stormenn. Til gjengjeld ble den tyske kongen (Otto) kronet til keiser over det Tyskromenske riketi 962. Keiseren var også i konflikt med føydalherrer, og så derfor på kirken som støttespiller. Dette satt paven i gjeld til keiseren, og den verdslige makt var den som bestemte, keiseren godkjente paven og biskoper.
Så kom Pave Gregor 7, som krevde at kirken skulle få innsette sine egne biskoper og Paven skulle ha all kirkelig makt. I Tyskland ble ikke dette godt mottatt av keiseren, fordi hans makt var avhengig av de geistlige embetsmennene.
Striden varte i nesten 50 år og endte med kompromiss.

Question 9

Fortell om byvekst.

Answer 9

Det var stort sett jordbrukssamfunn frem mot høymiddelalderen, da begynte byene vokse kraftig. Det er mange flotte bygg fra denne tiden. En teori er at grunnen til dette omhandler handelsruter og kjøpmennenes virksomhet. Andre årsaker kan være:

• Befolkningsvekst, ikke nok jord til alle sønnene
• Fredeligere tider og bedre jordbruk = økt etterspørsel etter forbruksvarer
• Nye yrker vokste frem
• Behov for beskyttelse og fellesskap

Question 10

Fortell om Norge på 500-tallet.

Answer 10

Norge som land fantes ikke, men 200 år etterpå var vi underlagt Danmark “til evig tid”. Nordmenn begynte å kunne skilles fra svensker og dansker på 800-tallet. Folket var ikke et enhetlig, det var en samling av høvdingdømmer. Familie, slekt og naboer var støtten gjennom livet. Folket tilba norrøne guder som Odin og Tor.

Question 11

Fortell om vikingtiden.

Answer 11

Slutten av 700-tallet til litt ut på 1000-tallet.
Viktige hendelser: 793, angrepet på Lindisfarne kloster, 1066, slaget ved Stiklestad.
Å dra i viking var plyndring, handel, erobring og nybygging. De norske, svenske og danske dro i forskjellige retninger.

Question 12

Hvilke varer ble importert og eksportert under vikingtiden?

Answer 12

Varer inn: metaller, sølv, krydder, vin, keramikk og smykker.
Varer ut: jern, skinn, bein, kleberstein, tre og pelsverk.

Question 13

Nevn de indre årsakene til vikingferdene.

Answer 13

Befolkningsvekst i Norge
Mangel på jord
Mektige høvdinger som kunne lønne en “hær”
Gode skip og seilerkunnskaper

Question 14

Nevn de ytre årsakene til vikingferdene.

Answer 14

Svekket Europa pga. oppbyggingen av føydalsystemet og rivaliserende konger
Store rikdommer i kloster, slott og kirker
Store ubebodde områder
Svakt eller ingen forsvar langs kysten
Tilgang på slaver

Question 15

Fortell om samlingen av Norge.

Answer 15

Norges samling var en prosess, ikke en konkret hendelse. Rivaliserende høvdinger var utgangspunktet. Utbytte fra vikingferdene ga grunnlag for rikdommer som fremmet riksforsamlingen. Innføringen av kristendommen fremmet også rikssamlingen (samlende-sterk-synlig). Motstanden var stor blant høvdingene.
Vi deler samlingen inn i tre deler; territoriell, administrativ og religiøs samling.

Question 16

Fortell om den territorielle samlingen av Norge.

Answer 16

Den territorielle samlingen av Norge skjedde fra 865-933. Harald Hårfagre var den første til å samle deler av Norge. Han innsatte årmenn til å styre krongodsene. Det var en kort allianse mot Ladeætten mot høvdinger på Vestlandet. Motstanderne var Ladejarlene og den danske kongen. Hårfagre kontrollerte handelen på kysten.

Question 17

Fortell om den administrative samlingen av Norge.

Answer 17

Den administrative samlingen av Norge skjedde fra 930-960. Håkon den Gode var sønn av Harald Hårfagre, og han overtok tronen etter en brødrestrid. Håkon nyordnet lagtingene (felles ting for en landsdel med samme lover).
Leidangen: den norske forsvarsorganisasjonen i middelalderen.

Question 18

Fortell om den religiøse samlingen av Norge.

Answer 18

Den religiøse samlingen av Norge skjedde fra 1015-1028. Olav (den Hellige) Haraldsson erobret makten fra Ladejarlene, og ga mer myndighet til årmennene. Olav gjorde høvdinger til lendemenn. Kristenretten kristnen Norge med makt. Det ble en allianse med danskekongen mot Olav pga. misnøye blant høvdinger. Olav flyktet, men kom tilbake i år 1030. Han ble drept i slaget på Stiklestad i 1066.

Question 19

Fortell om borgerkrigen.

Answer 19

Borgerkrigen varte fra 1130-1240.
Sigurd Jorsalfar dør i 1130, og da blir det usikkerhet rundt hvem som skulle arve tronen pga. manglende regler for arverett. Vi hadde så mye som tre konger samtidig på et tidspunkt. Da det ble slutt på vikingplyndring, tok også rikdommen slutt. Kirken ble en sterk makt som valgte egne prester og biskoper, og var ikke avhengig av kongene lengre. De to leirene het baglere og birkebeinere.
Borgerkrigen tok slutt da Håkon Håkonsen og birkebeinerne slo ned de siste restene av motstand i 1240. I 1247 sluttes det fred med kirken, og i 1260 styrkes tronfølgeloven. Det blir intern fred i tiden fremover.

Question 20

Hvem var baglerne og birkebeinerne?

Answer 20

Baglerne: under ledelse av Erling Skakke, allianse mellom aristokrati og kirke.
Birkebeinerne: ledet av Sverre Sigurdsson, støtte i bondebefolkningen.

Question 21

Hva innebar den nye tronfølgeloven i 1163?

Answer 21

Eldste sønn i et lovlig ekteskap er tronarving, dersom kirken mener han er verdig ut i fra sine krav.

Question 22

Fortell om da Norge mistet sin selvstendighet.

Answer 22

Norge var på sitt største under Høymiddelalderen, det kalles Norgesveldet. Vi ble underlagt Danmark “til evig tid”. I 1319 døde kong Håkon Magnusson uten en tronarving. Da gikk vi inn i en personalunion med Sverige. Hansaforbundet kontrollerte handelen, og hadde dermed masse makt. Dynastier oppstod. Riksrådene oppstod og fikk etter hvert stor makt: Kalmarunionen.