Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

TEAT111 - Eldre teaterhistorie > Middelalderens teater > Flashcards

Middelalderens teater Flashcards

1
Q

Tidlig middelalder

A

Ca 500-1000. Kirka prøver å få makt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Høymiddelalder

A

Ca 1000-1300. Kirka har fått makt og er på sitt høydepunkt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Senmiddelalder

A

Ca 1300-1450. Kirka begynner å møte motstand. Blir flere underholdningsformer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Keiser Konstain

A

Han gjorde hele landet - dagens Istanbul, til kristent etter at han ble det selv. Slik fikk kirken makt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

År 1200-1300

A

Regnes som en overgangstid hvor de folkelige/profane formene tok dominasposisjon over de tidligere, sakrale/kirkelige formene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Opprinnelsteori for det kristne teateret

A

Gregoriansk vekslesang. Et kor som veksler mellom å synge ulike vers. Heltoner, type a capella, rene toner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Kirkens forhold til teater

A

Kirken hadde et anstrengt forhold til teater. Forbyr teaterspill i kirken, forbyr prester og lærlinger å se profane spill, kirka nekter for å gravlegge skuespiller i viet jord.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan var kunsten før kirka fikk makt

A

Da skjedde kultur og kunst i “ukontrollerte” kår.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hroswitcha

A

Skrev mye verker, deriblant 6 dramaer på Latin.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Sakrale former

A

Liturgiske spill, halvliturgiske spill, mirakelspill, mysteriespill, pasjonspill, tropespill, moraliteter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Simultanscene

A

Plassert på en stor plattform. Hver del av bibelhistorien har sitt eget representativ hus bortover platformen. Fra himmel, jordiske hus til helvete. Spillet flyter seg langs og skjuler ikke de kommende husene/stasjonene. Kunne være 40-60 meter lange, 25 meter brede. Simultan fordi det vises samtidig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Theatre in the round

A

Runde amfiscener lagd av jordvoller formet i en sirkelformasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Tramteater

A

Slags vogn som kunne åpnes opp, legge ut plattformen for å så spille. Tok med seg teateret!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Vognteater

A

Spilte i en vogn, pubilikum så inni vognen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Deux ex machina

A

Avansert sceneteknikk, som gjorde det mulig å løfte skuespillere i lufta via kran.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Pasjonspill

A

Sakral form. Pasjon er latinsk for lidelse. Derav er et pasjonsspill dramatiseringer om Jesus siste dager, fra inntoget til Jerusalem til oppstandelsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Mirakelspill

A

Dramatiseringer fra helgener. Gjerne om historien som gjorde en helgen til en helgen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Mysteriespill

A

Dramatiseringer om emner eller hendelser fra bibelhistorien.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Tropespill

A

Oppskrift på musikkdramaoppføringer som ble visst i kirker og i klostre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Liturgiske spill

A

Liturgi forstås som regien eller organiseringen av gudstjenesten. Slike spill var del av gudstjenestene. Ble spilt av prester og utkledde korgutter. Enkle fremføringer. Fremsto stiliserte og symbolske.

21
Q

Halvliturgiske spill

A

Dramatiseringer med bibelsk tematikk, men med verdslige elementer i.

22
Q

To typer gudstjenester

A

1) Messe: delt i to deler. Innledning og sakramentet for brød og vin. Innledning ofte opplesning fra tekstene.
2) Time: Varierte mer innholdsmessig. Her de fleste kirkespill ble fremført.

23
Q

Organiseringspraksis

A

Befolkningene i en by ble delt inn i laug eller brorskapsordninger etter ulike yrkesgrupper. disse var typiske produsenter. Ordningene kunne vært ulike, men innebar at flere mennesker jobbet sammen. Hvert laug var ansvarlig for å sørge for spillested, kulisser, kostymer, eiendeler, spesialeffekter, skuespillere og veiledere - alle delene i produksjonen av sin del som de hadde ansvar for. Mulig de kunne bruke yrket sitt med fordel, hmm. Hvert laug var ansvarlig for hver sin scene/hendelse og spillelederen satte det sammen til en helhet av flere, forskjellige laugs arbeider.

24
Q

Scenemesteren, scenesjefen (“regisssøren”)

A

Hadde betydelig rolle. Varierende oppgaver fra sted til sted. Men: Sikret skuespillere, arrangerte øvelser og tok ansvaret for hver fase av produksjonen, så til at scene, kostymer og eiendeler kom på plass, passet på at regler ble fulgt, evt hvis ikke: gå ut bøter. Satte sammen de ulike scenen fra de forskjellige laugene.

25
Q

Skuespillere

A

De ble hentet ut fra lokal befolkningen. Ble valgt ut. Amatører. Stemmen var verdsatt. Fleste karakterene er stereotype med noen få klare handlinger og følelser.

26
Q

Kostymer

A

Tunika. Verdslige/geistlige kostymer. Historiske roller kunne få ekstra detaljer for å tydeliggjøre deres posisjon og status. Djevler og demoner kunne ha haler, nebb, klør, horn eller lignende.

27
Q

Spesialeffekter

A

Dette vokste i antall og kompleksitet ila middelalderen. Flygning (deux ex machina, som i antikken). Transformasjons scener. Maskinisten fikk like stor betydning som scenemesteren.

28
Q

Forbrelsene

A

De gikk over måneder. Mye forarbeid. Derav ble det sjeldent visninger.

29
Q

Hvordan de trakk pubilikum

A

Det ble sendt ut invitasjoner til nærliggende byer, plakater ble hengt opp ved byporten. Noen dager før forestillingen gikk skuespillerene i kostyme gjennom byen. På selve dagen red en herold gjennom byen og kalte inn folk.

30
Q

Profane former

A

Gjøglere, narren, henrettelsritualer, heksekulturen, farse, maifester, karneval, eselfest, guttebiskop-fester, intercludes, turneringer, ridderdiktning.

31
Q

Avgjørende skifte for kirken som endret deres forhold til teater

A

Dilemmaet hvordan få folk til å forstå det nye verdensbildet kristendommen, når de færreste kunne lese? Jo, da brukte de drama! Begynte i det små rundt år 900, det fungerte, derav eskalerte det.

32
Q

Laug-spill

A

Groteske spill, ildprøver som lærlingene måtte gjennom for å bli med i laug. Ble etter hvert forbudt.

33
Q

Teateret skal inneholde …

A

Sakralt: lærdom om bibelen, bibelsk person foran et pubilikum.
Profant: mer åpent om hva det kunne og skulle inneholde.

34
Q

Målet til teateret …

A

Sakralt: Fremme bibelens budskap og lærdom. Profant: mer lek og moro. Underholdning.

35
Q

Hva var greia med Satan/Djevelen?

A

Skulle være morsom for å virke forlokkende og slik mer truende. Han kunne ta med tilskuere inn i helvete om de likte han for godt. Men et problem her ble at pubilikum fant det desto artigere og begynte å like denne rollen bedre enn de andre.

36
Q

Maifester

A

Profan form. En kveld i mai hvor gutter og jenter møtes i skogen, har sex med hverandre. Kommer tilbake morgen etter i et triumftog. Ble også kåret en maibrud og - brudgom.

37
Q

Heksekulturen

A

Et hemmelig ritualfelleskap mellom kvinner. Kunne ligne på fruktbarhetsritualene og kulten i antikken.

38
Q

Henrettelsritualer

A

Dramatisering, hvor en henrettelse også skulle inntreffe. Spilleren ble byttet ut med en forbryter. Denne skikken tok kirka etterhvert over, hvor forbryteren ble korsfestet på samme måte som Jesus i bibelhistorien.

39
Q

Gjøglere

A

Omreisende artister. Akrobatikk, tryllekunstner, triks, sang og dans. Fungerte også som nyhetsbringere.

40
Q

Narren

A

Spilte på å latterliggjøre og narre tilskuere og seg selv.

41
Q

Karneval

A

Mest kjente profane formen. Var opptog, utkledning, sang, dans og masse drikke.

42
Q

Eselfest

A

Type karneval. Sitte baklengs på et esel. Ble ansett som latterlig.

43
Q

Gutte-biskop-fester

A

En korgutt ble valgt ut til å bli utkledd og være biskop for en dag.

44
Q

Farse

A

Korte, gikk på vers. Spilte på sex og kroppslige utskillelser.

45
Q

Turneringer

A

Middel for å trene riddere i krigføring. Underholdning for adelen og hoffet.

46
Q

Ridder-diktning

A

I den mer høviske hoffkulturen, ble det laget romantiske ballader om pirrende, forbudt kjærlighet. Dette skulle virke oppdragende på ridderene. For eksempel Tristan og Isolde.

47
Q

900

A

Først rundt/etter da kirken begynte å bruke teater for å formidle budskapet sitt. Fra 500 til 900 var det lite organisert - omreisende i grupper eller alene som dro rundt og underholdte. Først etter 900 at det ble “ordentlig/mer likt” teater.

48
Q

Helvete-munningen

A

Her ble det etterhvert brukt pyro i munningen. Desto skumlere!

49
Q

Eldste, nedskrevne religiøse spillet

A

De tre Maria`nene ved graven. Disse søkte Jesus.

TEAT111 - Eldre teaterhistorie (4 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions