mikro Flashcards

Question

Bakteriens arvestoff

Answer 1

-Bakteriens arvestoff består av et eneste sirkulært sammenhengende dobbelttrådet DNA-molekyl som ligger kveilt opp i cytoplasmaet. -Molekylens støørrelse forutsetter at det er pakket i en tett, oppkveilet struktur, nærmest i nøste -Dette nøstet kalles også nukleoid for å markere at det ikke er en egentlig kjerne, en nukleus, som vi finner i den eukaryote kjernen -Dette kromosomet inneholder en kontinuerlig sekvens av gener som definerer bakteriens egenskaper -I tillegg til dette DNA-molekylet, det egentlige kromosomet, kan bakterien også inneholde såkalt ekstrakromosmalt DNA i form av bakteriofager eller plasmider. -Ved hver celledeling kopieres kromosomet i to eksakt like utgaver, slik at at morcelle og datter celle i realtieten er identisk gjennom et utall generasjoner -En sjelden gang kan genmaterialet likevel endres. -Det kan i hovedsak skje på to måter ved mutasjon eller ved rekombinasjon. Mutasjon -En tilfeldig feil som inntrer når kromosomet kopieres ved celledelingen, og som fører til en forandring i DNA-molekylets basekvens -En slik feil kan inntre helt tilfeldig, f.eks. etter kanskje 1 million korrekte kopieringer, men kan også indisres ved bruk av fysiske (f.eks. høy temp, UV-ys, radioaktiv stråling) -Mutasjonen kan ramme ett basepar, eller den kan innebære mer omfattende forandringer etter et brudd i DNA-kjeden -De fleste mutasjoner fører ikke til påviselige endringer -Av og til har mutasjonen en skadelig effekt som fører til at bakterien eller dens etterfølgere ikke klarer å overleve, slik at mutasjonen gi bakterien en selektiv fordel i det miljøet den befiner seg i og føre til at den overlever letterer eller former seg mer effektivt enn før. Slike mutasjoner arves av alle etterfølgende generasjoner som ledd i den alltid pågående evolusjonsprossessen. Rekombinasjon -Er en prosess der DNA-molekyler fra to opprinnelig atskilte kilder bringes sammen i en enhet -Bakterier kan i tillegg til sitt vanlige arvemateriale, sin kromosomale DNA-tråd, ha blitt tilført fremmede DNA-biter i form av plasmider eller baketeriofag som ligger som såkalt ekstrakromomalt -Rekombinasjon vil si at slikt ekstrakromosomalt DNA, som i utgangspunktet altså ikke har noe å gjøre med kromosomet blir inkorporert i dette -Forutsetningen er ofte, men ikke alltid, at den nye DNA-biten er nær beslektet med en allerede foreligende DNA-bit på kromosomet og kan erstatte denne (gensubstitusjon) -Seneere er det denne nye genkonstruksjonen som føres videre til neste generasjon celler Plasmider -Plasmider er små, oftest ringformede DNA-molekyler som typisk kan inneholde 5-100 gener. -Slikt Dna kopieres prinsipielt på samme måte som kromsomalt DNA, dels i takt med, dels uavhenging og raskere enn celledeling. -Det kan derfor være flere, av og til hundrevis, av plasmider a samme type i samme bakterie -Et plasmid kan under gitte forhold også integreres i bakteriens eget kromosom og kalles da et episom -Enkelte plasmider har evnen til å bli overført til andre bakterier ved en prosess som kalles konjugasjon (genoverføring) -Det er i så fall i slike tilfeller ofte en forutsetning at mottakerbakterien er nær beslektet med giverbakterien (donorcellen), men av og til kan slik overføring også skje til bakterier som tilhører helt andre arter. Bakteriofager -Bakteriofager er virus som infiserer bakterier -De består vanligvis av en proteinkappe som omgir en DNA- eller RNA-tråd (men ikke begge) -Også disse former seg prinsipielt som bakteriens kromsom, ente i takt med dette(da oppstår en balanse mellom bakerie og fag) eller raskere slik at faget oppformeres i baktereicellen (ofte så sterkt at bakteriecellen sprenges) -Fag kan overføres til andre bakterier ved transduksjon (genoverføring) -De er imidlertid stort sett vertsspesifikke og overføres derfor bare til samme bakterieart, ikke til andre bakteriearter slik plasmider kan via konjuagasjon. Ekstrakromosomale gener -Er under normale forhold som regel uten større betydning for bakterier -De kan erverves eller tapes uten at det skader eller gagner bakterien. Men av og til har de likevel svært stor betydning -De kan for eksempel kode for viktigte egenskaper som bakteriens resistens mot antibitoka eller mot toksiske metaller og liknende -De kan også være viktige i forbindelse med bakteriens evne til å framkalle sykdom -Enkelte bakterier er patogene nettop på grunn av egenskaper knyttet til ekstrakromosmalt DNA

Answer 2

-Den noormale overføringen av kromosomale gener som skjer ved celledelingen, det vil si fra morcelle til datterceller, kalles vertikal genoverøfirng -Ekstrakromosmalt DNA kan imidlertid overføres fra en bakterie til en annen uavhengig av celledelingen, en prosses som kalles horisontal genoverføring. En horisontal genoverføring kan skje ved: -Transformasjon: Bakterien plukker opp DNA som ligger fritt i miljøet (f.eks etter at en anne n bakkterie er gåt i oppløsning og dermed frigjort sitt DNA) -Transduksjon: bakteriofager (virus) fører med deg DNA-materiale fra en celle til en annen -Konjugasjon: DNA-materiale overføres fra en celle til en anne ved dirkete kontak t mellom vellene ved hjelp av pili (sexpili): slik overføring er plasmidavhengig men dersom dette er et episom (plasmid som er integrert i bakteriekromosomet) kan det også omfatte biter av kromosomalt DNA. En horisontal genoverførig kan føre til at en allerde eksisterende bakterie plutslig endrer egenskaper. Den kan for eksmpelmed ett bli resistent mot et antibiotikum og en behandling som i utgangspunktet var effektiv, kan dermed plutselig bli uvirksom.

Answer 3

-Som alle organismer må bakterier ha tilgang på næringstoffer for å byge opp sine strukturer (biosyntese) og for å dekke det løpende enerig behovet i forbindelse med bevegelse, næringsopptak, celledeling og likende -Disse næringsstoffene henter bakterien fra sitt miljø, eventulet først etter å ha splatet dem til mindre nheter (med såkalte ekstracellulære enzymer) som gjør det mulig for dem å passere celleveggen og cytoplasmamembranen -Alle kjemiske prossesser som finner sted i en celle i denne forbindelse kalles metabolismeprosesser (metabilsme=stoffskifte) -Metabolismen er energikrevende prossesser -Da nødvendige energien henter bakterien fra miljø -Noen bakterier henter energien i form av lys (fototrofe organismer), men de lfeste i form av kjemiske substrater (kjemotrofoer organismer) -De fleste i den siste gruppener avhengige av organiske substrater i form av karbohydrater, lipider og protiener og noen uroaniske -Hvis oksygen brukes i metabolismen, kalles prosessen en aerob metabolisme -En aerob metabolisme er langt mer effektiv enn en anaerob -Alt komplekst liv må derfor kunne benytte en slik metabolisme, det vil si at det er avhenig av tilgang på oksygen -Når det derimot gjelder bakterier , har mange arter behodt livets opprinnelige anaerobe metabolisme (fordi atmosfæren opprinnelig ikke inneholdt oksygen, og for disse kan oksygen være direkte gifitg. -De tåler ikke oksygen og er obligat anaerobe -Andre bakterier har i evolusjonens forløp klart å tilpasse seg helt tile den mer effektive aeroba metabolismen, de er blitt avhengig av oksygen og er obligat aerobe . -De fleste bakterier angår oss, kan imildertid beyntte begge metoder -De benytter vanligvis en effektiv aerob, oksygenkrevende metabolisme så lenge det er mulig, sjalter over til anaerob metabolisme dersom oksygen ikke er tilgjenlig -Slike bakterier kalles fakultativt aerobe (elller fakultativt anaerobe) -Ved en aerob metabolisme dannes alltid gifitge biprodukter, herunder hydrogenperoksid (bruker de til desinfeksjon) -Aerobe bakterier må derfor kunne uskadeliggjøre et slikt produkt og har derfor alle enzymet katalase som kan spalte og uskadeliggjøre det -Aerobe bakterier kan bare finnes på steder og i infeksjonsprosesser der oksygentilgangen er sikret (i luftveiene og i overflatesår) men ikke i dyperlig . -Anaerobe bakterier kan derimot bare finns på steder o i infeksjonproseser som ikke har tilgang på oksygen osm i tarmen og i dypere liggende -De fakultativtt aerobe bakteriene kan derimot være involvert i infeksjonsprosesser uavhengig av oksygentilgagnen. -I tilegg til energi er alle celler avhengig av å få tilført vann og de grunnstoffene de trenger for å bygge opp -Til slike grunnstoffer hører karbon, oksygen og nitrogen som utgjør grunnskjelettet i organsik molekyler -Noen ganger i aminosyrer inngår andre sotffer svovvel, fosfat og natrium - rekke sporstoffer også -Bakterier som lever på eller i os mennesker, har derfor rikelig tilgang på dem, enten gjennom å ta for seg av de maten vi selv spiser, eller gjennom å utnytte avfallsstoffene som oppstår ved at våre egne celler kontinuerlig brytes ned og skiftes ut med nye. -Selv om de fleste bakterien er svært selvhjulpne når det gjelder å produsere substrater som de har behov for , er enkelte like vel avhengig av å få tilført noen substrater ferdigprodusert -Slike substrater kalles veksfaktorer og kan omfatte enkelte vitaminer og aminosyrer eller puriner og pyrimidiner

Answer 4

"-Bakteriecellen former seg nærmest kontinuerlig ved å reprodusere seg selv -Denne reproduksjonen skjer ved at en ""morcelle"" dobler alle sine strukturer og substrater og deretter splittes i to identiske ""datterceller"" -Hver dattercelle mottar dermed et komplett sett av både kromosomer og alle andre substrater de er avhengige av -De ""fødes"" dermed som fullt utvokste celler, og kan umiddelbart gå i gang med å forbedrede sin egen reproduksjon -Tiden mellom hver celledeling kalles generasjonstiden -I løpeet av en generasjonstid dobles både cellemasse og celltall - Generasjonstiden lengde varier enormt, dels avhengig av mikroben, dels av næringstilgang og dels av miljøfaktorer -Noen få bakterier kan under gunstige betingelser ha en generasjontid så kort som 10 min -Når en bakterie kommer i et nytt miljø, for eksempel ny pasient eller på et nytt medium i laboratoriet, må den først tilapsse seg miljøet og følgelig tar det en viss tid før veksten begynner -Denne ""stille før stormen"" perioden kalles ""lag""-fasen -Det tar en generasjonstid, for eksempel en halv time, for en celle å bli til to ved første deling, mens det tre timer senere ved sjuende deling tar nøyaktid samme tid for 256 celler å bli til 512 celler, eller 132 00 celler. -" -Det er derfor forståelig at et næringsmiddel som på et gitt tidspunkt forurenses med en potensielt patogen bakteriecelle, ikke nødvendigvis representerer noen helserisiko umiddelbart etter forurensingen (fordi bakerieantallet da fortsatt vil være svært lite) -En eksponentiell vekst blir ofrt så eksplosiv at den ikke kan pågå særlig lenge, enten fordi alle tilgjengelige næringsmidler er brukt opp, eller fordi bakterien selv har produsert avfallsstoffer som hemmer videre vekst. -Bakterieveksten har nådd den stasjonære fasen, der det ikke lenger skjer noen nettotilvekst av bakteriemasse. I denne fasne kan den enkelte bakterie fortsatt overleve men når næringstilgangen blir enda dårligere, vil bakteriene dø ut. -Dette er de desimeringsfasen (dødsfasen) som til å begynne med også forløper eksponentielt, men vanligvis i et atskillig langsommere tempo enn ved den eksponentielle veksten.

Answer 5

Blant de nesten uendelig mange faktorene er det imidlertid fire som er spesielt viktige: temperatur, pH, vannaktivitet og oksygen. Temperatur: -Med økenede temperatur innenfor et gitt område øker tempoet i de kjemiske og enzymatiske prosessene og den bakterielle veksten øker. -Men når temperaturen ovskrider en gitt grense, blir proteiner, DNA og andre cellekomponenter irreversibelt ødelagt. -Hver bakteriart har derfor en minimums og en maksimumstemperatur som er grensene for hvor den kan formere seg og mellom disse en optimumstemperatur der formeringen skjer raskt -Mange av våre vanligste bakterier kan ha en minimumstemperatur omkring 4, en optimumstemperatur på 37 og en maksimumstemperatur på 42-44 -De fleste bakterier dør nærmer seg 60 grader -De dør raskere jo høyere temperaturen er. -Pasteurisering (oppvarming av væsker for å øke holbarheten) -Ingen bakterier vokser når cytoplasmaet fryser -I en dypfryser skjer det derfor ingen formering av bakterier og følgelig kan for eksmpel matvarer oppbevares over lang tid i dypfryst -Nedfrysning er ingen steriliseringsmetode, fordi de fleste kan leve pH -pH er uttrykk for surhetsgraden i et miljø og angis på en skala fra 1 (maksimalt sur) til 14 (maksimalt basisk) -Det fins syretolerante bakterier som tåler pH under 2 og alkalitolrense som tåler pH opp mot 11 -Men langt de fleste som angår oss, har optimale vekstforhold ved mer nøytrale ph-verdier mellom 6 og 8 -Det er også ph i dette området en finner de feste naturlige miljøer -ph hud = 5,5 og vagina 3-4 -Mange bakterier vil ikke finne fotfeste i så pass sure miljøer -Mange bakterirer produserer eller forbruker syrer og baser under vekst og kan derfor selv endre miljøets pH -I slike tilfeller er bakteriene under naturlige forhold avhengig av at miljøet inneholder naturlige buffere for å holde ph-verdien mest mulig stabil slik at de ikke uforvarende slik at de ikke begår selvmord Vannaktivitet -Hele 70-90% av cellens vekt utgjøres av vann og alle kjemisk reaksjoner i cellen skjer i et vandigmiljø -Alt liv og all vekst er derfor avhengig av at vann ikke bare er til stede, men også er tilgjengelig for organismen, slik at cellene kan gjøre seg nytte av. -Vann tilgjenlig -Denne tilgjenligheten uttrykkes med begrepet vannaktivtet (aw) -Som på sin side er ravhengig av konsentrasjonen av løselige substrater (sukker og salt) i vannet, i praksis altså av det osmotiske trykket. -Vann som inneholder en høy konsentrusjon av løselige substrater, er på sett og vis bundet til dsse substratene og er dermed ikke tilgjengelig for en organisme og som vann med lite eller ikke noe innehold av løselig substrater. -I det første tilfellet har vannet en lav vannaktivtet, i det andre en høy vanaktivtet -Mikrobres evne til å overleve i miljøer med lav vannaktivtet varier sterkt. -Generelt tåler grampositiv større grad av uttørking enn gramnegative -Mens gramnegativ bakterier derfor stort sett fins i fuktige miljøer, kan grampostiv ofte også finnes i støv eller sengeklær -Sopp, men ikke bakterier kan derfor vokse i matvarer med relativ lav vannaktivt. De kan derfor mugne, men i praksis aldri bli en smittekilde for bakterier. Men bakteriesporer tåler nær sagt hva som helst også uttørkning Oksygen -Livet i form av bakterier ble skapt under anaerobe forhold, det vil si uten nærvær av oksygen -Svært mange bakteriearter har senere beholdt sin opprinnelige anaerobe metabolisme - de tåler ikke oksygen og er obligat anaerobe -Grunnen til at de ikke tåler oksygen, er at det dannes en rekke toksiske substrater når oksygenet reduseres, for eksmpel hydrogenperoksid, et substrat som i dag kan brukes som desfinksjonsmiddel -Andre bakteriearter har derimot utviklet en aerob metabolisme og gjør brukt av oksygenet, enten alltid (obligat aerobe) eller når det er til stede (fakuultativt aerobe) -Aerobe bakterier er avhengig av å kunne produsere enxymer (f.eks katalse) som uskadeliggjør de toksiske oksygenmetbolitenee (f.eks hydrogenperoksidet) -Oksygenforholdene i miljø er derfor avgjørende for hvilke mikrobearter som kan leve det.

Answer 6

-Er den dynamiske prosessen mellom en mikrobe og en vert som resulterer i skade eller sykdom hos verten -Her omtales patogenesen ved bakterieinfeksjoner Patogenitet/virulens -Vi skiller mellom "patogenitet" som er en sykdomsfremkallende egenskap hos en gitt mikrobeart og "virulens" som en tilsvarende egenskap hos en gitt stamme innen samme art -Selv om en art er patog. ikke det at alle stammer innen denne arten er like sykdomsfremkallende -Noen stammer kan av ulike grunner være svekket og vil bare gi opphav til en mild eller ingen sykdom i det hele tatt - stammen er avirulent -De kan imidlertid fortsatt gi opphav til det samme immunologiske forsvaret hos pasienten -Slike aviruslente stammer av patogne brukes derfor ofte i fremstilling av vaksiner -De utløser ikke selv noen sykdom, men bygger opp et fulldverdig immunologisk forsvar mot virulente stammer av samme art Adheranse -Bakteriens tilgang til kroppen skjer via hud eller slimhinner -NEsten ingen patogene bakterer kler å trenge gjennom hel hud -Passasje gjennom hud til subkutane lag skjer derfor nesten alltid i frobindelse med ødelagt hudbarriere , for eksmpel sår eller stikk av sprøyter -Hyppigst får bakterien tilgang via slmhinnene i luftveier, tarmkanal, urinveier eller genitalier ved at adherer spesifikt til epitelcellene -Denne spesifisiteten kan omfatte både vert og vev: Noen bakterier adherer fortrinnsvis til slimhinnene hos en bestemt vertsart og noen til en bestmt type epitelceller. - For eksempel adherer gonokokker bare til epitelceller hos mennesket og fortrinnsvis til slimhinnene i urogenitalsystemet -Adheranse skjer ved at spesifikke makromolekyler på bakteriens overflate eller fimbrier binder seg til tilsvarende reseptorer på epitelcellene Kolonisering -Den opprinnelige mengden bakterier et menneske smittes med, er sjelden tilstrekkelig for å utløse sykdom -Etter at en bakterie har adherert en slimhinne, må den derfor først formere seg gjennom en prosess som kalles kolonisering¨ -Det kan skje på den intakte overflaten på slimhinnen, særlig hvis en ellers vanlig konkurrende normalflora er ødelagt, for eksmpel etter antibitokia -Det er imidlertid vanligere at formering først skjer etter at bakterien har pentrert slimhinnen og invadert det løse bindevevslaget under denne submucosa -Av og til formerer bakterien seg først når den - via blod eller lymfe - er kommet til andre organer enn selve inngangsporten -I slike tilfeller er ofte lever, milt og annet lymfoid vev særlig utsatt Miljøbetingelser -For at bakterien skal kunne kolonisere verten , er det en forutsetning at den overvinner både vertens uspesifikke og spesifikke forsvar og den finner de riktige næringssubstrater og miljøbetingelser. -Temperatur, pH, vannaktivitet og oksygennivå er vanligvis forholdsvis stabile faktorer, men ikke alle vev inneholder alle nødvendige næringmidler, vitaminer og vekstfaktorer -Derfor foretrekker nekelte baktererarter spesfikke vev, men unngår andre -Lister finner seg for eksmpel vel tilrette i sentralnervesystemet og i morkaken, men lar de lfeste organer stort sett i fred Virulensfaktorer -Selv om bakterien klarer å formere seg i et vev, er det sjelden at sykdom inntrer bare på grunnlag store mengder bakterier. -Det kan riktignok skje hvis mengden av mikrober er tilstrekkelig til å blokkere et blodkar eller bleastet en hjerteklaff, men som regel er sykdom betinget av bakteriene produserer yttterlige viruslensfaktorrer -Slike viruslnsfakotrer hører en rekke enzymer og andre porientener som en bakterie skiller ut i sitt miljlø, og som i seg selv bidrar til å etablere eller opprettholde infeksjonen -Streptrokokker kan for eksempel produsere znsymet hylaurndiase,, som kan bryte ned hylansyre Når denne sementen ødlegges, løses vevet mer eller mindre opp slik at mikrobene lettere kan spre seg utover i vevvet -Streotokokker kan derfor gi opphav til infeksjoner som kan spre seg diffust over støre områderr -Clostirider kan produsrere kollagenaser, som på tilsvarende måte bryter ned vevets kollagene (fibrøst protein som utgjør den trådaktige sammenholdende substansen i bindevevet -Fule stafylokokker danneer en ekstra kapsel rundt infeksjonprossess, som dermed beskytter den mot angrep for verten -Andre proteiner fungerer som toksiner kan for eksempel være i stand til å oppløsese ulike celler i kroppen Eksototksiner -er toksiner av proteinnatur som bakteriene produserer og skiller ut til det som krinliggende miljøet -Disse effektene inntrer ikke nødvendigivis der giftstoffeme er produsert, men eventuelt i helt andre organger etter å ha blitt spredd med blod eller lymfe eller de har en generell system effekt -At effeketen er spesifikk, betyr at symptomene er så særegne at de alene er tilstrekkelige til å fastslå hvilket giftstoff som årsaken -Eksotoksiner har en sterk anitgen effekt, det vil si at pasienten etter noen dagers la tensid danner antistoffer som nøytraliserer fekten av dem - hvis vedkommende har overlevd så lenge -De fleste slike eksotoksiner produserer grampositiv bakterier Enterotoksiner -Er også en form for eksotoksiner som bakteriene skiller ut i sitt miljø, men disse bare en lokal effekt der de deponeres, vanligvis tynntarmsepielt, noe som fører til at pasientendiare -Slike toksiner produsere både av matforgifting og en rekke tarmpatognee baktierer -Disse toksinen er uspesifikke, dvs at effekten er de samme uavhening hvilken mikrber som har produsert den Endotoksiner -Endotoksiner består ikke bare av proteiner, men av LPS, som er en del av alle gramnegativ bakteriers cellevegg -De er altså ikke toksiner som skilles ut fra en elevnde bakeire, men de frihørs når gramnegative bakterier dør og celleveggen går i oppløsning -Endotoksine er langt mindre toksiske enn eksotoksinene eksotoksinene -Vanlige effekter er feberutvikling, blodblder, ofte i form av antall leukocytter og generell -

Answer 7

-Ordet virus ble opprinnelig brukt om alle smittsomme agens -I dag bruker begrepet om partikeler med arvestoff, men uten eget apparat for metabolisme -Virus kan karakteriseres ved sine viktigigste egenskaper: -Ved avhengighet av levende celler og ved at arvestoffet består enten av DNA eller RNA, men aldri av begge -Virus forekommer hos alle levende vesener: dyr, planter, insekteter og bakterier. -Det fins egentlig ingen viral normalflora, og etter det en vet har ikke virus noen funksjon som er ønskelig eller positiv for vertsorgansimem -Etter en gjennomgått førstegangsinfeksjon kan virus imidlertid forbli i organismen i lang tid og noen blir der for resten av livet -En finner for eksempel adenovirus ganske ofte i halsen eller i avføringen uten at de forårsaker symptomer -Etter at en person som har gjennomgått infeksjon med virus i herpergruppen, forblir disse inaktiv form i nerveceller eller blodceller -De kan senere aktiveres av en rekke kjente og ukjente faktorer. -Det kan diskuteres om virus er "levende" eller ikke -Virusets funksjoner er avhengig av og foregår i samarbeid med levende celler. -Ekstracellulært, det vil si utenfor cellen, er virus en nøytral partikkel uten funksjon -Når virus infiserer cellene, blir disse påvirket, noen ganger drept og disse forandringene kan vi registerere ved for eksempel mikroskopisk observasjon

Answer 8

-Viruspartiklenes størrelse varier fra 20 til 300 nm -De kan derfor ikke passere gjennom bakterietette filte og og kan ikke ses i lysmikrop -Animalske virus (virus som angriper dyr, deriblant mennesker) grupperes etter forskjellige egenskaper som sykdommer de forårsaker etter overføringsmekanismer (f.eks. enterovirus og arbovirus) eller fysikalske egenskaper. -De kan deles i to hovedgrupper på grunnlag av morfologi -Den ene har form som et ikosaeder (legeme med tju siderflater) -Den andre har form som en heliks (legeme med skrueformet struktur) -Større virus kan ha mer kompleks morfologi -Bakterievirus (fag = virus som angriper bakterier) har ofte mer kompleks oppbygning med hode-og halsdeler -De enkleste viruspartikler består av en nukleinsyretråd, enten DNA eller RNA, omgitt av en proteinkappe Kapsid -Proteinkappen kalles kapsid og utgjør sammen med nukleinsyren et nuklekpasid -Kapsidet kan bestå av ett eller flere proteiner -For mange virus utgjør nukleokapsidet hele viruspartikkelen -Andre virus har i tillegg et ytre lag, kalt membran, som vanligvis består av karbohydrater og lipider. -Mellom membran og kapsid fins det ofte stabiliserende skjelettproteiner som kalles matriks -Mange av disse matriksproteine har en viktig regulernde funksjon ved virusmultiplikasjon -Membranen har ofte en mer diffus form enn nukleokkapsidet, og virus med mebran kan derfor varier en del både i størrelse og form -Delvis i membranen og delvis på utsiden av den fins det ofte utløpere eller "pigger" som består av virusspesifikke proteiner -Mange av de mer sammensatte virusene har enzymer som er nødvendig under multiplikasjon i cellen Nukleinsyren -kan være enkelttrådet eller dobbelttrådet DNA eller RNA -RNA-molekylet kan bestå av en sammenhengende tråd eller av segmenter -DNA-molekylet er vesentlig mer stabilt enn RNA-molekylet -Når RNA består av flere separate biter, bidrar det ytterligere til et mindre stabilt RNA -Forandringer i nukleinsyrenes basesekvens kan resultere i forandringer både når det gjelder antigene egenskaper og evnen til å produsere sykdom -Dette er forklaringen til at influenavirues forandrer seg så ofte. -Nukelinsyren koder for alle virusspesifkikke proteiner, både strukturelel protiener, enzymer, regulenende elementer og faktorer som er nødvendige for replikasjonsprossesen -Proteinene som er byggsteiner i kapsidet, har som hovedoppgave nukleinsyren mot ytre påvirkninger -Enkelte strukturelle proteiner, for eksempel utløperne i virusmembranen, er også helt avgjørende for å etablere kontakt med spesfikke reseptorer på overflaten av mottakelige celler. -Andre proteiner som produserers under replikasjonsprossen, bidrar ikke til oppbygningen av viruspartikkelen, men kan virke som enxymer og regulerende proteiner som er nødvendige for virusreplikasjon -Alle proteiner både strukturelle og ikke struktuelle, fungerer som antigener, det vil si at de stimulrerer en immmunrespons i vertsorganismen, blant annet til p produsere antistoffer -Antisotffer mot kontaktproteiner kan hindre adsorpsjon av virus til celleoverflaten og forebygge infeksjon av cellen.

Answer 9

-Viruspartiklenes størrelse varier fra 20 til 300 nm -De kan derfor ikke passere gjennom bakterietette filte og og kan ikke ses i lysmikrop -Animalske virus (virus som angriper dyr, deriblant mennesker) grupperes etter forskjellige egenskaper som sykdommer de forårsaker etter overføringsmekanismer (f.eks. enterovirus og arbovirus) eller fysikalske egenskaper. -De kan deles i to hovedgrupper på grunnlag av morfologi -Den ene har form som et ikosaeder (legeme med tju siderflater) -Den andre har form som en heliks (legeme med skrueformet struktur) -Større virus kan ha mer kompleks morfologi -Bakterievirus (fag = virus som angriper bakterier) har ofte mer kompleks oppbygning med hode-og halsdeler -De enkleste viruspartikler består av en nukleinsyretråd, enten DNA eller RNA, omgitt av en proteinkappe Kapsid -Proteinkappen kalles kapsid og utgjør sammen med nukleinsyren et nuklekpasid -Kapsidet kan bestå av ett eller flere proteiner -For mange virus utgjør nukleokapsidet hele viruspartikkelen -Andre virus har i tillegg et ytre lag, kalt membran, som vanligvis består av karbohydrater og lipider. -Mellom membran og kapsid fins det ofte stabiliserende skjelettproteiner som kalles matriks -Mange av disse matriksproteine har en viktig regulernde funksjon ved virusmultiplikasjon -Membranen har ofte en mer diffus form enn nukleokkapsidet, og virus med mebran kan derfor varier en del både i størrelse og form -Delvis i membranen og delvis på utsiden av den fins det ofte utløpere eller "pigger" som består av virusspesifikke proteiner -Mange av de mer sammensatte virusene har enzymer som er nødvendig under multiplikasjon i cellen Nukleinsyren -kan være enkelttrådet eller dobbelttrådet DNA eller RNA -RNA-molekylet kan bestå av en sammenhengende tråd eller av segmenter -DNA-molekylet er vesentlig mer stabilt enn RNA-molekylet -Når RNA består av flere separate biter, bidrar det ytterligere til et mindre stabilt RNA -Forandringer i nukleinsyrenes basesekvens kan resultere i forandringer både når det gjelder antigene egenskaper og evnen til å produsere sykdom -Dette er forklaringen til at influenavirues forandrer seg så ofte. -Nukelinsyren koder for alle virusspesifkikke proteiner, både strukturelel protiener, enzymer, regulenende elementer og faktorer som er nødvendige for replikasjonsprossesen -Proteinene som er byggsteiner i kapsidet, har som hovedoppgave nukleinsyren mot ytre påvirkninger -Enkelte strukturelle proteiner, for eksempel utløperne i virusmembranen, er også helt avgjørende for å etablere kontakt med spesfikke reseptorer på overflaten av mottakelige celler. -Andre proteiner som produserers under replikasjonsprossen, bidrar ikke til oppbygningen av viruspartikkelen, men kan virke som enxymer og regulerende proteiner som er nødvendige for virusreplikasjon -Alle proteiner både strukturelle og ikke struktuelle, fungerer som antigener, det vil si at de stimulrerer en immmunrespons i vertsorganismen, blant annet til p produsere antistoffer -Antisotffer mot kontaktproteiner kan hindre adsorpsjon av virus til celleoverflaten og forebygge infeksjon av cellen.

Answer 10

-Formering (multiplikasjon, replikasjon) av virus er avhengig av levende celler. -Det gjelder både under infisering av vertsorganismen og når virus dyrkes utenfor organismen -Virusmultiplikasjon kan inndeles i flere faser -Den innledes med at virus binder seg til overflaten av mottakelige celler - adsopsjonsfasen -Bindingen foregår mellom overflatestruktur på viruskapsidet eller membranen og spesifikke strukturer, reseptorer på celleoverflaten -Denne bindingen avgjør hvilke arter ulike virus binder seg til. -Enkelte virus idenfiserer bare menneskelige celler -Bindingen har også betydning for organspefissitet -Bindingsmolekylene, både virus og på cellen er kjent i alle fall for mange virus -Ved p hemme denne bindingen kan en hindre at virus fester seg og dermed hindre virusmulitplikasjon -Penterasjonfasen er fasen der virus kommer inn i cellen. -Før multiplikasjon må nukelinsyren frigjøres fra virusproteiner (frigjøringfasen) -Frigjøringen kan foregå delvis ved hjelp av virutes enzymer og delvis av cellens enzymer -Selve multiplakjsonen foregår enten i cytoplasma eller cellekjerne, avhengig av virusets natur. I biosyntefasen produses både strukturelle og funksjonelle bestanddeler til de nye virussparitklene -Denne produksjonen omfatter flere prosesser, transkripsjon av virusnukleinsyre og produksjon mRNA og proteinsyrense -Cellens egne metabolismeprosser kan bli påvirket, noe som får konsekvenser for cellens videre funksjon -De nye nukleinsyrene og protene som produserers, blir samlet ved en modrnings og samlingsprosess, enten i cytoplasma eller i kjernen -Frigjøring av virus ra cellen foregår ved ulike mekansimer

Answer 11

-Når en celle infiseres av virus, kan den bli ødelagt -Hvis tilstrekkelig mange celler blir ødelagt eller hvis funksjonen deres forandres eller bortfaller kan det gi symptomer og sykdom -Hvis for eksmpel motoriske nerveceller ødelegges vil det føre til muskellammelse i de områdene som de berørte nervecellene er ansvarlige for -Alternativt kan cellene leve videre og bære med seg viruspartiklenes nukleinsyre i en "latent" sovende tilstand -Slike latente virus kan aktiveres senere, for eksempel ved bestråling eller ved annen påvirkning -Dette skjer for ekmspel når et munnsår residiverer etter en tur på høyfjellet, der uvstrålene aktivserer herpes virus osm har ligger latent etter en tildligere gjenonm gått infeksjon -Enkelte virusnukleinsyrer kan påvirke cellens eget arvestoff og dermed forandre viktige egenskaper ved cellen -Det kan føre til at cellen produserer nye eller andre proteiner eller at reguleringen av cellens vekst eller funksjon -På den måten kan enkelte virus medvirke til vedrandre forandringer av enkeltefunksjoner, deriblant til ukontrollert vekst, der som skjer ved leukemi eler andre typer kreft

Answer 12

-Sopp fins overalt og lever som saprofytter, på organisk materiale som de bryter ned. -De bidrar dermed til at det organisk materialet som organismene brukte som bygningsmateriale mens de var i live, returneres til jorda -Mange lever i sammenheng med andre organismer enten symbiotisk (til gjensidig nytte), som komensaler (til egen nytte men uten å skade den) eller som parasitter (til skade for andre) - For samfunnet er de for øverig også av enorm kommmersiell betydning, f. eks. i forbindelse med baking, brygging og i den farmasøytiske industrien -Mennesket er aldri en nødvendig vert for sopp, og sopp er aldri en obligatorisk del av vår normalflora. -I den grad vi blir kontaminert eller infisert med sopp, er dette en "blindevei" for soppen; den kommer ikke videre fra oss -Likevel vil en relativt stor andel mennesker til enhver tid forbigående asymptomatiske bærer av ulike sopparter for eksmpel av gjærsopp i tarmen -Det fins mer enn 100 00 navngitte sopparter og kanskje milion som fortsatt ikke har navn -LAngt de fleste av disse aptogene for mennesket -Bare rundt et hundretalls arter har vært beskrevet som patogene for menneesker eller dyr -Mange arter er kosmopolitiske, noen fins bare i trioiske omrpder -Praktisk talt alle patogene arter vi ser her i landet kan betraktes om opportunitske -Medisink mykologi, læren om human patogene sopper, er en sentral del av medisnisk mikrobiologi -Det skyldes ikke minst at antall opportunistiske patogene sopparter øker parallell med en stadig økende andel pasienter med svekket immunsforsvar -I dag vet vi at en lang reker sopparter som tidligere ble ansett som tilfeldige foruernsinger likevel kan være patogne og særlige for pasienter som er immunsvekkede -Soppdiagnostikk kan være utfordrende fordi identifikasjonen i stor grad er avhengig av soppens form og utseende selv om molekylærbiologiske metoder blir mer og mer alminnelig brukt i de fleste laboratoirier

Answer 13

-Sopp er, i motsetning til bakterier, eukaryote organismer -De er encellede eller flercellede og ofte multinukleære -De kan på grunnlag av utseendet inndeles i gjærsopp og filamentæse sopper En gjær sopp - Formerer seg ved knoppskyting, det vil si ved at en utløper av morcellen snøres av og utvikler seg til en dattercelle -Gjærsopp er vanligvis encellede, ofte runde eller ovale organismer, 5-10 i diametet -Når de dyrkes på medier i laboratoriet, lager de runde, vel avgrensede av og til litt slimete kolonier Filamentøse sopper (muggsopp og dermatofytter) -vanligvis flercelleorganismer -Trålinkende struktur -nærmest matteliknende -Mycel -En hyfe kam bektraktes som et cytoplamarør av svært vekslende størrelse som vanligvis inneholder rikelig med kjerner -Mycelet gir ofte soppkoloniene et loddent og lett gjenkjennelig utseende, både når de formerer seg fritt i naturen og på medier i laboratoriet. -Noen medisinsk viktie sopparter kan forelige enten som gjærsopp eller muggsopp avhengig av miljøet de lever i. De kalles derfor dimorfe soppe -De vokser gjerne som mugg ved lave temperaturer i et naturlig miljø, men som gjær ved høyere temperatur -Sopp har i motsetning til andre eukaryote celler, en forholdsvis stiv cellevegg og kan slik minne litt om bakterieceller -Soppveggen består av vesentlig polysakkarider, flerlaget -Noen kan også ha cellulose på lik linje med planeter -Men de inneholder aldri peptidoglykan, som er så karakterisk for bakterieveggen, fordi veggen er unik, kan den brukes som målorgan for soppdrepende midler -Innenfor celleveggen ligger det, i likhet med hos alle andre celletyper , en cytoplasmatisk membran -Denne har også en oppbygning som er unik for sopp, og kan derfor også brukes som et måøorgan for antimykaotika -Mens mange rekker bakteirer har en kapsel , har ikke sopp det

Answer 14

-Gjærsopp formerer seg alltid aseksuelt ved ved knoppskyting -Som regel ligger cellene atskilt, men hvis dattercellen ikke snøres helt av vedknoppskytingen, kan det også her dannes en trådliknende struktur en flask hyfe -Filamentøse sopper (mugg og dermatofytter9 kan formere seg både seksuelt og aseksuelt -Fra grunnmycelet det vil si det soppteppet som ligger på næringssubstratets overflate, kan det dannes trådliknende strukturer som strekker seg opp i lufta. -På dette luftmycelet kan det dannes rikelig med ukjønnete sporer, som kan gi soppkoloniene et karakteristisk utseende -De kan være grp og støvpregede eller ha karakteristiske farger -Sporene kan snøres av fra luftmycelet og spres med vinden ofte over lange avstander fordi de er svært motstadnsdyktge, ikke minst mot uttørking -Forholdsvis resistne mot kjemiske substrater, fryinsgo go varme, men ikke like resitene som bakterier -Fordi soppsporene er enormt tallrike og spres så lett, er sopp en svært hyppig foruernsing, som det over tid i praksis kan være nesten umlig å unngå

Answer 15

-Sopp kan gi opphav til tre ulike sykdomsstyper: infeksjoner (mykoser), allergi (immunologiske rekasjoner) og forgifting Infeksjoner: -avhengg av lokaliseringen skiller vi mellom overflatiske, subkutane og systemiske mykoser -Overflatiske mykoser - soppen vokser på kroppens overflater som hud,hår og negler eller slimhinner -Subkutane mykoser - dypere sjikt av huden subkutane vev og fascier er involvert -Sytemiske mykoser - en lang reke interne organer kan være rammet; særlig utsattt er pasinet med nedsatt immunforsvar Smitte skjer ente endogent, det vil si for kroppens egen hud eller slimhinner, der en sopp tilfeldig måtte befinnemen langt hyppigere eksogent det vil si fra ytre miljøet. De fleste sopparter smitter ikke dirkete mennesker, men det kan likevel skje, for eksempel ved fotsopp Allergier -Etter gjentatte eksponeringer kan immunologiske reaksjoner paradoksalt nok resiltere i at sykdom ikke helbredes eller forhindres, men tvert i mot utvikles i form av allergikse rekajsoner -Eksponering for soppens antigener kan skje ved vekst av sopp på verten og i milhø Forgiftining -Sopp kan gi forgiftinger fordi de er i stand til å produsere en rekke eksotoksiner, såkalt mykotoksiner -Det best kjente er aflatoksi, en gruppe toksiner

Answer 16

-I prinsippet er alle organismer som i hele eller deler av sitt liv lever i, på eller på bekostning av en annen organisme -Men begrepet brukes også mer snevert om eukaryote encellende eller flercellde dyr som har et slikt parasititisk levesett -Det er disse som blir omtalt her -Protozoer (eukaryote celler) -Helminter (mark/orm) -Artropoder (leddyr, insekter, flått, midd) -Det anslås at det kan finnes om lag 100 ulike arter av parasitter hos mennesket -Et lite antall av disse kan være årsak til alvorlge infeksjoner, særlig -Parasitter kan ha en komplisert livssyklus som omfatter ulike faser -Noen parasitter har bare en spesfikk vert andre har flere -Parasitter kan ha komplisert livssyklus som omfatter ulike faser -Noen parasitter hare bare en spesifikkk vert, andre har flere -PArasitter med bare en vert har ofte særlig robuste livsformer som kan overleve i lang tid utenfor verten -Protozoner overlever da i form av cyster marker i form av egg -Formering kan skje seksuelt eller aseksuelt -En vert der parsittens kjønnete formering finner sted, kalles hovedvert, mens verter der andre utvikingsfaser finner stes kalles mellomverter -Enkelte parasitter for eksempel en rekke protozer kan oppformers inne i verten og i slike tilfeller er den nødvendige smittedosen liten -Andre parasitter, herunder de fleste ormer, utvikles til infeksjonsdyktige former bare utenfor verten og kan ikke oppformere seg i verten -Smitte kan skje ved infeksislse former av parasitten overføres direkte til mennesket, for eksmpel peroralt med markegg eller seksuelt med en protozo -Slik smitte kan skje ved at infeksiøse former av oarasitten overføres direkte til mennesket for eksmpel eskuelt -En vekotr er en organisme som selv er blitt infisert med en mikrobe som deretter transporter den videre til en ny vert¨ Patogenensen varier for ulike parasitter, men omfatter generelt -invasjon i og destruksjon av vertens vev, eventuelt med inflammasjon og blødninger til følge -Toksiske effekter av ekskreter og sekreter som påvirker vitale prosesser -Forbruk av næringstoffer som er essensielle for verten -Framkalling av immunologiske reaksjoner

mikro Flashcards

(40 cards)