mikrobiologi Flashcards

(132 cards)

1
Q

Likhetstrekk av prokaryote og eukaryote

A

nukleinsyrer, lipider, proteiner, karbohydrater, anvender de samme prinsippene for transport av stoffer, proteinsyntese og lagring av energi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

inneholder ikke en ekte kjerne og inneholder ekstrakromosomal DNA i form av plasmider eller bakteriofager som de kan ha plukket opp fra det ytre miljøet

A

prokaryote celle

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

viktige for proteinsyntesen

A

ribosomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

kompleks oppbygning og inneholder bl.a. polysakkaridet peptidoglykan som bare fins hos bakterier

A

cellveggen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

små, størrelse 0,2-2,0 um, og de danner aldri flercelleorganismer

A

prokaryote celler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

inneholder ekte kjerne som avgrenser arvematerialet

A

eukaryote celler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

eukaryote membrankledde organeller

A

ribosomer, mitokondrier, endoplasmatisk retikulum, golgiapparat, lysosomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

eukaryote celler størrelse

A

10-100 um

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

eksempler av eukaryote organismer

A

protozoer, alger, sopp eller flercelleorganismer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

som vi likevel i stor grad er avhengige av fordi miljøet som sådant er avhengig av dem

A

miljøbakterier

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

kan gi opphav til sykdom hos oss

A

patogene mikrober

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

de langt fleste bakterie-og sopp arter som vi aldri kommer i kontakt med

A

miljømikrober

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

mange av dem tåler ikke kroppstemperatur, kan aldri gi opphav til sykdom

A

obligat apatogene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

organisme som er avhengig av oksygen for å vokse

A

obligat aerob organisme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

vi etablert en form for fredelig sameksistens, fordi vi er til gjensidig nytte for hverandre

A

normalfloramikrober

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

en fakultativt aerob (anaerob) organisme kan vokse med eller uten oksygen

A

fakultativt patogene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

en stor gruppe bakterier som er på grensen mellom patogene og apatogene, og som angriper vertsorganismer når de får muligheten

A

opportunister

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

prokaryote encelleorganismer

A

bakterier

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

kuleformede arter

A

kokker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

stavformede arter

A

staver eller basiller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

spirilformede arterier

A

spiroketer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

kokker i kjeder

A

streptokokker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

to sammenhengede kokker

A

diplokokker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

kokker i hauger

A

stafylokokker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
bakteriens metabolisme ( stoffskiftefunksjoner) foregår
cytoplasma
26
cytoplasmaets ytre av grensning
cellemembran
27
det er en tynn, fleksibel fosfolipidmembran uten særlig mekanisk styrke
cellemembran
28
sørge for transport av næringstoffer inn i og avfallstoffer ut av celler
cellemembran
29
avgrenser og beskytter mot omverdenen
cellevegg
30
alle fritt levende bakterier har en solid cellevegg som hindrer at væske passivt diffunderer inn i bakterien
cellevegg
31
gir bakterien cellen form og stivhet
cellevegg
32
identifisere med en farge-teknikk
gram farging
33
et spesielt molekyl som bare fins hos bakterier, men ellers aldre i naturen
peptidoglykan
34
består av inntil 90% peptidoglykan og er svært solid og rigid
grampositive veggen
35
det er ofte robuste mot en rekke miljøpåvirkning, f.eks. uttørking
grampositive bakterier
36
er langt tynnere og inneholder bare ca. 10% peptidoglykan
gramnegative veggen
37
eller slimlaget kan være avgjørende for bakteriens evne til å framkalle sykdom
kapsel
38
kan bidra til at bakterien fester seg til vertens epitelceller
kapsel
39
en celles tilintetgjøring av en fremmed organisme ved å omslutte og slukke den
makrofagene å fagocyttere
40
lange og tvinnede, tynne, trådliknende strukturer som består av et protein som kalles
flagellen
41
bundet til cellemembranen og stikker ut gjennom celleveggen
flageller
42
kan bakteriene bevege seg mot næringstoffer eller vekk fra skadelig stoffer
flageller
43
påvirkning av et kjemisk stoff som får en celle til å flyte på seg
kjemotakse
44
dette er proteinstrukturer som, i likhet med flagellene, stikker ut av celleveggen, men de er mye kortere
fimbrier
45
mekanismen som bakterier benytter for å feste seg på en celle overflate
adhesiner
46
er lengre enn fimbrier, kan danne en direkte bro mellom ulike bakterier
pili, eller sexpili
47
ved hjelp av denne broen kan arvemateriale i form av små DNA-tråder overføres mellom bakterier
sexpili
48
ved mangel på næringstoffer, uttørking, høy temperatur de klarer ikke lenger å formere seg, kan noen bakterier likevel overleve i lang tid ved å endre livsform
endosporer
49
endringen består i at de dorvandles fra en aktiv, metaboliserende
vegetativ form
50
endringen består i at de dorvandles fra en aktiv, metaboliserende til en inaktiv, nesten ikke metaboliserende , sovende form
en spore
51
endringen består i at de dorvandles fra en aktiv, metaboliserende til en inaktiv, nesten ikke metaboliserende , sovende form- en spore. denne prosessen kalles
sporulering
52
inneholder intakt bakterie kromosom
sporen
53
sporen er resistente mot..
uttørking, stråling, kjemiske desinfeksjonsmidler, syrer, og varme
54
når forholdene igjen ligger til rette for formering, vil sporene forvandles tilbake til en normal, aktiv (vegetativ) bakterie.
germinering
55
sporedannede bakterier finner vi bare blant
grampositive
56
består av et eneste sirkulært, sammen hengende dobblettrådet DNA-molekyl som ligger kveilet opp i cytoplasmaets
arvestoff
57
dette nøstet kalles kjernelignende for å markere at de ikke er en egentlig kjerne, en nukleus, som vi finner i den eukaryote kjernen
nukleoid
58
definerer bakteriens egenskaper
kromosomet
59
bakterinen kan inneholdet såkalt
ekstrakromosomalt DNA
60
tar sikte på å drepe alla aktive bakterier
desinfeksjon
61
tar sikte på å drepe alle sporer
sterilisering
62
tilfeldig feil som inntrer når kromosomet kopieres ved celledelingen, og som fører til en forandring i DNA molekylets basesekvens
mutasjon
63
en prosess der DNA-molekyler fra to opprinnelig atskilte kilder bringes sammen i en enhet
rekombinasjon
64
er små, oftest ring formede DNA-molekyler som typisk kan inneholde 5-100 gener
plasmider
65
et plasmid kan under gitte forhold også integregres i bakteriens eget kromosom og kalles det
et episom
66
enkelte plasmider har evnen til å bli overført til andre bakterier ved en prosess
konjugasjon
67
virus som infiserer bakterier
bakteriofager
68
består av en proteinkappe som omgir en DNA eller RNA tråd men ikke begge
bakteriofager
69
bakteriofager kan overføres til andre bakterie ved
transduksjon
70
den normale overføring av kromosomale gener som skjer ved celledellingen, det vil si fra morcelle til dattercelle
vertikal genoverføring
71
ekstrakromosomalt DNA kan imidlertid overføres fra en bakterie til en annen uavhengig av celledelingen
horisontal genoverføring
72
en horisontal genoverføring kan skje ved:
transformasjon, transduksjon, komjugasjon
73
bakterien plukker opp DNA som ligger fritt i miljøet
transformasjon
74
bakteriofager (virus) fører med seg DNA-materiale fra encelle til en annen
transduksjon
75
DNA-materiale overføres fra en celle til en annen ved direkte kontakt mellom cellene ved hjelp av pili (sexpili)
konjugasjon
76
plasmid som er integrert i bakteriekromosomet
et episom
77
må bakterier ha tilgang på næringstoffer for å bygge opp sine strukturer (biosyntese) og for å dekke det løpende energibehovet i forbindelse med bevegelse, næringsopptak, celledeling og liknende i den løpende driften av cellen
metabolisme
78
er energikrevende prosesser
metabolisme
79
noen bakterier henter energien i form av ... ( bruker lys som energikilde)
lys-fototrofe
80
de fleste henter den i form av .. ( bruker kjemiske substrater)
kjemiske substrater-kjemotrofe
81
avhengig av i form av karbohydrater, lipider, proteiner
organiske substrater
82
kan bare finnes på steder og i infeksjons prosesser der oksygen tilgangen er sikret
aerobe bakterier
83
eks. av aerobe bakterier
pseudomonas spp.
84
aerobe bakterier finner vi..
i luftveiene, overflate, sår, brannsår
85
eks. av anaerobe bakterier
clostridium spp
86
finnes på steder og i infeksjons prosesser som ikke har tilgang på oksygen
anaerobe bakterier
87
hvor kan vi finne anaerobe bakterier
i tarmen, dypereliggende, nekrotiske sår
88
eks av mikroaerofile bakterier
helicobacter og campylobacter
89
bakterier som vokser ved redusert mengde o2 og økt mengde co2.
mikroaerofile bakterier
90
kan omfatte enkelte vitaminer og aminosyrer eller puriner og pyrimidiner ( som inngår i nukleinsyrene DNA og RNA)
veksfaktorer
91
formering av bakterier
ved å reprodusere seg selv: en morcelle dobler alle sine strukturer og substrater og deretter splittes i to identiske datterceller hver datterceller mottar dermed et komplett sett av både kromosomer og alle andre substrater de er avhengig av.
92
tiden mellom hver celledeling
generasjonstider; i løpet av en generasjonstid dobels både cellemasse og celletall
93
stille før stormen perioden kalles
lag
94
i denne fasen kan den enkelte bakterie fortsatt overleve, men når næringstilgangen blir enda dårligere, vil bakteriene dø ut.
desimeringsfasen (dødsfasen)
95
de fleste mikrober ødelegges
60 grader
96
svært langsom bakterievekst
50 grader
97
rask bakterievekst;noen bakterier produserer toksiner
30-40 grader
98
mange bakterier overlever; noen formerer seg
10 grader
99
kjøleskapetstemperatur kan gi langsom vekst av forråtnelsesbakterier, svært få er patogene
0
100
ingen vekst av betydning under frysepunkt, men langst de fleste overlever
mellom -20--10 grader
101
mange av våre vanligste bakterier kan ha en minimumstemperatur
4 grader
102
optimumstemperatur
37 grader
103
maksimumstemperatur
42-44 grader
104
bakterier dør når temperaturen nærmer seg
60 grader
105
oppvarming av væsker for å øke holdbarheten
pasteurisering
106
varmes væsken opp, og behandlingstiden er redusert til 20 sek; da er alle bakterier men ikke sporer drept
74 grader
107
enkelte bakterier kan ha en optimal temperatur så lav andre så høy som 100 grader
5-10 grader
108
er uttrykk for surhetsgraden i et miljø og angis på en skala fra 1 (maksimalt sur) til 14 (maksimalt basisk eller alkalisk)
pH
109
bakterier som tåler pH under 2
syretolerante
110
bakterier pH opp mot 11
alkalitolerante
111
har optimale vekstforhold; en finner i de fleste naturlige miljøer
pH verdier mellom 6 og 8
112
huden normalt, derfor i seg selv en viktig forsvarsmekanisme
pH rundt 5,5
113
for vaginalslimhinnen
pH 3-4
114
ventrikkel slimhinnen
pH under 2
115
bakterier fins i fuktige miljøer
gramnegative miljøer
116
bakterier fins i stør eller sengeklær
grampositive bakterier
117
tåler en enda større grad av uttørking
sopp
118
tåler nær hva som helst også av uttørking
bakterie sporer
119
tåler ikke oksygen og er obligat anaerobe
anaerobe metabolisme
120
hvorfor tåler det ikke oksygen?
det dannes en rekke toksiske substrater når oksygenet reduseres
121
et substrat som i dag kan brukes som desinfeksjonsmiddel
hydrogen peroksid
122
avhengig av å kunne produserer enzymer
aerobe bakterier
123
den dynamiske prosessen mellom en mikrobe og en vert som resulterer i skade eller sykdom hos verten
patogenese
124
som er en sykdomsfremkallende egenskap hos en gitt mikrobeart
patogenitet
125
som en tilsvarende egenskap hos en gitt stamme innen samme art
virulens
126
er patogen, betyr ikke det at alle stammer enn denne arten er like sykdomsfremkallende
staphylococcus aureus
127
noen stammer kan av ulike grunner være svekket og vil bare gi opphav til en mild eller ingen sykdom i det hele tatt
avirulent
128
brukes ofte i fremstilling en av vaksiner
avirulent
129
bakteriens tilgang til kroppen skjer via
hud eller slimhinner
130
den opprinnelige mengden bakterier et mennekse smittes med, er sjelden tilstrekkelig for å utløse sykdom
kolonisering
131
etter at en bakterie har adhert til en slimhinne, må den derfor først formere seg gjennom en prosess
kolonisering
132
finner seg f.eks. vel til rette i sentralnervesystemet og i morkaken, men lar de fleste andre organer stort sett i fred
listeria monocytogenes