Morfologi og patologi Flashcards
(38 cards)
1
Q
Vi deler abdomen i 9 regioner ift. klinisk undersøkelse og anatomisk beliggenhet av organer.
- Hva heter disse ni regionene?
- Hvilke organer ligger i de ulike regionene - ift. funn og symptomatikk?
A
- Fra venstre til høyre (sett forfra) fra top, så midt og bunnrekken: Høyre hypokondrium, epigastrium, venstre hypokondrum. høyre Regio abdominis lateralis/ lumbar, umbilikalregionen, venstre lumbarregion. Høyre inguinalis/iliac, hypogastrica/ suprapubis, venstre inguinalis
- Om de ovennevnte ses på som 1-9:
- 1: Lever, galleblære, høyre nyre, tynntarm
- 2: Ventrikkel, lever, pankreas, duodenum, milt, binyrer
- 3: Milt, colon, venstre nyre, pankreas
- 4: Galleblære, lever, høyre colon
- 5: Umbilicus (navel), deler av tynntarm, duodenum
- 6: Colon descendens, venstre nyre
- 7: Appendix, Coecum
- 8: Urinblære, Colon Sigmoideum, kvinnelige kjønnsorganer
- 9: Colon Descendens, Colon Sigmoideum
2
Q
Beskriv den anatomiske beliggenheten til øsofagus
A
- Sett forfra ligger øsofagus bak trachea, og arcus aorta løper på et punkt foran dem begge.
- Er ca. 25 cm lang og passerer bak trachea, bak/ved siden av aorta, ned mot ventrikkelen. Den penetrerer diafragma like før ventrikkelen.
3
Q
Hvilke lag består mucosa, slimhinne, av i GIT?
A
Epitel, lamina propria og muscularis mucosa.
I øsofagus er det adventitia under dette igjen, mens i bukhulen finner vi serosa.
4
Q
Sett navn på strukturene.
A
A: Epitel (plateepitel)
B: Lamina propria
C: Mucosa
D: Submucosa
E: Muscularis
F: Adventitia
G: Stratum circulare
H: Stratum longitudinale
5
Q
Sett navn på strukturene i ventrikkel.
A
- Cardia
- Øsofagus
- Curvatura minor
- Pylorus
- Duodenum
- Bulbus duodeni
- Pars pylorica
- Antrum
- Corpus
- Curvatura major
- Fundus
6
Q
Hva slags epitel finner vi i ventrikkelen, og hva slags strukturer danner de?
A
Overflaten i magesekken består av sylinderepitel som danner krypter.
7
Q
Sett navn på de merkede lagene i ventrikkelveggen.
A
- Overflateepitel (sylinderepitel)
- Lamina propria
- Muscularis mucosa
- Submucosa
- Muscularis
- Subserosa
- Serosa
8
Q
- Hvordan deler vi inn tynntarmen?
- Hvor mye utgjør ca. de ulike segmentene av tynntarmens lengde?
- Hvor lang er tynntarmen totalt?
- Hvordan ligger duodenum ift. peritoneum?
- Hvordan ligger tynntarmen ellers ift. peritoneum?
- Hvordan er tynntarmen festet/forankret?
- Hvordan er tynntarmen forsynt av blod?
A
- Duodenum, Jejunum og ileum
- 25 cm, 40% og 60%
- 4-6 m
- I hovedsak retriperitonealt
- Intraperitonealt
- Tarmen er opphengt i bakre bukvegg vha. peritoneum, bukhinnen.
- Forsynes av blodkar i tarmkrøset, mesenterium.
9
Q
Sett navn på strukturene (1 - 7)
A
- Overflateepitel med villus intestinalis
- Lamina propria
- Muscularis mucosa
- Submucosa
- Muscularis
- Subserosa
- Serosa
10
Q
- Nevn et histologisk kjennetegn for duodenum ift. resten av tynntarmen. (tips: kjertel)
- Hvilken rolle har dette kjennetegnet?
A
- Brunnerske kjertler
- Sekrerer glykoproteiner og bikarbonat. Styrer pH og beskytter tarmslimhinnen.
11
Q
Sett navn på delene av colon (1-9)
A
- Colon transversum
- Flexura colon dextra
- Colon descendens
- Coecum
- Ileocøkal overgang (ileum - colon)
- Rectum
- Colon sigmoideum
- Colon descendens
- Flexura colon sinistra
12
Q
Sett navn på strukturene (1-7)
A
- Overflateepitel
- Lamina propria
- Muscularis mucosa
- Submucosa
- Muscularis
- Subserosa
- Serosa
13
Q
- Hvor (i celleveggen) finner vi Meissners / det submucosale plexus?
- Hvor finner vi Auerbachs / det myenteriske plexus?
- Hvor finner vi Cajalske celler?
- Det enteriske nervesystemet (plexusene over) innerverer GIT fra _ til _
A
- Submucosa
- Mellom det sirkulære og langsgående muskellaget - i muscularis propria
- I muscularis propria, mellom det sirkulære og langsgående muskellaget
- Øsofagus til anus
14
Q
Sett navn på strukturene (1-7)
A
- Ligamentum falciforme hepatis
- Diafragma
- Lobus hepatis dexter
- Margo inferior
- Vesica fellea
- Ligamentum teres hepatis
- Lobus hepatis sinister
15
Q
Sett navn på strukturene
A
- Vena cava inferior
- Lobus hepatis sinistra
- Lobus hepatis dextra
- Vena porta
- Arteria hepatica
- Ligamentum teres
- Vesica fellea
16
Q
Hvordan er blodsirkulasjonsen organisert i leveren?
A
Inn: via portalvenen og arteria hepatica
Ut: Fra sentralvenene rundt om i lever til vena cava inferior.
17
Q
Sett navn på strukturene (lever histologi)
A
- Arterie
- Vene
- Sinusoider
- Hepatocytt
- Hepatocytt
- Gallegang
18
Q
Leverens funksjonelle enhet kalles acinus. I sentrum av disse strukturene, hvor de minste gallegangene har sitt utspring, strømmer blod fra både portvenen og leverarterien.
Leverens lobuli er omkranset av portale triader, og i sentrum av disse lobuliene befinner det seg sentralvener.
- Hva menes med det enterohepatiske krettsløp?
- Leveren forsynes av to parallelle kretsløp. Utdyp hvordan dette utarter seg.
- Sett navn på strukturene (1-5)
A
- Det enterohepatiske krettsløpet innebærer at enkelte stoffer skilles ut fra leveren, via gallen, til tarmen, for deretter å bli reabsorbert av tarmen og returnert til leveren - som på nytt utskiller disse stoffene. “Resikulering av gallesalter”
- Leveren forsynes av portvenesystemet (venøst blod fra ventrikkel og tarmene) og fra leverarterien (a. hepatica, utgår fra aorta)
- Strukturer:
- Hepatisk acinus
- Hepatisk acinus
- Portal lobuli
- Portal triade
- Hepatisk lobuli
19
Q
- Hva er funksjonen til portvenesystemet?
- Hvordan sirkuleres blodet inni, og ut av, leveren (stikkord: acinus, kapillærnett)
A
- Portvenesystemet er viktig da leveren enzymatisk bryter ned næringsstoffer som tas opp i tarmveggens kapillærnett. Blod må derfor, med oppløst og absorbert tarminnhold, gå via leveren.
- I sentrum av acinus strømmer blod fra både portvenen og leverarterien. Derfra dreneres blodet via kapillærnett til de minste levervenene (terminale hepatiske venyler) i periferien av acinus, og videre mot vena cava inferior.
20
Q
Sett navn på strukturene (1-9)
A
- Collum
- Corpus
- Fundus
- Papilla vateri
- Ductus hepaticus communis
- Ductus cystici
- Ductus choledochus
- Ductus pancreaticus
- Orificum ductus pancreatici
21
Q
Sett navn på strukturene
A
- Pylorus
- Papilla vateri
- Caput
- Corpus
- Ductus pancreaticus
- Cauda
22
Q
Sett navn på strukturene av pankreas
A
- Endokrin pankreas, med langerhanske celleøyer
- Eksokrin pankreas: acinære celler.
23
Q
Sett navn på strukturene
A
- Arteria lienalis
- Vena lienalis
- Hilus lienis
24
Q
Blodforsyning av GIT
- Hvordan er blodforsyningen til øsofagus?
- Hvordan er muskellagene fordelt i øsofagus?
- Hvordan forsynes ventrikkelen (mm.)?
- Hvordan forsynes tarmen, generelt?
- Hvordan forsynes colon?
- Hvordan forsynes colon - rectum?
A
- Øvre 1/3: A. Thyroidea inf. Midtre 1/3: aa. Æsophageæ. Nedre 1/3: A. Gastrica Sinister.
- Øvre 1/3: Tverrstripet. Midtre: Tverrstripet/glatt. Nedre: glatt
- Se illustrasjon
- Også blodforsyningen, det vil si tilførselen av arterielt blod, kan deles opp i to avsnitt. Mens hele tynntarmen og tykktarmen frem til venstre tykktarmsfleksur forsynes av grener fra arteria mesenterica superior, forsynes resten av grener fra arteria mesenterica inferior. Begge disse avsnittene avgår fra bukdelen av aorta (aorta abdominalis), like under mellomgulvet. Dette delingsstedet på colon har embryologisk opphav og kalles Cannon-Böhms punkt.
- A. colica media + dextra, A. mesenterica superior, aa. jejunalis et ilei
- A. mesenterica inferior, a. colica sin, aa. sigmoideae, a. rectalis sup.
25
Fyll inn tabellen (+ for assosiert med, - for ikke)
26
Med interfasehepatitt vil man typisk se ...
* Betennelse som sprer seg fra portaltraktus over i parenkymet
* Økt bindevevsdannelse som kan gi cirrhose
27
Hvordan ser HCC, hepatocellulært carsinom, ut ...
1. Makroskopisk
2. Mikroskopisk
Og hvilke predileksjonssteder for metastasering har HCC?
1. Store lyse masser og tumorvev
2. Trabekulær pseudoglandulær pleomorfi
(pleomorf: mangeformet, begrep stort sett brukt om tumorhistologi da det er stor variasjon i cellene)
* Sprer seg typisk til lunge og lymfeknuter.
28
Hva er en biomarkør?
* Stoffer (proteiner mm.) eller molekyler (som RNA) som kan måles eller påvises i en celle/tumorvev
* Målbare indikatorer - diagnostikk, behandling, prognose
* Vi kan se etter gener, proteiner/enzymer eller RNA som viser til sykdom eller økt risiko for sykdom/ dårligere prognose.
29
1. Hva karakteriserer tynntarmens slimhinne histologisk?
2. Hvordan skiller duodenum seg fra resten av tynntarmen her?
1. Totter/villi og begerceller, samt Pannethceller
2. Man finner Brunnerske kjertler der.
30
1. Hva består slimhinnebarrieren i magesekken av?
2. Hva er rollen til mucosabarrieren i magesekken?
3. Hvor i ventrikkelen produseres HCO3-? Hva sørger HCO3- for i ventrikkelen?
1. Epitel, slimlag, pH gradient, AMP og IgA
2. Vil under normale forhold opprettholde en tilnærmet nøytral pH ved epiteloverflaten
3. Den høyere pHen forhindrer autolyse som følge av aktivert pepsin
31
Det er tre store arteriegrener som går av aorta som forsyner det meste av GI-traktus. Hvilke er disse?
1. Truncus cøliakus
2. Arteria mesenterica superior
3. Arteria mesenterica inferior
32
Ved høyt alkoholkonsum over tid vil man kunne få forandringer som kan ses på leverbiopsier.
Hva er de vanligste to forandringene man ser histologisk?
Fettavleiring og betennelse.
33
Ved langvarig betennelse i leveren kan man utvikle fibrose.
Hva er typisk for betennelsestilstanden som kommer forut for leverfibrosen?
Hva er interfasehepatitt?
Kronisk betennelse med interfaseaktivitet.
Interfasehepatitt er en betennelse som brer seg fra portaltraktus og over i parenkymet. Det er tegn på en økende bindevevsdannelse som kan gi cirrhose.
34
Cirrhose regnes som endestadiet ved kronisk leverskade. Hva kjennetegner cirrhose histologisk?
Destruksjon av den normale arkitekturen med dannelse av fibrøse septa.
Septum = skillevegg mellom to hulrom.
"The fibrous septa are basically granulation tissue more or less active according to the degree of edema, capillarization, inflammatory cell infiltration and fibrosis. They reflect the activity of the cirrhotic process."
35
Hva er det typiske for de fibrøse dragene som dannes i en cirrhosk lever, ift. hvor de befinner seg/ deres orientering?
De strekker seg enten fra portalfelt til portalfelt, eller fra portalfelt til sentralvene.
36
Hva ses ALLTID forut for dannelsen av fibrose / cirrhose histologisk?
Interfasehepatitt.
* Betennelse som sprer seg fra portaltraktus over i parenkymet
* Økt bindevevsdannelse som kan gi cirrhose
37
Kan man bruke ultralyd ved spørsmål om metastaser i lever?
Ultralyd med intravenøs kontrast kan benyttes.
Kontrastmiddelet øker sensitivitet og spesifisitet ift. diagnostisering av metastaser i lever.
38
I leverens portale triader finner vi ...
en arterie, vene og en gallegang per triade.
