Næringsstoffer

Question 1

Næringsmiddel

Answer 1

En matvare eller drikkevare.

Question 2

Næringsstoff m. eksempler

Answer 2

Et stoff som kroppen tar opp og gjør seg nytte av.

F.eks. karbohydrater, fett, proteiner, vann, vitaminer og mineraler.

Question 3

Organiske stoffer

Answer 3

Stoffer som inneholder karbon C.

Karbon er veldig villig til å binde seg fordi det er 4 ledige plasser i ytterste skall.
Mer enn 20 millioner ulike organiske forbindelser.
Molekyler som er bygd opp på lignende måte får lignende kjemiske egenskaper.

Question 4

Grunnstoff

Answer 4

Et stoff der alle atomene har kjerner med samme antall protoner (samme atomnummer).

Question 5

Kjemisk forbindelse

Answer 5

En kjemisk forbindelse består av to eller flere grunnstoffer, og er derfor bygd opp av atomer med forskjellig antall protoner i atomkjernen.

Question 6

*Hovednæringsstoffer

Answer 6

Gir energi og byggematerialer til kroppen.

Karbohydrater, proteiner, fett.

Question 7

*Mikronæringsstoffer

Answer 7

Mineraler, vitaminer.

Nødvendige for at reaksjonene i cellene går som de skal.

Question 8

*Fotosyntese

Answer 8

Produsenter (i næringskjedene), grønne planter utfører fotosyntese.

karbondioksid + vann (+solenergi) –> glukose + oksygen
CO2 + H2O –> C6H12O6 + O2

Question 9

*Celleånding

Answer 9

Motsatte av fotosyntese.
glukose (energi) + oksygen –> vann + karbondioksid
C6H12O6 + 02 –> H2O + CO2

Question 10

*Karbohydrater

Answer 10

Sakkarider.
Den viktigeste energikilden vår, energien omsettes raskt!
Bindingene brytes ned (til glukose) for å utnytte energien.
Med på å bygge opp viktige stoffer som DNA og cellevegger i planter.
Alle inneholder C, H og O, stort sett dobbelt H i forhold til O.

3 typer:
Monosakkarider
Disakkarider
Polysakkarider

Question 11

*Karbohydrater: Monosakkarid m/eks.

Answer 11

Mono = 1.

Karbohydrater med én “sukker-ring”, enkle molekyler.

F.eks.
Glukose (C6H12O6) - druesukker, sekskantet, måling av blodsukker. Frukt, spesielt druer, honning.
Fruktose (C6H12O6) - fruktsukker, femkantet. Noe frukt og honning.

Glukose og fruktose inneholder det samme, men har forskjellige oppbygging.

Question 12

*Karbohydrater: Disakkarid m/eks.

Answer 12

Di = 2.

Molekyler dannet av 2 “sukker-ringer” (monosakkarider) bundet samme til et molekyl.

F.eks.
Sukrose - rørsukker. Bygd opp av 1 glukosemolekyl og 1 fruktosemolekyl. (C12H22O11). Sukkerrør og sukkerbete.
Maltose - maltsukker.
Laktose - melkesukker. Noen mangler enzym til å bryte ned= laktoseintollerant.

Question 13

*Karbohydrater: Polysakkarid m/eks.

Answer 13

Poly = mange.

Lange molekyler med hundreveis av monosakkarider koblet sammen til lange kjeder.
Langsomme karbohydrater - det tar tid å bryte dem ned.

F.eks.
Stivelse - energilager i planter; potet og korn.
Cellulose - cellevegger i planter; korn (kli), treverk, bomull.
Glykogen - energilager i lever og muskler.

Question 14

Tilsetningsstoffer - eksempler

Answer 14

F.eks. konserveringsmidler, krydderier og andre farger som påvirker smak, farge og konsistens (matsminke).

Question 15

*Kondensasjon m/eks.

Answer 15

Når monosakkarider binder seg sammen, skilles det ut H2O.

F.eks.
glukose + glukose –> maltose + vann
C6H12O6 + C6H12O6 –> C12H22O11 + H20

Question 16

*Polysakkarider: Stivelse

Answer 16

Energilageret i planter.
Dannes i de grønne bladene (fotosyntese)
Bygd opp av glukosemolekyler (100-1000), i kjeder med forgreininger.

F.eks. potet, korn og grønnsaker.

Question 17

*Polysakkarider: Cellulose

Answer 17

I celleveggene til alle planter.
Hvitt, fast stoff, ikke vannløselig. Er den vanligste organiske forbindelsen i naturen.
Bygd opp av glukosemolekyler (8000-15.000), i lange kjeder uten forgreininger.

F.eks. korn (kli), treverk, bomull, papir.
Kostfiber - vi har ikke enzymene til å utnytte energien, slik som drøvtyggere som ku har. Likevel sunt og viktig å få i seg nok fordi det er bra for fordøyelsen; regulerer prosessene i magen og fjerner skadelige stoffer fra tarmen.

Question 18

Polysakkarider: Glykogen m/eks.

Answer 18

Overskuddsenergi (glukose) lagres i muskler og lever, og danner glykogen. Det er kroppens energilager.

Lange glukosekjeder (30.000-60.000) med mange forgreininger.

Question 19

*Proteiner m/eks.

Answer 19

Cellenes byggemateriale og verktøy.

Finnes 20 forskjellige Aminosyrer. Et protein kan inneholde fra 50 til flere tusen aminosyrer, festet sammen i lange kjeder.

Proteinets egenskaper bestemmes av:
type og antall av aminosyrer, rekkefølgen på dem, og hvordan kjeden foldes sammen og danner en tredimensjonal form

F.eks. hud, hår, sener og muskler.
Hemoglobin- frakter oksygen i blodet.
Antistoffer- ødelegger bakterier og virus.
Enzymer- får mange av de kjemiske reaksjonene i cellene til å skje.

Question 20

*Aminosyrer

Answer 20

Organiske syrer som danner proteiner.
20 typer er vanlige i levende organismer, det finnes flere.
Vi kan produsere 12 selv, 8 må vi få gjennom mat = essensielle aminosyrer.

Question 21

*Essensielle aminosyrer

Answer 21

De 8 aminosyrene kroppen ikke produserer selv, må fås gjennom mat.

Question 22

*Enzymer

Answer 22

Biologiske katalysatorer, laget av proteiner.
(katalysator= stoff som får kjemiske reaksjoner til å gå fortere).
Blir ikke brukt opp i reaksjonen, dvs. at de kan bruke om igjen.
Forskjellige egenskaper; bryte ned, bygge opp, endre.
De er spesialiserte så et enzym kan kun skape en type reaksjon.

Question 23

*Polypeptid

Answer 23

En kjede av mange aminosyrer.

Question 24

Fett

Answer 24

Lipider. Triglyserider; består av glyserol (alkohol) og 3 organiske syrer (fettsyrer).

Question 25

Mettet fett

Answer 25

Kun enkeltbindinger mellom karbonatomene. Fettmolekylene ligger tettpakket. Store inntak er farlig fordi det trengs kolesterol for å frakte fett, og mye kolesterol sammen med kalsium fra blodet danner harde avleiringer på innsiden av blodårene: åreforkalkning. Gir hjerte- og karsykdommer.

Question 26

Umettet fett

Answer 26

Én eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomer. Der det er dobbeltbindinger blir det en knekk på molekylet, dvs. at fettmolekylene ikke ligger like tett som hos mettet fett. Harskner lett.

Question 27

Cis-fettsyrer

Answer 27

Umettet fett med knekk ved dobbeltbindingene.

Question 28

Trans-fettsyrer

Answer 28

Umettet fett uten knekk ved dobbeltbindingene. Like eller mer ugunstig for hjerte og karsystemet som mettet fett. Først og fremst fra industrielt herdet fett.

Question 29

Vitamin

Answer 29

Livsnødvendige organiske stoffer, som vi bare trenger i små mengder. Mange er hjelpestoffer for enzymer, og kan ikke produserers av kroppen.

Question 30

Vannløselige vitaminer

Answer 30

Blir skilt ut i urinen og må tilføres jevnlig i kosten. F.eks. vitamin B og C (askorbinsyre)

Question 31

Fettløselige vitaminer

Answer 31

Viktig å ikke få for mye fordi det lagres i kroppen. Fås gjennom fettholdig mat. F.eks. A, D, E og K.

Question 32

Mineralstoffer

Answer 32

Inngår i hormoner og cellemembraner, og er hjelpestoffer for enzymer. Må fås gjennom maten, da er det bundet i organiske molekyler eller uorganiske salter, farlig å spise rent. Noen trenger vi svært liten av (sporstoffer).

Question 33

Vann

Answer 33

Løsemiddel og transportmiddel i kroppen. Ca. 60% av kroppen er vann.

Question 34

Påvisningsreaksjoner

Answer 34

Stivelse: blir blå med jodløsning. Monosakkarider og disakkarider (utenom sukrose): gjør Fehlings væske rød. Proteiner: blir blålilla med biuretreagens. Mettet/umettet fett: umettet fett avfarger bromløsning.