Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Naturfag > Næringsstoffer > Flashcards

Næringsstoffer Flashcards

1
Q

Maten vi spiser gir kroppen energi og ny tilførsel av de stoffene vi trenger til vekst og vedlikehold. Disse kalles næringsstoffer. Hvilke to undergrupper har vi?

A
  • Hovednæringsstoffer (de vi trenger mye av ): Karbohydrat, fett og protein
  • Mikronærinsstoffer: (Livsviktige, men vi trenger lite): sporstoffer og vitaminer

I tilegg til dette er vann helt livsviktig for å transportere, delta i kjemiske reaksjoner og regulerer temperatur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Maten vi spiser er energirike organiske forbindelser. Hva menes med at noe er organisk? Hva bruker vi energien vi får fra mat til?

A

Fordi vi er forbrukere kan vi ikke omdanne uroganiske forbindelser om til organiske slik planter kan. Organiske Forbindelser er stoffer som inneholder karbon.

Kroppen bryter dem ned slik at energien blir frigitt og vi kan leve. Vi bruker energien til varme, bevegelser og til å drive kjemiske reaksjoner. Den siste delen av dette kalles celleånding/forbrenning. Som avfall får vi karbondioksyd og vann.

  • Anabolsme: Nedbtyrende prosesser: Fordøyelse, celleånding
  • Katabolisme: Oppbyggende prosesser: Fotosyntese, proteinsyntese
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Energibehovet ditt er summen av to hovedfaktorere. hvilke? Hva brukes energien til)

A

Energibehovet ditt er summen av to hovedfaktorer:

Basalstoffskifte: Energi til de livsnødvendige autonome prosessene

Fysisk aktivitet: Bevegelse. Desto mer du beveger deg desto mer trenger du av energi.

Oppbyggende og nedbrytende prosesser

  • Anabolsme: Nedbtyrende prosesser: Fordøyelse, celleånding
  • Katabolisme: Oppbyggende prosesser: Fotosyntese, proteinsyntese
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva kan du fortelle om ATP?

A

ATP= Adenin Tri fosfat er et svært energirikt molekyl.

Når de energirike næringsstoffene brytes ned blir energien de inneholder overført til energibæreren ATP (forbindelse) ATP frakter energi til de stedene i kroppen der energien skal brukes.
ATP er bygd opp av:
-Adenin: Base
-Ribose: Karbohydrat
-3 fosfatgrupper

Bindingen mellom 2 og 3 fosfat er ustabil og lett å bryte. Brytes denne får vi ADP (AdeninDifosfat). Dersom ADP får tilført en fri fosfatgruppe får vi «full ladet» batteri.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er proteinenes oppgave i kroppen?

A
  1. Enzymatisk katalyse: Enzymer er proteiner
  2. Transport og lagring: Metallioner og småmolekyler, blodtransport av hemoglobin
  3. Bevegelse: Musklene er bygd opp av proteiner
  4. Mekanisk støtte: Hud, hår, sener og ben, proteinet kollagen
  5. Forsvar mot infeksjoner: Antistoffer, hvite blodlegmer
  6. Sansing og overføring av nerveimpulser: Proteinet opsin i netthinnen
  7. Koordinering av kroppens prosesser: Hormoner
  8. Ernæring: Eks kasein i morsmelk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er proteiner?

A
  • Det finnes over 100 000 ulike typer proteiner med svært forskjellig oppbygging og egenskaper.
  • De er bygd opp av aminosyrer. 20 aminosyrer gir opphav til alle proteiner, uansett organisme.
  • Oppskriften til å lage alle proteinene som en celle trenger finnes i arvemateriale DNA.
  • Et gen er en oppskrift på 1 protein. Det som vil stå i «oppskriften» er informasjon om aminosyreinnholdet og rekkefølgen i proteinet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan er proteiner bygget opp? Tegn!

A

Hvert aminosyremolekyl inneholder:

  • -NH2 (aminogruppe): Kan danne 3 bindinger. 2 er knyttet til Hydrogen og en ledig
    • COOH (syregruppen): 2 oksygenatomer og ett hydrogenatom med en ledig binding.

For å få en aminosyre er disse to bundet til ett og samme C-atom.

Det er typisk for alle aminosyrer å ha aminoenden til høyre og syreenden til venstre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Har du et eksempel på et protein? Tegn den kjemiske formelen.

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvordan dannes et protein?

A
  • Proteiner dannes ved at aminosyrer kobles sammen til polypeptidkjeder. Ofe inneholder disse kjedene mer enn 100 aminosyrer.
  • Bindingen skjer ved at karboksylgruppen i en aminosyre binder seg til aminogruppen i den neste.
  • Aminoenden på den ene aminosyren binder seg til syreendren på et annet.
  • Dette er en Peptidbinding.
  • Når dette skjer frigis et vann molekyl. Denne prosessen kalles kondensasjon.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Proteiner kan ha opptil 4 strukturelle nivåer, hvilke? Tegn!

A

Proteinene får form utifra rekkefølgen på aminosyrene-polypeptidkjeden. Rekkefølgen er genetisk betinget.

Strukturer:

Primærstruktur:

Sekundærstruktur

Tertiærstruktur

Kvartærstruktur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er karbohydrater?

A
  • Karbohydrater er en stor gruppe stoffer som har til felles at de er bygd opp av en eller flere enheter der hver enhet er et ringformet molekyl med seks karbonatomer.
  • Karbonringene kan ha ulike former. Den vanligste er glukose, som er en sekskantet ring med molekylformel C6H12O6
  • Generell form for karbohydrat er C- H20, karbohydrater er altså hydrat av karbon/vann bundet til karbon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er hovedfunksjonen til karbohydater?

A

Hovedfunksjonen til karbohydrater er:

Byggesteiner i oppbygging av større karbohydrater

Brensel!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Vi deler karbohydrater inn ut ifra hvor mange ringer de har. Hva kan du fortelle om monosakkarider?

A

Monosakkarider: 1 ring

  • Alle monosakkarider har samme kjemiske formel, men har ulike strukturer, som endrer egenskapene til karbohydratet.
  • Glukose, fruktose, galaktose er gode eksempler på dette.
  • Vi har også monosakkarider i Nukleinsyrer: (DNA/deoksyribose og Ribose i RNA)

*

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Vi deler karbohydrater inn ut ifra hvor mange ringer de har. Hva kan du fortelle om Disakkarider? Tegn!

A

Disakkarider: 2 ringer

  • Er to monosakkarider som er bundet sammen.
  • Gode eksempler
    • Maltose: Består av glukose + glukose
    • Laktose (Melkesukker): Består av galaktose + glukose
    • Sukrose (husholdningssukekr) : Består av Glukose + fruktose
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Vi deler karbohydrater inn ut ifra hvor mange ringer de har. Hva kan du fortelle om polysakkarider? Hva er funksjonen?

A

Polysakkarider: 3 eller flere ringer

  • Er mange monosakkarider som er bundet sammen i glykosidbindinger. Kan inneholde flere hundre eller tusen monosakkarider.
  • *Funksjon**:
  • Opplagsnæring:
    • Planter: stivelse: (amylose: langsomme karbo og amulopektin: Raske karbo. Dette på grunn av formen)
    • Dyr: Glykogen (i muskel og leverceller)
  • Struktur/støtte:
    • Planter: cellulose
    • Dyr og sopp: Kirin
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilken brytes og bindes polysakkarider? Tegn!

A

Bygges opp: Kondensasjon

Brytes: Hydrolyse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Kan du nevne noen polysakkarider? Tegn!

A
18
Q

Tegn den kjemiske formelen for Fruktose og Glukose

A
19
Q

Hva er fett? Hvilken type reaksjon og bindingstype?

A

Fett består av store molekyler som er bygd opp av to grupper av organiske forbindelser: alkoholer og organiske syrer.

  • Ett fett molekyl består av 1 alkohol og tre organiske syrer satt sammen.
  • Hvilke organiske syrer fettet er bygd opp av bestemmer hva slags egenskaper de har.
  • *Reaksjonstype**: Kondensasjon
  • *Bindingstype**: Esterbinding
20
Q

Hva er en ester?

A

Alkohol + organsik syre (karboksylsyre)

21
Q

Hva er fetts funksjoner?

A
  1. Energilager
  2. Energikilde
  3. Beskytter organene
  4. Isolerer mot nedkjøling
  5. Gir kroppen former: feks Hvaler trenger en smidig kropp for å være effektiv i vannet
  6. Bygger hinner og membraner: spesielt viktig i vekstfasen
  7. Danner mange hormoner
  8. Lager vitaminer: ADEK, fettløslige vitaminer kommer med fettmolekyler. Fettvev er et bra sted å lagre dem.
  9. Gir maten smak
  10. Gir maten konsistens
  11. Gir metthetfølelse
22
Q

Fett er store molekyler som er bygd opp både alkohol og organsike syrer. Hva kan du om alkoholer? Kjennetegn og eksempel

A

Kjennetegn på alkoholer er at de har 1 eller flere OH grupper (hydroksylgrupper) festet til karbonatomene i molekylet. Feks

Metanol: En OH gruppe og et karbonatom

Etanol: En OH grupper og to karbonatomer

Glyserol: Tre OH grupper og tre karbonatomer. Binder seg til organiske syrer og bygger fettmolekylene.

23
Q

Fett er store molekyler som er bygd opp både alkohol og organsiske syrer. Hva kan du om orggansike syerer? Kjennetegn og eksempel

A
  • Skiller seg fra alkoholene ved at de har en syregruppe, -COOH istedet for OH-gruppen som er typisk for alkoholene.
  • Den typen organiske syrer som vi finner i fett, kalles fettsyrer og har ofte 10-22 karbonatomer i lange kjeder.

Eksempel:

Metansyre/Maursyre: HCOOH: maurbitt svir (metanol vil bli omdannet til dette, og det vil bli farlig)

Etansyre/Eddiksyre: CH3COOH (konserveringsmiddel, husholdningseddik)

24
Q

Vi har to ulike fettsyrer. Hvilke? Hva kjennetegner de? Hvor finnes de?

A

Mettet fett:

  • Har bare enkeltbindinger mellom karbonatomene. Feks Stearinsyre
  • Finnes i faste fettformer som smør, kjøtt, meierismør
  • Øker risikoen for hjerte og karsykdommer
  • Hvorfor er det mettet? Ingen flere plasser på molekylet, altså maksimalt antall H-atomer i kjedene

Umettet fett:

  • -Enumettet: Har en dobbeltbinding mellom karbonatomene, feks Oljesyre
  • -Flerumettet: Har flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene, feks Linoljesyren
  • Finnes i oljer fra planterike, i korn og fisk og fugl

Hvorfor umettet? Fordi dobbelbindingene gir rom for «knekk»

25
Q

Hva er spesielt med den kjemiske strukturen til umettet fett? Tegn!

A

Den har en knekk. Hvorfor?
Umettede fettsyrer har dobbelbindinger. Dobbeltbinding skaper ustabilitet. Like ladninger frastøtes: Derfor vil H gå frahverandre og skape forskyvning.

26
Q

Hvordan vet vi hva omega det er?

A

For å finne ut hvilken Omega det er går man bakerst (til omega) og teller H atomer frem til første dobbelbinding. Omega 3 har feks 3 H-atomer før første dobbeltbidning.

27
Q

Hvilken type fett er dette molekylet? Kommenter de ulike delene

A

Mettet fett inneholder bare fettsyrer med enkeltbindinger
Umettet fett inneholder fettsyrer med en eller flere dobbeltbindinger.

Svaret er altså at dette er en umettet fett.

28
Q

Hva menes med at hoveddelen av fettet i matvarene er triglyserider?

A

Fett= Triglyserid (Triester)

Glyserol + 3 fettsyrer = fett

29
Q

Hvilke vitamin-undergrupper har vi?

A

Vitaminer er helt livsnødvendige, og vi deler dem i 2 undergrupper:

Vannløslige: B og C

Fettløselige: A,D,E,K

30
Q

Hvorfor er vitaminer viktige? eksempel på mangelsykdom?

A

Man kan få mangelsykdommer dersom det blir mangel på vitaminer da de har spesifikke oppgaver.

Vitamin D dannes i huden når vi soler oss, kan gjøre oss slappe dersom vi ikke spiser riktig (finnes i margain og en type lettmelk) NB viktig for kalsium opptak

31
Q

Man skiller mellom mineraler og sporstoffer. Fortell om hver av de. Ekesmpel på mangelsykdommer?

A
  • Mineralene omfatter en rekke grunnstoffer, vi trenger mer enn 0,1 gram pr dag.
  • Kalsium er en vanlig mineralmangel man kan få. Viktig for skjelettet, vil gjøre det slappere og sjørere
  • Sporstoffer: vi trenger mindre enn 0,1 gram pr dag.
  • Jernmangel er en vanlig sporstoff mangel. Kan gjøre deg slapp og svimmel da det er viktig for oksygentransportmolekylet hemoglobin.
  • De inngår i mange forskjellige funksjoner: enzymer, styre prosesser, viktige i bein og muskler
32
Q

Hva foregår i munnen?

A

Mekanisk fordøyelse: Tenner og tunge bearbeider og kutter opp maten i mindre biter (som gir større overflate)

Kjemisk kontroll: Smaksløker på tungen gjenkjenner smaken og passer på

Kjemisk fordøyelse: Enzymet amylase starter nedbryting av karbohydrat (stivelse)

33
Q

Hva foregår i svelg og spiserør:

A

Tungen: Fører mat mot svelget

Svelgmusklatur: Starter svelgprosess

Strupelokket: Dekker over luftrører slik at maten føres ned i spiserøret.

Peristaltikk Peristaltikk i spiserøret presser maten ned i magesekken.

Spiserør: Forbindelse mellom svelg og magesekk. 20cm langt muskelkledd rør. Peristaltiske bevegelser i spiserører gjør at man kan svelge mat selv på hode. Der spiserøret treffer magesekken er det muskler som hindrer at innholdet og syre kommer opp i svelget.

34
Q

Fortell om ventrikkelens oppbygning og funksjon i fordøyelsen?

A
  1. Oppbevaring av mat
  2. Oppbygning: Starter Veggene i magesekken er bygget opp av kraftige muskler slik at maten kan knaes og eltes. Veggen inneholder også kjertler som produserer magesaft
  3. Magesaft: Består av vann, slim, enzymer og saltsyre. Når maten og magesaften blandes får magesaften (som er svært sur, ca pH på 1-2) virke på hele innholdet som løser inneholdet ytterligere og dreper mikroorgaismer. Inneholder også enzymet pepsin som bryter ned proteiner. Slimet beskytter magesekken fra saltsyra.
  4. Lukkemuskelen/pylorus: Nederst i magesekken slippes blandingen inn i tynntarmen i små porsjoner.
  5. Hydrolasekarbonat: (Syrenøytraliserende) Skilles ut fra bukspyttkjertelen slik at ikke tynntarmen tar skade av syra. Denne reguleres av tilbakemeldingsrespons.
35
Q

Fortell om tynntarmens oppbygning og funksjon i fordøyelsen? Gjerne i riktig rekkefølge

A
  • Først blandes innholdet med bukspytt og galle
  • Mageinnholdet nøytraliseres
  • Galle emulgerer(finfordeler) fett til miceller slik at kontakten mellom lipase og fett øker. Bidrar til mer effektiv fordøyelse av fett
    ​
  • Nedbryting av hovednæringene ved hjelp av enzymene:
    • Amylase (+ mange andre): Karbohydrater til monosakkarider
    • Trypsin/protase: Protein til aminosyrer
    • Lipase: Fett til fettsyrer
      ​
  • Tynntarmen har stor overflate pga tarmtottet som gjør opptaket lett.:
    • Tatt opp i blodet: Monosakkarider, aminosyrer, vitamin B,C
    • Tatt opp til lymfe: Glyserol, fettsyrer, vitamin A,D,E,K
36
Q

Hva bidrar bukspyttkjerel, galleblære, lever med?

A
  • Bukspyttkjertel: Ansvar for enzymene (amylase, protase, base), hydrogenkarbonat, hormonene insulin og Glukagon som regulerer blodsukkeret.
  • Galle: Emulgerer fett
  • Leveren: Ekstremt mange oppgaver, Nedbryting av aminosyrer (dannelse av ammoniakk og til urea) , produsere galle og proteiner, lager for polysakkaridet glykogen, jern og vitaminer
37
Q

Hva foregår i tykktarmen?

A
  • Opptak av vann og mineraler: Tarminnholdet får fastere konsistens.
  • Tarmflora: Beskytter oss mot sykdomsfremkallende bakterier
  • Produserer K-vitamin
  • Lukkemuskel: autonom og somatisk
38
Q

Hva er sirkulasjonssystemet og hva består blodet av?

A
  • Næringsstoffene blir transportert fra tarmsystemet til blodet rundt i kroppen.
  • Består av hjerte, blodet, blodårer (vener, venoler, arterioler, arterier og kapilærer)

Blodet Består av:

  • Blodplater: Stopper blødninger
  • Røde blodceller: Frakter oksygen
  • Hvite blodlegmer: Er immunceller
  • 90% vann, antistoffer, fibrin, hormoner, mineraler, vitaminer og næringsstoffer.
39
Q

Hvilke blodårer har vi? hva er deres funksjon?

A

Arterier(Fra hjerte), arterioler,

Kapillærer: celler er i kontakt med disse, gir oksygen og nedbrutte næringsstoffer, tar opp karbondioksid og avfallstoffer fra cellene. Regulerer temp

Venoler (Til hjerte) og vener

40
Q

Hva menes med Blodsukkerregulering?

A

Blodsukker er en måling på hvor mye glukose vi har i blodet. Alle typer monosakkarider fra maten blir ført med blodet til leveren, hvor det omdannes til glukose. Glukose føres så med blodet ut i kroppen.

Insulin: Er et hormon som stiumlerer celler til å ta opp glukose og lagre det som glykogen. Dette senker blodsukkernivået

Glukagon: Stimulerer cller til å splate glykogen til glukose når blodsukkeret er for lavt.

Naturfag (11 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions