Næringsstoffer Flashcards
(40 cards)
Maten vi spiser gir kroppen energi og ny tilførsel av de stoffene vi trenger til vekst og vedlikehold. Disse kalles næringsstoffer. Hvilke to undergrupper har vi?
- Hovednæringsstoffer (de vi trenger mye av ): Karbohydrat, fett og protein
- Mikronærinsstoffer: (Livsviktige, men vi trenger lite): sporstoffer og vitaminer
I tilegg til dette er vann helt livsviktig for å transportere, delta i kjemiske reaksjoner og regulerer temperatur.
Maten vi spiser er energirike organiske forbindelser. Hva menes med at noe er organisk? Hva bruker vi energien vi får fra mat til?
Fordi vi er forbrukere kan vi ikke omdanne uroganiske forbindelser om til organiske slik planter kan. Organiske Forbindelser er stoffer som inneholder karbon.
Kroppen bryter dem ned slik at energien blir frigitt og vi kan leve. Vi bruker energien til varme, bevegelser og til å drive kjemiske reaksjoner. Den siste delen av dette kalles celleånding/forbrenning. Som avfall får vi karbondioksyd og vann.
- Anabolsme: Nedbtyrende prosesser: Fordøyelse, celleånding
- Katabolisme: Oppbyggende prosesser: Fotosyntese, proteinsyntese
Energibehovet ditt er summen av to hovedfaktorere. hvilke? Hva brukes energien til)
Energibehovet ditt er summen av to hovedfaktorer:
Basalstoffskifte: Energi til de livsnødvendige autonome prosessene
Fysisk aktivitet: Bevegelse. Desto mer du beveger deg desto mer trenger du av energi.
Oppbyggende og nedbrytende prosesser
- Anabolsme: Nedbtyrende prosesser: Fordøyelse, celleånding
- Katabolisme: Oppbyggende prosesser: Fotosyntese, proteinsyntese
Hva kan du fortelle om ATP?
ATP= Adenin Tri fosfat er et svært energirikt molekyl.
Når de energirike næringsstoffene brytes ned blir energien de inneholder overført til energibæreren ATP (forbindelse) ATP frakter energi til de stedene i kroppen der energien skal brukes.
ATP er bygd opp av:
-Adenin: Base
-Ribose: Karbohydrat
-3 fosfatgrupper
Bindingen mellom 2 og 3 fosfat er ustabil og lett å bryte. Brytes denne får vi ADP (AdeninDifosfat). Dersom ADP får tilført en fri fosfatgruppe får vi «full ladet» batteri.
Hva er proteinenes oppgave i kroppen?
- Enzymatisk katalyse: Enzymer er proteiner
- Transport og lagring: Metallioner og småmolekyler, blodtransport av hemoglobin
- Bevegelse: Musklene er bygd opp av proteiner
- Mekanisk støtte: Hud, hår, sener og ben, proteinet kollagen
- Forsvar mot infeksjoner: Antistoffer, hvite blodlegmer
- Sansing og overføring av nerveimpulser: Proteinet opsin i netthinnen
- Koordinering av kroppens prosesser: Hormoner
- Ernæring: Eks kasein i morsmelk
Hva er proteiner?
- Det finnes over 100 000 ulike typer proteiner med svært forskjellig oppbygging og egenskaper.
- De er bygd opp av aminosyrer. 20 aminosyrer gir opphav til alle proteiner, uansett organisme.
- Oppskriften til å lage alle proteinene som en celle trenger finnes i arvemateriale DNA.
- Et gen er en oppskrift på 1 protein. Det som vil stå i «oppskriften» er informasjon om aminosyreinnholdet og rekkefølgen i proteinet.
Hvordan er proteiner bygget opp? Tegn!
Hvert aminosyremolekyl inneholder:
- -NH2 (aminogruppe): Kan danne 3 bindinger. 2 er knyttet til Hydrogen og en ledig
- COOH (syregruppen): 2 oksygenatomer og ett hydrogenatom med en ledig binding.
For å få en aminosyre er disse to bundet til ett og samme C-atom.
Det er typisk for alle aminosyrer å ha aminoenden til høyre og syreenden til venstre.

Har du et eksempel på et protein? Tegn den kjemiske formelen.

Hvordan dannes et protein?
- Proteiner dannes ved at aminosyrer kobles sammen til polypeptidkjeder. Ofe inneholder disse kjedene mer enn 100 aminosyrer.
- Bindingen skjer ved at karboksylgruppen i en aminosyre binder seg til aminogruppen i den neste.
- Aminoenden på den ene aminosyren binder seg til syreendren på et annet.
- Dette er en Peptidbinding.
- Når dette skjer frigis et vann molekyl. Denne prosessen kalles kondensasjon.
Proteiner kan ha opptil 4 strukturelle nivåer, hvilke? Tegn!
Proteinene får form utifra rekkefølgen på aminosyrene-polypeptidkjeden. Rekkefølgen er genetisk betinget.
Strukturer:
Primærstruktur:
Sekundærstruktur
Tertiærstruktur
Kvartærstruktur

Hva er karbohydrater?
- Karbohydrater er en stor gruppe stoffer som har til felles at de er bygd opp av en eller flere enheter der hver enhet er et ringformet molekyl med seks karbonatomer.
- Karbonringene kan ha ulike former. Den vanligste er glukose, som er en sekskantet ring med molekylformel C6H12O6
- Generell form for karbohydrat er C- H20, karbohydrater er altså hydrat av karbon/vann bundet til karbon
Hva er hovedfunksjonen til karbohydater?
Hovedfunksjonen til karbohydrater er:
Byggesteiner i oppbygging av større karbohydrater
Brensel!
Vi deler karbohydrater inn ut ifra hvor mange ringer de har. Hva kan du fortelle om monosakkarider?
Monosakkarider: 1 ring
- Alle monosakkarider har samme kjemiske formel, men har ulike strukturer, som endrer egenskapene til karbohydratet.
- Glukose, fruktose, galaktose er gode eksempler på dette.
- Vi har også monosakkarider i Nukleinsyrer: (DNA/deoksyribose og Ribose i RNA)
*

Vi deler karbohydrater inn ut ifra hvor mange ringer de har. Hva kan du fortelle om Disakkarider? Tegn!
Disakkarider: 2 ringer
- Er to monosakkarider som er bundet sammen.
- Gode eksempler
- Maltose: Består av glukose + glukose
- Laktose (Melkesukker): Består av galaktose + glukose
- Sukrose (husholdningssukekr) : Består av Glukose + fruktose

Vi deler karbohydrater inn ut ifra hvor mange ringer de har. Hva kan du fortelle om polysakkarider? Hva er funksjonen?
Polysakkarider: 3 eller flere ringer
- Er mange monosakkarider som er bundet sammen i glykosidbindinger. Kan inneholde flere hundre eller tusen monosakkarider.
- *Funksjon**:
- Opplagsnæring:
- Planter: stivelse: (amylose: langsomme karbo og amulopektin: Raske karbo. Dette på grunn av formen)
- Dyr: Glykogen (i muskel og leverceller)
- Struktur/støtte:
- Planter: cellulose
- Dyr og sopp: Kirin
Hvilken brytes og bindes polysakkarider? Tegn!
Bygges opp: Kondensasjon
Brytes: Hydrolyse

Kan du nevne noen polysakkarider? Tegn!

Tegn den kjemiske formelen for Fruktose og Glukose

Hva er fett? Hvilken type reaksjon og bindingstype?
Fett består av store molekyler som er bygd opp av to grupper av organiske forbindelser: alkoholer og organiske syrer.
- Ett fett molekyl består av 1 alkohol og tre organiske syrer satt sammen.
- Hvilke organiske syrer fettet er bygd opp av bestemmer hva slags egenskaper de har.
- *Reaksjonstype**: Kondensasjon
- *Bindingstype**: Esterbinding
Hva er en ester?
Alkohol + organsik syre (karboksylsyre)
Hva er fetts funksjoner?
- Energilager
- Energikilde
- Beskytter organene
- Isolerer mot nedkjøling
- Gir kroppen former: feks Hvaler trenger en smidig kropp for å være effektiv i vannet
- Bygger hinner og membraner: spesielt viktig i vekstfasen
- Danner mange hormoner
- Lager vitaminer: ADEK, fettløslige vitaminer kommer med fettmolekyler. Fettvev er et bra sted å lagre dem.
- Gir maten smak
- Gir maten konsistens
- Gir metthetfølelse
Fett er store molekyler som er bygd opp både alkohol og organsike syrer. Hva kan du om alkoholer? Kjennetegn og eksempel
Kjennetegn på alkoholer er at de har 1 eller flere OH grupper (hydroksylgrupper) festet til karbonatomene i molekylet. Feks
Metanol: En OH gruppe og et karbonatom
Etanol: En OH grupper og to karbonatomer
Glyserol: Tre OH grupper og tre karbonatomer. Binder seg til organiske syrer og bygger fettmolekylene.
Fett er store molekyler som er bygd opp både alkohol og organsiske syrer. Hva kan du om orggansike syerer? Kjennetegn og eksempel
- Skiller seg fra alkoholene ved at de har en syregruppe, -COOH istedet for OH-gruppen som er typisk for alkoholene.
- Den typen organiske syrer som vi finner i fett, kalles fettsyrer og har ofte 10-22 karbonatomer i lange kjeder.
Eksempel:
Metansyre/Maursyre: HCOOH: maurbitt svir (metanol vil bli omdannet til dette, og det vil bli farlig)
Etansyre/Eddiksyre: CH3COOH (konserveringsmiddel, husholdningseddik)
Vi har to ulike fettsyrer. Hvilke? Hva kjennetegner de? Hvor finnes de?
Mettet fett:
- Har bare enkeltbindinger mellom karbonatomene. Feks Stearinsyre
- Finnes i faste fettformer som smør, kjøtt, meierismør
- Øker risikoen for hjerte og karsykdommer
- Hvorfor er det mettet? Ingen flere plasser på molekylet, altså maksimalt antall H-atomer i kjedene
Umettet fett:
- -Enumettet: Har en dobbeltbinding mellom karbonatomene, feks Oljesyre
- -Flerumettet: Har flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene, feks Linoljesyren
- Finnes i oljer fra planterike, i korn og fisk og fugl
Hvorfor umettet? Fordi dobbelbindingene gir rom for «knekk»




