Naturfag øving Flashcards
(213 cards)
1
Q
Næringsstoffene som gir energi
A
Fett, proteiner og karbohydrater
2
Q
Hvorfor vann er viktig for oss
A
Frakter næringsstoffer og andre stoffer rundt i kroppen, og deltar i mange av de kjemiske prosessene
3
Q
Hvor foregår fotosyntesen
A
I klorofyll i grønne planter
4
Q
Molekylformelen til alle monosakkarider
A
C6H12O6. Forskjellig strukturformel, glukose er sekskantet, fruktose er er femkantet
5
Q
Hva må skje for at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg av karbohydrater, fett og proteiner
A
Det må brytes ned eller omdannes til glukose (blodsukker) før det kan fraktes med blodet og forbrennes i cellene i kroppen
6
Q
Funksjonen til cellulose
A
Virker rensende og stimulerende på muskelarbeidet i tarmen. Kalles kostfiber
7
Q
Hvilke deler av planten inneholder mest stivelse og hvordan bruker mennesker det?
A
Frøene og rotknollen. Består av forgreiende kjeder med glukosemolekyler, gjør at enzymer i menneskets fordøyelse klarer å spalte av glukosemolekyler fra kjedene, så vi kan nyttiggjøre oss av energien i stivelsen
8
Q
Hvorfor er fett bra som energilager?
A
Det inneholder dobbelt så mye energi per gram sammenliknet med karbohydrater og proteiner
9
Q
Fettsyrer med bare enkeltbindinger mellom C-atomene
A
Mettede fettsyrer. Hardt i romtemperatur, fordi kjedene kan legge seg tett inntil hverandre
10
Q
Umettede fettsyrer
A
En dobbeltbinding mellom C-atomene. Flytende ved tomtemp, da knekken gjør at andre fettmolekyler ikke kommer så tett inntil, blir færre svake bindinger, derfor mer fleksibilitet og flytende i romtemp (færre bindinger - lavere smeltepunkt?)
11
Q
Flerumettede fettsyrer
A
Mer enn en dobbeltbinding mellom C-atomene
12
Q
Transfett og tiltak rundt det
A
En veldig usunn form for fett. Øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Satt en grense på maks 2 gram transfett per 100 gram fett for matvarer i Norge (samfunnet som hjelper til med kosthold og gjør tiltak). Transfett har umettede fettsyrer, uten knekk i fettsyrekjeden. Derfor mer fast i formen enn vanlig umettet fett
13
Q
Fettherding
A
Dobbeltbindingene i umettet fett brytes opp, gjør det mindre utsatt for harksning (oksygen som angriper dobbeltbindingene i fettsyrene). Når umettede fettsyrer omdannes til mettede fettsyrer
14
Q
Animalsk fett
A
Fett fra dyr (kjøtt, fisk, meieriprodukter)
15
Q
Marine oljer
A
Oljen i tran, omega-3-kapsler, stammer fra fisk eller andre havdyr
16
Q
Vegetabilsk fett
A
Stammer fra planter
17
Q
Essensielle fettsyrer
A
Fettsyrer vi ikke kan lage selv, og må få tilført gjennom maten. Omega-3 og 6.
18
Q
Hvor finnes omega 3
A
Fet fisk, tran, rapsolje og linfrø. Reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer
19
Q
Hvor finnes omega 6 og hva hjelper det mot
A
Kornprodukter, planteoljer, margarin og egg. Motvirker avleiring av kolesterol i blodårene, viktig for sunn hud og har betydning for at blodet skal kunne koagulere (stoppe blødnnger selv)
20
Q
Essensielle aminosyrer
A
8/20 som finnes. Må tilføres gjennom kosten
21
Q
Oppbygging av aminosyre
A
En syregruppe (COOH) og en aminogruppe (NH2). Aminosyrekjeden i et protein folder seg fordi det er tiltrekningskrefter mellom motsatte ladninger på forskjellige aminosyrer i aminosyrekjeden
22
Q
Denaturert protein
A
Når proteiner mister sin tredimensjonale form, feks når det varmes opp eller kommer i kontakt med en sterk syre. Skjer når vi steker og koker egg
23
Q
Hva skjer om kroppen får for mye protein
A
Leveren omdanner overskuddet av aminosyrer til glukose og fett. Aminogruppene blir omdannet til urinstoff (urea) som kroppen skiller ut som urin
24
Q
Vannløselige vitaminer
A
C-vitamin og B-vitamin. Blir skilt ut i urinen og må derfor tilføres jevnlig med kosten
25
Fettløselige vitaminer
A, D og E. Kan bli lagret i fettet i kroppen, så kan bygge opp et lager av disse vitaminene. Kan være skadelig med overdose av disse
26
Provitaminer
Vitaminer vi får gjennom kosten som forstadier, så danner kroppen det selv til funksjonelle vitaminer. Feks betakaroten som blir til vitamin A
27
Skjørbuk
Mangelsykdom som skyldes mangel på C-vitamin. Vanlig hos sjøfolk i gamledager
28
Antioksidanter
Kan forhindre at det oppstår skader på celler og i arvestoffet vårt
29
Kalsiumioners funksjon
Viktig for beinbygging, overføring av nerveimpulser og muskelsammentrekking
30
Sporstoffer
Mineralstoffer som vi trenger mindre enn 100 mg per dag av. Feks jod, selen og fluor og jern
31
Blodfattig (anemi) og hvorfor er det dumt?
Ofte for lite jern i kroppen. Jern er en viktig del av hemoglobin, proteinet i de røde blodcellene som frakter oksygen fra lungene til cellene. Kan føle seg trøtt og slapp
32
Forgiftning
Har vi for stort inntak av feks jern, andre sporstoffer eller salter, vil det være skadelig for helsen vår og føre til forgiftning. Om vi får mer enn tålegrensen vår
33
Fordøyelse
Den kjemiske nedbrytningen av karbohydrater, fettstoffer og proteiner i fordøyelseskanalen
34
Enzym
Gjør at kjemiske reaksjoner i kroppen skjer fortere, uten å brukes opp selv. Kan feks binde to molekyler sammen til ett, eller spalte et molekyl til mindre molekyler.
De er proteiner, så de er følsomme for temperatur og tåler ikke syrer, for de denaturerer da
35
Fordøyelsessystemets deler
Fordøyelseskanalen (munnen og spiserøret, magesekken og tarmene)
Kjertler (feks spyttkjertlene i munnen og bukspyttkjertelen)
Leveren
36
Blodsukker
Mengden glukose i blodet
37
ATP
Adenintrifosfat. Tre fosfatgrupper. Energipakker som cellene henter energi direkte fra.
38
Hvor kommer energien til oppladning av ADP til ATP fra?
Nedbrytning av glukose og fettsyrer (gir mening fordi de er energikilder for cellene, men cellene kan ikke bruke denne energien direkte)
39
Aerob celleånding og hva brukes det til?
Nedbrytning av glukose med oksygen til stede. Energien som blir avgitt brukes til å lade opp ADP til ATP. Cellenes oppladning av ATP. Blir også dannet CO2 og vann
40
Anaerob celleånding
Skjer i muskelceller, når det ikke er oksygen til stede. Blir dannet melkesyre og ATP
41
Bærekraftig kosthold
FN: Lav miljøpåvirkning, bidra til mat- og ernæringssikkerhet og bidra til et sunt liv for oss i dag og for framtidige generasjoner
42
Å komme i bedre fysisk form
Forbedre hjertes evne til å pumpe blod og blodårenes gjennomstrømning, og at vi forbedrer muskelcellenes forbrenning og kroppens evne til å regulere blodsukkeret. Hvite blodlegemer og antistoffer beveger seg raskere gjennom kroppen, reduserer stress og øker immunsystemets funksjon
43
Bølger
Transport av energi uten at det flyttes masse
44
Bølgelengde og hva det betegnes med
Avstand mellom to nabobølgetopper. Betegnes med den greske bokstaven lambda
45
Bølgefart
Hvor langt bølgetoppene forplanter seg på ett sekund.
Bølgefart = frekvens* bølgelengde
46
Frekvens og måleenhet
Antall svingninger bølgen gjør per sekund. Måleenheten er hertz (Hz)
Frekvens = antall svingninger/ tid
47
Amplitude
Høyden til en bølge
48
Mekaniske bølger
Brer seg gjennom faste stoffer, væsker og gasser. Partikler påvirker hverandre slik at de svinger fram og tilbake rundt et nullpunkt
49
Langsbølger
Bølgen brer seg ved at molekylene svinger parallelt med bølgeretningen
50
Hvordan tolker øret lyd?
Lydbølger er langsbølger. Når lydbølgene treffer trommehinnen svinger den i takt med svingingene i lydbølgene. Disse svingingene blir omdannet til nerveimpulser som går til hørselssenteret i hjernen. Det er dette vi oppfatter som lyd
51
Tversbølger
Mediet bølgen brer seg i, vibrerer vinkelrett (på tvers) i forhold til bølgeretningen. Feks hvis to personer holder et tau, og den ene begynner å svinge det opp og ned
52
Refleksjon
Et bølgefenomen. En bølge som treffer en flate vil kastes tilbake. Vinkelen mellom innfallsloddet og de to bølgene er lik (innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen). Feks speilbilde og ekko
53
Brytning
Bølgefenomen. Når bølger treffer et stoff med andre egenskaper (feks fra luft til vann) vil noen av bølgene reflekteres med samme bølgelengde og bølgehastighet, mens resten vil gå videre med ny bølgehastighet avhengig av stoffet de går over i
54
Interferens
Bølgefenomen. Når to bølger er på samme sted til samme tid, og danner et nytt mønster. Bølgetopp på bølgetopp og bølgebunn på bølgebunn - forsterking av bølgene, dobler den samlede amplituden. Bølgetopp møter bølgebunn - slukker bølgen
55
Bøyning av bølger
Bølgefenomen. Når en bølge møter en hindring eller går gjennom en smal spalte, vil vi få en bøyning av bølgen. Feks vannbølger som passerer gjennom en smal åpning mellom holmer og skjær, eller lydbølger som bøyer seg rundt et hjørne
56
Stående bølger
Bølger hvor hvert punkt som svinger bare beveger seg opp og ned, så den flytter seg ikke i rommet. Dannes når bølger med lik frekvens og motsatt retning møter hverandre.
57
Node
Punkt på en stående bølge der amplituden er null
58
Elektromagnetiske bølger
Trenger ikke et stoff å bre seg i (går i tomt rom fra verdensrommet og til jorda feks)
59
Elektromagnetisk stråling
Elektromagnetiske bølger med mindre enn 1mm bølgelengde, altså veldig høy frekvens
60
Hvordan mikrobølgeovn funker
Bruker mikrobølger (med bølgelengde mellom 1mm og 1 m) til å varme maten. Får molekylene i maten til å vibrere, da får de energi og blir varmere.
61
Hvordan oppstår nordlys?
Ved eksitasjon av gasser i atmosfæren, som skjer pga stråling fra verdensrommet. Fargene får vi når elektronene hopper tilbake etter eksitasjonen
62
Plasma
Det er så varmt i sola, at atomene tilføres så mye energi, at de ioniseres og vi får frie elektroner og protoner. Dette kalles plasma
63
Absorpsjonsspekter
Viser hvilke bølgelengder som blir absorbert av et grunnstoff i gassform
64
Typene EM-stråling som inngår i EM-spekteret
Radiobølger, mikrobølger, infrarød stråling, ultrafiolett stråling, røntgenstråling og gammastråling.
65
Ioniserende stråling og eksempler
Stråling som har så høy energi at den kan ionisere atomer og molekyler.
Feks gammastråling, røntgenstråling og de mest energirike delene av UV-strålingen. Og alfa- og betastråling
66
Hva er et radioaktivt grunnstoff
Grunnstoff som sender ioniserende stråling fra atomkjernen
67
Den naturlige bakgrunnsstrålingen
Radioaktiv stråling fra verdensrommet og jordskorpa
68
Radioaktive stoffer
Har ustabile atomkjerner. Blir sendt ut energi i form av ioniserende stråling, når de prøver å bli stabile ved å omgruppere kjernen eller sende ut kjernepartikler
69
Typer ioniserende stråling
Alfa- beta- og gammastråling
70
Alfastråling
Består av to protoner og to nøytroner. Et grunnstoff som avgir alfastråling blir omdannet til et nytt grunnstoff. Feks Uran til Thorium
71
Betastråling og eksempel
En strøm av elektroner, som kommer av at et nøytron i den ustabile kjernen blir omdannet til et proton og et elektron. Da får man et nytt grunnstoff. Feks Thorium, grunnstoff nummer 90 som blir til Protacinium, grunnstoff nummer 91
72
Gammastråling
EM-stråling. Den blir sendt ut av atomkjerner som har sendt ut alfa- eller betastråling, men som fortsatt har et overskudd av energi
73
Rekkevidden til stråling fra radioaktive kilder
Alfa: Kortest, trenger ikke gjennom klær eller det ytterste cellelaget i huden.
Beta: Litt lenger rekkevidde, kan trenge gjennom klær og et stykke ned i huden.
Gamma: Størst rekkevidde. Trengs bly eller betong for å stoppe den
74
Måleenhet for radioaktivitet
Becquerel. Det er 1 Bq når det i gjennomsnitt omdannes en radioaktiv atomkjerne i sekundet
75
Halveringstid for radioaktive stoffer
Tiden det tar før halvparten av et radioaktivt stoff er omdannet til et annet grunnstoff. Feks 24 dager før halvparten av Thorium har blitt omdannet til Protactinium
76
Biologisk halveringstid
Tiden det tar fra et radioaktivt materiale kommer inn i en levende organisme til halvparten er ute av organismen. Radioaktive atomer bundet til vannløselige forbindelser har kort (tisses ut), mens fettløselige har lang (lagres i fettvev)
77
Stråledose og enheten for det
Den energimengden som blir avsatt i stoffet som blir bestrålt. Enheten er gray (Gy)
78
Enheten for den biologiske virkningen av stråling fra radioaktive kilder på mennesker
Sv (sievert). Vanlig å bruke millisievert (mSv)
79
Medisinsk bruk av ioniserende stråling
Røntgen, CT, strålebehandling av kreft
80
Teknisk bruk av ioniserende stråling
Sikkerhetskontroll, bestråling av matvarer, sterilisering av medisinsk utstyr
81
Hva påvirker UV-en?
Hvor nært ekvator man er, om det er tynt eller tykt skydekke, snø som reflekterer opptil 80% av UV-strålene og tykkelsen på ozonlaget
82
D-vitamin
Fettløselig og viktig for blant annet opptak av kalsium i skjelettet
83
Tsernobyl-uhellet
En av reaktorene i kjerneenergiverket i Tsjernobyl i Ukraina eksploderte, og sendte ut radioaktive stoffer. Vinden førte de til Skandinavia, og det kom ned med regnet. I Norge økte den gjennomsnittlige stråledosen med 0,2mSv årlig de første årene etter
84
Hva er radon?
En lukt- og fargeløs radioaktiv gass som avgir alfastråling. Kilden til det er bergarter som inneholder uran eller thorium. Når de sender ut radioaktiv stråling endres kjernene til radon, som kan sive opp og inn i huset. Kan være medvirkende årsak til lungekreft, fordi om man puster den inn vil den avgi ioniserende stråling til lungene
85
Hvordan kan man ringe hverandre?
Mobilen må være i nærheten av en basestasjon, den kan både motta og sende telefonsignaler. Når du slår et nummer går det en forespørsel fra din basestasjon til en kontrollstasjon som finner ut hvilke bølgelengder som ikke er i bruk av andre. Nummeret du slår blir sendt fra basestasjonen til sentralen, som sporer opp nummeret og kobler deg opp til rett basestasjon i den andre enden.
86
Fordelene med mange basestasjoner
Trenger ikke bruke bølger med mye energi, dermed ikke farlig. Og mange kan ringe samtidig, og bruke samme bølgelengder, ville ikke vært nok bølgelengder ellers
87
Teknologien bak støydemping i hodetelefoner
Interferens. Bølger i motfase kansellerer ut hverandre. Hodetelefonene registrerer bølgestrukturen til støyen utenfor og legger til et signal med en bølgestruktur som er i motfase med støyen
88
Doppler-effekten
Objekter som er på vei mot oss vil sende stråling som presses sammen, mens objekter på vei fra oss sender stråling som blir strukket ut. Rødforskjøvet fra oss, blåforskjøvet mot oss. Sånn man kan se om himmellegemer beveger seg mot eller fra jorda, og kan høre dette på politibiler som kjører forbi. Forskere har sett at stråling fra objekter som galakser i verdensrommet er rødforskjøvet, som viser at universet utvider seg.
89
Fusjon
Når to lette atomkjerner slår seg sammen til en tyngre atomkjerne
90
Big Bang
91
Arvestoffet sine egenskaper og funksjoner
Styrer utviklingen og aktivitetene i cellen. Kopierer seg selv når cellen deler seg. Inneholder informasjon som trengs for at hele organismen skal kunne utvikle seg og fungere som en helhet
92
Organell
Organ i cellen
93
Eukaryote celler
Celler med cellekjerne. Dyreceller og planteceller. Kjernemembranen regulerer hva som kan gå inn og ut av cellekjernen
94
Prokaryote celler
Ingen cellekjerne som beskytter DNA-et, så det flyter fritt i cellevæsken. Feks bakterieceller
95
Cytosol
Cellevæske med oppløste stoffer på innsiden av cellemembranen, untatt organeller og cellekjerne
96
Cytoplasma
Alt (cellevæske og organeller) på innsiden av cellemembranen untatt kjernen
97
Plasmider
Små sirkelformede DNA-molekyler som finnes i bakterieceller
98
Cellemembran
Tynn hinne som omgir alle celler
99
Vanlig celledeling (mitose)
Kromosomene har kopiert seg på langs, så vi har to like kopier av kromosomene. Når cellen deles løsner kopiene fra hverandre og de går hver til sin side. Datterceller har altså like mange kromosomer og nøyaktig samme arvestoff som morcellen. Celledelingen avsluttes med at kromosomene i dattercellene samler seg i nye cellekjerner
100
Reduksjonsdeling (meiose), kjønnscelledeling
Eggcellene og sædcellene våre inneholder 23 kromosomer. Bare ett eksemplar av hvert kromosom. Først kopieres kromosomene. Når cellen deles går kromosomparene (kopiene) til hver sin celle, men de nye cellene deles igjen, og kopiene skiller lag. Får fire nye celler med 23 kromosomer hver. Blir fire datterceller
101
Telomerer
Den ytterste delen av et DNA-molekyl, som ikke koder for proteiner. De beskytter endene på kromosomene og hindrer at de binder seg til hverandre. Når DNA blir kopiert er det vanskelig å få med seg telomerene, så de blir kortere og kortere for hver gang cellen deler seg. Til slutt er de så korte at cellen ikke klarer å deles mer og dør. De fleste celler klarer å dele seg ca- 25 ganger
102
Oppbyggingen til DNA
En vridd stige, der en sukkergruppe (deoksyribose) og en fosfatgruppe (syredelen). Trinnene på stigen er nitrogenbasene adenin, cytosin, guanin og tymin. A og T er komplementære og henger sammen med to hydrogenbindinger, og G og C er komplementære og bundet sammen med tre hydrogenbindinger
103
Hvem oppdaget DNA-strukturen?
Crick, Watson og Wilkins, men egentlig Rosalinda Franklin sine bilder og notater de brukte
104
Basetriplett
Tre nitrogenbaser etter hverandre i DNA. Koder for en aminosyre
105
Oppbygging av et protein
Bygd opp av aminosyrer bundet sammen i kjeder. Finnes 20 forskjellige aminosyrer. De minste proteinene har ca 50 aminosyrer (feks insulin). Proteinet er også bøyd på en spesiell måte, den har en tredimensjonal struktur. Det er hydrogenbindinger som holder proteinet sammen i sin struktur
106
Hva bestemmer egenskapene til et protein?
Hvilke aminosyrer det er bygd opp av, rekkefølgen av aminosyrene og den tredimensjonale strukturen til proteinet
107
Enzym
Et protein som inngår i kjemiske reaksjoner i en celle, og hjelper den med å skje raskere
108
Eksempler på proteiner
Enzymer, signalstoffer cellene bruker til å kommunisere, hormoner.
109
Et gen
Et avsnitt av et DNA-molekyl som inneholder oppskriften til et bestemt protein. Lengden kan variere. Ofte noen hundre baser. Av alt DNA-et vårt inneholder bare ca 2% oppskriften på et protein
110
Startkoden for et protein
AUG (og koden for aminosyren metionin)
111
Kodene for slutten av et protein
UAA, UAG og UGA
112
Hva er proteinsyntese
Når det lages et protein etter DNA-oppskriften
113
RNA
Ligner på en enkel DNA-tråd, men sukkeret er ribose i stedet for deoksyribose, og basen tymin er byttet ut med uracil.
114
Proteinsyntese forklart
DNA med informasjon om proteiner finnes i cellekjernen, det må transporteres til ribosomene, hvor proteinene dannes. DNA-et åpnes via enzymer, slik at det ene stigebeinet kan vli avlest. DNA-et blir kopiert, kopien kalles RNA. Har bare ett stigebein, og ett gen (koder for et bestemt protein). Kopien kalles mRNA (messenger RNA). Enzymer frakter frie baser fra cytoplasmaet til cellekjernen til stigebeinet det skal bygges mRNA på. Så blir det transportert til ribosomene. Ribosomene leser av mRNA-et og trekker til seg de aminosyrene som koder til de ulike triplettene. De er bundet til hvert sitt tRNA. Når de kobles på mRNA kobles tRNA fra. Det dannes polypeptider som til slutt ender opp som et protein
115
Det humane gemonet
DNA-et hos mennesker. Består av 3,2 milliarder basepar
116
Zygote
En brefruktet eggcelle. Når en sædcelle smelter sammen med en eggcelle
117
Locus
Plassen der genene sitter på kromosomet
118
Alleler
To utgaver av det samme genet på to kromosomer, varianter av gener
119
Genetisk variasjon og hvor er variasjonen størst?
Forskjellen i DNA mellom individer og mellom grupper av individer. Variasjonen er størst i de delene av DNA som ikke koder for bestemte proteiner. Endringer i det som koder for proteiner kan føre til at et individ ikke blir levedyktig eller like godt tilpasset miljøet
120
Forskjellen på DNA-et til eneggede og toeggede tvillinger
Eneggede tvillinger har helt identisk DNA. De kommer fra en befruktet eggcelle som deler seg og utvikler seg til to individer med helt likt DNA. Toeggede tvillinger kommer fra to eggceller som blir befruktet av hver sin sædcelle
121
Mutasjoner
Forandringer i basemønsteret i DNA. Baser kan falle ut, settes inn eller byttes ut.
122
Hvordan fører mutasjoner til kreft?
Hvis en mutasjon har oppstått i en del av DNA som har kontrolloppgaver, kan kontrollsystemet i cellen være ødelagt, og den kan begynne å dele seg ukontrollert. Blitt en kreftcelle. De fleste kreftceller som oppstår tilintetgjøres av kroppens immunsystem, hvis ikke utvikler det seg til en kreftsvulst
123
Hvordan kan miljø påvirke hvor utsatt vi er for kreft?
Økt bruk av medikamenter, giftstoffer i landbruk og industri, produksjon og behandling av næringsmidler og økt bruk av stråling
124
Positive sider med mutasjoner
Kan være positive mutasjoner. Og det fører til evolusjon. Det er individene med de positive mutasjonene som overlever eller lager avkom som overlever (de mutasjonene som økte individets levedyktighet og mengden avkom de etterlot seg)
125
Homozygot for en egenskap
Hvis genutgavene for et gen på homologe kromosomer er helt like
126
Heterozygot for en egenskap
Hvis det er to ulike genutgaver for et gen
127
Dominant og recessiv
Hvis vi er heterozygote for en egenskap. Den genutgaven som kommer til uttrykk er dominant, den som ikke vises eller kommer til uttrykk er recessiv
128
Genotype
Den genutgaven et avkom har. Man kan ikke nødvendigvis se genutgaven ved å se på avkommet
129
Fenotype
Den egenskapen som vises på avkommet . Bb og BB har samme fenotype
130
Mendels funn
Gjorde forsøk på erteblomster, ved å krysse erteblomster med forskjellige farger og egenskaper. Så at egenskaper "hoppet" over en generasjon. Det var fordi begge var homozygote for sin egenskap, så når avkommene ble krysset igjen, fikk vi flere fenotyper
131
Utspaltingsforhold
Sier noe om sannsynligheten for de ulike fenotypene, når man krysser individer
132
Zygote
Befruktet eggcelle
133
Hungtingtons sykdom
Nedarves gjennom dominant arv, så barna av en som har det har 50% sjanse for å få det. Fører til forandringer i hjernen, og kan ikke behandles. Kan testes med en gentest (blodprøve). Men vil man vite det?
134
Cystisk fibrose
Dannes tykt slim i lungene og gjør personen sårbar for infeksjoner i lungene. Lungene skades og de lever ofte kortere enn de fleste andre. Kan testes med enkel gentest. Blir arvet med recessiv arvegang. Må altså være homozygot for det for å få det
135
Kjønnsbundet arv
Arv av gener som sitter på kjønnskromosomene . Feks fargeblindhet. Genet for det er recessivt og sitter på X-kromosomet, derfor mer sannsynlig at gutter får det
136
Naturlig utvalg
Individene i en populasjon som er best tilpasset miljøet de lever i, har størst sjanse til å overleve og få avkom
137
Forutsetninger for naturlig utvalg
1. Det må fødes flere individer enn det som vokser opp. Fører til konkurranse der de best tilpassede individene vil ha størst sjanse til å overleve til de kan få eget avkom og få ført sine gener videre
2. Avkom som fødes, må være genetisk ulike
3. Disse forskjellene i en populasjon må være arvelige
138
Mikroevolusjon
Over korte tidsperioder som følge av feks store miljøendringer. Fører til endringer innenfor arter eller populasjoner
139
Makroevolusjon
Endringer over lang tid, som feks dannelse av nye arter
140
Kunstig utvalg
Formering av utvalgte organismer med formål å produsere etterkommere med spesielt gode eller ønskede egenskaper. Feks til korn, husdyr, frukt og grønnsaker
141
Antibiotikarestisens
Mutasjoner kan oppstå som forandringer i bakteriens arvestoff. Feks at et gen endres. Fører denne endringen til at bakterien blir motstandsdyktig mot ett eller flere antibiotika, har det oppstått antibiotikaresistens. Siden antibiotika dreper eller hemmer veksten av alle bakteriene i kroppen, vil det gi rom for at bakterien som er resistent kan formere seg uten at de må konkurrere eller bli påvirket av de andre bakteriene. Blir økt antall bakterier som er resistente mot antibiotika
142
Hvordan blir næringsstoffer tatt opp?
De blir transportert gjennom tarmveggen og tatt opp direkte i blodet. Skjer fordi det er mange blodårer i tarmveggen. Så blir stoffene transportert med blodet til leveren
143
Hva er oppgaven til leveren?
Den behandler næringsstoffer etter at de er tatt opp fra tarmen. Kan omdanne stoffer ut ifra hva vi trenger
Også viktig forsvar mot skadelige stoffer. De blir gjort mer vannløselige, så de kan skilles ut i urinen
144
Kromosom
DNA-molekyl som er nøstet opp på noen spesielle proteiner. 46 i kroppscellene våre, 23 i kjønnscellene
145
Triplett
Tre baser på en side av DNA-stigen. Avgjør hvilke proteiner som skal lages og hvordan. Til hver triplett i et gen tilhører en bestemt aminosyre
146
Et gen
Oppskrift på et protein eller RNA. En serie med tripletter i DNA-molekylet gir samlet oppskriften på et protein
147
Den genetiske koden
Informasjonen om hvordan aminosyrer settes sammen, finner det i et gen
148
Hvor blir proteiner produsert?
I ribosomene i cytoplasmaet
149
tRNA
Bygget opp av en triplett, tRNA og en aminosyre. Det som kommer og fester seg til mRNA i proteinsyntesen
150
Bioteknologi
All bruk av teknologi der levende organismer blir brukt til å lage produkter som er nyttige for oss
151
Gammeldags bruk av bioteknologi
Bruke melkesyreprodukter til å lage yoghurt og framstilling av medisiner fra planter
152
Moderne bioteknologi
Arvestoffet til organismer blir endret ved hjelp av genteknologi
153
Kunstig utvalg
Velger ut individer med ønskede egenskaper og lar dem formere seg. Avl
154
Oppdrett
Form for bioteknologi. Stor næring i Norge, feks lakseoppdrett. Men utfordringer med sykdom og parasitter
155
Restriksjonsenzymer
Enzymer som kjenner igjen bestemte baserekkefølger i DNA og kutter DNA-tråden der
156
Genmodifiserte organismer
Bakterier, planter og dyr som har fått endrede egenskaper fordi de er blitt tilført ett eller flere nye gener som kan nedarves
157
Transgene organismer
Organismer som har fått overført gener fra en annen organisme
158
CRISPR
Et verktøy for genredigering. Metoden gjør det mulig for forskere å endre DNA mye raskere, billigere og mer presist enn tidligere
159
Fosterdiagnostikk og typer
Tilbys kvinner som har større risiko for å få barn med alvorlig utviklingshemning eller sykdom.
Ultralydundersøkelser - tegn til utviklingsavvik
Fostervannprøver eller prøver fra morkaka - fortelle om fosteret har kromosomavvik. Tynn sprøytespiss
NIPT - blodprøve av moren - biter av fosterets DNA der. hele fosterets DNA kan kartlegges så tidlig
160
Preimplantasjonsdiagnostikk
Gentesting av befruktede egg før de settes inn i livmoren. Feks lage "redningssøsken". Etisk riktig?
161
Genterapi
Teknikker for å behandle sykdommer som er forårsaket av defekte gener. Målet er å erstatte de defekte genene med "friske" gener
162
Kloning
Skape individer med nøyaktig samme arvestoff
163
Terapeutisk kloning
Kloning for å dyrke fram celler, vev eller organer fra et menneske og transplantere dem tilbake til det samme mennesket
164
Reproduktiv kloning
Kloning som fører til fødsel av et individ som er en genetisk kopi av et levende individ
165
Bioteknologiloven
Setter rammene for hva som er lov og ikke, av bioteknologi
166
Bioteknologirådet
Rådgivende organ som er en høringsinstans for norske myndigheter i saker som har med bioteknologiske metoder å gjøre. Bidrar til å fremme debatt
167
Økologi
Læren om samspillet og sammenhengene i naturen
168
Populasjon
Alle individer av en art i et bestemt område. Også kalt bestand eller stamme
169
Art
Alle individer som naturlig kan få fruktbart avkom med hverandre
170
Faktorer som setter en grense for hvor stor populasjonen kan bli
Matmangel, sykdommer og naturlige fiender. Plassmangel, stress
171
Økosystem og hva det består av
Biotiske og abiotiske faktorer i miljøet som omgir dem. Alle plante- og dyresamfunn i et område, sammen med det miljøet de lever i
172
Samfunn
Alle populasjoner av planter og dyr som normalt lever sammen i et område
173
Genetisk variasjon
Variasjon blant individene i en populasjon pga forskjeller i genetisk sammensetning.
Forskjellige populasjoner av en art kan ha ulikt utseende og levesett
174
Biologisk mangfold
Mangfold av naturtyper, arter og den genetiske variasjonen innenfor artene
175
Drivhuseffekten
Fører til at temperaturen på jorda stiger. Sola sender stråling som varmer opp jordoverflaten. Jordoverflaten sender så ut varmestråling, som varmer opp gasser i atmosfæren (vanndamp, karbondioksid og metan er vanligst), og de sender varmestråling tilbake til jorda
176
Vær
Variasjoner over korte tidsrom
177
Klima
Det typiske værmønsteret på et sted, og kan ses på som gjennomsnittsværet over lang tid
178
Rødlistearter
Arter som er truet av utryddelse
179
Eksempler på arter truet pga klimaendringene
106 arter. Hare, rype, fjellrev, moser og lav
180
Halogenerte hydrokarboner
Når hydrokarboner reagerer med halogenene fluor (F), klor (Cl) eller brom (Br), hvis de tilføres energi i form av UV-lys. Disse lagres i fettvevet til levende organismer og oppkonsentreres derfor lett i næringskjedene. Mange av de mest kjente miljøgiftene er det
181
Hvorfor er et surere vann dårlig for skalldyr og koraller?
De bygger skall og skjelett av kalsiumkarbonat (CaCO3). Surere havvann gjør at noe av karbonaten går over til hydrogenkarbonat (HCO3^-)
182
Forskjellen på det raske og langsomme karbonkretsløpet
Det raske påvirker oss mest, og her sirkulerer karbonet mellom de forskjellige "stoppene" relativt ofte. I det langsomme er karbonforbindelser bundet i jordsmonn og bergarter, og det er mer et lager enn et kretsløp, da det sirkulerer veldig sakte.
183
Miljøgifter
Giftige kjemiske forbindelser som er lite nedbrytbare, og som selv i små konsentrasjoner kan hope seg opp i levende organismer og i næringskjeder (akkumuleres)
184
Akkumulering av miljøgifter i næringskjeder
Jo lenger opp du kommer, desto mer gift får organismene i seg. Individene øverst i næringskjeden spiser organismer i kjeden som har store mengder miljøgifter i seg (lagret i fettvevet)
185
Helseskadelige stoffer
Alle menneskeskapte og naturlig forekommende stoffer som kan skade mennesker
186
Partikkelstråling
Alfa og beta
187
Sigdcelleanemi
Mutasjon i blodcellene, hvor blodcellene blir deformert. Det er egentlig negativt, fordi det gjør at oksygentransport svekkes. Men er positivt i forhold til malaria, så de med sigdcelleanemi blir beskyttet mot malaria siden de har blodceller som er dårlig på å transportere dette.
188
Cocktaileffekten
Effekten vi kan få av mange ulike stoffer (miljøgifter) samtidig. Feks parabener i kosmetikk. Svake hormonhermere, så går fint å ha litt av det i produkter (brukes som konseveringsmiddel), men usikkert om det er trygt å få i kombinasjon med alle de andre stoffene vi er utsatt for (gjennom mat, luft vann og andre kosmetiske produkter)
189
Hvorfor mikroplast er farlig for havlevende organismer
Mikroplastens overflate tar opp miljøgifter som PCB og dioksiner fra havet. De forveksler mikroplasten med mat. Plast finnes nå i alle ledd i næringskjeden (selv dyreplankton spiser det)
190
NIP test
Alle over 35 får tilbud om det. Sorteringssamfunn?
191
Amplitudeskiftmodellen
Måte å sende binær kode på. Høy amplitude betyr 1, mens lav amplitude betyr 0. Mtp trådløs kommunikasjon
192
Frekvensskiftmodellen
Måte å sende binær kode på. Høy frekvens betyr 1, mens lav frekvens betyr 0. Mtp trådløs kommunikasjon
193
Binære tall
Tallrekke med bare 0 og 1. Kan både skrive tall fra titallssystemet og bokstaver. Så når trådløs kommunikasjon sendes digitalt sendes det via tall
194
Sammenheng mellom miljøendringer og miljøgifter
Varmere og våtere klima kan føre til at forekomster av naturlige gifter kan øke, som muggsoppgifter i korn og naurlige gifter fra ugress. Mikroplast i havet med miljøgifter bundet på
195
Generell strukturformel for aminosyrer
Aminogruppe (NH2), karbonylgruppe med OH (COOH-gruppe) og R-gruppe (hydrokarbon-gruppe) med varierende lengde
196
SI-systemet
Bygger på det metriske målesystemet. Innført internasjonale måleenheter for blant annet tid, masse og temperatur (bra mtp globaliseringen)
197
Hubbles lov
Jo lenger unna en galakse er, jo fortere beveger den seg bort fra oss
198
Eksempler på proteiner i kroppen vår
Enzymer, antistoffer (en del av immunforsvaret som skal uskadeliggjøre virus og bakterier), hemoglobin (frakter O2 i blodet). Og flere hormoner
199
Fettløselige vitaminer
A, D, E og K
200
Vannløselige vitaminer
B og C
201
Mineraler
Kroppen trenger mer enn 100 mg av det hver dag. Feks kalsium, natrium, klorid og fosfor
202
Organ som regulerer blodsukker
Bukspyttkjertelen
203
Hvilken klimagass er det mest av i atmosfæren?
Vanndamp
204
Forsuring av havet konsekvenser
Mye utslipp av CO2 fra forbrenning av fossilt brensel fører til at mer CO2 løses i vann og danner karbonsyre. For å motvirke forsuring, vil CO3^2- - ioner binde seg (likevekt - Le chateliers prinsipp). Dermed blir det mindre av CO3^2- i havet, som er viktig for skalldannelse for dyr i havet (fordi det binnes til CaCO3)
205
Drivhuseffekten bølger
Sola sender bølger med kort frekvens mot jorda. Den tas opp, og det sendes varmebølger med lengre frekvens tilbake, som derfor kan tas opp av klimagassene
206
Glykogen
En form for polysakkarid, med en tettere forgreining enn stivelse. Blir lagret i musklene og i leveren. Brytes ned til glukose når cellene trenger energi
207
DNA-syntese
Celledeling
208
Elektromagnetisk stråling er..
Fotoner. De blir sendt ut ved deeksitering av elektroner
209
Stråling
EM eller radioaktiv
210
Geigerteller
Måler partikkeltreff per sekund
211
Bøyning av bølger
Når bølgen møter en hindring eller går gjennom en smal spalte, vil vi få en bøyning av bølgen
212
Pluripotente stamceller
Finnes i befruktede egg, gir opphav til alle typer celler og organer som mennesket består av
213
Multipotente stamceller
