naturgaf

Question 1

Hva er ioniserende stråling?

Answer 1

Ioniserende stråling er stråling som kan “sparke ut” elektroner fra atomer eller molekyler. Når dette skjer, blir atomene “ionisert” (de får en elektrisk ladning), og dette kan skade cellene våre.

Question 2

Hvilke strålingstyper er ioniserende? De vanligste ioniserende strålingstypene er:

Answer 2

• Alfastråling (α)
• Betastråling (β)
• Gammastråling (γ)

Question 3

Hva betyr det at noen isotoper er radioaktive?

Answer 3

Isotoper er varianter av et grunnstoff som har forskjellig antall nøytroner. Når en isotop er radioaktiv, betyr det at den er ustabil og vil bryte ned (henfalle) til et mer stabilt atom. Under denne prosessen sender den ut stråling.

Question 4

. Hvilke typer radioaktiv stråling har vi? (α, β, γ)

Answer 4

• Alfastråling (α): Består av små partikler (heliumkjerner). Denne strålingen kan stoppes av et ark papir eller huden.
• Betastråling (β): Består av elektroner og kan gå litt dypere. Den kan stoppes av et tynn metall som aluminium.
• Gammastråling (γ): Er elektromagnetisk stråling, som røntgen. Den kan trenge dypt inn i kroppen og trenger tykk bly eller betong for å stoppes.

Question 5

Hva blir resultatet etter henfall av radioaktive isotoper med ulike strålingstyper (α, β, γ)?

Answer 5

• Alfastråling (α): Atomets kjerne mister to protoner og to nøytroner, og blir et nytt grunnstoff.
• Betastråling (β): Et nøytron omdannes til et proton og et elektron (beta-partikkel), og atomets identitet forandres.
• Gammastråling (γ): Den frigjør bare energi, men endrer ikke atomets identitet.

Question 6

Hva skal til for å stanse de ulike strålingstypene? Kan strålingen nå inn i menneskekroppen?

Answer 6

• Alfastråling (α): Kan stoppes av papir eller huden. Den trenger ikke inn i kroppen.
• Betastråling (β): Kan stoppes av et tynn metall. Den kan nå huden og forårsake litt skade, men ikke dypt inn i kroppen.
• Gammastråling (γ): Krever tykk bly eller betong for å stoppes. Denne kan trenge gjennom kroppen og skade organene.

Question 7

Hva er halveringstid? Kan du sammenligne det som skjer i en radioaktiv prøve med å kaste mange terninger?

Answer 7

Halveringstid er den tiden det tar for halvparten av atomene i et radioaktivt stoff å henfalle. Hvis du kaster mange terninger og legger til regler som sier at når en terning lander på en bestemt side “henfaller” den, kan du sammenligne det med at halvparten av terningene vil “henfalle” etter et bestemt antall kast.

Question 8

Hvor farlig er det å bli truffet av radioaktiv stråling? Hvilken strålingstype er farligst?

Answer 8

Radioaktiv stråling kan skade kroppen vår, for eksempel ved å forårsake kreft. Gammastråling (γ) er den farligste fordi den har høy energi og kan trenge gjennom kroppen. Alfastråling (α) er farligst hvis man puster inn eller svelger radioaktive partikler, men ikke hvis den treffer huden.

Question 9

Hva mener vi med stråledose?

Answer 9

Stråledose er et mål på hvor mye stråling kroppen din er utsatt for. Jo høyere dose, desto større er risikoen for skade.

Question 10

På hvilke måter bruker vi ioniserende stråling i medisinske bruksområder?

Answer 10

Ioniserende stråling brukes til:
* Røntgenbilder: For å se på skader på bein eller indre organer.
* CT-skanning: Gir detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
* Strålebehandling: Brukes til å behandle kreft ved å bruke stråling til å ødelegge kreftceller.

Question 11

. Hva er DNA og hva er gener?

Answer 11

DNA er et molekyl som inneholder all informasjonen kroppen trenger for å lage og vedlikeholde cellene. Det er som en oppskriftsbok for kroppen. Gener er spesifikke deler av DNA som gir instruksjoner om hvordan cellene skal lage proteiner. Hvert gen koder for et bestemt protein.

Question 12

Hvorfor kan vi si at gener er oppskrifter på proteiner?

Answer 12

Gener gir instruksjoner til cellene om hvordan de skal lage proteiner, akkurat som en oppskrift gir instruksjoner for å lage mat. Hvert gen har oppskriften på et spesifikt protein som kroppen trenger for å utføre sine funksjoner.

Question 13

. Hva mener vi med begrepet kromosom?

Answer 13

Kromosomer er lange tråder av DNA som er pakket sammen. Mennesker har 23 par kromosomer i hver celle, og de inneholder alle genene våre.

Question 14

Hva skjer med kromosomene under celledeling (meiose og mitose)?

Answer 14

• Mitose: En prosess der en celle deler seg for å lage to identiske celler med samme antall kromosomer.
• Meiose: En spesialisert celledeling som skjer når kjønnsceller (egg og sæd) lages. Her blir kromosomene delt på en måte som gir cellene halvparten så mange kromosomer som den originale cellen, slik at når egg og sæd smelter sammen, får barnet riktig antall kromosomer.

Question 15

Hva mener vi med kjønnet formering?

Answer 15

Kjønnet formering skjer når to personer (som regel en mann og en kvinne) bidrar med en kjønnscelle (egg og sæd) for å lage et nytt individ med kombinerte gener fra begge.

Question 16

Hva er en mutasjon?

Answer 16

En mutasjon er en endring i DNAet, som kan oppstå tilfeldig eller som et resultat av miljøfaktorer (for eksempel stråling). Mutasjoner kan påvirke hvordan gener fungerer.

Question 17

På hvilken måte kan en mutasjon gi konsekvenser for produksjonen av proteiner?

Answer 17

Hvis en mutasjon skjer i et gen, kan det endre proteinets oppskrift. Dette kan gjøre at proteinet ikke fungerer som det skal, eller ikke lages i det hele tatt.

Question 18

b) Noen mutasjoner gir ingen konsekvens, andre gir store konsekvenser. Når kan det skje?

Answer 18

En mutasjon kan være stille og ha ingen effekt på proteinets funksjon, eller den kan være skadelig, som når den forårsaker en sykdom som for eksempel cystisk fibrose. Effekten avhenger av hvilken del av genene som endres og hvordan det påvirker proteinet.

Question 19

Hva mener vi med genetisk variasjon? Hvordan oppstår det?

Answer 19

Genetisk variasjon er forskjellene i gener mellom individer i en populasjon. Dette kan oppstå på grunn av mutasjoner, blanding av gener under kjønnet formering, og andre faktorer som skaper mangfold i hvordan individer ser ut og hvordan de fungerer.

Question 20

. Hva menes med dominant og recessiv arv?

Answer 20

• Dominant arv: Et gen som er dominant, trenger bare én kopi av seg selv for å vise egenskapen. Hvis du har ett dominant gen, vises egenskapen.
• Recessiv arv: For å vise en recessiv egenskap, må du ha to like gener (en fra hver forelder).

Question 21

Hva menes med begrepene genotype og fenotype?

Answer 21

• Genotype: Den genetiske sammensetningen (hvilke gener du har, f.eks. AA, Aa eller aa).
• Fenotype: Den fysiske egenskapen som vises (f.eks. øyenfarge), som er resultatet av genotypen og hvordan gener uttrykkes.

Question 22

Hvordan bruker vi et krysningskjema for å avgjøre sannsynligheten for at en egenskap blir arvet?

Answer 22

Et krysningskjema er en måte å vise hvordan gener fra foreldrene kombineres i et barn. Du legger inn de mulige genene fra begge foreldrene og ser på hvilke kombinasjoner som kan oppstå, og dermed hvor stor sjanse det er for at barnet får en bestemt egenskap.

Question 23

Hva menes med homozygot og heterozygot?

Answer 23

• Homozygot: Når begge genene for en egenskap er like (f.eks. AA eller aa).
• Heterozygot: Når genene for en egenskap er forskjellige (f.eks. Aa).

Question 24

Hva betyr det at man kan være bærer av et gen?

Answer 24

Å være bærer betyr at man har ett dominant gen og ett recessivt gen for en sykdom eller egenskap, men ikke viser symptomer selv. Man kan fortsatt overføre det recessive genet til sine barn.

Question 25

Hva kan vi finne ut med en gentest?

Answer 25

En gentest kan fortelle oss om vi har spesifikke gener som kan forårsake sykdommer eller egenskaper, eller om vi bærer på et gen for en arvelig sykdom.

Question 26

Hvilke argumenter finnes for å ta gentester og hvilke finnes for å ikke ta dem?

Answer 26

* For gentest: o Tidlig oppdagelse av sykdommer kan føre til bedre behandling. o Du kan være forberedt på å håndtere helseutfordringer. * Imot gentest: o Det kan skape unødvendig bekymring om helsen din. o Resultatene kan føre til diskriminering (f.eks. i jobb eller forsikring).