Økologi og bærekraftig utvikling Flashcards
(45 cards)
*Økologi
Læren om samspillet mellom organismene i et økosystem og mellom organismene og det miljøet de lever i.
*Art
Omfatter de individene som ligner hverandre både i bygning og levesett, og som kan få forplantningsdyktig avkom.
*Populasjon/bestand
De individene av en art som lever innenfor et avgrenset område.
*Samfunn
Består av alle populasjonene som lever innenfor et avgrenset område. Økosystemets samfunn.
*Økosystem
Omfatter alle artene som lever innenfor et avgrenset område, i tillegg til miljøet de lever i.
*Produsenter
Grønne planter, de omdanner uorganiske stoffer til organiske stoffer. Lager glukose (og avfallsproduktet oksygen) av vann, karbondioksid og energi fra sollys (fotosyntese).
De eneste organismene som kan skaffe organiske næringsstoffer uten å fortære andre organismer.
Kommer alltid først i næringskjeden.
Fotosyntese
Karbondioksid og vann blir til glukose og oksygen (avfallsstoff) v/hjelp av energi fra sollys.
Karbondioksid + vann –> glukose + oksygen
6CO2 + 6H2O –> C6H12O6 + 6O2
*Forbrukere
Dyr som spiser levende planter og dyr. De er avhengige av produsentene for å leve.
*Næringskjede m. eksempel
En rekke av planter og dyr som viser hvem som lever av hvem. De grønne plantene står aller først i næringskjede.
Gress (produsent) –> mus (1. forbruker) –> røyskatt (2. forbruker) –> jordugle (3. forbruker)
*Næringsnett
Flere næringskjeder koblet sammen.
Et næringsnett viser at flere arter deltar i mer enn én næringskjede, og at én og samme art kan være forbruker på forskjellige nivåer.
*Nedbrytere m. eksempler
Lever av døde planter og dyr og bryter dem ned til enklere forbindelser samtidig som de får energi og byggesteiner til sine livsfunksjoner.
F.eks. bakterier, sopp og insekter, midd, tusenbein og skrukketroll.
Forråtnelse
Nedbryting av døde planter og dyr, ved kjemiske reaksjoner som kan danne stoffer med vond lukt, spesielt fra proteiner.
*Abiotiske faktorer m. eksempler
Ikke-levende faktorer i et økosystem. Setter grenser for alle de levende organismene.
Noen abiotiske miljøfaktorer: luft, vann, jordsmonn, temperatur, pH, vind, sollys.
*Biotiske faktorer
Alle livsformene i et økosystem, delt inn i 3 hovedkategorier; produsenter, forbrukere og nedbrytere.
Samspill: Bytte og forbruk
Forholde der den ene arten er næring for den andre, mellom byttedyr og rovdyr (predasjon) og mellom planter og planteetere (beiting).
Predasjon: Antallet byttedyr bestemmer antallet rovdyr som kan leve opp.
Beiting: Plantene tåler tapet mye bedre enn en bestand av byttedyr, og i enkelte tilfeller drar de nytte av beitingen.
F.eks. i forholde til spredning av frø, ved at en fugl spiser bær fra planten, og frøet går helt gjennom fordøyelsessystemet så det fortsatt, eller bedre, kan spire når det kommer ut igjen.
Samspill: Konkurranse
Konkurranse mellom arter som stiller de samme kravene til omgivelsene, f.eks. lys, næring eller yngleplass. Konkurranse om resursene.
Samspill: Symbiose
Tett samspill, der individer av forskjellige arter lever i tett forhold til hverandre.
3 undergrupper: parasittisme, kommensalisme og mutualisme.
Symbiose: Parasittisme
Den ene arten høster fordeler, mens den andre arten er skadelidende av samspillet.
F.eks. midd, flått og gjøk(reirparasitt).
Symbiose: Kommensalisme
Den ene arten har fordel av samspillet, mens den andre arten ikke blir påvirket.
F.eks. når en fugl bygger reir i et tre, har den fordel av treet, mens treet selv høster hverken fordeler eller ulemper ved reiret.
Symbiose: Mutualisme (ekte symbiose)
Når samspillet gagner begge arter.
F.eks. lever det en sopp på røttene til mange planter, spesielt trær, som forsyner planten med vann og salter, men den til gjengjeld får næring av planten.
*Suksesjon
Gradvise endringer i et økosystem. De fleste økosystemer er inne i en suksesjon, om det er menneskelig påvirkning eller ei.
Utviklingsforløpet og endepunktet for forandringen er i hovedsak kjent.
To typer: Primær og sekundær suksesjon.
Tre faser: Pionerfasen, konsolideringsfasen og klimaksfasen
Hvis endringene er for store vil suksesjonen gå i stå, naturen klarer ikke reparere seg selv. Skjer f.eks. ved bruk av en del sprøytemidler.
*Primær suksesjon
Når nakent fjell og grus vokser til, svært langsom prosess!
Starter i hovedsak med pionerplanten (organismen) lav (bakterie+sopp).
F.eks. etter vulkanutbrudd eller der isbreer trekker seg tilbake.
*Sekundær suksesjon
Gjengroing etter radikal endring av miljøet.
F.eks. etter skogbrann eller hogst, jordskred, eller en innsjø som gror igjen.
*Pionerfasen
- fase i suksesjon.
Primær: ulike lavtyper vokser direkte på stein og berg, og danner etter lang tid et tynt lag med humus. Lav får næring fra regnvannet, og forvitrer berg slik at næringsstoffer løses opp og organisk materiale blandes inn.
Sekundær: det er allerede jordsmonn, forskjellige planterester, frø, dyr og mikroorganismer. Pionerplantene er lys- og næringskrevende med god spredningsevne. F.eks. geitrams, bregner, lyng og smyle (gressort).
