Oppdatert_sett_med_komplette_flashcards

(48 cards)

1
Q

Hva kjennetegner Arts and Crafts?

A

Periode: 1860–1910

Kjennetegn: Håndverk, naturinspirert dekor, motstand mot industrialisering, bruk av tre og tekstil. Synlige konstruksjoner og enkel, ærlig utforming.

Eksempler: William Morris tapeter, møbler laget for hånd, The Red House.

Historisk kontekst: Oppsto i Storbritannia som en reaksjon på masseproduksjon og dårlig kvalitet. Ville bringe skjønnhet og håndverk tilbake til hverdagslivet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva kjennetegner Jugendstil / Art Nouveau?

A

Periode: ca. 1890–1910

Kjennetegn: Organiske former, asymmetri, blomster- og planteinspirert dekor, buede linjer, kunst og håndverk kombineres.

Eksempler: Tiffany-lamper, Apotekergården i Ålesund, Alphonse Muchas plakater.

Historisk kontekst: Oppsto som en reaksjon på historismen og ønsket å skape en ny, moderne stil inspirert av naturen. Var populær i hele Europa og påvirket både arkitektur, møbler og grafisk design. 🏛️ Klunkestil og Historisme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva kjennetegner Dragestilen?

A

📆 Periode: 1880–1910 🔍 Kjennetegn: Inspirert av stavkirker og vikingtid, utskårne drager, bratte tak, mørkt treverk, nasjonalromantisk uttrykk. 🏛️ Eksempler: Villa Fridheim, Frognerseteren, Dalen Hotel. 📜 Historisk kontekst: Del av nasjonalromantikken i Norge. Ville fremme en egen norsk identitet og kulturarv i arkitektur og design.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva kjennetegner Art Deco?

A

📆 Periode: 1920–1940 🔍 Kjennetegn: Geometriske former, rette linjer, sterke kontraster, luksuriøse materialer som krom, glass og speil. Stiliserte og symmetriske mønstre, ofte med metalliske detaljer og sterke farger. 🏛️ Eksempler: Chrysler-bygningen i New York, Radio City Music Hall, møbler med lakk og metall, smykker og grafikk. 📜 Historisk kontekst: Oppstod i mellomkrigstiden som en reaksjon på verdenskrigen og som et uttrykk for fremtidstro, teknologisk fremgang og modernitet. Art Deco signaliserte rikdom, fart, maskinestetikk og glamorøs livsstil – og ble brukt i alt fra skyskrapere til tog, biler, interiør og mote.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva kjennetegner Bauhaus / Funksjonalisme?

A

📆 Periode: 1919–1933 🔍 Kjennetegn: Geometriske former, ingen unødvendig pynt, ‘form følger funksjon’, bruk av moderne materialer som stål og glass. 🏛️ Eksempler: Bauhaus-skolen, Wassily-stolen, Villa Savoye. 📜 Historisk kontekst: Tyskland etter første verdenskrig. Ville forene kunst, håndverk og industri for å skape tilgjengelig og funksjonell design.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva kjennetegner Skandinavisk design?

A

📆 Periode: 1950–nå 🔍 Kjennetegn: Minimalistisk, funksjonelt, lyse tresorter, naturlige materialer, ofte hvitt og lyst interiør. 🏛️ Eksempler: Tripp Trapp-stolen, Arne Jacobsens stoler, Alvar Aaltos møbler. 📜 Historisk kontekst: Etterkrigstiden i Norden. Design for alle, fokus på demokrati, bærekraft og enkel estetikk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva kjennetegner Postmodernisme?

A

📆 Periode: 1970–1990 🔍 Kjennetegn: Fargerikt, stilblanding, ironisk, lekent, bruker historiske referanser på nye måter. 🏛️ Eksempler: Memphis-møbler, design av Ettore Sottsass. 📜 Historisk kontekst: Reaksjon mot modernismens strenghet. Ville ha mer uttrykksfull og individuell design.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva handler Samtidsdesign / Bærekraftig design om?

A

📆 Periode: 1990–nå 🔍 Kjennetegn: Gjenbruk, resirkulerte materialer, økologisk bevissthet, ofte kombinert med ny teknologi (f.eks. 3D-printing). 🏛️ Eksempler: Upcycling-prosjekter, bærenett av gamle tekstiler, modulbaserte møbler. 📜 Historisk kontekst: Fokus på miljøkrise, sosial rettferdighet og teknologi. Design som løser globale utfordringer. Arts and craft movement (Kunst og håndverk)- 1860 Storbritannia -> skjedde pga industrialisering revelusjonen. William Morris, var grunnleggeren, var inspirert av middelalderen, ville ha håndlaget produkter, penere bedre kvalitet. Masse produksjon, dårlige arbeidsforhold, barn med små hender -> Dårlig kvalitet og billig. Kjennetegn: Håndlaget, naturlige materiale (tre, leire, tekstiler og skinn, alt man kan få av naturen) naturmotiv, blomst og blader. Organiske former- Mye bevegelse, enkle men vakre former.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva kjennetegner Gotisk, renessansen og barokken samlet i ett. Vise rikdom, ved å bruke gamle stiler.?

A

Overklassen fra Oslo, alt skulle være fint. Skapte sin egen bygg, nå er det bare blokker. Rikmann stedet før.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva handler Arbeidsklasse, kontrast til rikmannshjem. om?

A

Mange bodde i et lite rom, alt skulle være i et rom. De hadde ikke nok penger til å ha mer enn det de måtte ha. De hadde ikke råd til håndlaget produkter, men med industrialiseringen fikk de råd, så det var ikke bare dumt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva handler En tid for kunstnere for å vise verden som den var. Realiteten til samfunnet. Christian Krogh om?

A

William Morris: Vakre omgivelser gir et sunt liv. Mente at god design og håndverk kunne forbedre livene til folk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva handler Farger: Pastell farger om?

A

Glass maleri på vinduene, håndlaget, må en kunstner til, blir dyrt for arbeidsklassen og få det slik

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva handler Håndlaget om?

A

Organiske former, glassmalerier symmetrisk, funksjonell, organisk material. Symmetrisk, men også asymmetrisk inni i glassmaleriet. Mest sannsynlig eik som tåler mye. Denne ser veldig tung ut.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva handler Foran på samme bygning om?

A

Brukt for turisme, en turhytte. Nasjonalismen, bunad, drager, moderne i design og arkitektur. 1905 når vi brøt med Sverige og fikk vår egen arkitektur. Inspireert av stavkirker og norrøn tid. nasjonalismen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva handler Stabbur, lagre mat, korn kjøtt og klær om?

A

Funksjonalitets arkitektur: Alt dette skulle bli laget og at dyr ikke skulle komme seg inn, og klima de skal tåle all verk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva handler Lafteteknikk om?

A

Hevet over bakken, står på stolper med flate steinheller, for å forhindre rotter osv å komme seg inn og for å få ventilasjons under. Passer fint for oss mennesker, egnet for oss.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva handler Ble laget for å være holdbart. om?

A

-1130

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva kjennetegner Jugendstil(tysk- maskulint) / Art Nouveau (Fransk- femint)?

A

📆 Periode: ca. 1880–1910 🔍 Kjennetegn: Organiske former, asymmetri, blomster- og planteinspirert dekor, buede linjer, kunst og håndverk kombineres. 🏛️ Eksempler: Tiffany-lamper, Apotekergården i Ålesund, Alphonse Muchas plakater. 📜 Historisk kontekst: Oppsto som en reaksjon på historismen og ønsket å skape en ny, moderne stil inspirert av naturen. Var populær i hele Europa og påvirket både arkitektur, møbler og grafisk design.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva handler Organiske former, naturmotiv, buede linjer. om?

A

Naturmotiv, menneske i naturen, buede former, asymmetrisk, gull, perler, det beste av det beste (kvalitet)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva handler Søyler: Tynne og slanke søyler om?

A

Gode materialle: stål(en ny stil, nye materialler), slanke å fine materialler, i kontrast mot store materialler jugend. (Art Nouveau) Fine pastell farger.

21
Q

Hva handler Art Nouveau: fransk, kanksje derfor den ble kastet fra eiffeltårnet. om?

A

(Wien stolen) Stol ble kastet fra eiffeltårnet

22
Q

Hva handler Skulle vise hvor sterk og hvor mye den tålte. (reklamasjon) om?

A

Kafe funksjon (Komfortabel men ikke for komfortabel slik at de får flere kunder) folk ikke skulle bli for lenge.

23
Q

Hva kjennetegner Ny tid, nye stiler i en moderne verden (aldri rosa)?

A

2 verdenskrig, bygge opp, nye stiler kom frem, bygge opp det som har blitt ødelagt.

24
Q

Hva handler Ikke en person som grunnla, felles. om?

A

Rett og straight. Gjenstandene ble veldig geomertrisk, lite pynt. Lett å bygge opp igjen. Form og funksjonalitet var viktig.

25
Hva handler Industriell arkitektur om?
21 måneder- ferdig
26
Hva handler Stål speiler. om?
Gargouille – Vannavleder som fungerer som en avledning, skulle ha en funksjonalitet som skulle se fin og maskulint ut (Stål ørn) Skulle være fint, ordentlig Art Deco stil. Formen var det vviktigste. @
27
Hva handler Stort og flott og fint om?
Toppen: Skulle ha en funksjonalitet, den skulle ha en undergrunn og et luftskip. Skulle frakte folk. Uløemper: Disse luftgreiene bærte med seg ekplosiv gass (drapsmaskin). Flapper girls- Pannelugg, rette liv, enkle former. Damene fikk jobbe, vekk fra korsett motsettning til Albertine.
28
Hva handler Bauhaus design om?
Den sorte- Barcelona stol- en enkel design, men digg å sitte it, billig produsert skinn, og stål, materiale som holder lenge.
29
Hva handler Ligger i Nederland om?
Funkis hus, primærfarger, geometriske former. Dekor er viktig. Veldig hardt innvendig, betong, ingen lister.
30
Hva handler Funksjonalisme/Modernisme (ca. 1920-1950) om?
«Form følger funksjon»
31
Hva handler HVA om?
I denne oppgaven har jeg laget et bærekraftig handlenett ved hjelp av minst tre ulike tekstiler. Jeg har brukt gjenbrukte stoffbiter: sort bomullsstoff som hovedstoff, et naturfarget «lerretsstoff» til midtfeltet foran og blått silkestoff for å lage en tydelig kontrastkant. I midten har jeg brodert motivet “Earth Day. Every Day.” med brodergarn i ulike farger. Handlenettet er sydd sammen med rettsøm og består av to hoveddeler, hvor hjørnene nederst er klippet ut (4x4 cm) for å lage en flat bunn. Dette ga vesken et mer funksjonelt volum.
32
Hva handler HVORDAN om?
Første steg i prosessen var å samle og vurdere egnetheten til ulike stoffbiter jeg allerede hadde tilgjengelig. Jeg valgte tre kontrastfylte tekstiler: et sort, tettvevd bomullsstoff som hoveddel, et kraftig lerretsstoff som underlag for broderiet, og blå bomull til å ramme inn midtfeltet og gi uttrykket mer visuell dybde. Deretter startet jeg planleggingsprosessen. Jeg skisserte opp hvordan handlenettet skulle se ut i skissebok, og bestemte plasseringen av broderifeltet. Før jeg begynte med brodering, måtte jeg stryke stoffene godt, slik at sømmene ble jevne og presise. Broderiet ble overført ved hjelp av en blyanttegning direkte på lerretsstoffet, og jeg brukte både attersting med fargene brun, grønn og blå til motivet. Etter broderiet var ferdig, sydde jeg den på det blå stoffet og lagde en lomme ved hjelp av tidligere teknikker (grytekluten). Jeg valgte å ha usynlig søm på åpningen jeg vrengte den fra, dette sydde jeg for hånd. Deretter brukte jeg vrangsøm (rett mot rett) for å feste lommen på vesken, da festet jeg kun den svarte tekstilen og ikke innholds tekstilen slik at sømmene ikke var synlige. For å lage bunn i vesken, klipte jeg ut kvadrater på 4x4 cm nederst i hvert hjørne av både ytterstoff og fôr. Deretter brettet jeg hjørnene slik at sømmene møttes vinkelrett og sydde over, noe som skapte en flat og funksjonell bunn med volum. Før montering ble stoffdelene lagt rett mot rett, og jeg sydde rundt kanten med rettsøm, men lot en åpning stå igjen for vrengning. Hankene ble klippet ut i samme stoff som hoved stoffet og målt slik at de ville være behagelige å bære på skulderen. Hver hank ble brettet langs midten med vrangen ut, deretter sydd langs den åpne siden med rettsøm. Etterpå vrengte jeg dem med hjelp av en sikkerhetsnål, strøk dem nøye, og sydde en stikning langs begge sider for å gjøre dem flate og stabile. Hankene ble nålt fast mellom ytterstoff og fôr før vrengning, slik at de ville komme ut riktig vei når vesken ble vendt. Etter at vesken ble vrengt gjennom åpningen, presset jeg ut hjørnene og strøk alle sømmer. Deretter sydde jeg en avsluttende stikning rundt toppen for å lukke vrengeåpningen og gi en ren kantavslutning.
33
Hva handler HVORFOR om?
Målet med oppgaven var å utforske bærekraftig utvikling gjennom tekstilarbeid. Jeg valgte å sette søkelys på miljøbudskapet rundt Earth Day fordi det gir rom for kritisk refleksjon, både hos meg selv og hos de som ser produktet. Gjenbruk av tekstiler er en praktisk måte å konkretisere bærekraft på, og ved å kombinere broderi med søm ønsket jeg å formidle at håndlagde produkter kan være både estetiske og meningsbærende. I tillegg gir dette en anledning til å jobbe med flere teknikker og materialer, som styrker min praktiske kompetanse og forståelse av tekstile uttrykk. Inspirert av enkel grafisk plakatdesign, ønsket jeg å skape en tydelig kontrast mellom det sort/hvite og broderiet i midten, som fremhever budskapet. Designet er også inspirert av moderne visuell minimalisme og tekstilkunst med sosial kommentar, slik man ofte ser i bærekraftig designbevegelse.
34
Hva handler Nytt forsøk på uthulingsoppgaven etter skulpturoppgaven om?
Prosessen begynte med at jeg trillet en lang og jevn leirpølse som jeg formet til en lukket ring, noe som ga skulpturen den spesifikke organiske og sirkulære formen jeg ønsket. Da jeg hadde oppnådd ønsket form og stabilitet, åpnet jeg forsiktig toppen og bunnen av ringen. Jeg brukte deretter ulike slynger og modelleringsverktøy til å grave ut innsiden av formen. Her jobbet jeg metodisk og var nøye med å sørge for jevn tykkelse på veggen. Denne fremgangsmåten sikret at skulpturen tørket jevnt og uten sprekker. Under arbeidet fokuserte jeg på å jobbe kontrollert og presist for å bevare formens integritet. Prosessen krevde både tålmodighet og en jevn hånd. Resultatet ble en jevn, stabil og visuelt tiltalende form med et minimalistisk uttrykk, noe som også resonnerer med beskrivelser av god formgivning og håndverksmessig kvalitet (Lind-Solstad & Amdal, 2008). Gjennom denne oppgaven fikk jeg ikke bare økt forståelse for uthuling som teknikk, men også for viktigheten av planlegging og presisjon i keramisk arbeid. Erfaringene mine understøtter LK20s kjerneelementer håndverksferdigheter og materiale og teknikk, samt fremmer verdiene skaperglede og praktisk problemløsning (Utdanningsdirektoratet, 2020). Jeg ble veldig fornøyd med resultatet, jeg ble faktisk litt stolt. Det var fint å få lagd et nytt produkt jeg stolt kan vise frem! Jeg fikk kjent på frustrasjon og det å ville «gi opp». Det er en fin erfaring man også ta med seg videre i skolen, da det kommer til å være elever som føler på akkurat det jeg føler på nå.
35
Hva handler Skulpturoppgave (Eksamensoppgave) om?
Målet for denne oppgaven var å utvikle kunnskapen fra tidligere øvingsoppgaver og få erfaring i materiale og tekniker. Vi skulle utvikle et fullstendig 3-dimmensjonalt uttrykk med fokus på form og tekstur.
36
Hvordan laget jeg keramikkbokser med trelokk (eksamensoppgave) og hva lærte jeg?
Studenten skal utarbeide minst to beholdere. Arbeidene kan stå i relasjon til hverandre, eller være helt selvstendige.
37
Hva handler Beholder 1 om?
I denne oppgaven formet jeg en keramisk beholder ved bruk av uthulingsteknikken med K129-leire. Prosessen begynte med at jeg lagde en massiv, sylinderformet klump med leire som jeg ønsket å gi en naturlig form. For å sikre en symmetrisk og praktisk form brukte jeg en glasurboks som støtte og mal underveis. Jeg presset leiren forsiktig rundt glasurboken, men oppdaget raskt at dette ga en utfordring da leiren festet seg til plastoverflaten. Dette løste jeg ved å påføre litt vann på overflaten av glasurboksen, noe som gjorde at boksen gled lett ut uten å ødelegge formen. Etter at jeg hadde fjernet glasurboksen, begynte jeg å hule ut beholderen fra bunnen ved hjelp av slynger og modelleringsverktøy. Jeg jobbet nøye og tålmodig med å få en jevn veggtykkelse, noe som er essensielt for å unngå sprekker under tørking og brenning. Jeg ønsket å skape en røff og naturlig tekstur, og dette oppnådde jeg ved å bruke hender fuktet med vann og litt leireslikker. Denne metoden ga overflaten en levende og taktil kvalitet, med en røff struktur som gir boksen et unikt, håndlaget preg.
38
Hva handler Beholder 2 om?
Her bygde jeg opp formen ved å stable lange, jevne leirpølser lagvis. Jeg risset og slemmet overgangene nøye for god sammenføyning, og glattet forsiktig ut innsiden med fingrene for en funksjonell overflate. Resultatet ble en boks med en myk og bølgende form, hvor håndverkets preg var tydelig synlig i teksturen. Her gjorde jeg samme teknikk som på beholder 1 for å få røff tekstur.
39
Hva handler Utforsking av dreieteknikk om?
Ved siden av hovedoppgavene ønsket jeg også å utforske dreieteknikk, da dette er en sentral og klassisk metode innen keramikk. Jeg brukte leirtypen K148, en glatt og plastisk leire som egner seg spesielt godt til dreiing på grunn av sin elastisitet og smidighet. Dette var mitt første møte med dreieskiva, og jeg erfarte raskt at dreiing krever betydelig presisjon, tålmodighet og konsentrasjon. Den største utfordringen var å få leiren fullstendig sentrert, noe som er avgjørende for å lykkes med å bygge symmetriske former. Selv små avvik i håndbevegelsene gjorde at formen raskt mistet balansen, og jeg måtte starte på nytt flere ganger. Selv om jeg ikke produserte et ferdig objekt til eksamen denne gangen som eksamensoppgave, var erfaringen svært lærerik. Jeg fikk en tydelig forståelse av forskjellene mellom håndbygging og dreiing, og opplevde gleden og mestringsfølelsen ved å se formen ta form under hendene mine. Denne erfaringen understøtter læreplanens vekt på skaperglede, utforskertrang og dybdelæring gjennom praktiske og estetiske arbeidsprosesser (Utdanningsdirektoratet, 2020). Jeg ser frem til å utforske dreiing videre og utvikle ferdighetene mine innen denne teknikken.
40
Hvordan laget jeg trelokkene og hva lærte jeg?
Jeg laget trelokkene av lønn i tresløydverkstedet. Først tok jeg nøyaktige mål av beholderåpningene ved hjelp av papiravtrykk og blyant. Etter dette skar jeg ut grove former med kontursagen. Formene ble deretter finjustert ved grundig sliping med sandpapir (kornstørrelse 80 til 240) til de passet. Til slutt påførte jeg Liberon Finishing Oil for å fremheve treets naturlige glød og sikre langvarig holdbarhet. Trelokkenes naturlige farge og struktur ga en nydelig kontrast mot keramikken.
41
Hva handler Glasurprosessen om?
Etter råbrenning ved ca. 1050°C glasurerte jeg beholderne med transparent glasur. Dette trinnet krevde nøyaktighet og presisjon, da transparent glasur tydelig avslører alle detaljer i håndverket. Etter glasering ble objektene brent ved 1250°C. Her gjorde jeg en feil, selvom sløyd-læreren min forklarte oss flere ganger at det er meget dumt å glasere etter du har lagd lokkene, valgte jeg å ta på transparent glasur og brenne produktene etter jeg hadde lagd lokkene. Dette kommer jeg ikke til å gjøre igjen, det «ødela» litt av oppgaven min syntes jeg. Det var nå vanskelig å få lokkene til å passe, jeg pussa og pussa, men det var veldig unødvendig bruk av tid når jeg skulle ha glasert først, så ordna lokkene. En erfaring rikere
42
Hva handler Vurdering av prosessen og resultat om?
Gjennom arbeidet med keramikkboksene har jeg utviklet ferdigheter innenfor flere håndverksteknikker og erfart hvor avgjørende det er med presisjon, tålmodighet og grundig planlegging. Den grundige prosessen fra skisser til ferdig produkt ga meg en økt bevissthet om hvordan form, tekstur og funksjon påvirker hverandre. Prosjektet har gitt meg innsikt i designhistoriske perspektiver, spesielt funksjonalismens prinsipper som vektlegger at god design skal være tidløs og brukervennlig (Lind-Solstad & Amdal, 2008). Samtidig har oppgaven også gjort meg mer bevisst på verdien av estetiske virkemidler og hvordan enkle materialvalg og presise detaljer kan heve gjenstandens uttrykk betraktelig. I henhold til LK20 (Utdanningsdirektoratet, 2020) har prosjektet styrket min forståelse av dybdelæring i håndverk, hvor prosessen med kontinuerlige justeringer og refleksjoner gir varig læring. Den mestringsfølelsen og skapergleden jeg opplevde, er viktig i opplæring av elever. Gjennom å skape noe håndfast og estetisk tiltalende, vil elever kunne oppleve tilsvarende stolthet og motivasjon. Kort oppsummert har denne oppgaven gitt meg verdifull erfaring med materialenes muligheter og begrensninger, og med design som praktisk fenomen. De ferdige keramikkboksene med trelokk er ikke bare funksjonelle gjenstander, men også uttrykk for et gjennomtenkt og estetisk håndverk.
43
Hvordan laget jeg det er vanskelig å si med sikkerhet hvilket treslag jeg brukte, men her er vurderingene mine: og hva lærte jeg?
Lønn: Treverket var hardt, tettvokst og nesten uten synlige årer. Det støvet fint under pussing og ga en veldig jevn overflate. Lønn er kjent for å være slitesterkt, lett å pusse, og har en «ren» overflate – noe som gjør det ideelt for små gjenstander med presise detaljer. Bjørk: Et annet mulig treslag. Også lyst og hardt, men litt mer levende årestruktur og litt seigere å bearbeide. Kan være utfordrende å bore presist i. Osp: Lys og lett å forme, men ofte litt mykere enn lønn og bjørk. Kan flise seg under boring og får lettere trykkmerker. Uansett hvilket treslag det var, var det godt egnet til oppgaven: Det fliset seg ikke, tålte boring og sliping godt, og ga en jevn overflate uten behov for mye etterbehandling.
44
Hva kjennetegner Klunkestil og Historisme (1880–1910)?
Tunge, mørke møbler, mye tekstil som gardiner, dusker og frynser. Inspirert av gotikk, renessanse og barokk. Kalles ofte stilkopiering. Brukt av overklassen for å vise status. Kontrast mellom rik og fattig, og mellom håndlaget og masseprodusert.
45
Hva handler Designhistorie om?
En gjennomgang av ulike stilarter og arkitekturformer fra antikken til i dag, med fokus på hvordan kunst, håndverk og samfunnsutvikling henger sammen. Vekt på materialbruk, funksjon og estetikk i ulike epoker.
46
Hva betyr uttrykket 'More is more' i Klunkestilen?
Det betyr at alt skal dekoreres rikt, med mange detaljer og ornamenter. Klunkestilen kjennetegnes av en overflod av pynt og møbler, og var et tegn på rikdom og status.
47
Hva kjennetegner designidealene til overklassen rundt 1900-tallet?
Overklassen foretrakk overdådig innredning inspirert av tidligere epoker. De ønsket å vise sin status gjennom stilkopiering, tunge tekstiler og pyntet interiør. Dette stod i sterk kontrast til arbeiderklassens enkle hjem.
48
Hvordan levde arbeiderklassen sammenlignet med overklassen i Klunkestilen?
Arbeiderklassen bodde trangt og funksjonelt, ofte i ett rom. De hadde ikke råd til håndlaget interiør, men masseproduksjon gjorde det mulig å kjøpe noen dekorative gjenstander. Levekårene stod i kontrast til overklassens stilfylte hjem.