Oppvarming, Utholdenhet og Styrketrening Flashcards
(26 cards)
Oppvarming
aktiviteter vi bruker for å få en gunstig overgang fra hvile til hardt fysisk arbeid.
Kroppstemperatur
normalt stiger kroppstemperaturen fra 1-2 grader C når du varmer opp. Det påvirker mange reaksjoner i kroppen.
God oppvarming
God oppvarming før hard aktivitet:
- øker prestasjonsevnen
- minsker risikoen for skader
- gir større lyst til å trene eller konkurrere.
Generell oppvarming
I den generelle delen av oppvarmingen er hovedmålet å bli varm i kroppen.
Spesiell oppvarming
I den spesielle delen forbereder vi muskler og ledd på å tåle de belastingene som den aktiviteten du varmer opp til, krever.
Varmer opp
Bruk store muskelgrupper når du varmer opp. Begynn rolig og øk tempoet gradvis. Unngå raske og store leddutslag og brå starting og stopping i den første delen av oppvarmingen.
Tøy ut
Tøy ut musklene når du er blitt varm. Gjennomfør tøyningene med bevegelse.
Muskelskader
I idretter der faren for muskelskader er nokså stor, og foran treninger og konkurranser med stor innsats, er det spesielt viktig å varme godt opp.
Avsluttning
En treningsøkt bør avsluttes med rolig aktivitet og uttøyning av musklene. Gjennomfør tøyningene ved at du holder tøyningen en tid i leddets ytterstilling.
Aerob
Med luft (oksygen). Evnen til å arbeide med relativ høy intensitet i lengre tid.
Anaerob
Uten luft (oksygen). Evnen til å arbeide med svært høy intensitet i forholdsvis kort tid.
Puls
Tallet på hjerteslag i minuttet kaller vi puls. Pulsen er et godt mål på hvor høy intensitet du holder. Pulsen faller både raskere og mer etter at du slutter å løpe når du er i god form, enn når formen din er dårlig.
Oksygenopptak
Når du øker arbeidsintensiteten, stiger oksygenopptaket i et rettlinjet forhold opp til et individuelt maksimalt nivå.
Trening påvirker utholdenhet
Hvor godt treningen påvirker utholdenheten din, er avhengig av:
- hvor lenge du trener (varighet)
- hvor ofte du trener (hyppighet)
- hvor hardt du trener (intensitet)
Utholdenhet
Trening av utholdenhet kan foregå som kontinuerlig arbeid og intervallarbeid. For å få bedre utholdenhet må du trene 3*30 minutter eller mer per uke.
Muskelstyrke
Muskelstyrke blir definert som den evnen en muskel eller muskelgruppe har til å utvikle kraft.
Dynamisk styrke
Dynamisk styrke er den evnen en muskel eller muskelgruppe har til å utvikle kraft mens den trekker seg sammen eller blir strukket.
Statisk styrke
Statisk styrke er evnen en muskel eller en muskelgruppe har til å utvikle kraft uten at den forandrer lengde.
Maksimal styrke
Maksimal styrke er den største kraften en muskel eller muskelgruppe kan utvikle en gang.
Eksplosiv styrke
Eksplosiv styrke er muskelens evne til å utvikle stor kraft samtidig som de trekker seg raskt sammen.
Utholdende styrke
Utholdende styrke er den evnen en muskel eller muskelgruppe har til å utvikle kraft mange ganger.
Muskler
Muskler kan arbeide dynamisk og konsentrisk (motor), dynamisk og eksentrisk (brems) og statisk (holder).
Sterkere muskel
Skal en muskel bli sterkere, må den belastes tungt. Og skal den bli svært sterk, må den belastes maksimalt. Det er en hovedregel for styrketrening.
Det lille kretsløpet
I det lille kretsløpet blir det pumpet oksygenfattig blod fra hjertets høyre hjertekammer til lungene. I lungene tar blodet opp oksygen og gir fra seg CO2.
