Øving 4

Question 1

Omtrent hvor stor er densiteten til konstruksjonstrevirke (gran/furu)?

Answer 1

Trevirke ca 400‐500 kg/m3

Question 2

Omtrent hvor stor er densiteten til betong?

Answer 2

betong 2400 kg/

Question 3

Omtrent hvor stor er densiteten til stål?

Answer 3

stål 7850 kg/m3

Question 4

100 mm mineralull = hvor tykk massivtrevegg?

Answer 4

Ca. 300 – 350 mm tykk.

Question 5

Er det temperatur eller fuktighet som skaper størst når det gjelder trevirke?

Answer 5

I trevirke er det fukt som påvirker. Temperaturutvidelsen er relativt begrenset.

Question 6

Hva er grunnen til at trevirke ofte oppgis med negativt CO2-utslipp, f.eks. i materialepyramiden? Over tid kan tallet endre seg fra negativt til et positivt. Hva skyldes dette?

Answer 6

Fordi det tar opp co2 i vekstperioden og fungerer dermed som et lager for co2. lagringsfunksjonen er imidlertid midlertidlig, for den lagrede co2en slippes ut igjen dersom treverket råtner eller brenner.

Question 7

Trevirke er et ortotropt materiale med ulike egenskaper i longitudinal, radiell og tangentiell retning. I hvilken retning er fastheten til trevirket best?

Answer 7

Fastheten er best i fiberretningen, altså i longitudinal retning.

Question 8

Trevirke sorteres i ulike fasthetsklasser. Nevn tre mye brukte fasthetsklasser i tre

Answer 8

Tre vanlige fasthetsklasser er C18, C24 og C30

Question 9

Nevn noen positive egenskaper ved trevirke

Answer 9

Fornybart materialer med lave utslipp Lagrer CO2 (midlertidig)
Lav varmeledningsevne, så isolerer godt og føles varmere enn mange andre materialer dersom det er kaldt.
God styrke, særlig i forhold til vekt
Fint
Lett tilgjengelig (kan også være negativt)

Question 10

Senteravstanden, cc (center – center), mellom bjelkene i et trebjelkelag er vanligvis 60 cm, men den kan også være cc 40 eller cc 30. Hvorfor er en senteravstand på 50 cm ugunstig og dermed svært lite brukt?

Answer 10

CC 50 er lite brukt fordi standard dimensjon for plater er omtrent 120 cm x 240 cm, noe som går opp med 30 cm, 40 cm og 60 cm, men ikke med 50 cm. 120 cm er for eksempel 4x40, 3x40 og 2x60, men 2,4x50. Dermed må platene kappes for å få spikerfeste i stenderne, og man sløser bort både materialer og penger.

Question 11

Nevn noen negative egenskaper ved trevirke

Answer 11

Selv om skogbruket i Norge er såkalt bærekraftig, drives det fremdeles mye flathogst, som fjerner dyrenes habiteter, og det er svært lite gammel skog og urskog igjen i N.
Biologisk nedbrytbart materiale som kan råtne og som derfor kan kreve utstrakt vedlikehold (maling, beising, oljing, lakking, voks, …)
Lavere fasthet enn f.eks. stål.
Ortotropt materiale som har relativt dårlige egenskaper på tvers av fibrene
Langt vanskeligere å lage stive sammenføyninger med tre enn f.eks. med stål (sveis)

Question 12

Nevn minst to byggeteknikker innen skjelettbyggeri

Answer 12

bindingsverk og bjelke/søylekonstruksjon i limtre.

Question 13

Nevn minst to byggeteknikker innen massivt byggeri i tre.

Answer 13

Laft, massivtre og reisverk

Question 14

Nevn tre måter man kan fundamentere et lite trehus, f.eks. en enebolig, på.

Answer 14

Kjeller av betong, en ringmur av f.eks betong eller lettklinkerblokker, eller et ventilert kryperom.

Question 15

Hva er markisolasjon?

Answer 15

Markisolasjon skal hindre at det blir minusgrader under fundamentene og under gulvet

Question 16

Hva avgjør hvor bred markisolasjonen må være?

Answer 16

Hvor mye markisolasjon som er nødvendig, avhenger blant annet av frostmengden på stedet

Question 17

Hvorfor trenger man vanligvis ikke markisolasjon i en bolig med kjeller?

Answer 17

For konstruksjoner med fundamenteringsdybde dypere enn frostfri dybde er det ikke behov for markisolering. Dette er ofte tilfelle i hus med kjeller

Question 18

Det nederste gulvet i en bolig kan f.eks. være et betonggulv på grunnen eller et tredekke over et kryperom (f.eks. et trebjelkelag eller et massivtredekke). Hva kan skje med tredekket dersom kryperommet ikke er ventilert?

Answer 18

Et tredekke over et kryperom som ikke er ventilert er svært utsatt for råte, så trebjelkelaget kan råtne og miste sin lastbærende kapasitet. Dette skyldes at fuktig luft ikke ventileres ut, og at fukt da kan kondensere på tredekket når temperaturen synker, f.eks. om natten. Som dere har lært kan fukt + trevirke være en dårlig kombinasjon.

Question 19

Hvordan er det vanlig å stive av et trebjelkelag slik at det fungerer som en stiv skive som kan bidra i stabiliseringen av huset?

Answer 19

Det er vanlig å kle bjelkelaget med konstruktive plater som legges i forbandt og spikres til bjelkene og til spikerslag mellom bjelkene.

Question 20

Hva er den største utfordringen med trebjelkelag som etasjeskiller dersom det er ulike boenheter på over og undersiden, for eksempel i en horisontaldelt tomannsbolig?

Answer 20

Den største utfordringen er å tilfredsstille kravene til lyd og brann. Særlig er lydkravet krevende å innfri, og fordrer tiltak, gjerne både på over‐ og undersiden av trebjelkelaget.

Question 21

Hvilke laster, i tillegg til de vertikale, må en yttervegg i bindingsverk tåle?

Answer 21

En yttervegg må også tåle vindbelastning, både på tvers av veggflaten, som følge av vind direkte på veggen, og langs veggen, som følge av veggens avstivende funksjon.

Question 22

Hvordan kan en bindingsverksvegg avstives for å fungere som en stiv skive?

Answer 22

Det er vanlig å stive av med etasjehøye plater som spikres til bakenforliggende stendere. Alternativt kan veggen avstives med diagonale stag.

Question 22

Utvendig kledning

Answer 22

denne holder mesteparten av regnet og vinden ute og beskytter lagene innenfor

Question 23

Redegjør for hvordan en bindingsverksvegg ofte er bygget opp bygningsfysisk.

Answer 23

Utvendig kledning, utlekting, Vindsperre, Stendere og isolasjon, Dampsperre, Innvendig kledning

Question 24

Utlekting

Answer 24

denne sørger for lufting og eventuell vannavrenning bak kledningen fuktig luft eller vann ikke blir stående (noe som kan føre til råte)

Question 25

Vindsperre

Answer 25

denne sørger for å beskytte den bakenforliggende isolasjonen mot vind/trekk og vann. Isolasjonstyper som mineralull, glassull etc. er langt mere effektiv når den er tørr og når luften i den er tilnærmet stillestående. Vindsperra er samtidig mer diffusjonsåpen enn fuktsperra, som ligger lenger inne i veggen. På denne måten kan fuktighet i det isolerte sjiktet slippes ut, og man unngår soppdannelse og råte i veggen.

Question 26

Stendere og Isolasjon

Answer 26

stenderne er veggens primærkonstruksjon og bærer ovenforliggende dekker og tak, mens isolasjonen sørger for at varmetapet fra boligen reduseres.

Question 27

Dampsperre

Answer 27

denne sørger for at varm luft som inneholder mye fuktighet ikke kommer ut i det isolerte sjiktet. Varm luft vil avkjøles på sin vei ut i kulda, og da vil lufta slippe noe av fuktigheten sin og vi får kondens. Kondens kan igjen føre til soppdannelse og råte. Dette kan det ta tid før man oppdager, da veggen er kledt på begge sider. Som følge av dette er det viktig at inneluft ikke lekker ut i veggen.

Question 28

Innvendig kledning

Answer 28

denne beskytter fuktsperre og isolasjon, bidrar til å gjøre veggen til en stiv skive og utgjør veggens innvendige overflate. Hvis veggen har innvendig påforing består veggen i tillegg av et lag med påforing/«lekter» med isolasjon mellom. Dette laget ligger mellom dampsperra og den innvendige kledningen.

Question 29

Hva kalles de ulike sidene til en teglstein?

Answer 29

Liggeflate, løperside, koppside

Question 30

Hva er et skift, og hva kalles de ulike skiftene hvor kun en av teglsteinens tre sider er synlig i hele skiftet?

Answer 30

Et skift består av et lag teglstein eller murstein, inklusive liggefugen (vanligvis mørtelfuge). Målet på et skift kalles skifthøyde, som er summen av høyden på steinen og høyden på fugen. Skiftene hvor kun en av teglsteinens tre sider er synlig kalles: Rullskift (kun koppsiden er synlig) Løperskift eller stenderskift (kun løpersiden er synlig, hhv. liggende eller stående)

Question 31

Mellom teglsteinen finner vi horisontale og vertikale mørtelfuger. Hva er forskjellen på sementbasert mørtel og kalkmørtel?

Answer 31

Kalkmørtel er svakere men mer fleksibel. Det er viktig å benytte riktig mørtel ved rehabilitering av gamle bygninger, hvis ikke kan man ødelegge mer enn man reparerer.

Question 32

Fugene kan trekkes av på ulike måter, som vist under. Er det kvalitative forskjeller på de ulike måtene å trekke av på, eller er det kun estetiske forskjeller?

Answer 32

Det er også kvalitative forskjeller, for eksempel er konkave fuger bedre enn de som er rett avtrukket, bl.a. fordi mørtelen presses sammen i overflaten, noe som gjør den tettere, og fordi fugen er mer beskyttet.

Question 33

Hva er et teglforband?

Answer 33

Forband innebærer at loddrette fuger mellom teglsteinene forskyves i forhold til fugene i murskiftet under. På denne måten bindes murverket godt sammen. Det blir mer solid når vertikale fuger ikke står på samme linje. Vegger av helsteins mur må ha innslag av teglstein på tvers, kopper eller bindere, for å gi forband.

Question 34

Hvilke krefter/belastninger er vegger i teglmurverk best egnet til å bære, og hvilke er mer utfordrende?

Answer 34

Teglmurvegger er best egnet til å bære trykklaster, for eksempel vertikale gravitasjonslaster. Mer utfordrende er bøyning og ikke minst strekk. Vindkrefter normalt på veggplanet gir for eksempel bøyning om veggens såkalt «svake akse».

Question 35

Hvilken funksjon har såkalte bindere mellom vanger i murverksvegger?

Answer 35

Binderne bidrar til at horisontale belastning som virker normalt på veggplanet, vanligvis fra vind, fordeles på begge vangene. Økt stivhet, økt kapasitet.

Question 36

Hva er teglforblending?

Answer 36

Teglforblending er en utvendig kledning i tegl av yttervegger av et annet materiale. Formålet er å forbedre utseendet eller gjøre veggen mer motstandsdyktig overfor vær‐ og klimapåkjenninger