Personlighetspsykologi

Question 1

Definisjon personlighet

Answer 1

“relativt stabile individuelle forskjeller i atferd, følelser og tenkning”

Question 2

Evolusjonsperspektivet - Charles Darwin

Answer 2

Evolusjonsperspektivet på personlighet sier at gener som er arvet fra foreldrene dine har betydning for personligheten din.

Question 3

Tre begreper som er sentrale for evolusjonsperspektivet

Answer 3

1. Variasjon
2. Naturlig seleksjon
3. Mutasjoner

Question 4

Variasjon

Answer 4

Variasjon handler om at individer i en art varierer i fysisk utseende; noen er høye, andre er lave, noen har blå øyne andre har brune osv. Vi varierer også i psykologisk forstand ved at noen er innadvendte og andre utadvendte.
- Hvorfor vi er forskjellige skyldes variasjon i arv. Noe av variasjonen er bestemt av genene våres, men variasjon kan også komme av omgivelsene våres.

Question 5

Naturlig seleksjon

Answer 5

Naturlig seleksjon er prosessen der organismer med egenskaper som gir dem bedre sjanser for å overleve og formere seg, har større sannsynlighet for å videreføre disse egenskapene til neste generasjon. Dette skjer over tid og fører til at de beste tilpassede egenskapene blir mer vanlige i en populasjon. Dette er også kalt “Survival of the fittnes”

Question 6

Mutasjoner

Answer 6

I dag forstår vi at mutasjoner er en kilde til variasjon i en populasjon, og denne genetiske variasjonen er det som gir naturlig seleksjon materialet å “arbeide med”. Mutasjoner kan føre til nye egenskaper, og de som gir en fordel i et gitt miljø, kan bli mer vanlige over tid fordi de øker sjansene for overlevelse og reproduksjon.

Question 7

Hva er gener?

Answer 7

Gener er arvet og dermed helt unike for hvert enkelt menneske. Gener legger en del av grunnlaget for hvordan vi ser ut, hvordan vi samhandler med andre mennesker og hvordan vi responderer rasjonelt og emosjonelt.

Question 8

Hvilken påvirkning har arv og miljø for individet personlighet.

Answer 8

miljøet rundt deg, altså dine omgivelser er med på å legge grunnlaget for hvordan du blir. Eksempler på dette er hvilken skole du har gått på, hvilken jobb du har, fritidsaktiviteter, venner og familie.
- Personligheten vår har en arvbarhet på 30-50% i snitt, det vil si at resten må være bestemt av miljøet rundt individet.

Question 9

Utviklingspsykologi

Answer 9

For å forstå sammenhengen mellom arv og miljø lønner det seg å ta utgangspunkt i utviklingspsykologien.
- Utviklingspsykologien tar for seg den psykologiske utviklingen hos barn i biologis, sosial og kulturell fortand.
- den fokuserer på hvordan barn utvikler seg i samspill med omgivelsene.
- Sosial utvikling: Hvordan barn lærer å forstå og tilpasse seg sosiale normer, regler og relasjoner. Dette innebærer utvikling av empati, moral, vennskap, familierelasjoner, og samspill med jevnaldrende og voksne.
- Kulturell utvikling: Hvordan barn internaliserer kulturelle verdier, normer og tradisjoner, og hvordan deres forståelse av verden er formet av kulturen de vokser opp i. Dette kan inkludere språkutvikling, ritualer, og hvordan ulike samfunn ser på barndom og oppdragelse.

Question 10

Tvillingstudier

Answer 10

Tvillingstudier som sammenligner eneggede og toeggede tvillinger. Disse studiene er de viktigste forskningsmetodene for å avdekke forskjeller i personlighet.
- Det er større likhet mellom eneggede tvillinger sammenlignet med toeggede tvillinger som har vokst opp i samme miljø

Question 11

Situasjonisme - Walter Mischel

Answer 11

Egenskapene ved situasjonen avgjør hvordan personen opptrer i konkrete situasjoner.
- Lærte ferdigheter om hvordan man skal oppfører seg i spesifikke situasjoner vil ha mer betydning enn personlighet. - dette perspektivet skiller seg fra trekkteorien.

Question 12

Interaksjonisme

Answer 12

Interaksjonsperspektivet hevder at personlighet har like stor betydning som situasjonen for hvilke personlighetstrekk som kommer til uttrykk.
- Eksempel: Man er mer stille og tilbaketrukken i en begravelse, uansett om man er introvert eller ekstrovert. EN begravelse er en sterk situasjon og i slike situasjoner vil personligheten i liten grad komme til uttrykk.
- Det motsatte er i svake situasjoner, som eksempelvis daglig samvær med kjente hvor personligheten i større grad kan værre tydlig.

Question 13

Trekkaktiveringsteori - Tett & Burnett

Answer 13

Trekkaktiveringsteori vektlegger at egenskaper ved situasjonen er avgjørende for om personligheten blir uttrykt.

• Hovedideen i trekkaktiveringsteorien er at individers personlighetstrekk vil komme til uttrykk i de situasjonene som “aktiverer” disse trekkene. Med andre ord, forskjellige situasjoner eller kontekster kan gjøre visse trekk mer fremtredende. For eksempel:

Ekstroverte trekk kan aktiveres i sosiale situasjoner som innebærer mye interaksjon og stimulans.
Nevrotiske trekk kan aktiveres i stressende eller usikre situasjoner.

Teorien antyder at folk kan vise ulike atferdsmønstre avhengig av om situasjonen fremmer eller hemmer visse trekk. Dette betyr at det ikke er bare personlighetstrekkene i seg selv som bestemmer atferd, men også hvilke situasjoner man befinner seg i.

Question 14

Personlighetsteorier

Answer 14

1) Trekkteoriene: Er eksempler på personlighet som er stabil over tid.

2) Kognitiveteorier: Er et eksempel på personlighet som en prosess som endrer seg fra situasjon til situasjon.

3) Psykodynamisk teori: Har fokus på både prosesser og strukturer

Question 15

Psykodynamisk teori

Answer 15

Psuykodynamisk teori handler om hvordan den ubevisste delen av oss påvirker vår personlighet.
- Sigmund Freud mente at vår synd var delt inn i tre deler: Bevisste tanker, prebevisste tanker og ubevisste tanker.

• Bevisste tanker: Synlige tanker som man er klar over
• Prebevisste tanker: Tanker som vi har, men vet ikke hvor de kommer fra
• Ubevisste tanker: usynlige tanker som styrer hvordan man tenker og handler

Question 16

Kognitiv teori

Answer 16

Kognitiv personlighetsteori handler om at tankene er nøkkelen til å forstå menneskets personlighet.
- Først lønner det seg å forstå sammenhengen mellom forventninger, følelser og atferd –> før en situasjon har men forventninger som påvirker følelser og atferd.

Kognitive skjemaer: Dette er mentale strukturer eller rammeverk som hjelper oss å organisere og tolke informasjon. De kan være basert på tidligere erfaringer og påvirker hvordan vi ser på nye situasjoner. For eksempel kan en person som har hatt dårlige erfaringer med andre mennesker utvikle et skjema om at folk generelt ikke kan stole på, noe som kan påvirke deres atferd i relasjoner.

Kognitiv personlighetsteori handler om hvordan våre tanker, vurderinger og kognitive skjemaer former hvem vi er, hvordan vi reagerer i ulike situasjoner, og hvordan vi utvikler våre personlighetstrekk over tid.

Question 17

Subjektiv virklighet

Answer 17

At vi har ulike forventninger gjør at det ikke finnes noen objektiv virkelighet. Virkeligheten er basert på subjektive tolkninger og vurderinger. Forventningene våres blir en forsålelsesmodell av verden, oss selv og andre

Eksempel: en person med negative tanker om seg selv vil bedømme seg selv negativt, uavhengig av situasjonen. DINE TANKER om situasjonen er viktigere enn selve situasjonen.

Question 18

Sosial kognitiv teori - Albert Bandura*

Question 19

Mestringstro

Answer 19

Mestringstro har betydning for målene du setter deg.
- En lav mestringstro vil gjøre at du unngår å utfordre deg selv fordi du er redd for å feile

Question 20

Tre hovedkilder til mestringstro

Answer 20

1. Tidligere opplevelse av mastring
2. Opplevd å ha een heiagjeng
3. Sett andre få det til

Question 21

Selvregulering - Walter Mischel

Answer 21

Er et annet perspektiv innenfor kognitiv teori.
- Selvregulering er evnen til å styre seg selv, regulere egne tanker og endre atferden slik at man mer seg et mål

Marshmallow eksperimentet til Walter Mischel er svært sentralt her.
- formålet var å måle evnen til å motstå en mindre belønning nå til fordel for en større belønning i fremtiden.
- Barna ble fulgt opp flere år senere da de var tenåringer, og det viste seg at selvreguleringen har holdt seg nok så stabil. De som hadde dårlig selvregulering som barn (de som spiste marshmellowen) hadde også dårligere selvregulering som tenåring.

Question 22

CAPS-modellen - Walter Mischel

Answer 22

C-cognitiv
A-affective
P-personality
S-system

• Modellen handler om at person, situasjon og interaksjonen mellom person og situasjon påvirker atferden.
• Atferd er altså ikke et resultat av personlighetstrekk, og individet fungerer som agent i eget liv.

Bandura sin teori om; forventninger, mål og selvregulering er alle sentrale i denne teorien.

Question 23

Becks kognitiv tilnærming

Answer 23

Teorien handler om hvordan individet aktivt danner mening ut fra input de får fra det ytre miljøet- altså gjennom forventninger og antagelser personen har omkring seg selv og verden.

Becks teori kalles også for skjema-teori:
- Skjema er grunnlaget for levereglene som dannes gjennom tidligere erfaringer (det ytre miljet)
- De blir mer stabile etter hvert som man blir eldre
- Skjemaene påvirker forholdet til deg selv og andre -> det kaller man “kognitive interpersonlige sirkler”

Eksempel: Tenk deg at du venter på en telefon fra kjæresten din som har lovet å ringe, men som har glemt deg. Dersom du har negative skjema kan dette sette i gang tanker som “at han ikke liker deg”, noe som gjør deg trist og sint. Neste gang dere møtes vil du føle på avvisning som gjør at du trekker deg unna, noe som vil gjøre at kjæresten din føler på avvisning som igjen fører til at dette går i en ond sirkel.

Question 24

Humanistisk eksistensiell personlighetsteori - eksistensiell teori

Answer 24

Humanistisk eksistensiell personlighetsteori er en samling av flere teorier og er ikke en egen teori i seg selv.

• Teorien mener at man må forstå hvert enkelt menneske, og at man selv er i kontroll over egne valg fremfor ubevisste trekk som predikerer dine handlinger.
• Teorien er kritisk til forskning som prøver å forklare menneskers atferd.
• En av de mest kjente teoretikerne innenfor denne teorien er : Marslow- han mente at mennesker styres av behovet for selvrealisering, altså å kunne utvikle seg selv. Dette vil si at menneskers personlighet utvikles kontinuerlig i samhandling med omverden og at den aldri slutter å utvikle seg.

Sentrale grunntanker:
- Har vært opptatt av å forstå hvorfor mennesker gjør som de gjør.
-> mennesker fungerer best da de er indre motiverte og handling matcher verdier.
- Eksistensielle team handler om at mennesket alltid har valgfrihet- Fravær av mening i tilværelsen fører til eksistensiell frustrasjon og angst, og en opplevelse av at livet er formålsløst

Kritikk: det brukes mye vage år og er derfor vansklig å måle, og dermed vansklig å bekrefte.

Question 25

Hvem er Carl R. Rogers*

Question 26

Marslow behovspyramide - Abraham

Answer 26

Trinn 1: Fysologiske behov - Grunnleggende ting man trenger - mat, søv osv - Sett i lyset av arbeidslivet, trenger man lønn for å overleve og dermed også en jobb. Uten jobb og lønn får man ikke dekket de grunnleggende behovene. Trinn 2: Sikkerhetsbehov - Ting som bidra til at man får en følelse av sikkerhet. - Eksempler i arbeidslivet: At man har en sikker jobb, arbeidsmiljøloven, Sterke fagforeninger. - Dersom dette trinnet ikke var tilstedet hadde usikkerheten hindret oss fra å være motiverte til å utføre andre oppgaver. Trinn 3: Tilhøringsbehov - Behov for å før at man tilhører et sted og et behov for å føle at man blir akseptert av andre. - Vi er sosiale vesner som lever i flokk, og vi har dermed et behov for å føle at man blir akseptert av andre. Dette er det evolusjonære årsaker til da det hadde fatale konsekvenser å ikke være del av en flokk i jeger samfunnet. Eksempel: det er viktig å føle seg akseptert av kolleger. Dette kan forsterkes ved sosiale sammenkomster. Trinn 4: Aktelsosbehov - Et behov for å føle at man er respektert av kolleger og at man får anerkjennesle i arbeidet sitt. - Behobvet kan oppfylles av at man får gode tilbakemeldinger og skryt av kolleger. trinn 5: Selvrealisering Kritikk: Selv om dette er en velkjent teori så er det lite forskning som støtter at behovene kan kategoriseres i disse fem trinnene, og at man ikke kan gå videre uten å ha oppfylt det trinnet under. - Marslow diskuterer heller ikke om man kan bevege seg nedover i hierarkiet, og hva som da skjedde

Question 27

Alderfers behovspyramide

Answer 27

Alderfer var kristisk til Marslows behovspyramide og mente at man kunne redusere behovene fra frem ulike til tre: Trinn 1: Eksistensbehov - Tilsvarende fysiologiske behov og sikkerhetsbehov Trinn 2: Tilhørighetsbehpv - Tilsvarende tilhørighetsbehovet aktelsesbehovet trinn 3: vekstbehov - Tilsvarende selvrealiserings behovet.

Question 28

Selvbestemmelsesteorien - Rayon Odesi*

Answer 28

Rayon Odesi sin selvbestemmelsesteori er den viktigste utviklingen av humanistisk personlighetsteori. - Selvbestemmelsesteorien antyder at mennesket har tre ulike universielle medfødte psykologiske behov som må dekkes om individet skal ha en sunn utvikling og fungering, nemlig autonomi, tilhørighet og kompetanse. - Behovene anses å være like viktige

Question 29

Flyt - Mihaly Csikszentmihalyi

Answer 29

teorien om flyt tar utgangspunkt i forskning på opplevelsen mennesker har når de gjør det de liker aller bast. - Mennesker opplever en slags flyt, også kalt høydepunktopplevelsen når man er i fly sonen - Når man er i flyt sonen rapporteres det typisk om en intens konsentrasjon og fravær av ytre distraksjoner. Humøret kan være lettere oppstemt, og dersom oppgaven er for lett kan det føre til kjedsomhet - Det er sunt å være i flyt sonen men tilstanden er utpreget individualistisk. Det kan derfor være utfordrende å samhandle med et menneske som befinner seg i en flyt.

Question 30

Trekkteori*

Answer 30

trekkteori handler om at man kategoriserer deler av personligheten i ulike trekk, som kan måles på en dimensjon mellom to punkter.

Question 31

Opphavet til trekkteori

Answer 31

1: Den leksikalske hypotesen: - Handler om at personlighet er beskrevet i språket. - Raymode Catell- 16 personalities oppsto med utgangspunkt i den leksikalske hypotesen. - Raymode Catekk fant 11 av 12 personlighetsdimensjoner i språket, dette er også grunnlaget for femfaktormodellen 2. Trefaktormodellen - Trefaktor modellen benytter seg av den leksikalske hypotesen, men også av observasjoner og spørreskjema. - Femfaktor modellen stammer fra trefaktor modellen. 3. Biologisk og tempramentsorientert teori - teorien er opptatt av den genetiske bakgrunnen for personlighet

Question 32

Femfaktormodellen (Big five)

Answer 32

Famfaktormodellen er den mest kjente trekkteorien: - Trekkteorier handler om at man kan kategorisere deler av personligheten i ulike trekk, som kan måles på en dimensjon mellom to punkter. - Når man snakker om personlighet er det viktig å huske at det er en dimensjon, du er ikke enten eller, men man har som regel en tendens til å helle mot den ene siden av skalaen. - Femfaktormodellen har fem ulike dimensjoner med seks underfasetter - Fasetter i femfaktor modellen gir en mer detaljert beskrivelse av personlighetstrekkene. 1. Ekstroversjon 2. Omgjengelighet 3. Planmessighet 4. Nevrotisisme 5. Åpenhet for erfaring

Question 33

1. Ekstroversjon

Answer 33

Ekstroversjon: da er man sosial og pratsom De som skårer høyt på ekstroversjon er ofte veldig pratsomme, har ofte et positivt syn og får energi av å være sosial. De som skårer lavt, altså introverte kan få følelsen av å bli tappet for energi ved å være sosial over en lenger tid. Introverte er ikke nødvendigvis skjenerte mennesker og kan trives godt ved å være rundt andre mennesker. Forskjellen er at ekstroverte får masse energi av andre mennesker, mens de introverte vil hjem å lade batteriene. Fordeler- ekstroversjon: - Fra et evolusjonsperspektiv vil høye skårer på ekstroversjon bli sett på som attraktivt, det er sosialt attraktivt. Det er en sammenheng mellom økt grad av ekstroversjon og antall sexpartnere - Fra et evolusjonsperspektiv har dette økt produksjonen hos mennesker med høy skår på ekstroversjon - Dette har resultat i at mennesker i dag har høyere skår på ekstroversjon enn for tusen år siden. - Som ekstrovert vil du oppleve større fordeler i et nytt og ukjent miljø. Men en som er introvert vil i større grad oppleve fordeler i miljøer som er kjente og stabile. Ulemper- ekstroversjon: - Studier viser at menn med høy skår på ekstroversjon har en økt risiko for utroskap eller hyppigere bytte av partner. - Det øker sannsynligheten for konflikter, risikoen for å bli arrestert eller havne i en ulykke. - Det kan også øke sannsynligheten for partner bytte, noe som ikke er en adaptiv fordel - Barn til kvinner med høy skår har ofte flere stefedre

Question 34

De 6 fasettene til "ekstroversjon"

Answer 34

Seks fasetter: 1. Varme: Handle rom hvordan du er rundt andre. Høy skår = lite reservert og uformell med andre mennesker. 2. Sosiabilitet: handler om at man trives best med andre mennesker, jo fler jo bedre. Høy skår markerer et tydelig sosialt behov, ved lav skår vil man ha et større behov for å være alene. 3. Selvmarkering: viser at man ofte kan ta styring i det sosiale. ved høy skår kan man oppfattes dominerende i sosiale sammenhenger. Ved lav skår er man mer glad i å lytte til andre 4. Aktivitet: kan forklare at energinivået ofte er høyt. Med høy skår kan det oppleves irriterende med personer som gjør ting sakte, dette hører sammen med neste fasett. 5. Spenningssøkende: forklarer at man ønsker et høyt tempo av at det skjer aktiviteter 6. Positive følelser: man har lettere for å oppleve positive følelser, som glede og optimisme. Kontrasten mellom lave og høye skårer kan beskrives ved en person som er sprudlende eller en person som er mer dempede.

Question 35

2. Omgjengelighet

Answer 35

De som skårer høyt på omgjenglighet er ofte tillitsfulle og hjelpsomme når noen trenger hjelp. Høy skår: - De er ivrige til å samarbeidet og foretrekker å unngå konflikter. - Har du høy skår på omgjengelighet vil det være lettere å utnytte deg - Omgjengelighet er en viktig faktor i yrker hvor det er viktig å komme overrens med andre. Personer som skårer høyt vil være mindre drevet av status og personlig suksess og vil dermed komme kortere karrieremessig. Lav skår: Noen miljøer vil se på det som en fordel å ha lav skår på omgjengelighet: - Lav skår gjør det lettere for et menneske å komme seg opp og fram. Man har lavere interesse av å ta vare på de rundt seg, og større fokus på egne interesser. - Lav skår handle rikke om egoisme, men at det er lettere for individet å stå opp for seg selv. - De som skårer lavt er ofte skeptiske til andre menneskers intensjoner og er mistenksomme

Question 36

6 fasetter til "omgjengelighet"

Answer 36

1. Tillit: man tror det beste om andre og at de vil deg godt 2. Rettfremhet: Handler om ærlighet og hvordan man uttrykker følelsene sine. Man skal ikke nå målene sine ved å bruke andre eller smiske seg fram til noe - En med høy skåre vil gi mange komplimenter og kan nesten virke for snill. - En med lav skåre vil se ann situasjonen og gi komplimenter når man virkelig mener det. 3. Altruisme: dersom man har høy skåre på omgjenlighet tenker man fort på altruisme og førlighet. - Alteruisme beskriver en som er hjelpsom og omtenksom. - Omsorgen man viser for andre. Hvor villig man er til å sette andres behov foran egne behov kan ses på som selve kjernen i omgjenglighet. 4. Føyelighet: - Hvor samarbeidsvillig man er, i hvilken grad er man samarbeidsvillig når en konflikt skal løses? - Grad av førlighet kan vise om man er Konfliktsky eller konfliktglad. En med lavskår er konfliktsky, en med høy skåre vil være mer konflikt glad. - En med lav skår på føyligehet vil ha lettere for å få ut frustrasjonen man føler på. 5. Beskjedenhet: - Beskjedenhet er også en fasett som beskriver omgenglighet - I hvilken grad man er ydmyk. - Lavskåre snakker om egne prestasjoner og kan oppfattes som selvopptatt. 6. Følsomhet: - Sympatisk med omtanke for andre

Question 37

3. Planmessighet

Answer 37

De som skårer høyt på planmessighet er strukturerte og selvdisiplinerte, mens de som skårer lavt jobber ofte uten klare mål og kan oppfattes som upålitelig. - Planmessighet predikerer høye jobb prestasjoner - Ulempe: Man kan bli for opptatt av å holde "planen", noe som kan hindre utvikling

Question 38

6 fasetter for "planmessighet"

Answer 38

1. Kompetanse: Følelsen av å mestre det man skal gjøre og den oppgaven man skal utføre. 2. Orden: Struktur og ryddighet er sentralt for orden 3. Plikttroskap: Det skal være etisk og moralsk riktig. Ofte knyttet til samvittighetsfullhet. - Plikt til å utføre oppgaven. En person med høy skåre på planmessighet vil i stor grad ønske å prestere så bra som mulig og være disiplinert. 4. Selvdisiplin: Man er suksessdrevet med høye ambisjoner og jobber hardt for å nå målene sine. I stor grad er man selv motivert og jobber gjennom alle oppgavene man starter på. Man har evnen til å få jobben gjorde til tross for at det er kjedelig. 5. Prestasjonsstreben: Kan måles i hvor ambisiøse man er, kan bli slitsomt hvis man blir for perfeksjonist. - Å være perfektsjonist vil lønne seg for å oppnå gode resultatet er, men noen ganger kan dette være tidskrevende. 6. Betenksomhet: Da tenker du deg grundig om når du skal utføre oppgaver.

Question 39

4. Nevrotisisme

Answer 39

Det å skåre høyt på nevrotisisme betyr at man er følelsesmessig ustabil. - Man er som oftest mer impulsiv. Dersom man skårer lavt vil man bli oppfattet som rolig og balansert om ikke flat i humøret.

Question 40

6 fasetter for "Nevrotisisme"

Answer 40

Angst: Angst innebærer i stor grad engstlighet, bekymring og uro. Det kan være farlig å være for bekymret, men det er heller ikke bra å være beskymringsløs. I den verden vi lever i er det minimalt med farer. Det er få bekymringer som påvirker liv og død. I dagens samfunn kan bekymringer eksempelvis være i jobbsammenheng eller redselen for å mislykkes. Fintlighet: - Man kan lett bli irritert, frustrert eller bitter på andre. - Ved lav skår tar men lett på ting - Høy skår kan beskrive mennesker med kort lunte. Selvbevissthet - Sensetiv for letterliggjørring, sosial angst, selvbevisst på en negativ måte. Ved å være sensetiv for latterliggjøring, gjør at det å dumme seg ut eller oppleve noe pinlig er ekstra vondt. - En med lav skår har lite engstelse og vil fint kunne gå på fest alene, mens en med høy skår vil oppfattes mer genert og lettere for å bli flau. Impulsivitet: - Impulsivitet er beskrivende for nevrotisisme med at man er dårlig til å stå imot fristelser. - En med lav skår vil være bedre til å motstå fristelser, mens en med høy skår vil ha større vanskeligheter med dette. Sårbarhet: - Sårbarhet kan beskrives som sårbarhet for stress. - Ved høy skår vil stressnivået øke - En med lavere skår vil takle stress bedre. Litt stress kan være sunt. Dette gjør at man blir mer skjerpet og kan prestere bedre. Men dersom stressnivået blir for høyt kan det påvirke prestasjonen på jobb eller skole. - I en helhet handler personlighetstrekket følelsesmessig stabilitet.

Question 41

5. Åpenhet for erfaringer

Answer 41

I arbeidslivet kan åpenhet for erfaringer være sentralt når det kommer til kreativitet. Kreativitet er viktig for innovasjon og har vært viktig for utviklingen av teknologien vi har i dag. En som skårer høyt er åpen for å prøve nye metoder og være uredd. Fra evolusjonsperspektivet: at man tørr å spise noe nytt. Ny mat kan enten være giftig eller viktig for fremtidig næringskilde. En med lav skår vil heller holde seg til det trygge og ikke spise maten og redusere risiko for død.

Question 42

6 fasetter for "Åpenhet for erfaringer"

Answer 42

1. Fantasi: - Fantasi kan kobles mot tankefullhet, kreativitet og evnen til å tenke utenfor boksen. EN med høy skår vil ha en høyere forestillingsevne og kan se for seg livet til andre, hva andre tenker i ulike situasjoner og ikke kun på seg selv.Når det skal utføres oppgaver vil detaljene være interessante. - For en med lav skår vil den oppgaven som utføres være viktigst, ikke alt annet rundt 2. Estetikk: - Estetikk er beskrivende ved at man for eksempel ser det fine i dikt, musikk og kunst. Det å høre et fint dikt eller se et maleri kan vekke følelser ved høy skår. 3. Følelser: - Følelser handler i stor grad om emosjonalitet. Hvor mottakelig er du for egne og andres følelser. - En med høy skår har et rikt ordforråd for å beskrive følelsene sine. Tar innover seg andres sinsstemninger og leser hvordan folk har det. - Med lav skår anser man ikke sinsstemninger som betydningsfullt. Positive og negative følelser kan oppnås av sterke opplevelser. 4. Handling: - Drivkraften bak handling er nysgjerrigheten. Handling innebærer om man foretrekker det gamle og tradisjonelle eller det nye. 5. Ideer: - Nysgjerrighet øker kreativiteten og kan skape nye ideer. Kan ses på som den intellektuelle nysgjerrigheten. 6. Verdier: - Er du åpent for noe nytt? Ikke bare opptatt av det tradisjonelle og at ting skal være som det alltid har vært. - Høy skår er mer liberal, utradisjonelt og åpen for nye mennesker og ideer. - Utradisjonell, tolerante mennesker

Question 43

Definisjon på helse

Answer 43

" Helsen er en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære og ikke bare fraværet av sykdom eller skrøplighet"

Question 44

Intelligens

Answer 44

Intelligens er evnen mennesker har til problemløsning og tenkning.

Question 45

Tre komponentmodellen - Clark & Watson

Answer 45

modellen har en viktig rolle når det gjelder utforskningen lav likhetene mellom personlighet og symptomlidelser - Modellen viser at personer med høy skår på nevotisisme og lav skår på ekstroversjon vil være mer sannsynlig for å utvikle angst eller depresjon.

Question 46

Somatisk helse*

Answer 46

Somatisk helse er den kroppslige helsen vår, eksempelvis leddsmarter

Question 47

Resiliens

Answer 47

Risikofaktorer: - Resiliens er robusthet mot belastninger. - Risikofaktorer og stress er to belastninger - Stress er følelsen vi opplever når noen truer vår velvære

Question 48

GAP-modellen

Answer 48

GAP modellen illustrer hvordan mennesker reagerer på stress i ulike faser: 1. Alarmfase: Økt blodtrykk, kroppen produserer adrenalin i kroppen. Flight vs. Fight? 2. Vedlikeholdsfasen: også kalt motstandsfasen eller tilpassningsfasen, kroppen veder seg til stresset, men kan over lenger tid redusere livskvaliteten, i denne fasen er individet mer sårbare for psykisk og fysisk sykdom. 3. Utmattelse: kroppen er utslitt, i verstefall kan den føre til død. - Selye mente at et mildt nivå med stress kan påvirke mennesker positivt, dersom man stresser litt blir man eksempelvis mer fokusert - Det er dokumentert at stress skaper fysiologiske reaksjoner- nervesystemet vårt påvirkes av stress. Det endoktrine systemet sender ut hormoner som gjør at kroppen begynner å produsere adrenalin. Adrrenalinet gir musklene våre næring og gjør dermed kroppen klar til å reagere på fare. Adrenalinet øker mengden glukose dette får blodsukkeret opp og gir oss mere energi. - Den fysiologiske reaksjonen skjer når kroppen forbereder seg på fysisk anstrengelser som eksempelvis stress eller andre trusler. Opplever man fysiologiskee anstrengelserr over lenger tid, kan dette bli problematisk.