PK - 2016 Flashcards
Del 1 spm 1
Spørsmålet er om Ole kan kreve renter.
Senere anfører Peder at Ole ikke kan kreve renter på tilleggsbetalingen fordi det er urimelig.
den tradisjonelle oppfatningen i norsk obligasjonsrett har vært at rentekrav krever særskilt hjemmel i lov, sedvane eller i avtale.
Høyesterett synes imidlertid å ha godt bort fra dette særskilte hjemmelskravet. I rentedommen rt-2002-71 på side 76 uttrykker HR at det “ikke [er] grunnlag for opprettholde den tradisjonelle lære om at renter krever særskilt hjemmel.
Høyesterett har senere bekreftet dette i rekke dommer, se voldsoffererstatning, konsesjonsavgift og tomtefeste.
Selv om det ikke lenger er grunnlag for et krav om hjemmel i lov, avtale eller sedvane, må det i tråd med alminnelig metodelære foreligge et relevant rettsgrunnlag for et rentekrav.
Det er ikke grunnlag for analogi fra lov eller alminnelige berikelsessynspunkter.
Peder anfører imidlertid at renter ikke kan kreves fordi det er “urimelig”.
Første spørsmål er om rimelighetsbetrskninger kan utgjøre rettsgrunnlag for rentekrav.
Rimelighet er etter alminnelig metodelære å anse som et reell hensyn, som kan påvirke tolkningen av andre rettsgrunnlag, ikke et rettsgrunnlag i seg selv. Likevel er det i voldoffererstaningendommen forutsatt at rimelighet kan utgjøre hjemmel for rentekrav. Det ble ikke tilkjent renter i saken, men argumentasjonen forutsetter HR at renter kan tilkjennes på grunnlag av rimelighet.
Senere, i tomtefeste, uttrykker Høyesterett at spørsmålet om renter beror på en rekke momenter. høyesterett utrykker ikke eksplisitt at det er tale om rimelighetsbetraktninger, renter ble ikke tilkjent i dommen. Likevel syns HR å forutsette at rimelighet er tilstrekkelig rettsgrunnlag. Dette er også den rådende oppfatningen i teorien, og må legges til grunn som gjeldende rett.
I et lenger obiter dictum i tomtefesteloven uttrykker HR at momenter i vurderingen er partenes subjektive forhold, tiden og rettstekniske hensyn.
Spm er om det er rimelig å tilkjennes renter, hensyntatt de nevnte momentene.
Subsumsjon.
Rt-2010-816 Konsesjonsavgift
I dommen fikk et kraftselskap medhold i tilbakebetaling av for mye konsesjonsavgift. Kravet gjaldt en betalingsperiode på 20 år. Flertallet tilkjente avsavnsrente. HR uttalte at avsavnsrente innebærer at “vinsten av pengene tilkommer den som egentlig skulle hatt pengene.
rt-2013-484 voldsoffer
Voldsoffererstatning har en øvre grense. Det kunne ikke settes avsavnsrenter som medførte at denne øvre grensen ble oversteget. Derfor ikke renter. Likevel uttrykker HR klart nok at rimelighet kan være hjemmel.
Rt-2014-501 Tomtefeste Viktig
Saken gjaldt fastettelse av ny festeavgift. Partene ble ikke enige, og betaleren fortsatte å betale den samme avgifter ens uenigheten sto på. Da det endelig kom dom på den nye festeavgiften krevde grunneieren avsavnsrenter for det som var betalt for lite. HR kunne, av prosessuelle grunner, ikke gå inn på rentespørsmålet, men gikk likevel grundig inn på relevante momenter og hensyn i vurdeirnen.
Tilleggsbetaling?
Utgangspunktet er at avaler skal holdes, og at fullt vederlag skal betales.
Det følger imidlertid av ulovfestede regler om tilleggsbetaling, at krav om tilleggsbetaling kan falle bort, dersom et tidligere oppgjør fremsto som endelig.
Rt-1931-838: Men en avveining mellom oppgjør og korreksjon. Vurderingen ligner følgelig på vurderingen etter conditio, og det er alminnelig antatt vurderingsmomenter fra condictio indebiti kan gjøre seg gjeldende ved vurdering av tilleggsbetsling. En sentral ulikhet mellom vurderingene er imidlertid at det i vurderingen av tilleggsbetaling foreligger en klar hovedregel. Hovedregelen er at tilleggsbetaling kan kreves, og at unntak må begrunnes.
Spm er om oppgjørhensyn gjør seg gjeldene i så mye sterkere grad enn korreksjoshensynet at hovedregelen om rett på tilleggsbetaling må fravikes.
Birgo: gjelder condictio: rimelighet.
Del 2
Peder anfører at banken ikke kan motregne på grunn av forbudet i finansavtl. § 4-13.
Må først slå fast at de alminnelige vilkårene for motregning er oppfylt: komputabilitet, gjensidighet og oppgjørsmodne forsringer.
Deretter oppstille spørsmålet om finansavtalen gir grunnlag for å begrense den allminnelige motreningsretten.
§ 4-13 kan ikke motregne med innestående på konto, unntatt ved “forfalte krav” som “springer ut av kontoavtalen”. Klart at krav er forfalt.
Spm er om det springer ut av kontoavtalen.
vurdere litt, men kommer til at det ikke gjør det.
Factoring finans RT-1992- : krav kan likevel være konnekse selv om de ikke springer ut av samme kontraktsforhold. Det må da påvises et tilknytningsforhold som mellom dem som gjør det rimelig å si at kravene er oppstått i samme rettsforhold. relevante momenter er tidspunktet, bakgrunnen for kontraktene og om det er et løpende kontraktsforhold.
subsumer.
Del 2
Peder anfører at videre at banken ikke kan motregne med hans innestående på konto fordi dette vil ramme familien hans hardt.
det følger av dekningsloven 2-7 at det ikke kan tas utlegg i skyldnerens bankinnskudd dersom de er “nødvendige til underhold av skyldneren og husstanden”.
Kjapp ordlyd
forarbeider: kontanthensyn.
Hr-2019-1662-A: forutsetter at dekningsloven kan anvendes til motrening. dette er også alminnelig antastt i teorien, se eks. Bergsåker.
Spm er om pengene som de 2800 som ble motregnet fra Peder var “nødvendig for underhold …)
Ja
Kan ikke motrenge
Kan motrening nektes på grunn av rettstrid?
ja, se rt. 2008 s. 385 (92)
del 3 spm 4
Anførselen om forsinkelsesrente der en betaling ble forsinket på grunn av et hackerangrep i en bank. Partene hadde samme bank.
forsinkelserenteloven § 2: første ledd: utgangspunktet er forsinkelserente.
Andre ledd; det svares ikke forsinkelsesrenter når forsinkelsen er fremkalt “ved forhold på fordringshaverens side”.
Ordlyden: henvisning til kreditormora.
forarbeid: utgangspunktet er mislighold, ikke kreditormora.
forarbeid lister opp tre typetilfeller: her er det mest aktuelt med den siste, som er der kreditor objektivt sett er nærmest å bære risiko.
SPM er om kreditor er nærere enn debitor å bære risikoen for hackerangrepet.
De har begge samme bank, og er like nære. Dermed er ikke kreditor “nærmest å bære risiko”
Konklusjon at MAS kan kreve forsinkelsesrenter.
kan det kreves erstaning for rentetap som overstiger forsinkelsesrenten?
reguleres i rentel. § 3 tredje ledd. ETter bestemmelsen “fastsettes” erstatning for “rentetap e.l.” under hensyn til partnenes forhold og omstendighetene ellers”:
ordlyden tilsier at erstatning for rentetap uteover forsinkelsesrenten kan fastsettes skjønnsmessig. Ordlyden gir imidlertid lite veiledning for vurdeirnen, annet enn at den må gjøres konkret.
Av bestemmelsens forarbeider fremkommer det at bestemmelsen er en snever unntaksregel som bare gjelder der det er klart “urimelig” å ikke tilkjenne erstatning for rentetapet. Dette kan eksempelvis være tilfeller av grovere skyld hos debitor.
Rt-1998-198: det kan tenkes, men skal svært mye til å vinne frem
uttalelsene i forarbeidene og den nevnte dommen indikerer en høy terskel for erstatning for rentetap utover forsinkelsesrenter.
Spm er om det er så urimelig å ikke tilkjenne erstanigng for rentetapet utover forsinkelsesrenter, ast hovedregelen om fraviker.s
nei-
