Prøve arv og evolusjon

Question 1

Kva består av berre ei celle?

Answer 1

til dømes bakteriar

Question 2

Kor mange celler består menneske kroppen av?

Answer 2

fleire milliardar celler

Question 3

Kva er arvestoff?

Answer 3

Store molekyl i cellene som inneheld oppskrifter på kva cellene skal gjere. Når cellene deler seg, blir arvestoffet kopiert slik at dei nye cellene får samme oppskrifta.

Question 4

Kva eigenskapar og funksjonar har arvestoffet i cellene?

Answer 4

Det styrer utviklinga og aktivitetane i celle.

Det kopierer seg sjølv når cella deler seg.

Det inneheld all informasjon som trengst for at heile organismen skal kunne utvikle seg og fungere som ein heilskap.

Question 5

Korleis er cella bygd opp?

Answer 5

Alle celler er omgitt av ei tynn hinne som vi kallar cellemembran. Dyre og planteceller har ein cellekjerne som innheld arvestoffet DNA. DNA er delt opp i mindre delar kalla kromosom. Kjernemembranen rundt cellekjerna har porer som vernar DNA.

Celler inneheld også ei væske med oppløyste stoff. I denne væska er det organellar som er små delar inni cella med ulike oppgåver. Døme på organellar er mitokondriar, som lagar energi, og ribosom, som lagar protein. Alt utanfor cellekjerna blir kalla cytoplasma.

Question 6

Kva er forskjellen på eukaryote celler og prokaryote celler?

Answer 6

Eukaryote celler har ein cellekjerne som beskyttar DNA, og arvestoffet er fordelt på kromosom i cellekjernen.

Prokaryote celler har ikkje cellekjerne og DNA flyter fritt i cellens væske. Bakterier er prokaryote celler og har meir ubeskytta DNA.

Question 7

Kor mange kromosom har menneske?

Answer 7

46

Question 8

Organell

Answer 8

Tyder eigentleg lite organ.

Question 9

DNA

Answer 9

Arvestoffet kallar vi DNA. Forkorting av deoksyribonukleinsyre.

Question 10

Kva er skilnad på cytosol og cytoplasma?

Answer 10

Cytosol:
Cellevæska med oppløyste stoff på innsida av cellemembranen unnateke organellar og cellekjerne.

Cytoplasma:
Alt (cellevæske og organellar) på innsida av cellemembranen unnateke kjerna.

Question 11

Korleis skjer celledeling og kva skjer med arvestoffet?

Answer 11

Alle cellene i kroppen kjem frå det samme befrukta egget og har samme arvestoff. Arvestoffet kopierast nøyaktig ved celledeling. Kromosoma er i par, eit frå mora og eit frå faren.

Question 12

Kva skjer i vanleg celledeling?

Answer 12

Mitose.

Kvar kromosom kopierer seg og blir til to søsterkromatidar som heng saman. Dei stiller seg opp i midten av cella og blir trekt frå kvarandre til kvar si side. Cella deler seg, og dei to nye cellene får kvar sitt fullt sett med kromosom.

Question 13

Kva skjer i reduksjonsdeling?

Answer 13

Meiose er en celledeling som lager kjønnsceller (sædceller og eggceller).

I meiose skjer dette:

DNA-et kopieres, så hvert kromosom består av to kopier (søsterkromatider).

Cellen deler seg to ganger:

Først går kromosomene fra mor og far til hver sin celle.
Så skilles kopiene (søsterkromatidene) fra hverandre.

Resultatet er fire kjønnsceller, som hver har halvparten så mange kromosomer som den opprinnelige cellen.

Dette gjør at kjønnscellene har 23 kromosomer hver, slik at når sædcellen og eggcellen smelter sammen, får det befruktede egget 46 kromosomer – like mange som i vanlige celler.

Question 14

Kvifor stoppar cellene i kroppen vår å dele seg etter ein viss tid?

Answer 14

Cellene sitt DNA har spesielle områder på enden av kromosoma kalla telomerar, som beskyttar kromosoma. Når cella deler seg, blir telomera kortare, fordi den ytterste delen av DNA-tråden ikkje kopierast heilt. Etter ca. 25 delingar har telomerane blitt så korte at cella ikkje kan dele seg meir, og da dør den.

Question 15

Kva er byggesteinane i DNA, og korleis er DNA bygd opp?

Answer 15

Byggeklossane er ei sukkergruppe (deoksyribose), ei fosfatgruppe (syredelen) og fire nitrogenbasar. Adenin(A), Cytosin(C), Guanin(G) og Tymin(T).

DNA har form som ein vridd stige, kalla ein dobbel heliks.

Stigebeina består av sukker og fosfatgrupper som vekslar i lange kjeder.

Trinna i stigen er laga av to nitrogenbasar som er bunde saman med hydrogenbindingar.

Question 16

Kva betyr det at nitrogenbasene i DNA er komplimentære?

Answer 16

Dei passar saman på ein bestemt måte.

Adenin er alltid bunde til Tymin med to hydrogenbindingar.

Guanin er alltid bunde til cytosin med tre hydrogenbindingar.

Hydrogenbindingane oppstår mellom spesielle positive og negative deler av nitrogenbasane.

Question 17

Korleis vart DNA-strukturen oppdaga?

Answer 17

Francis Crick og James Watson fann DNA-strukturen i 1953 ved å bruke røntgenbilde teke av Rosalind Franklin, spesielt foto 51. Biletet viste dobbeltheliksstrukturen. Dei fekk sjå det utan hennar viten av Maurice Wilkins. I 1962 fekk Crick, Watson og Wilkins nobelprisen, men Franklin vart ikkje annerkjent då.

Question 18

Korleis bestemmer DNA kva for protein som blir laga i ein organisme?

Answer 18

DNA inneheld oppskrifter på protein ved at rekkefølga av nitrogenbasene kodar for aminosyrer. tre basar etter kvarandre dannar ein basetriplet som kodar ei aminosyre. Det finst eigne kodeord for starten og slutten på eit proteinmolekyl.

Question 19

Kva er protein og kva bestemmer eigenskapane deira?

Answer 19

Protein er store molekyl bygd opp av aminosyrer i lange kjeder. Det finst 20 ulike aminosyrer, og proteina kan vere frå 50 til fleire tusen aminosyrer lange. Eigenskapane til proteina blir bestemt av:

1. kva aminosyrer dei er bygd opp av.
2. Rekkefølga av aminosyrene
3. Den tredimensjonale strukturen til proteina.

Question 20

Kva rolle spelar protein i cella?

Answer 20

Protein spelar ei sentral rolle i alle prosessar i cella:

Dei gir struktur og verkemåte til ulike deler av cella.

Enzym styrer og akselerer kjemiske reaksjonar.

Signalstoff som gjer at celler kan kommunisere, er ofte protein.

Mange hormon som regulerer og utviklar plantar, dyr og menneske, er også protein.

Question 21

Kva er eit gen?

Answer 21

Eit gen er eit avsnitt av DNA som inneheld oppskrifta på eit protein.

Omgrepet gen blei brukt før ein visste at DNA var arvestoffet og blei då sett på som einingane for arveleg informasjon.

Gen varierer i lengd, vanlegvis nokre hundre basar, men somme kan vere mykje lenger.

Berre omlag 2% av DNA-et vårt inneheld oppskrifter på protein og kallast gen.

Question 22

Kva er proteinsyntesen?

Answer 22

Prossessen der eit protein blir laga etter oppskrifta i DNA. Oppskriftane finst i cellekjernen, medan proteinet blir sett saman i cytoplasmaet.

Question 23

Kva er rekkefølga i proteinsyntesen?

Answer 23

1. Det blir laga ein mRNA.kopi av genet i cellekjernen.
2. mRNA går ut i cytoplasmaet og binder seg til eit ribosom.
3. Ribosomet les mRNA tre og tre basar om gongen.
4. tRNA hentar aminosyrer som passar til basetriplettane.
5. Aminosyrene bind seg saman til eit protein.
6. Proteinet blir transportert til riktig stad i cella.

Question 24

Kva er forskjellane mellom DNA og mRNA?

Answer 24

DNA har to trådar, mRNA har ei.

DNA har Tymin(t), mRNA har uracil(U).

DNA har deoksyribose, mRNA har ribose.

Question 25

Kva gjer ribosom og tRNA?

Answer 25

Ribosom les mRNA og set aminosyrene saman til protein. tRNA hentar aminosyrer som passar til kodene på mRNA.

Question 26

Kva er eit kromosom?

Answer 26

DNA som er vikla opp rundt små proteinkuler for å få plass i cella. Mennesket har 46 kromosom i kvar kroppscelle, ordna i 23 par. Dei to kromosoma i kvart par er homologe-eit frå mor og eit frå far- og inneheld gen for same eigenskapar på same stad.

Question 27

Kva er kjønnskromosom?

Answer 27

Kjønnskromosom er det 23 kromosomparet. Jenter har to homologe X-kromosom(XX) Gutar har eitt X-kromosom frå mor og eit mindre Y-kromosom frå far (XY). Y-kromosomet har få gen, men det inneheld gen som gir utvikling av testiklar og produksjon av testosteron, som gjer barnet til ein gut.

Question 28

Kva er det hunmane genomet?

Answer 28

Det humane genomet er heile DNA-et i mennesket, som inneheld ca. 3,2 milliardar basepar. I vanlege kroppsceller, som har to kopiar av kvart kromosom, er det dobbelt så mange basepar. All denne infoen er lagre i kvar celle i kroppen.

Question 29

Kva er diploide og haploide celler?

Answer 29

Diploide celler har to sett med kromosom(eit frå mor oog eit frå far). Dette er vanlige kroppsceller som har 26 kromosom. Haploide celler har eitt sett med kromosom(berre frå ein forelder). Egg og sædceller er haploide og har 23 kromosom kvar.

Question 30

Kva er eit gen?

Answer 30

Gen er avgrensa deler av DNA som inneheld oppskrift på protein.

Question 31

Kva er ein zygote?

Answer 31

Ein zygote er ei befrukta eggcelle som dannast når ei sædcelle smeltar saman med ei eggcelle. Den har kromosomutgåvar frå både sædcelle og eggcelle og er utgangspunktet for individet.

Question 31

Kva er sammenhengen mellom gen, allel og locus?

Answer 31

Gen er ein del av DNA som inneheld oppskriften for å lage eit bestemt protein, som styrer ein eigenskap i kroppen. Til dømes augefarge. Allel er variantar av det samme genet. For eksempel finst det eit gen for augenfarge, men ein variant kan gi brune auge, medan ein annan git blå auge. Sidan vi arvar eit gen frå mor og far har vi to alleler for kvart gen. Locus er staden på kromosomet der genet sitter.

Question 32

Kva er genetisk variasjon?

Answer 32

Refererer til forskjellar i DNA mellom individer og grupper. Variasjonen er størst i deler av DNA som ikkje kodar for proteiner, men kan også forekomme i gen som påverkar eigenskapar som hudfarge, augenfarge og sjukdomsrisiko.

Question 33

Kvifor har ingen menneske likt DNA?

Answer 33

Sjølv om 99% av DNA-et er likt mellom menneske, er det små forskjellar i mindre enn 1% av basepara som gjer at ingen har heilt likt DNA, bortsett frå einegga tvillingar som stammar frå samme befrukta egg. Eineggatvillingar har identisk DNA, medan toeggatvillingar stammar frå to seperate eggceller og kan vere like forskjellige som andre søsken. Det er rekkefølga på dei fire basene(A,T,G og C) som gjer at vi er forskjellige. Fordi det finnst så mange mulige kombinasjonar, er det nesten umulig for 2 personar å få identisk DNA.

Question 33

Kva er ein mutasjon?

Answer 33

Mutasjonar er endring i basemønsteret i DNA. Mutasjonar kan oppstå når det skjer feil i DNA-kopieringen under celledeling. Feil kan vere at basar byttast ut, faller ut eller blir satt inn feil. Kromosom kan også brekke og bytte fragmenter. Om ein mutasjon ikkje blir retta av reparasjonsenzyma, kan feilen bli arva av dattercellene, og dette kan føre til at proteiner får feil aminosyre og mistar evnen til å utføre sine funksjonar. Berre mutasjonar som oppstår i kjønnsceller, kan overførast til neste generasjon.

Question 34

Kor mange DNA-feil skjer i kroppen kvar dag?

Answer 34

Omtrent 10 000 DNA-feil i kroppen, men dei fleste blir reparert med ein gang. Mange feil har ingen virkning, da dei skjer i deler av DNA som ikkje kodar for gener. Cellene kan også utslette seg sjølv, og immunforsvaret kan fjerne unormale celler.

Question 35

Korleis kan mutasjonar føre til kreft?

Answer 35

Mutasjonar i DNA som påverkar kontrollsystema i cellene kan føre til ukontrollert celledeling, noko som kan utvikle seg til kreftceller. Når immunforsvaret ikkje oppdagar og øydelegger desse cellene, kan dei danne ein kreftsvulst. Mutasjonshyppigheiten aukar ved eksponering for energirik stråling, som UV-stråling, røyking, og stråling frå radioaktive kjelder.

Question 36

Korleis kan mutasjonar bidra til evolusjon?

Answer 36

Mutasjonar som ikkje er skadelige, kan føre til at eit protein fungerer betre og gjer individet betre tilpassa miljøet. Dette kan gi individet større sjanse for å overleve og formeire seg. Gjennom mange generasjonar kan mutasjonar som gir betre tilpassing bli meir utbredt, noko som påverkar evolusjonen. Dette kallast naturlig utval.

Question 37

Kva er samspelet mellom gen og miljø?

Answer 37

Begge faktorane påverkar oss. Gen kan bestemme feks. augefarge og påverke risiko for visse sjukdommar, men miljøfakorar som livsstil spelar også ein stor rolle i utvikling av sjukdommar. Mange eigenskapar som interesser og talenter, kan også påverkast av arv, men stimuleringen frå miljøet er viktig for at dei skal utvikle seg vidare.

Question 38

Kva er forskjellen mellom dominanet og recessive eigenskapar?

Answer 38

Dominante eigenskapar visast når genutgåva finnst i eit av genene, medan recessive eigenskapar visast kun når genutgåva er like og finnst i begge gena. Heterozygot: To ulike genutgaver for ein egienskap. Det er den dominante som visast. Homozygot: Like genutgaver

Question 39

Kva er forskjellen på genotype og fenotype?

Answer 39

Genotype: Dei genutgåvene eit avkom har. Fenotype: Eigenskapen som blir vist på avkommet. Her er tre ulike genotypar: BB, Bb, bb, men det er berre to fenotypar. BB og Bb.

Question 40

Kven var Gregor Mendel og kva var han sin betyding for arvlæra?

Answer 40

Gregor Mendel studerte erteplanter og utvikla dei grunnleggande prinsippa for arvlære. Han oppdaga at eigenskapar som farge på erter arvast på ein bestemt måte. Han fant ut at nokon eigenskapar som gul på erter er dominante, medan andre, som grønn farge, er recessive. Dette betyr at den dominante eigenskapen visast sjølv om berre ein av gena er til stade.

Question 41

Gi eksempel på ein dominant sjukdom.

Answer 41

Huntingtons sjukdom.

Question 42

Kva er kjønnsbundet arv?

Answer 42

Kjønnsbundet arv er arv av gen som sitter på kjønnskromosoma. Eit eksempel er fargeblindheit. Menn, som har eit X-kromosom(XY), blir fargeblinde dersom dei arvar det recessive genet på X-kromosomet. Kvinner må arve det recessive genet på begge X-kromosoma for å bli fargeblind. Det er defor større sjans for at gutar får fargeblindheit enn jenter. Når vi lagar kryssingskjema med kjønnsbunden arv, skriv vi kjønnskromosoma X og Y, og eigenskapen som blir undersøkt, skriv vi ved sida av kjønnskromosomet med lita skrift.

Question 43

Kva er naturlig utval?

Answer 43

Prosessen der individ med best tilpassa eigenskapar overlever og får avkom, slik at dei fordelaktige eigenskapane blir vanligare. Charles Darwin utvikla teorien.

Question 44

Kva skjedde med bjørkemålaren under den industrielle revolusjonen i england?

Answer 44

Bjørkestammene i England blei sotete pga forurensing, noko som gjorde at dei mørke bjørkemålerane fekk betre kamuflasje og overlevde lettare enn dei lyse. Naturlig utval førte til at det blei fleire mørke enn lyse.

Question 44

Kva er kunstig utval?

Answer 44

Kunstig utval er prossessen der menneske avlar organismar med spesifike eigenskapar, med det formålet å produsere avkom som har ønska eigenskapar.

Question 44

Kva er forskjellen på mikro og makroevolusjon?

Answer 44

Mikro-evolusjon skjer over korte tidsperioder og fører til endringar innanfor artar eller populasjonar. Makroevolusjon skjer over lengre tid og fører til dannelse av nye artar.

Question 45

KVA er vass-ape-teorien?

Answer 45

Vass-ape-teorien er ei forklaring på korleis mennesket kan ha utvikla seg. Teorien går ut på at forfedrane våre levde i nærleiken av vatn, og at dette påverka utviklinga av kroppen vår. Dei måtte vade i vatnet for å finne mat, som skjel og sjømat, og dette kan ha gjort at dei begynte å gå på to bein. Teorien forklarer nokre spesielle trekk hos mennesket: Stor hjerne: Sjømat er rikt på feitt som hjelper hjernen å vekse. Framståande nase: Hindrar vatn i å komme inn når vi sym. Mykje underhudsfett: Gjer at vi flyt lettare i vatn. Griperespons hos babyar: Hjelper dei å halde seg fast i mora i vatnet. Vass-ape-teorien er omstridd, fordi det ikkje er funne fossile bevis som støttar han.

Question 45

KVA er antibiotikaresistens?

Answer 45

Antibiotikaresistens er når bakteriar ikkje lenger blir påverka av antibiotika. Dette skjer fordi nokre bakteriar har spesielle gen som gjer dei motstandsdyktige. Når vi brukar antibiotika, døyr dei bakteriane som ikkje tåler medisinen, men dei resistente bakteriane overlever. Desse resistente bakteriane kan då formere seg og spreie seg vidare. Resultatet blir at infeksjonar som før var lette å behandle, blir vanskelegare å kurere fordi vanleg antibiotika ikkje verkar.