PSYK114 Biologi Flashcards
(152 cards)
1
Q
Anatomi - kroppen
A
Inferior (nedenfra) - Superior (ovenfra)
Proximal (skulder/hofte henger fast) - Distal (det ytterste på kroppen/distanse)
Medial (midten) - Lateral (utover)
Anterior (foran) - Posterior (bak)
Cephalic (siden av hodet) - Caudal (halebenet)
2
Q
Anatomi - hjernen
A
Rostral (framme) - Caudal (halen til hjernen)
Dorsal (over streken/oppe) - Ventral (under streken/nede)
Plater: Horizontal, Sagital, Coronal
3
Q
Lillehjernen
A
Koordinere bevegelse
Knyttet til pons
4
Q
Substantia nigra
A
En del av belønnings- og nytelses-system.
Mange dopaminergiske nevroner.
En del av tegmentum
5
Q
Thalamus
A
Mottar sensorisk informasjon, sender det videre til hjernebarken.
Mottar og videresender signaler via sansene våre til cortex og amygdala.
Ligger over hypothalamus.
Skader eller stimulering av kjerner i thalamus kan føre til endret emosjonell atferd.
6
Q
Hypothalamus
A
Bindeledd mellom nervesystemet og det endokrine systemet via hypofysen.
Ligger under thalamus.
Regulerer for eksempel spiseatferd, drikkeatferd, søvn, døgnrytmer og stressrespons.
Hovedkontroll for det autonome nervesystemet, det endokrine nervesystemet og kommuniserer og påvirker resten av sentralnervesystemet.
Har vesentlig opphav til våre følelsesmessige reaksjoner og drifter.
Lateral (utover) del assosiert med positive emosjonere.
Medial (midten) del assosiert med negative emosjoner.
7
Q
Pituitary gland
A
= Hypofysen
Hormonproduserende kjertel
Kontrollerer flere av kroppens viktigste hormoner
ACTH dannes her
8
Q
Hippocampus
A
Konsolidering av informasjon fra korttids- til langtidsminner
9
Q
Amygdala
A
Involvert i frykt og emosjonell prosessering
Sitter på hippocampus
10
Q
Hjernens 4 lapper
A
Bakhodelappen: synsstimuli
Isselappen: berøringsstimuli
Tinninglappen: hørselsstimuli
Pannelappen: muskelsstimuli
11
Q
Motor cortex
A
Cortex = hjernebark Kroppens muskler gjenspeiles her. Viljestyrte bevegelser (motoriske)
12
Q
Sensory cortex
A
Cortex = hjernebark
All sensorisk informasjon til hjernen.
Sansene
13
Q
Broca`s area
A
Språkfunksjon er lokalisert i venstre hemisfære.
Skade her = svekket talefunksjon.
14
Q
Wernicke`s area
A
Skade her = forstyrrer forståelse av talespråk og skriftspråk.
15
Q
Nevroner
A
= nerveceller som fordeler impulser.
Motoriske (efferent)
•Forsiden av ryggmargen, sender ut signal
Sensoriske (afferent)
•Svarer på stimulering som kommer utenfra (varme, smerte, farge, lukt)
16
Q
Gliaceller
A
= støtteceller, hjelpefunksjoner 5 typer gliaceller;• Astrocytter •Oligidendrocytter (Sentral) •Schwann celler (Perifere) •Mikroglia •Ependymeceller
17
Q
Pyramideceller og stjerneformede
A
➢Pyramideceller er tallrike i hjernebarken. Disse har lange utløpere (aksoner).
➢Stjerneformede motornevroner i ryggmargen har også lange aksoner.
Begge disse celletypene har forgreninger (kollateraler) så de kan influere nerveceller fjernt fra deres cellelegeme = kalles projeksonsnevroner
18
Q
Dendrittene
A
Innoverledende nervefibrene = forlengelser av cellelegemet
Nevroner har kontakt over en smal synaptisk spalte: (synapse = samband)
•Presynaptisk
•Postsynaptisk
19
Q
Synapse
A
= kontaktsted mellom en nervecelle og en annen nervecelle, muskelcelle eller kjertelcelle.
20
Q
Mutasjon
A
= varig forandring i en organismes arvestoff. / endringer i DNA-sekvenser.
21
Q
Pons
A
Tar imot informasjon om bevegelse, overfører info til lillehjernen.
22
Q
Midbrain
A
= midtre del av hjernen
Består av tectum og tegmentum
23
Q
Tectum
A
Visuell og auditiv prosessering
24
Q
Tegmentum
A
Substantia nigra og ventral tegmental område (VTA)
25
Ventral tegmental område (VTA)
En del av hjernens belønnings- og nytelsessystem
Involvert i kjærlighet, glede og avhengighet
Serotonin
Kan fåes av MDMA og Ecstasy
26
Substitusjon
| mutasjon
= når en base blir endret.
Silent: samme aminosyre
CUU = Leu → CUC =Leu (=Silent (endrer ikke))
Missense: annen aminosyre
CAU = His → CAA = Gln (=Missense (annen aminosyrer))
Nonsense: stop codon
UAU = Tyr → UAA = Stop (=Nonsense)
27
Insertions
| mutasjon
= en tilfeldig base blir introdusert og kan endre neste aminosyrefrekvens og alt som kommer etter.
28
Deletions
| mutasjon
= en base blir glemt, noe som kan endre neste aminosyrefrekvens og alt som kommer etter.
29
Hindbrain
= bakre del av hjernen
Består av pons, medulla oblongata og lillehjerne
30
Forebrain
= fremre del av hjernen
Består av thalamus og hypothalamus
31
Medulla oblongata
En forlengelse av ryggmargen som er ansvarlig for autonomiske funksjoner som for eksempel pusting og hjerte men også hosting, nysing og oppkast
32
Det limbiske system
Består av hippocampus og amygdala som kommuniserer med hverandre.
33
Nervesystemets oppdeling
Sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet.
34
Sentralnervesystem
Deles inn i hjernen og ryggmarg.
35
Perifere nervesystem
Deles inn i autonome og somatiske.
36
Autonome nervesystem
= Ikke viljestyrt/automatisk.
Deles inn i sympatisk og parasympatisk.
Styres av hypothalamus.
37
Somatiske nervesystem
= Viljestyrt.
Deles inn i sensorisk og motorisk.
38
Hvilepotensiale
= Nevronet mer negativ innenfor enn utenfor cellen og spenningen i cellen er ca -60 mV.
39
Aksjonspotensiale
= Variasjoner av varighet som registreres fra nerve- og muskelceller under aktivitet. Poenget med aksjonspotensialet er å stimulere et nevron til å slippe nevrotransmittere.
40
Fire vilkår for nevrotransmisjon
1. Må syntetiseres i nevronen, eller være til stede i den presynaptiske nevronen
2. Må frigjøres når nevronen er aktivert og produsere en funksjonell endring i målcellen
3. Den samme endringen må skje in vivo (i det levende vesenet) og in vitro (i laboratoriet)
4. En mekanisme må finnes for å fjerne det fra synapsen etter bruk
41
Saltatorisk konduksjon
= Ledning av signaler som hopper nedover
I cellen finnes det åpninger mellom blokker av Myelin som kalles Noder av Ranvier (NOR)
Signalene hopper ned aksonen fra den ene NORen til den andre
42
Deaktivering
Degradering, reuptake og gjenbruk.
43
Degradering
= Enzymer går inn og bryter ned nevrotransmyttere.
44
Reuptake
= Blir tatt opp av samme nevrongen igjen.
45
Gjenbruk
= Tatt opp av gliacelle og blir gjenbrukt.
46
Binding
Inhibitorisk postsynaptisk potensiale (IPSP) og eksitatorisk postsynaptisk potensiale (EPSP).
47
Inhbitorisk postsynaptisk potensiale (IPSP)
Åpner kanaler for negative ioner. Hemmer aksjonspotensiale.
48
Eksitatorisk postsynaptisk potensiale (EPSP)
Åpner kanaler for positive ioner. Forfremmer aksjonspotensiale.
49
Evolusjon
= Gradvise endringer som skjer over skuksessive generasjoner innen en art.
50
Intracellulær væske
Høy konsentrasjon av kalium-ioner (K+) og lav av klor (Cl-)
51
Ekstracellulær væske
Lav konsentrasjon av K+-ioner, høy natrium-ioner (Na+) og høy Cl-.
52
Evolusjon
= Gradvise endringer som skjer over skuksessive generasjoner innen en art
53
Adaptiv kraft
= Passer på at evnene går i arv og at man ikke mister evnene.
54
Lamarck sin teori om evolusjon
Består av to krefter:
1. Kompleksifiserende kraft
2. Adaptiv kraft
55
Kompleksifiserende kraft
= Noe som skaper endringer i en levende ting. Man blir bedre på evner man anvender ofte.
56
Adaptiv kraft
= Passer på at evnene går i arv og at man ikke mister evnene.
57
Darwin sin teori om evolusjon
Hovedhypotesen kalles naturlig seleksjon.
58
Negativ seleksjon
= Når trekket er en ulempe som reduserer sjansen til å overleve eller produsere avkom.
59
Seksuell seleksjon
= Individene som er best egnet til å tiltrekke seg kjønnspartnere får mest paringer og dermed mest avkom.
Hos de fleste arter (ikke alle) er det hunnen som velger og hannen som blir valgt.
Intraseksuell konkurranse og interseksuell seleksjon.
60
Positiv seleksjon
= Når et trekk er en fordel som hjelper arten å overleve og øker sjansen for å produsere avkom vil vi si det er konservert.
61
Intraseksuell konkurranse
= To hanner konkurrerer om tilgang til kvinnen. Konkurransefunksjoner utvikler seg.
Eksempel: Gevir hos hjort.
62
Migrasjon
= fysisk bevegelse av gener
| Et visst trekk fremmer en fordel
63
Seksuell seleksjon
= Individene som er best egnet til å tiltrekke seg kjønnspartnere får mest paringer og dermed mest avkom.
Hos de fleste arter (ikke alle) er det hunnen som velger og hannen som blir valgt.
64
Inclusive fitness
= Evolusjon er best forstått fra genets perspektiv. Genet overlever, ikke arten eller individet.
Teorien er utviklet av Hamilton.
65
Interseksuell seleksjon
= Partner velges ut fra bestemte, spesifikke kvaliteter.
Utvelgelsesfunksjoner utvikler seg.
Eksempel: Fjærpryd til påfugl.
66
Genetisk drift
= Tilfeldig utvalg fra populasjonen som øker sjansen for overlevelse.
Random sampling = Øker representasjonen av et gen.
67
Inclusive fitness
= Evolusjon er best forstått fra genets perspektiv. Genet overlever, ikke arten eller individet.
68
Resiprok altruisme
= Atferd som kan sette et individ i fare, men som hjelper populasjonen.
Hører til inclusive fitness.
69
Mendellian Genetics
= De arvelige egenskapene bestemmes av enkelte, konstante arvefaktorer (gener) som opptrer parvis og skiller lag ved dannelsen av kjønnsceller. Avkom får en faktor fra hver forelder.
Dominante og recessive faktorer.
70
Dominante faktorer
For å få det dominante genet må man ha en kopi.
71
Recessive faktorer
For å få det recessive genet må man ha to kopier.
72
Genotype
= Faktorer.
73
Fenotype
= Trekk. Observerbart.
74
De fire basene i DNAet
1. Adenine
2. Thymine
3. Cytosine
4. Guanine
G og C pares.
T og A pares.
75
Proteinsyntese
1. DNA inneholder kromosom.
2. Kromosom ligger i cellekjernen i DNAet.
3. I DNAet ligger det gener.
4. DNAet blir transkribert til et RNA.
5. RNAet er en halv kopi av DNA-et.
6. RNAet oversettes og så dannes det aminosyrer.
7. Aminosyrer danner proteiner i baser på 3 og 3.
8. De ulike genene i DNAet bestemmer hvilke proteiner som blir dannet.
(mRNA = RNA)
76
Translation
= Koden som leses fra DNAet og blir til RNA.
77
tRNA
Transfer RNA
= Et bindeledd mellom aminosyre i frekvenser og frekvenser som er komplementært til RNA.
Ettersom RNA bare har èn stang så trengs tRNA for å kunne danne en triplett av aminosyrer som blir til protein.
78
Transcription
= En kode i DNAet blir 'transcribed' til et annet molekyl som kalles RNA.
79
Translation
= Koden som leses fra DNAet og blir til RNA.
80
Histoner
= En gruppe proteiner som finnes i cellekjernen og som er bundet til DNA-et.
81
Kromosom
= Laget av proteiner som kalles histoner.
82
RNA
= En kopi av DNAet som brukes til å lage proteiner av aminosyrer etter DNAets oppskrift.
83
DNA
= Kjemisk stoff som finnes i alle celler og mange virus.
84
Gen
= En avgrenset del av DNA-tråden som gir opphav til en bestemt egenskap.
85
De fire basene i RNAet
1. Adenine
2. Uracil
3. Cytosine
4. Guanine
86
Aminosyrer
Kan sammenlignes med legoklosser. Finnes 20 aminosyrer i kroppen, og disse kan lage nesten hvilket som helst protein.
87
Mitose
= Hvordan kromosomer deler seg.
88
Meiose
= Hvordan kjønnskromosomer blir til.
89
Genom
= Alle gener som er i et kromosom.
90
CAT/CT
= X-RAY og detektor som går rundt, behandles digitalt, kan gi snittbilder og 3D-bilder.
91
PET
= Interaktiv måling basert på bruk av glukose.
Består av tre partiker:
1. Protoner: Positiv ladning
2. Nøytroner: Ingen ladning
3. Elektroner: Negativ ladning
- Anti-partikkel: Positron (elektron med positiv ladning)
92
fMRI
Endringer i aktivitet, lokalisere kognitive funksjoners plassering.
Fordel: Helt naturlig, bruker ikke stråling.
93
PET i praksis
Dersom det er ustabilt kan en proton bli til en nøytron og sende ut en positron. De positive og negative partiklene tilintetgjør hverandre og får ut to partikler som heter fotoner (høyenergipartikler). Fotonene står i 180 grader hver sin vei, og skyter ut der tilintetgjøringen skjer
94
fMRI i praksis
Atomer har magnetiske egenskaper.
Blod inneholder hemoglobin, som er et protein.
Hemoglobin inneholder jern.
Jern inneholder magnetiske egenskaper.
Blodforsyningen økes mer enn oksygen og glukose blir tatt ut av blodet.
Dersom man tar fMRI-bilder over tid kan man måle om oksygennivået i blodforsyningen har økt.
95
Amnesi
= Man mister evnen til å gjenhente og kalle inn til arbeidshukommelsen, man glemmer ikke.
Retrograde amnesi og anterograde amnesi.
96
Retrograde amnesi
= Man husker ikke ting som skjedde før man får amnesi.
97
Anterograde amnesi
= Man kan bare huske ting som skjedde før, men klarer ikke å lage nye minner.
98
Clive Wearing
= Pianist som fikk infeksjon av et virus som spiste opp hippocampusen hans. Etterpå kunne han ikke lage nye minner. Hadde 30-sekunders korttidshukommelse.
Han kunne spille en sang på piano, for så å reise seg og glemme at han hadde spilt den.
Viser forskjellen på prosedyrisk og semantisk minne.
99
Pasient HM
= Henry Molaison, på grunn av epileptiske anfall, fjernet hele hippocampusen sin som førte til at han ikke kunne lage nye minner etter operasjonen hans.
Var revolusjonerende fordi man før ikke visste at hippocampusen var viktig for hukommelsen.
100
Grunnleggende emosjoner
Frykt, sinne, avsky, overraskelse tristhet, glede
Disse emosjonene lar seg identifisere universalt og hos andre arter.
101
Emosjoner
= Plutselige endringer i bevisstheten som følge av interne eller eksterne stimuli, som for eksempel sinne, skam eller stolthet.
102
Sosiale emosjoner
Sympati, forlegenhet, skam, skyldfølelse, stolhet, sjalusi, misunnelse, takknemlighet, beundring, irritasjon og forakt (osv..)
103
Følelser vs emosjoner
Følelser er ikke lik emosjoner.
Emosjon: Om de observerbare og målbare endringer i kroppen.
Følelse: Om den subjektive opplevelse som bare er tilgjengelig for emosjonens eier.
104
Affekt
= Fellesbetegnelse for emosjoner og følelser.
105
James-Lange-teorien
Man løper ikke fordi man er redd, man er redd fordi man løper.
Stimulus før aktivering.
106
Cannon-Bard-teorien
Kroppslige responser og emosjonelle erfaringer aktiveres parallelt, og regnes som uavhengige prosesser.
En videreføring av James-Lange-teorien.
107
Schachter & Singer
Stimulus aktiverer kognitive vurderinger, som er påvirket av kontekst, erfaring og kunnskap.
Emosjoner oppstår på bakgrunn av kroppslig aktivering og kognitiv vurdering på grunn av kontekst, erfaring og kunnskap.
108
Kritikk mot Cannon-Bard-teorien
1. Autonome (automatiske) endringer og bevisst opplevelse av emosjon er ikke uavhengig av hverandre.
2. Ikke alle autonome endringer er felles på tvers av emosjoner.
3. Noen studier antyder at det kan defineres en ulik fysiologisk profil assosiert med ulike emosjoner.
4. Antok at thalamus var senter for emosjoner, men det finnes ikke bevis for det.
5. Schachter & Singer var kritikere som mente at emosjon er en kognitiv fortolkning av en fysiologisk respons.
109
Kritikk mot James-Lange-teorien
Kritikk fra Cannon (Cannon-Bard-teori)
1. Separasjon av innvoller fra sentralnervesystemet - hindrer ikke emosjoner
Eksempel: Brukket nakke kan ha en rekke fullverdig emosjoner, men autonome reaksjoner kan påvirke opplevelsen av emosjonene
2. Emosjoner kan oppstå uten at det først må skje kroppslige endringer
3. Emosjoner oppstår ofte for raskt til at dette kan være regelen
(4. Eksperimentell autonom stimulering - resulterer ikke i emosjonell opplevelse?)
5. Mange autonome endringer er felles
110
Komponenter av emosjoner
Fire komponenter:
1. Kognisjon
2. Opplevelsesmessig følelse
3. Fysiologisk endring
4. Atferd
111
Hva forklarer emosjonsteoriene?
Forholdet mellom atferd, kognitiv tolkning og fysiologiske responser
112
Strukturer involvert i emosjoner?
Thalamus og
Hypothalamus
Det limbiske system og hjernebarken.
Midthjernen
113
Evolusjonær forklaring
Mål: forklare atferd – ufrivillige bevegelser, mimikk og uttrykk
Viktige kommunikasjonssignal
Eks: Det å vise at man føler seg truet eller aggresjonsuttrykk – kan unngå kamp – øker overlevelse
114
Olfactory cortex
= Luktebark.
115
Cingulate cortex
= Avgjørende for atferds- og emosjonsregulering, sosial kommunikasjon og innlæring.
Utvikler seg langsomt og sent i ungdomsårene.
116
Stress
= Belastning/påkjenning som oppstår når organismens likevekt trues. En uoverstemmelse mellom egne mestringsforutsetninger og belastningsfaktorer.
Kan deles inn i stressor og stressrespons.
117
Stressor
= Stimuli (fysisk eller psykologisk) som utforder balansen i en organisme (homeostase) og endrer fysiologi og atferd.
118
Stressrespons
= Responser i en organisme for å gjenopprette homeostasen.
119
Ikke-psykologiske modeller
Walter Bradford Cannon.
Hans Selye.
Fight or flight-modell.
120
Transaksjonsmodeller
Stressrespons er avhengig av tre forhold:
1. Situasjon og krav
2. Vår subjektive vurdering av situasjonen
3. Våre oppfattelser av ressurser tilgjengelig for å møte kravene.
121
Fight or flight-modell
Akutt stressrespons.
Fysiologisk reaksjon som oppstår i respons til potensielt skadelig stimulus.
Fysiologiske responser:
1. Økning i hjerterate og blodtrykk.
2. Økt blodtilstrømning til musklene.
3. Dilaterte pupiller.
4. Frigjøring av energi.
5. Frigjør glukose i blodet.
6. Stimulering av limbisk system.
7. Aktiverer utskillelse av noradrenalin i hjernen.
8. Mer vigilans, årvåkenhet.
122
Hans Selye
Stress - en uspesifikk respons i kroppen til en utfordring.
En stressor setter i gang en rekke adaptive prosesser (tilpasninger) i kroppen for å opprettholde homeostase.
"General adaptation syndrome"
1. Alarmfase
2. Motstandsfase
3. Utmattelse
123
Walter Bradford Cannon
Innførte homeostase-begrepet.
Psykiske og fysiologiske prosesser har behov for et stabilt indre miljø, energi, væske, konstant temperatur.
Opprettholde et konstant indre miljø i et varierende ytre miljø
124
Good stress
1. Tilstrekkelige ressurser.
2. Oppfattet som positiv, gir følelse av kontroll.
3. Kan habituere til gjentatt stress.
125
Distress
1. Inadekvate ressurser
2. Ikke i stand til å habituere til gjentatt stress
3. Ikke adaptiv atferd (aggresjon, passivitet, tilbaketrekning)
4. Øker risiko for sykdom
126
Fysiologisk stressrespons
Finner sted i hypothalamus og binyrene.
Er todelt: Rask og sakte aktivering.
127
Rask aktivering
Rask aktivering av "fight/flight-respons" eller "alarmrespons" for å øke energi tilgjengelig i kroppen.
```
Aktivering via sympatisk nervesystem
Sympathomedullary pathway (SAM).
```
128
Sakte aktivering
Foregår i hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen og
| hypothalamus-pituitary-adrenal (HPA) axis respons.
129
Sympathomedullary pathway
Hypotalamus stimulerer autonomiske sentre i hjernen.
Signaler sendt via sympatiske nervefibre til binyremarg.
Utskillelse av adrenalin.
130
Hypothalamo-pituitary-adrenal (HPA) axis respons
Utskillelse av corticotropin releasing hormon (CRH) fra hypotalamus.
Leder til utskillelse av hormonet ACTH fra hypofysen (pituitary gland) til blod.
ACTH stimulerer binyrebarken til å skille ut kortisol.
Kortisol fører blant annet til frigjøring av energi.
131
Kortisol
= Konvertering av lagret energiform til tilgjengelig energiform.
132
Selye's General Adaptation Syndrome
Stage 1: Alarmreaksjon
Stage 2: Motstandsreaksjon
Stage 3: Utmattelse
133
Emosjoner består av
De fleste forskere er enig i at emosjoner består av:
1. Kognitive prosesser.
2. En opplevelsesmessig følelse.
3. Fysiologiske endringer.
4. Atferd eller handling.
134
Det endokrine nervesystemet
Styrer kroppens hormonproduksjon.
Styres av hypothalamus.
135
Ansiktsuttrykk
6 primære ansiktsuttrykk.
Det finnes kulturelle forskjeller: Vi har lettere for å kjenne igjen emosjoner hos mennesker fra samme kulturell bakgrunn.
Vi bruker ikke bare aniktsuttrykk til å kjenne igjen emosjon hos andre.
Kan ofte feiltolke basert på kun ansiktsuttrykk.
Ofte kan flere emosjoner sees i et ansiktsuttrykk.
Mangel på søvn kan svekke vår tolkning av emosjoner.
136
Akutte stressorer
Kortvarige, umiddelbar trussel, upredikerbar hendelse, traumatisk hendelse, flashbacks, overgrep, deadline.
Kan øke fokus og oppmerksomhet.
137
Kroniske stressorer
Langvarige, traumatiske hendelser i barndom/oppvekst, uløste interpersonlige konflikter, dysfunksjonelt hjemmemiljø, mangel på stabilitet og trygghet, mangel på kontroll og medinnflytelse, lært hjelpeløshet, håpløshet.
Kronisk aktivering.
138
Helseeffekter av langtidsstress
Vedvarende økte verdier av kortisol.
Kan føre til fertilitetsproblemer, øker risiko for diabetes, muskelfibre ødelegges, påvirker læring, veksthemning, svekket immunsystem, betennelsesresponser.
139
Uhelse
= Vedvarende kronisk aktivering lenge etter en trussel / helse.
Kan føre til endringer i vaner som kan føre til uvaner.
140
Allostase
= Stabilitet gjennom forandring.
Prosess i en organisme for å oppnå stabilitet gjennom fysiologiske endringer.
Setpunkt kan variere: individuelle forskjeller.
Forutser atferd og fysiologiske responser.
141
Homeostase
= Fysiologiske indre likevekt. Den tendens en organisme har til å opprettholde en konstant, indre likevekt for temperatur, blodtrykk, væskevolum, konsentrasjon av salter og lignende.
142
Prinsipper for homeostase
1. Set verdi.
2. Avvik fra verdien.
3. Sensorer (registerer avvik i hypothalamus).
4. Effektorer (korrigerer forskjellen mellom set verdi og avvik).
Kan sammenlignes med et termostat.
143
Rollen til hormonene
1. Motiverer til næringsinntak
2. Motiverer til væskeinntak
3. Gjør oss reproduserbare
4. Emosjonelt opphisset
5. Mestrer stressfulle situasjoner
144
Ektoterme organismer
= Kroppstemperatur påvirkes og kan variere med omgivelsene.
Mangler autonome mekanismer for regulering, og er avhengig av endringer i atferd for å regulere kroppstemperatur.
Eksempel: Slanger og øgler.
145
Endoterme organismer
= Ulike fysiologiske og atferdsmessige tilpasninger for å opprettholde kroppstemperatur (eks. svette og skjelve).
Eksempel: Pattedyr og fugler.
146
Termoregulatorisk senter i hypothalamus
Preoptisk område.
Mottar informasjon fra termoresepter, regulerer autonome responser via sympatiske eller parasympatiske nervesystemet, påvirker atferd.
147
Væskebalanse
Kroppen består av 70% vann.
Nødvendig for:
1. Opprettholdelse av kjemiske reaksjoner.
2. Normalt blodtrykk.
3. Temperaturregulering.
148
Regulering av væskebalanse i kroppen
Inntak av vann og væske via mat.
Utskillelse via svetting og urinproduksjon.
149
Osmotisk tørste
= Spredning av (vann)molekyler.
Diffusjon av vann gjennom cellemembranen. Avhengig av konsentrasjon til ioner.
150
Hypovolemisk tørste
= Minsket blodvolum
Endringer i blodvolum registreres ved for eksempel blødning.
151
Osmotisk tørste i praksis
Større konsentrasjon av ioner på utisden av cellen enn inne (for eksempel etter å ha spist noe med mye salt). Vannmolekyler beveger seg ut av cellen pgar esultat av saltubalanse på innsiden og utsiden av cellen.
Kroppen strever med å opprettholde en konstant konsentrasjon av salt på 0.15 molar.
Osmotisk trykk når det er ubalanse mellom intracellulære og ekstracellulære konsentrasjoner.
152
Økt osmotisk trykk
= Økt konsentrasjon av salter i ekstracellulær rom.
