PTE

Question 1

Forbered utstyr til innleggelse av sub-Q-sett. Hva er utstyrslisten?

Answer 1

5x5 sterile kompress
klorhexidin 5mg/ml (til huddesinfeksjon)
Sub-Q-sett 8mm nål, har 60 cm slange (som rommer 0,06ml)
Steril propp
Opptrekkskanyle og 2ml/5ml sprøyte til opptrekk
Smertestillande medikament etter ordinasjon og dobbeltkontroll
Tegaderm 10 x 12 cm

Question 2

Hvordan vil du forberede Karin Jensen før innleggelse av sub-Q-sett? (informert samtykke?)

Answer 2

Presenter deg og fortell om kva du har tenkt å gjere
Hensikt: fortell om koffår man legger inn sub-q-sett
Svar på spm fra pasienten.
skaff informert samtykke fra pasienten (om mulig)

Question 3

Trekk opp og injiser forordnet medikament, bruk de 7 R’ene. Hva er de 7 R’ene?

Answer 3

Riktig pasient
Riktig legemiddel
Riktig legemiddelform
Riktig styrke
Riktig dose
Riktig administrasjonsmåte
Riktig tid

Question 4

Hvor mye medikament trekker du opp første gangen?

Answer 4

Gis maksimalt 4 ml per gang, kan bare brukes en type medikament per sub-q-sett

Question 5

Skal infusjonssettet skylles? Begrunn svaret..

Answer 5

sub-Q-settet skyllest IKKE gjennom etter det har blitt gitt smertestillende.

Question 6

Hvilke observasjoner vil du gjøre relatert til medikament og innstikksted før, under og etter infusjon av Ketorax?

Answer 6

• Observer innstikkstedet daglig med tanke på:
  Kanylens funksjon
• Infeksjonskjennetegn (ømhet, rødme, varme, tegn på inflitrat)
  smerte
• Væskeabsorpsjon i området (lokalt ødem)

Question 7

Hvilke komplikasjoner kan oppstå ved denne typen injeksjoner? Hvordan vil du kunne oppdage dem, og hvordan skal du håndtere dem?

Answer 7

• Overvæsking er ein potensiell risiko ved all væskeadministrasjon og kan gi komplikasjoner som systemisk ødem, hjertesvikt og lungeødem
• Lokalt ødem kan oppstå som følge av for rask infusjon eller dårlig vevsabsorpsjon, men er sjelden til belastning for pasienten.
• Smerte, lokal irritasjon og alvorlig vevsnekrose kan oppstå ved infusjon av ikke-isoton væske eller for høy tilsetning av KCl eller ved administrering av ikke egnede legemidler.

Question 8

Det skal gjøres klart 1000 ml Glucose 50 mg/ml tilsatt KCL 40 mmol.
Hva må du spesielt være observant på?

Answer 8

De 7 r`ene

Question 9

Hvilket utstyr trenger du for å lage i stand infusjonen? (1000 ml Glucose 50 mg/ml tilsatt KCL 40 mmol)

Answer 9

• Desinfeksjonssprit til overflate
• Finn frem utstyret som er ordinert; 1000 ml Glucose 50 mg/ml og KCL 40 mmol
• Kompress og desinfeksjon til kompress
• Utstyr til å trekke opp med; en minispike, to opptrekkssprøyter (20 mmol i hver sprøyte), to opptrekkskanyler

Question 10

Hva vil du kontrollere før du administrerer dette til pasienten?

Answer 10

Væskeskjema, de 7 r’ene. Husk tilsetningslapp med løsning, navn på pasienten, dato, signatur.

Question 11

Klargjør utstyret, gjennomfør tillagingen, heng opp infusjonen, regn ut dråpetakt og still pumpen inn slik at den er klar til bruk. Utfør dobbeltkontroll. Hvor hurtig kan denne infusjonen gå inn?

Answer 11

Denne infusjonen skal gå inn med 260 ml i timen.

Question 12

Hvordan dokumenterer du at pasienten har fått infusjonen?

Answer 12

Du dokumenterer det i pasientjournalen

Question 13

Hvilke retningslinjer gjelder for tillaging av antibiotika?

Answer 13

Retningslinjene for antibiotikabruk er et viktig bidrag til reduksjon i bruk av unødvendig bredspektret og resistensdrivende antibiotika.

Question 14

Hva koster medikamentet?

Answer 14

Penicilin 5 mill IE (3g) koster 347,50 ,-.

Question 15

Finn frem nødvendig utstyr, dekk opp i riktig rekkefølge og utfør sårskiftet på kirurgisk sår. Hva er utstyrslisten?

Answer 15

Ren beskyttelsesfrakk
Rene engangs beskyttelseshansker
Evt. sterile hansker og munnbind
Avfallspose
Desinfeksjonssprit 70%
Sterilt engangs skiftesett (med tupfere og pinsett), samt NaCl 9 mg/ml som er kroppstemperert

Utstyr ved ordinert sårskylling:
Evt. tynt kateter og sprøyte (dype sår)
Evt. perifert venekateter (uten stålmandreng) og sprøyte (trange, overfladiske sår)
Kroppstemperert NaCl 9 mg/ml i hensiktsmessig enhet
Steril absorberende bandasje som ikke fester seg til såret og/eller annen aktuell bandasje
Evt. andre sårprodukter som gel, hydrofiber-, alginat-, skumbandasje i kombinasjon med sekundærbandasje ut fra lokal- eller individuell sårstellprosedyre
Evt. plaster eller fikseringsbandasje
Absorberende kladd
Evt. utstyr til bakteriologisk sårprøve merket med navn og personnummer.

Question 16

Hva er viktig å vektlegge i denne situasjonen?

Skift av operasjonssår

Answer 16

• Det er viktig å utføre håndhygiene for å bryte smitteveier.
• Finne frem aktuelt utstyr → For å ikke bruke unødvendig tid under sårstellet slik at såret blir avkjølt og uttørket og reduserer risikoen for kryssmitte.
• Desinfisere pasientbord med desinfeksjonssprit 70% → - For å arbeide aseptisk.
• Organiser utstyret slik at urent og rent ikke krysses → For å unngå overføring av mikrober fra urent til rent.
• Åpne bandasjepakkene som skal benyttes → Uten å berøre sterile bandasjer

Question 17

Hvilke observasjoner vil du gjøre ved gjennomføring av sårskift?

Answer 17

• Observasjon av bandasjen og se på væske, væskens farge, konsistens og lukt som kan si noe om en infeksjon.
  Inspisere såret og vurdere endringer i sårstatus. Observer eventuelle erytem, lukt og sekresjon fra såret.
• Observere om det er tegn til sårruptur. Sårruptur kan oppstå umiddelbart etter operasjonen eller senere i forløpet. Ved partiell sårruptur (delvis åpnet) kan det sive klar væske uten infeksjonstegn, og pasienten kan få plutselig smerter ved f.eks hosting, som føles som om noe brast i såret. Ved total sårruptur åpner hele såret seg. Som oftest kan såret re-sutureres. Årsakene kan bl.a være dårlig suturering, fysisk drag, forsinket tilheling grunnet hematom eller infeksjon. Det kan også være andre grunner som redusert allmenntilstand, diabetes, nedsatt immunforsvar og bruk av steroider.
• Observere omkringliggende hud for eventuell skade og hevelse (hematom). Inspiser huden rundt og sjekk at huden ikke er skadet fra bandasjen/tape. Hevelse kan være blodansamling (hematom). Hematom kan være grobunn for bakterier. Store og smertefulle hematom kan eventuelt dreneres.

Question 18

Hvilke symptomer gir mistanke om sårinfeksjon?

Answer 18

Væske som kommer fra såret av type grønt/gult (unormal sekresjon), lukt fra såret og eventuelt rødhet rundt såret (erytem).

Question 19

Hva er retningslinjene for å skifte på bandasje på et tørt kirurgisk sår?

Answer 19

Dersom såret har lukket seg, er tørt og det er mer enn 48 timer siden inngrepet kan såret ligge uten bandasje. Da er såret normalt tilhelet og “forseglet”. Tilførsel av eventuelle mikrober er da minimalisert, men såroverflaten er fremdeles skjør og behovet for bandasje må vurderes ut fra type kirurgi og andre individuelle hensyn.

Question 20

Finn frem nødvendig utstyr, dekk opp i riktig rekkefølge og utfør fjerning av suturer med korrekt teknikk. Hva er utstyrslisten?

Answer 20

• Ren beskyttelsesfrakk eller plastforkle.
• Ev. munnbind.
• Avfallspose.
• Desinfeksjonssprit 70 %.
• Rene engangs beskyttelseshansker.
• Ev. sterile hansker.
• Aktuell steril bandasje og ev. plaster/fikseringsbandasje:
• Tynn eller tykk steril absorberende bandasje med eller uten klebekant.
• Annen aktuell bandasje.Ev. fikseringsbandasje.
• Sterilt engangsskiftesett (med tupfere og pinsett) og kroppstemperert NaCl 9 mg/ml.
• Ev. absorberende kladd
• Ev. utstyr til bakteriologisk sårprøve merket med navn og personnummer.

Question 21

Finn frem nødvendig utstyr, dekk opp i riktig rekkefølge og utfør fjerning av suturer med korrekt teknikk. Hva er utstyrslisten?

Answer 21

• Ren beskyttelsesfrakk eller plastforkle.
• Ev. munnbind.
• Avfallspose.
• Desinfeksjonssprit 70 %.
• Rene engangs beskyttelseshansker.
• Ev. sterile hansker.
• Aktuell steril bandasje og ev. plaster/fikseringsbandasje:
• Tynn eller tykk steril absorberende bandasje med eller uten klebekant.
• Annen aktuell bandasje.Ev. fikseringsbandasje.
• Sterilt engangsskiftesett (med tupfere og pinsett) og kroppstemperert NaCl 9 mg/ml.
• Ev. absorberende kladd
• Ev. utstyr til bakteriologisk sårprøve merket med navn og personnummer.

Question 22

Redegjør for ulike metoder å lukke operasjonssår.

Answer 22

Det finnes to metoder å lukke et operasjonssår: suturer og agraffer (stålstifter). Suturer finnes i to typer resorberbare og ikke-resorberbare. Ved sårskift ser vi etter rødhet, hevelse, sekresjon, blødning, smerter og om agraffene eller suturene sitter god festet.

Question 23

Redegjør for observasjoner og komplikasjoner som kan oppstå hos pasienter ved innleggelse og ved fjerning av PVK og hvordan disse kan forebygges.

Answer 23

• Egenet stikkested; unngå at venen ruller vekk og god flow. Vener nær ledd og vener like over nerver og arterier bør unngås.
• Evt hår må bort
• Se at venen fylles godt og at den ikke er hard (trombosert). For å sikre god sirkulasjon i venen.
• Kontroller at hudområdet som skal bedøves, er rent og tørt og at huden er hel. For å bryte smitteveier og optimalisere forholdet rundt innleggelsen.
• Velg egnet PVK
• Observer pasientens reaksjon; kan oppleve blodtrykksfall og besvimelse
• Innstikksted observeres daglig
• Observer og juster evt lekasje
• Sikre at selve kateteret kommer inn i venen. Mandrengen (nålen) må aldri føres inn igjen i venekateteret når dette ligger i venen. Venekateteret kan da skjæres av og plastbiter føres med blodstrømmen.
• Ved fjerning; Komprimer lett med en tupfer/kompress over innstikkstedet. For å forebygge blodsøl når venekateteret trekkes ut, og beskytte innstikkstedet mot bakterier utenfra.
• Trekk venekateteret ut med et fast drag. For å redusere ubehaget for pasienten.
• Be pasienten heve hånden mens du komprimerer. For å stoppe blødning fra innstikkstedet.
• Observer innstikkstedet med tanke på utvikling av komplikasjoner/infeksjon.
• Observer bandasjen for blødning og/eller om den er tilsølt, er fuktig eller har løsnet

Question 24

Vis/skriv hvordan du dokumenterer innleggelse, stell og fjerning av PVK på kurve

Answer 24

• Dokumentér bruk av aktuell prosedyre i elektronisk pasientjournal (EPJ)
• Dokumentér individuelle tilpasninger og/eller fravik fra prosedyren. Eksempel: PVK-størrelse og innstikksted.
• Dokumentér aktuelle observasjoner og ev. videre oppfølging. Prosedyren er å betrakte som en del av pasientens pleieplan/tiltaksplan/behandlingsplan.
• Evaluer mål/resultat.

Question 25

Nevn ulike indikasjoner for innleggelse av PVK.

Answer 25

- Brukes i de aller fleste tilfeller der det er nødvendig å gi pasienten væske eller medikamenter i akuttfasen - Ved behov for intravenøs tilgang. - Ved behov væsketilførsel intravenøst. - Dehydrering - Hypotensjon - Følge opp væskebalansen - Behov for legemidler intravenøst. - Dehydrering - Forstyrrelse i væskebalanse - Hypotensjon - Legemiddelregime - Svekket sirkulasjon

Question 26

Redegjør for hvilke komplikasjoner som kan oppstå hos pasienter ved innleggelse og ved fjerning av PVK og hvordan disse kan forebygges.

Answer 26

- Blodtrykksfall og besvime ved innleggelse av pvk, trygge pas, info, embla plaster, ligge > sitte

Question 27

Redegjør for hvilke komplikasjoner som kan oppstå hos pasienter ved innleggelse og ved fjerning av PVK og hvordan disse kan forebygges.

Answer 27

- Blodtrykksfall og besvime ved innleggelse av pvk, trygge pas, info, embla plaster, ligge > sitte - Hevelse, ømhet, rødme, varme eller pussdannelse (infeksjonstegn); Ren prosedyre, hygiene, sjekke innstikksted hyppig, god teknikk. Viktig å sjekke innstikkstedet hyppig - Lekkasje kan også oppstå; sjekke alle koblinger, evt skifte stikksted - Sjekke at infusjonen renner slik den skal uten noen hindringer som kan gi stopp i passasje - Under fjerning komprimeres innstikkstedet mens venekateteret trekkes ut, for å unngå blodsøl, og for å beskytte innstikkstedet for bakterier utenfra - Observer bandasjen for blødning og/eller om den er tilsølt, er fuktig eller har løsnet. Skift bandasjen dersom nødvendig. For å forebygge komplikasjoner, som bakterievekst og infeksjon.

Question 28

Redegjør for hvilke komplikasjoner som kan oppstå i løpet av tiden PVK ligger inne og hvordan disse kan forebygges

Answer 28

- Infeksjonstegn; Observere daglig, Ved komplikasjoner, fjern venekateteret og legg inn nytt i en ny vene. - Ved lekkasje, sjekk at alle koblinger er skrudd godt til. Hvis lekkasjen kommer ut gjennom stikkstedet bør den fjernes - Infusjonen kan også slutte å gå inn som den skal. Det kan være luft i slangen, det kan være en knekk eller annen komplikasjon som gjør slik at det er stopp i slangen eller noe teknisk feil slik at det ikke renner slik det skal. Da er det viktig å få ordnet dette asap, og evt sette på nytt utstyr.

Question 29

Redegjør for hvilke observasjoner du gjør hos pasienter som har innlagt PVK.

Answer 29

For å unngå komplikasjoner er det viktig å sjekke innstikkstedet daglig. Se etter infeksjonstegn. Viktig å sjekke slange for lekkasje og viktig å se på plaster om det er fuktig, blødninger eller annet sekret som sivet. Og det er viktig å sjekke at infusjonen renner som den skal.

Question 30

Du skal deretter koble til ny pose med TPE. Demonstrer tilkobling med «non-touch» teknikk. Finn frem utstyr og dekk opp i riktig rekkefølge. Hva er utstyrslisten?

Answer 30

- Ordinert og klargjort infusjonsvæske med eller uten legemiddel - Ren beskyttelsesfrakk - Munnbind - Ren engangs beskyttelseshanske - Steril hanske - Desinfeksjonssprit 70% - Sterilt dekkstykke - Sterile kompresser, 10cm x 10cm - Klorheksidinsprit 5 mg/ ml - NaCl 9 mg/ ml i steril ferdigfylt 10 ml sprøyte Alternativ: Sprøyte 10 ml, opptrekkskanyle og ampulle med minimum 10 ml NaCl 0,9 % - Steril bandasje/ kompress, f.eks. 10cm x 20 cm - Tape - Infusjonsstativ - Evt. infusjonspumpe - Avfallspose

Question 31

Utfør tilkobling av TPE. Hvordan gjøres dette?

Answer 31

Bruk den sterile hånden og fjern proppen fra infusjonslangens endestykke uten å berøre endestykket. Koble til infusjonssett med den sterile hånden. Skru lett til høyre slik at systemet er lukket. Bruk den rene hånden og åpne kateterklemmen på SVK. Bruk den sterile hånden og åpne ev.treveiskranen. Bruk den rene hånden og åpne opp klemmen på infusjonssettet som regulerer infusjonshastigheten, og still inn riktig hastighet manuelt eller programmer infusjonspumpen.

Question 32

Nevn hvilke indikasjoner det er for innleggelse av SVK.

Answer 32

Indikasjoner er langvarig antibiotikabehandling, væske og ernæring, cytostatika, dialyse og intensivbehandling. Fordeler med SVK er at medikamenter og væske blander seg hurtig i sentral sirkulasjon, det er rask fordeling av medikamentene og redusert risiko for kjemisk irritasjon av årevegg.

Question 33

Nevn 6 ulike typer SVK katetre.

Answer 33

Hickman, veneport, PICC-linekateter, korttids SVK, dialyse/ VAS-kateter

Question 34

Hvor ender kateterspissen på SVK katetre?

Answer 34

Like ved inngangen til høyre atrium

Question 35

Hva skiller et korttidskateter fra et langtidskateter?

Answer 35

Korttidskateteret føres direkte gjennom brystveggen eller halsen og inn i en stor vene. Langtidskateter derimot er et kateter som tunneleres under huden ved innleggelse og munner ut i god avstand (10-20 cm) fra der det går inn i venen. Kateteret har en liten cuff like innenfor tunnelinngangen. Denne cuffen gror fast i vevet og bidrar til å stabilisere kateteret. Langtidskateter fjernes alltid av lege.

Question 36

Redegjør for hvilke komplikasjoner som kan oppstå hos pasienter som har innlagt SVK.

Answer 36

- Pneumothorax Årsak: skade på lunge/ lungesekk. Opptrer vanligvis i de første timer etter innleggelse eller fjerning av SVK. Symptomer: pustebesvær, økt respirasjonsfrekvens, brystsmerter, hoste - Luftemboli Årsak: åpne kraner, sprekker i ventil/ kranhus eller hull i kateter kan gjøre at luft suges inn i blodbanen pga. undertrykket som dannes i sentrale vener ved inspirasjon. Symptomer: pustebesvær, brystsmerter, uvelhet, uklarhet, bevisstløshet - Arytmier - Hematom - Venetrombose Årsak: SVK er et fremmedlegeme som kan trigge koagulasjonssystemet slik at venetrombose oppstår i det karområdet hvor kateteret ligger Symptomer: hevelsesmerte, rødhet relatert til kateterets plassering, feber, dårlig kateterfunksjon - Kateterokklusjon Årsak: ytre mekaniske årsaker (f.eks. kateter avstengt med klemme, kateteråpning ligger an mot karvegg, kateter avklemt mellom kragebein og ribbein), trombosering i eller utenfor kateterlumen eller avleiringer av salter eller fettstoffer i kateteret. Symptomer: treg eller ingen blodretur, økt eller absolutt motstand ved injeksjon - Infeksjoner: kateterrelatert infeksjon og kateterrelatert sepsis Årsak: Mikroorganismer binder seg lett til plastmaterialer, derfor øker infeksjonsrisiko når det brukes fremmedlegemer som SVK. Også lavvirulente mikrober (f.eks. hudbakterier) kan gi opphav til alvorlig infeksjon når de etablerer seg på SVK. Symptomer: lokal kateterrelatert infeksjon- hevelse, rødhet, ømhet eller puss ved innstikkssted, langs katetertunnel eller over veneport

Question 37

Informer pasienten om hva pasienten skal gjøre når kateteret trekkes ut og hvor lenge pasienten må ha sengeleie etter at kateteret er fjernet. (Fjerning av SVK)

Answer 37

- Pasienten vender ansiktet bort fra innstikksted, flatt leie. Instrueres om å puste inn og holde pusten og lukke munn mens kateteret dras ut for å forebygge innsuging av luft i venen ved uttrekking. - Kateteret trekkes ut med en jevn bevegelse, og holdes sterilt kompress over innstikksted, sjekk at kateterspissen er hel samtidig som det komprimeres i minimum 5 minutter for å forebygge blødning - Pasienten informeres om å holde sengen i minimum 30 minutter i flatt leie etter at kateteret er fjernet.

Question 38

Redegjør for indikasjoner for nedlegging av ulike typer sonde.

Answer 38

Duodenalsonde - Fordelen med nasoenteral eller nasojejunal sonde er at administreringen av næring ikke er avhengig av ventrikkelens funksjon. Den blir anbefalt til intensivpasienter for å unngå ventrikkelretensjon og dermed fare for aspirasjon. Ventrikkelsonde Tømme ventrikkelen ved: - Forgiftninger - Før ØH-operasjoner (øyeblikkelig hjelp) - Retensjon av ventrikkel og tarminnhold Avlaste: - Postoperativt etter mage-tarm inngrep Måle: - syre- base forhold i ventrikkelen Ernæringssonde - Enteral ernæring (ernæring som blir gitt i mage-tarmkanalen via sonde) - Er beregnet på pasienter med fungerende eller delvis fungerende mage- tarmkanal, som ikke vil eller kan spise tilstrekkelig med mat eller næringsdrikker for å dekke sitt næringsbehov. Ved for eksempel personer som er bevisstløs eller hos personer hvor det ikke er trygt å svelge. PEG-sonde - Ved perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG) blir sonden ført inn via bukveggen til ventrikkelen og festet innvendig med en plate. PEG-sonde er beregnet på langvarig, eventuelt permanent bruk.

Question 39

Redegjør for informasjon du vil gi i forbindelse med nedlegging av nasogastrisk sonde.

Answer 39

- Informer pasienten om prosedyren, bli enige om svelge-instruks. - Snakk til pasienten, få til et godt samarbeid. - Sittende lett fremoverbøyd eventuelt i sideleie med hevet hodeende - Påpek at det er vanlig med brekninger og tårer

Question 40

Redegjør for komplikasjoner som kan oppstå under og etter nedlegging av nasogastrisk sonde.

Answer 40

Kan legges feil i lunge, viktig med gode observasjoner underveis. Skade på lungevev Brekninger - kan begynne å aspirere inn mageinnhold Aspirasjon til luftveiene

Question 41

Redegjør for observasjoner og tiltak under og etter nedlegging.

Answer 41

- Observer pasientens respirasjon - Fjern sonden dersom pasienten hoster og blir cyanotisk - ligger sonden i ventrikkelen? - Røntgenkontroll - sjekkes ved å aspirere ventrikkelinnholdet og teste med pH indikator

Question 42

Redegjør for hygieniske prinsipp knyttet til håndtering av sonden.

Answer 42

- Håndvask eller sprit før og etter nedleggelse og bruk av sonde - Ren prosedyre - Hansker - Oppbevare hygienetrekant for å skille mellom rent og urent

Question 43

Finn frem utstyr, dekk opp i riktig rekkefølge og demonstrer fremgangsmåte ved nedlegging av nasogastrisk sonde på dukke. Hva er utstyrslisten?

Answer 43

sonde, 2 pussbekken, cellestoff, hansker, stellefrakk, oppsamlingspose m/oppheng, indikatorpapir, sprøyte, stetoskop, blå plast, håndkle, 2 vannglass og sugeør, tape og saks.

Question 44

Demonstrer/skriv hvordan du kontrollerer beliggenheten til sonden.

Answer 44

før man fører inn sonden måler man opp lengden utifra pasientens anatomi. Man bruker sonden til å måle opp avstand fra nesetipp til øreflipp, og videre til brystbeinsspissen.. Dette angir hvor langt sonden skal ned. Etter man har ført inn sonden, kontrollerer man beliggenheten ved å pH teste ventrikkelinnholdet. Da kobler man til en ENfit sprøyte til sonden og aspirerer ventrikkelinnholdet med sprøyten. Deretter tester vi pH verdien på aspiratet med indikatorpapir. Dersom pH verdi er 5 eller lavere, vil det si at den er i ventrikkelen. Dersom det forsatt er tvil skal sondnens plassering bekreftes med røngtenundersøkelse.

Question 45

Demonstrer hvordan du fjerner sonden.

Answer 45

informerer pasienten om at du skal fjerne sonden ta med søppelpose, cellestoff og hansker be pas trekke pusten dypt og holde den klem av sonden i det du drar den ut la pasienten pusse nesen og skylle munnen observer at ventrikkel og tarm fungerer.

Question 46

Hvordan ordineres og dokumenteres innleggelse, stell og fjerning av sonde?

Answer 46

ordineres?… dokumenter dato for nedleggelse og fjerning av sonde i pasientjournal/behandlingsplan. dokumenter om mengden som kommer på sonden. Det er viktig for å kunne vite om sonden kan fjernes og for å kunne vurdere behovet for intravenøs behandling.