Radiostråling

Question 1

Radioaktivitet:

Answer 1

ustabile atomer (isotoper) som sender ut ioniserende stråling fra atomkjernen

Question 2

Hva er stråling

Answer 2

Stråling fra atomkjerner er en slags «naturlig» ioniserende stråling. Tre typer ioniserende stråling fra radioaktive isotoper: alfastråling, betastråling og gammastråling.

Question 3

Alfastråling

Answer 3

Noen ustabile atomkjerner sender ut partikler som består av to nøytroner og to protoner. Det er denne strålingstypen som blir kalt alfastråling. Grunnstoffet helium har to protoner og to nøytroner i kjernen. Ved alfastråling er det med andre ord positivt ladde heliumkjerner som med stor fart forlater atomkjernen.

Question 4

Symbolet for alfastråling er ⲁ. Når atomkjerner sender ut alfastråling

Answer 4

vil de nye atomkjernene inneholde to protoner mindre. Da har vi fått et nytt grunnstoff. Det nye grunnstoffet har fire nukleoner mindre i kjernen

Question 5

Betastråling

Answer 5

Atomkjerner kan også sende ut elektroner (betastråling). Et nøytron i atomkjernen blir omdannet til et elektron og et proton. Elektronet forlater atomkjernen med veldig stor fart

Question 6

Karbon-14 –> nitrogen 14

Answer 6

Nøytron –> proton + elektron. Karbon-14 –> nitrogen-14 + elektron. 14/6 C –> 14/7 N + 0/-1e

Question 7

Hva skjer etter elektronet er sendt ut i betastråling?

Answer 7

Summen av antallet protoner og antallet nøytroner (14) er den samme før og etter at elektronet er sendt ut. Nukleontallet er alltid det samme ved betastråling. Ladningstallet er bevart fordi elektronet har negativ ladning. 7-1=6og elektronet skrives som 0/-1 e det er ikke en kjernepartikkel og elektronet har negativ ladning

Question 8

Gammastråling

Answer 8

elektromagnetisk stråling med kort bølgelengde. Energien til gammafotonene er flere hundre tusen ganger høyere enn energien til fotonene i synlig lys. Energien er en form for «overskuddsenergi» som atomkjernene frigjør etter å ha sendt ut alfa- eller betastråling. Vi markerer slik eksitert atomkjerne med symbolet * (for eksempel I-131). Gammastråling gir ikke et nytt grunnstoff men endrer energien til atomkjernen i samme grunnstoff.

Question 9

Hva kalles det når antallet nøytroner i kjernen varierer?

Answer 9

isotoper

Question 10

Isotoper

Answer 10

varierer antallet nøytroner i kjernene (men antallet protoner er det samme). Noen isotoper er ustabile. De sender ut stråling fra atomkjernen; de er radioaktive.

Question 11

Alfastråling rekker..

Answer 11

bare noen centimeter i luft før den stanser fordi heliumkjernene er så store og tunge at de kolliderer med luftmolekyler og gir fra seg mye energi på kort tid.

Question 12

Ustabile atomkjerner kan sende ut tre strålingstyper

Answer 12

Alfa- beta- og gammastråling

Question 13

Alfastråling

Answer 13

heliumkjerner og har kort rekkevidde

Question 14

Betastråling

Answer 14

elektroner og kan trenge så vidt inn i hud, men stoppes av for eksempel tre

Question 15

Gammastråling

Answer 15

elektromagnetisk stråling. De energirike fotonene i gammastrålingen blir først stoppet av en tykk blyplate eller betongvegg.

Question 16

En gjennomsnittlig betapartikkel som treffer kroppen din

Answer 16

har en rekkevidde på i underkant av 1 mm.

Question 17

Halveringstid

Answer 17

den tiden det går før halvparten av atomkjernene u det radioaktive stoffet har henfalt til andre atomkjerner.

Question 18

Karbon-14

Answer 18

har en halveringstid på 5730 år og er et viktig verktøy for forskere når de skal bestemme alderen på døde dyr og planter

Question 19

Alle levende organismer tar opp karbon gjennom fotosyntesen (for planter) eller via maten de spiser. En liten del av dette karbonet er

Answer 19

radioaktivt karbon-14. Når en organisme dør stopper opptaket av karbon

Question 20

Ved å måle mengden karbon-14 i for eksempel gamle beinrester og sammenligne den med mengden i levende organismer

Answer 20

kan forskere beregne alderen på restene. Grønne planter tar opp CO₂ fra lufta gjennom fotosyntesen

Question 21

 Becquerell (Bq)

Answer 21

1 Bq tilsvarer at ett atom henfaller per sekund og det måles med Geiger-Muller – teller. Strålingen som treffer kroppen avsetter energi som fører til en temperaturøkning

Question 22

Gray (Gy):

Answer 22

Enheten for stråledose. Strålingen som treffer kroppen, avsetter energi som fører til en temperaturøkning. Denne overføringen ligger til grunn for stråledose.

Question 23

Bakgrunnsstråling

Answer 23

ioniserende stråling som er til stede i omgivelsene, når det ikke er noen kunstige radioaktive kilder i nærheten

Question 24

Eksempler på bakgrunnstråling

Answer 24

Radongass fra berggrunnen, stråling fra byggematerialer, naturlig radioaktivitet i kroppen, stråling fra verdensrommet (kosmisk stråling), stråling som brukes i helsevernet og radioaktiv forurensing.

Question 25

Sievert (Sv):

Answer 25

Ekvivalent dose har enheten sievert, Sv. Vi kan ikke måle den ekvivalente dosen, men vi må beregne den. Sievert tar hensyn til strålingens biologiske effekter på vevet som blir utsatt.

Question 26

Skadevirkninger av radioaktivitet:

Answer 26

Radioaktiv stråling er ioniserende og kan forårsake skader på celler og DNA.

Question 27

Akutt stråleskade (høy dose på kort tid):

Answer 27

Kan føre til akutt strålesyke, som gir symptomer som kvalme, brannskader, indre blødninger og død ved svært høye doser.

Question 28

Eksempler på hendelser der folk fikk høy stråledose på kort tid?

Answer 28

Tsjernobyl-ulykken (1986), Hiroshima og Nagasaki (1945).

Question 29

Langtidseffekter (lav dose over tid):

Answer 29

Økt risiko for kreft, spesielt leukemi og skjoldbruskkjertelkreft. Mulige genetiske skader som kan påvirke fremtidige generasjoner.

Question 30

Spesielle risikoer ved radon

Answer 30

Radon: En radioaktiv gass fra berggrunnen som kan hope seg opp i boliger og er en ledende årsak til lungekreft etter røyking.

Question 31

Spesielle risikoer ved cesium-137 og strontium-90

Answer 31

Cesium-137 og Strontium-90: Radioaktive isotoper fra atomulykker og prøvesprengninger som kan bygge seg opp i næringskjeden og påvirke mennesker.

Question 32

Stråling finnes naturlig i omgivelsene våre og kommer fra naturlige kilder:

Answer 32

kosmisk stråling, radongass, bakken

Question 33

Stråling kan være ikke-ioniserende, hva er det og hva er eksempler på det?

Answer 33

Ikke-ioniserende stråling (radiobølger, mikrobølger, infrarød stråling, synlig lys) har ikke nok energi til å ionisere atomer og anses generelt som ufarlig i vanlige mengder.

Question 34

Stråling kan være ioniserende, hva er det og hva er eksempler på det?

Answer 34

Ioniserende stråling (UV-stråling, røntgen, alfa-, beta-, gamma- og nøytronstråling) kan ionisere atomer og potensielt skade levende vev.

Question 35

UV-stråling fra solen er både nyttig og skadelig:

Answer 35

Fordeler: Nødvendig for D-vitaminproduksjon som er viktig for skjelett og immunforsvar. Ulemper: Kan skade hudceller føre til aldring av huden og øke risikoen for hudkreft.

Question 36

Stråling brukes i flere nyttige sammenhenger

Answer 36

medisinsk diagnostikk (røntgen, CT), kreftbehandling (stråleterapi) og energi (kjernekraft).

Question 37

Stråling kan komme fra menneskeskapte kilder:

Answer 37

røntgen, kjernekraftverk og industri

Question 38

Effekten av stråling på kroppen avhenger av:

Answer 38

Stråletype (alfa, beta, gamma, røntgen osv.), dose (målt i sievert, Sv), eksponeringstid og hvilket vev eller organ som utsettes.

Question 39

Røntgen og CT-skanning:

Answer 39

Lav risiko i små doser, men bør begrenses unødvendig eksponering.

Question 40

Stråleterapi:

Answer 40

Høy dose rettet mot kreftceller for å drepe dem, men kan også skade friskt vev rundt.

Question 41

Avstand:

Answer 41

Strålingens intensitet avtar med avstanden til kilden.

Question 42

Skjerming:

Answer 42

Blyplater brukes i røntgenrom, betong brukes i kjernekraftverk.

Question 43

Tidsbegrensning:

Answer 43

Kortere eksponeringstid reduserer total stråledose.

Question 44

Regulering og sikkerhet:

Answer 44

Internasjonale organer som IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået) og WHO overvåker strålevern. Lover og grenseverdier for eksponering beskytter arbeidere og befolkningen mot helseskader.