Rettsstat Flashcards
(22 cards)
Hva er en rettsstat?
En rettsstat er et land der lover gjelder likt for alle, og der myndighetene må følge lovene. Domstolene er uavhengige og beskytter innbyggernes rettigheter.
Hva er en Politistat?
En politistat er et land der myndighetene har stor makt og bruker politi og overvåking for å kontrollere befolkningen, ofte uten å følge lover eller respektere rettigheter. Innbyggerne har liten eller ingen beskyttelse mot myndighetenes inngrep.
Hva er Maktfordelingsprinsippet?
Maktfordelingsprinsippet er et grunnleggende prinsipp i demokratier der statens makt deles mellom tre uavhengige organer:
1. Stortinget (lovgivende makt) – lager lovene
2. Regjeringen (utøvende makt) – gjennomfører lovene
3. Domstolene (dømmende makt) – tolker lovene og dømmer etter dem
Dette skal hindre at noen får for mye makt alene.
Sammenheng mellom lover og forskrifter
Lover og forskrifter henger tett sammen:
• Lover vedtas av Stortinget og gir de overordnede reglene for samfunnet.
• Forskrifter er mer detaljerte regler som forklarer hvordan lovene skal brukes i praksis, og lages ofte av regjeringen eller departementer med hjemmel i en lov.
Altså: Lover setter rammene, forskrifter fyller inn detaljene.
Eksempel:
I smittevernloven står det at myndighetene kan sette tiltak ved sykdomsutbrudd. Forskrifter bestemmer da konkrete tiltak, som f.eks. karanteneplikt eller bruk av munnbind.
Hva er forelegg og bot?
Forelegg og bot er begge former for straff, men brukes litt ulikt:
• Bot er en straff i form av penger som du kan få etter dom i retten eller ved å godta et forelegg.
• Forelegg er et tilbud fra politiet om å gjøre opp en sak uten rettssak – det inneholder ofte en bot. Hvis du godtar det, blir det som en rettskraftig dom.
👉 Kort sagt:
Et forelegg er et «tilbud» om å betale en bot for å unngå rettssak.
Betinget og ubetinget fengsel
Betinget og ubetinget fengsel er to typer fengselsstraff med viktig forskjell:
• Ubetinget fengsel betyr at du må sone i fengsel.
• Betinget fengsel betyr at du slipper å sone, så lenge du ikke begår nye lovbrudd i en prøvetid (vanligvis 2 år).
👉 Ofte kombineres de: Du kan f.eks. få 30 dager ubetinget + 60 dager betinget.
Lov, regel og norm
• Lov: En formell og bindende regel laget av staten. Bryter du den, kan du bli straffet (f.eks. for tyveri eller vold).
• Regel: En bestemt instruks eller ordning, ofte brukt i skolen, sport eller organisasjoner. Brudd gir ikke nødvendigvis straff, men kan få konsekvenser (f.eks. utvisning fra en kamp).
• Norm: Uskrevne forventninger i samfunnet om hva som er riktig og galt (f.eks. å si takk eller stå i kø). Å bryte en norm gir ikke straff, men kan føre til sosial reaksjon.
Kort oppsummert:
• Lov = juridisk bindende
• Regel = styrer atferd i spesifikke situasjoner
• Norm = sosiale forventninger
Straffesaker og sivile saker
🔹 Straffesaker
• Gjelder: Når noen har brutt en lov (for eksempel tyveri, vold eller narkotika).
• Hvem fører saken: Staten (påtalemyndigheten) mot den tiltalte.
• Mål: Straffe den skyldige (f.eks. med bot, fengsel, samfunnsstraff).
⸻
🔹 Sivile saker
• Gjelder: Uenigheter mellom personer eller bedrifter (for eksempel skilsmisse, kontraktsbrudd, arv eller nabokrangel).
• Hvem fører saken: Den ene parten saksøker den andre.
• Mål: Få dom på rettigheter eller erstatning.
⸻
Kort oppsummert:
• Straffesak: Staten straffer lovbrudd
• Sivil sak: Personer eller virksomheter er uenige om rettigheter eller avtaler
Mistenkt, siktet og tiltalt
🔹 Mistenkt
– En person som politiet tror kan ha gjort noe straffbart. Etterforskning er i gang, men det finnes ikke nok bevis ennå.
🔹 Siktet
– Politiet har nok bevis til å formelt sikte personen. Nå får vedkommende flere rettigheter, som tilgang til advokat og innsyn i saken.
🔹 Tiltalt
– Påtalemyndigheten mener det er nok bevis til å ta saken til retten, og reiser tiltale. Da blir personen formelt tiltalt for et lovbrudd.
⸻
Kort sagt:
• Mistenkt = politiet undersøker
• Siktet = formelt anklaget av politiet
• Tiltalt = saken skal opp i retten
Forliksråd, tingrett, lagmannsrett og høyesterett
🔹 Forliksråd
• Første stopp i mange sivile saker (f.eks. pengekrav, nabotvister)
• Prøver å finne en løsning uten rettssak
• Kan avsi en enkel dom hvis partene ikke blir enige
🔸 Ikke for straffesaker
⸻
🔹 Tingrett
• Første domstol i både straffesaker og sivile saker
• Her starter de fleste rettssaker
• En eller flere dommere avgjør saken
⸻
🔹 Lagmannsrett
• Behandler ankesaker fra tingretten
• Vurderer om det ble gjort feil i første dom
• Brukes både i straffesaker og sivile saker
⸻
🔹 Høyesterett
• Norges øverste domstol
• Tar bare saker som er prinsipielt viktige (ikke alle anker får slippe inn)
• Bestemmer hvordan lover skal forstås og brukes
🔸 Siste mulighet for anke
⸻
Kort oppsummert:
1. Forliksråd – Prøver å løse sivile tvister uten rettssak
2. Tingrett – Første nivå i domstolen
3. Lagmannsrett – Andre nivå (anke)
4. Høyesterett – Øverste og siste instans
Hva er en anke?
Anke betyr at en part i en rettssak ikke er fornøyd med dommen og ber en høyere domstol om å vurdere saken på nytt.
⸻
🔹 Hvorfor anker man?
• Man mener det er gjort en feil i vurdering av bevis eller jus
• Man vil ha en mildere straff, lavere erstatning, eller motsatt utfall
⸻
🔹 Hvor går anken?
• Fra tingrett → lagmannsrett
• Fra lagmannsrett → Høyesterett (men bare viktige saker får komme inn)
⸻
Kort sagt:
Anke = klage på dommen for å få saken prøvd på nytt i høyere domstol.
Forsvarer og aktor
🔹 Forsvarer
• En advokat som hjelper den tiltalte (den som er anklaget for lovbrudd)
• Skal sørge for at tiltalte får en rettferdig rettssak og får brukt sine rettigheter
🔹 Aktor
• En jurist fra politiet eller påtalemyndigheten
• Representerer samfunnet/staten og fører saken mot tiltalte
• Har som oppgave å bevise skyld
⸻
Kort sagt:
• Forsvarer: Forsvarer den tiltalte
• Aktor: Prøver å bevise at tiltalte er skyldig
Dommer og meddommer
🔹 Dommer
• En jurist med utdanning og erfaring i lovverket
• Leder rettssaken og skriver dommen
• Skal sørge for at rettssaken er rettferdig og følger loven
🔹 Meddommer (også kalt lekdommer)
• Vanlige folk uten juridisk utdanning, valgt av kommunen
• Deltar i alvorlige saker sammen med fagdommeren
• Er med på å avgjøre skyld og straff, på lik linje med dommeren
⸻
Kort sagt:
• Dommer = juridisk ekspert som leder saken
• Meddommer = vanlig borger som hjelper til med å dømme i alvorlige saker
Justismord
Justismord betyr at en uskyldig person blir dømt for et lovbrudd han eller hun ikke har begått. Det er en alvorlig feil i rettssystemet.
⸻
Eksempler på årsaker:
• Feil bevisvurdering
• Løgn eller feil vitneforklaringer
• Politietterforskning med mangler
• Uriktige tilståelser
⸻
Kort sagt:
Justismord = når rettsstaten dømmer feil person.
Hva betyr det at Norge har fremtidsrettet straff?
At Norge har fremtidsrettet straff betyr at målet med straff ikke bare er å straffe for det som er gjort, men å forebygge nye lovbrudd og hjelpe lovbryteren til å bli en lovlydig borger.
⸻
🔹 Hva innebærer fremtidsrettet straff?
• Rehabilitering: Hjelpe den dømte tilbake til samfunnet (f.eks. med utdanning, terapi eller arbeidstrening i fengsel)
• Forebygging: Hindre nye lovbrudd
• Skadebegrensning: Beskytte samfunnet
• Individuell tilpasning: Straffen skal ha effekt på akkurat denne personen
⸻
Kort sagt:
Norge straffer for å endre framtiden – ikke bare hevne fortiden.
Forvaring
Forvaring er en spesiell type straff i Norge for svært farlige lovbrytere, når vanlig fengselsstraff ikke er nok til å beskytte samfunnet.
⸻
🔹 Kjennetegn ved forvaring:
• Gis ved alvorlige forbrytelser som vold, drap eller seksuelle overgrep
• Brukes når det er stor fare for gjentakelse
• Har en tidsramme, men kan forlenges igjen og igjen
• Kan i praksis bety at den dømte blir sittende på ubestemt tid
⸻
Kort sagt:
Forvaring = fengsel uten fast sluttdato for farlige personer.
Tvunget psykisk helsevern
Tvunget psykisk helsevern er en reaksjon som kan brukes i stedet for fengsel hvis en person har begått en straffbar handling, men ikke kan straffes fordi vedkommende er psykotisk eller alvorlig psykisk syk.
⸻
🔹 Kjennetegn:
• Brukes når personen anses som strafferettslig utilregnelig
• Vedkommende blir dømt til behandling, ikke straff
• Gjennomføres ved en psykiatrisk institusjon
• Kan vare så lenge personen regnes som farlig – uten fast tidsgrense
• Krever jevnlig vurdering av helse og risiko
⸻
Kort sagt:
Tvunget psykisk helsevern betyr behandling i stedet for straff for alvorlig psykisk syke som har gjort noe straffbart.
Den kriminelle lavalder
Den kriminelle lavalder er den alderen man kan straffes med straffeloven i Norge, og den er:
⸻
🔹 15 år
⸻
Det betyr at barn under 15 år ikke kan straffes med bot, fengsel eller andre straffereaksjoner – selv om de gjør noe ulovlig. I stedet blir slike saker fulgt opp av barnevernet.
⸻
Kort sagt:
Under 15 år = ikke straff, men barnevern
15 år og opp = kan straffes av politiet og domstolene
Samfunnsstraff og ungdomsstraff
🔹 Samfunnsstraff
• En person dømmes til å utføre samfunnsnyttig arbeid i stedet for fengsel (f.eks. rydding, vedlikehold eller hjelpearbeid)
• Kan også ha vilkår som rusbehandling eller møteplikt hos Kriminalomsorgen
• Brukes ofte ved mindre alvorlige lovbrudd, særlig for unge lovbrytere
🔸 Bryter man vilkårene, kan man måtte sone i fengsel i stedet
⸻
🔹 Ungdomsstraff
• Brukes for lovbrytere mellom 15 og 18 år som har begått alvorlige lovbrudd
• Skreddersys for den unge: Inneholder oppfølging, mekling og personlig plan (ungdomsplan)
• Må følges tett opp over lang tid
🔸Brudd på vilkårene kan føre til vanlig straffereaksjon
⸻
Kort sagt:
• Samfunnsstraff = jobbe for fellesskapet i stedet for fengsel
• Ungdomsstraff = streng, personlig tilpasset oppfølging for unge lovbrytere
Tilregnelig og utilregnelig
Hva betyr det egentlig?
Det handler om ansvarsevne:
• Hvis du er tilregnelig, betyr det at du hadde forståelse og kontroll da lovbruddet skjedde. Derfor kan retten holde deg ansvarlig, og du kan dømmes.
• Hvis du er utilregnelig, betyr det at du ikke forsto eller ikke hadde kontroll, for eksempel på grunn av psykose – og da kan du ikke straffes etter loven.
Rehabilitering
Rehabilitering betyr å hjelpe en person som har begått kriminalitet med å komme tilbake til samfunnet som en lovlydig og fungerende borger.
⸻
🔹 Hva går rehabilitering ut på?
• Tilbud om utdanning, arbeidstrening, rusbehandling og annen støtte i og etter soning
• Målet er å unngå nye lovbrudd og gi den dømte et nytt liv
• En viktig del av det norske straffesystemet, som er fremtidsrettet og human
⸻
Kort sagt:
Rehabilitering = hjelp til å starte på nytt og leve et liv uten kriminalitet.
Dødstraff? Hvorfor og hvorfor ikke?
🔹 Hvorfor noen støtter dødsstraff:
1. Straff og hevn – den som har drept, fortjener å dø
2. Avskrekking – folk vil tenke seg om før de begår alvorlige forbrytelser
3. Rettferdighet for ofrene – spesielt i grove saker
⸻
🔹 Hvorfor mange (og Norge) er imot:
1. Fare for justismord – man kan henrette uskyldige
2. Bryter med menneskerettigheter – retten til liv
3. Ikke bedre enn livsvarig fengsel – forskning viser liten effekt på kriminalitet
4. Umenneskelig og endelig – ingen vei tilbake
