Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Historie > Romerske republikken > Flashcards

Romerske republikken Flashcards

1
Q

Pontifex maximus

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Dominatus

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Pater familias

A

Familieoverhodet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Rubicon

A

Elven som markerte grensen mellom Roma og Gallia.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Annet ord for Kaiser, Tzar og Keiser?

A

Caesar

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Når krysset hvem Rubicon?

A

Julius Caesar krysset Rubicon-elven i 49 fvt. De neste årene markerer slutten på den romerske republikken, og overgang til keiserdømme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Romas første keiser?

A

Octavianus Augustus. Men han kalte aldri seg selv for Caesar, ettersom han ønsket å opprettholde republikken.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Legionær

A

Romerske yrkessoldater på heltid. Legionærene var underlagt et system av offiserer som f.eks Centurionen. Helt avgjørende for romas militære suksess, på lik linje som Hoplittene i Hellas.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Fønikere

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Patron-klient

A

Et helt sentralt element av romerrikets politikk. Småfolk og bønder (plebeiere) kunne slutte seg til en høyerestående person i samfunnet, ofte en patrisier. Patrisierne sin status og posisjon i samfunnet økte med antallet klienter de hadde under seg. Patronen tilbyr sin klient støtte mot en gjenytelse senere. Quid-pro-quo.

Patronen kan f.eks gi bidrag til en klients livsopphold, og i retur støttet klienten patronen politisk eller militært.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan styreform hadde Roma som republikk?

A

Folkeforsamling, senatet, embetsverk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Habeas Corpus

A

Et juridisk prinsipp som går ut på at enhver person som er fengslet eller på annen måte frihetsberøvet, har rett til innen en fast tidsramme å bli stilt for en domstol. Prinsippet er viktig for å hindre vilkårlig frihetsberøvelse, og står sentralt i enhver moderne rettsstat. Opphav fra Romerriket.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Bystat

A

En bystat er en by eller en noe større region som er kontrollert av en by, og som regel har suverenitet eller en suverenitetslignende stilling. Athen var en bystat, og Romerriket var en bystat før det ble et rike.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Romas opprinnelse

A

Roma ble grunnlagt som en bystat 700 fvt. Tiden rundt 700 fvt. regnes for øvrig som starten på den klassiske antikken, som varer til Vest-Romerrikets fall.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Når blir Roma republikk?

A

Roma blir en republikk i 509 fvt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvorfor blir Roma en republikk og ikke et monarki?

A

Roma var lenge kontrollert av Etruskiske konger. Av forskjellige grunner var kongemakten foraktet av folket, så når kongen Tarquin ble avsatt så ble det vi nå kaller republikk innført som styreform i steden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Res publica

A

“folkets sak”, altså republikken.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Samfunnsklasser i Romerske republikken

A

Patrisier og plebeiere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Patrisier

A

Patrisierne er som aristokratene i Hellas: rike jordeiere. Det var patrisierne som holdt maktposisjonene i republikken.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Plebeier

A

De fattige i den romerske republikken.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvilke politiske institusjoner hadde Roma som republikk?

A

Folkeforsamling, embetsverk og et råd av tidligere embetsmenn, Senatet. Man diskuterte ikke politikken - man stemte ganske enkelt over løsninger presentert av embetsverket.

22
Q

Imperialisme

A

Imperialisme er politikk som føres av en stat når den underlegger seg, eller forsøker å underlegge seg, andre stater og samfunn og former dem i sitt eget samfunnsbilde, ofte med religiøse eller ideologiske grunnlag.

23
Q

Forskjellen på autoritær og totalitær

A

Autoritære regimer er blant annet kjennetegnet av begrenset ytringsfrihet og et fravær av frie og demokratiske valg. F.eks Saudi-Arabia og miltærdiktaturer som Sudan og Myanmar.

Totalitære regimer er samfunn hvor myndighetene i prinsippet kontrollerer all aktivitet, selv den som foregår i familien - tenk 1984 av Orwell. Anarkisme er det motsatte av totalitarisme.

24
Q

Er det forskjell på autokrati og diktatur?

A

Nei, disse er synonyme ord

25
Q

Énmannsdiktatur vs kollegialt diktatur

A

Hitler vs oligarki

26
Q

Når begynner den militære ekspansjonen til Roma?

A

Roma begynner smått å underlegge seg nærliggende byer i republikk-tiden.

27
Q

Hvor lenge varte den romerske republikken?

A

Nesten 500 år. Fra ca. 509 fvt. til 27. fvt.

28
Q

Når og hvordan får plebeierne omsider innflytelse i Roma?

A

Rundt år 4-300 fvt. kommer kravet fra plebeierne om større innflytelse. De truet blant annet med å forlate Roma eller starte folkeopprør. Plebeierne er naturligvis tallmessig overlegne, og får omsider to egne embetsmenn som skal representere de. I tillegg får de veto-rett.

29
Q

Veto-rett

A

Å forby et foreslått vedtak.

30
Q

Embetsverkets stillinger

A

Konsul, Praetor, Kvæstor, Censor, Edil, Tribun, Diktator

31
Q

Konsulene

A

Øverste lederene av republikken. Konsulene ble valgt for ett år av gangen, og det var alltid to konsuler som styrte Senatet sammen.

32
Q

Praetor

A

Embetsmenn som kun lå under konsulene i rang. Militært ansvar dersom konsulene ikke var tilstede, og fungerte for øvrig som dommere i rettsaker og tvister.

33
Q

Kvæstor

A

Embetsmenn som administrerte statens finanser, skatt og revisjon

34
Q

Censor

A

Romersk embetsmann som sørget for census, det vil si en registrering av borgere og deres formuer i forbindelse med skattlegging, utskriving til hæren og politiske rettigheter. Censorene ble valgt hvert femte år, med en funksjonstid på 18 måneder, med mulighet til forlengelse. Dette i motsetning til andre embetsmenn, som ble valgt hvert år.

35
Q

Edil

A

Embetsmann valgt av plebeierne. Overvåket veier og gater, vanntilførsel, templenes stand i plebeierdistriktene samt bruk av mål og vekt i handel.

36
Q

Tribun

A

Folketribunene var representanter for plebeierne. Tribunene skulle ivareta de fattiges interesser, altså holde patrisierne og embetsverket i sjakk.

37
Q

Diktator (tidlig definisjon)

A

Embetsmann brukt i krisetider. Tilsidesetter Senatet i 6 måneder.

38
Q

Patron-klientforholdet i loven

A

Patron-klientforholdet ble offisielt regulert av det romerske lovverket, hvor en klient eller en patron ikke kan vitne mot hverandre i retten.
Forholdet kan gå i arv fra slekt til slekt.
En frigitt slave blir automatisk sin tidligere herres klient.
En beseiret konge kan bli innsatt som en klient av den romerske staten.

39
Q

Krigføring

A

Gjennom 400- og 300-tallet fører romerne krig mot stadig flere av sine naboer. Seier i strid bringer rikdom og kunnskap til Roma, og utvider patrisiernes og Senatets kontroll over befolkningen.

40
Q

Slavesamfunn

A

Krigsfanger og nye områder gir tilgang på slaver. Roma blir et slavesamfunn.

41
Q

Militærlivet

A

Militærlivet blir etterhvert en vært sentral del av romersk kultur, og seier i strid fører med seg ære og berømmelse.

42
Q

Når tok romerne endelig kontroll over den italienske halvøya?

A

År 270 fvt. hadde romerne erobret det vi nå kaller for Italia, og rettet fokuset mot ytre områder å erobre.

43
Q

Triemene

A

Trireme var et gammelt krigsfartøy drevet frem av årer plassert i tre rekker over hverandre. Triremen var utviklet fra tidligere krigsskip med en eller to rekker med årer på begge sider, og var det dominerende krigsskipet i klassisk tid

44
Q

Khartago

A

Fønikisk handelskoloni som utviklet seg til hovedstaden til den kartagiske sivilisasjonen, et oldtidsrike som utfordret Romerriket om dominansen i Middelhavet. Lå i Nord-afrika, det vi nå kaller Tunisia.

45
Q

Når erobrer romerriket Khartago?

A

Romerne ødelegger Khartago i år 146 fvt.

46
Q

Hva erobrer romerne etter Khartago?

A

De begynner å underlegge seg store deler av middelhavsområdene: De Hellenistiske kongedømmene Makedonia, Egypt og Syria.

47
Q

Profesjonalisering av militæret

A

Rundt år 100 fvt. gjør romerne en profesjonalisering av militæret, og innfører militærtjeneste, legionærer som er yrkessoldater.

48
Q

Militærtjeneste

A

Legionærenes militærtjeneste varer i 20-25 år og gir jord eller andre goder i belønning av feltherren.

49
Q

Hvor mange mann i en legion

A

Det var 6000 mann i en legion

50
Q

Centurion

A

Centurionen styrte en avdeling legionærer på 100 mann

51
Q

Den romerske soldats utrustning

A

Cassis - Hjelm
Pilum - Spyd
Scutum - Skjold
Cladius - Sverd
Caligae - Sandaler

Historie (6 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions